Sorry muttern 😆✌️

Det begynner å bli lenge siden sist, men denne helgen var det endelig på tide med et par nye tatoveringer.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Det er rart det der, for de fleste tar tatovering i de elleville tenårene, mens jeg ventet til jeg var godt etablert småbarnsfar.

Jeg hadde riktignok 2 store tatoveringer før jeg fikk barn, men det er ikke før de siste 2-3 årene at det virkelig har begynt å balle på seg.

Jeg trodde egentlig jeg var ferdig med tatoveringer, men da jeg vant en Vixen-pris for rundt 3 år siden og bestemte meg for å tatovere et lite minne om den ærefulle prisen, ble jeg plutselig hektet.

Så ble det en til og en til, og i skrivende stund har jeg rundt 20. Noen er rene impulstatoveringer, andre ligger det litt mer mening bak.

De to jeg tok denne helgen ligger det både mening og kjærlighet bak.

Den ene er en søskentatovering vi har snakket om å ta lenge. Eller.. to av oss har snakket om det, de andre to er litt mer lunkne, haha!

Jeg trodde egentlig det hadde gått litt i glemmeboka, men så dukket plutselig min nest eldste bror opp med nytatovert arm her for noen uker siden, og da kunne jo ikke lillebror gjøre annet enn å svare på utfordringen.

Motivet er for øvrig en søskentatovering vi kom opp med en sen kveld vi satt oppe og skravlet til langt uti de små timer.

Det andre motivet er noe jeg har gledet meg til å ta lenge.

For et års tid siden fikk jeg en søt barnetegning av lillesnupp som jeg fikk tatovert på skulderen, og siden da har jeg ventet på en tilsvarende kul og tatoveringsverdig tegning fra storebror.

For jeg synes det er noe utrolig fint over å forevige minnene fra denne perioden på kroppen. Fra den tiden da barna var to små apekatter som med stolte glis ga sine mest praktfulle mesterverk til mamma og pappa.

Så da storebror for noen uker siden kom hjem med en tegning av et trehodet troll han hadde laget på skolen, ringte far rett til tatoveringsstudioet.

Og flipp, flapp, flopp – nå er den på kropp 😄