Noe av det fineste jeg vet, er fedre som blir helt oppslukt av livet som pappa.
Er til stede for barna og går helt inn i foreldrerollen.
Oppdrar, kjefter, heier og irettesetter. Viser, leder, koser og leker. Og pakker det hele inn i store mengder kjærlighet.
Og noe av det beste en mann kan gjøre for seg selv og barna, er å ta pappaperm. Dette er perioden der man virkelig lærer barna å kjenne og knytter ubrytelige bånd for livet.
Derfor er jeg så fantastisk glad for å leve i et land der både kultur og velferdsordninger støtter oppunder den moderne farsrollen med en mer involvert pappa. En pappa som ønsker å ta aktiv del i barnas liv.
For det har jo ikke alltid vært sånn. Det tradisjonelle kjønnsmønsteret er gjerne stikk motsatt. Far jobber mens mor er hjemme med barna. Sånn er det og sånn har det alltid vært. Finnes ikke noe som heter pappaperm. Skulle tatt seg ut. Men ikke nå lenger, for far er den nye mor 😉
Det gjør meg skikkelig stolt at vi norske fedre tar vår pappaperm med stolthet. At vi ser verdien av å være hjemme med barna, ta del i deres verden og bli en viktig brikke i deres liv, allerede helt fra start.
Derfor er det så gledelig å vite at stadig flere tar ut pappaperm og at det kjempes en stadig kamp for å bedre fars foreldrerettigheter.
Enda er vi ikke helt i mål, for selv om det er mye bra med dagens løsning for foreldrepermisjon, så har ordningen også vært i tøft vær med #permisjonsopprøret, mye på grunn av regler for tredeling av foreldrekvoten, og den direkte kjønnsdiskriminerende mangelen på selvstendig opptjeningsrett for fedre.
Far har nemlig ikke rett på foreldrepenger dersom mor ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger. Slik er det derimot ikke andre veien. Fedrekvoten er avhengig av mor, men mors foreldrepermisjon er helt uavhengig av fars opptjening. Og det er selvfølgelig helt bak mål.
Denne bakstreverske bestemmelsen hindrer årlig flere tusen engasjerte fedre fra å ta ut fedrekvoten, og jeg både håper og tror at den snart vil gjøres om. For når vi fedre endelig har kommet dit at så mange som mulig ønsker å ta så stor del i barnas liv som mulig, burde alt legges til rette for det.
Men inntil da får vi være glade for at vi i det minste har en foreldrepermisjonsordning som overgår de fleste andre land i verden 😊
Dette belyses også veldig godt i en søt liten videosnutt laget av Barne- og likestillingsdepartementet, som du kan se her:
/ Heia pappa! 👦🏻🇳🇴
Her synes jeg at du, som også veldig mange andre, glemmer en veldig viktig del. Nemlig valgfriheten! Det at barn som enda er så små at de ammes MANGE ganger i døgnet ikke får ha mamma hjemme, fordi far er påtvunget permisjon synes jeg er helt horribelt. Det er heller ikke alle det løser seg for med ammefri og morsmelk på flaske til barnet. Noen jobber så langt borte at det ikke lar seg gjøre å reise hjem for å amme, noen klarer ikke pumpe seg, noen babyer tar ikke flaske i det hele tatt. For ikke å snakke om selvstendig næringsdrivende eller bønder, som faktisk ikke alltid har mulighet til å ta pappaperm. Det er heller ikke alle familier som har råd til at mor tar ulønnet permisjon. Det finnes så mange situasjoner hvor det er ugunstig for både mor, far, barn og familiens økonomi at denne permisjonen er bestemt av regjeringen. Jeg mener ikke at det er negativt at pappaer vil ha permisjon, men det at det er påtvunget og at mor ikke kan overta hvis det ikke lar seg gjøre, er så fortvilende for mange. De det først og fremst går ut over er barna. Er man en god far bruker man selvsagt tid med barnet når man kommer hjem fra jobb, bærer, bysser, bytter bleier, tar nattevåk osv. Man er ikke nødt til å ha 15 uker sammen med barnet hele døgnet for å lære seg å bli en god far. Gjør heller hele permisjonsperioden fleksibel slik at mor og far kan fordele den på best mulig vis. Om det så er at far tar mest, mor tar mest, mor og far har noe permisjon samtidig osv. Ja til valgfrihet og at fedre tar personlig inititativ til å knytte bånd med barnet!
Veldig enig med deg, Mari!
Ja, til engasjerte og tilstedeværende fedre, men valgfriheten er uhorvelig viktig!
Sååå enig med deg Mari!
Veldig godt innlegg, og jeg er enig i alt med at pappaen deltar mer og tar sin del. Men for vår den, som driver eget firma, så har permisjonen vært et mareritt. For pappaen er driveren i firmaet, jeg (og de andre ansatte) har kun jobb når han har regnet på jobb, vært på befaring, vært i møter, osv. Hvordan skal den kabalen legges opp? Joda, far tar perm én dag i uken, for ellers mister vi den rettigheten. Hvor er logikken her…? Det gis jo ingen samhold i det. Vi har vært gjennom dette flere ganger (ganger med 3) enn Ola Nordmann, og like håpløst hver gang. Værst var det da de gikk til 14 uker for far.
Hurra for fedre av 8-16 arbeiderne som tar sin rettighet og utfører den med glans! Men spark i baken til de som legger føringene for at arbeidsgivere blir bundet på armer og ben.
Jeg er så enig med deg, Peter! Så utrolig viktig at far er engasjert, ikke minst får lov til å engasjere seg.
Vi kvinner har nok en tendens til å ville ha kontroll og styringen, og overkjøre mannen. Mannen er gjerne usikker på rollen som nybakt pappa, og lar seg lett overkjøre av mor som mener at hennes samvær er viktigst.
Selvfølgelig er det noen arbeidssituasjoner hvor tredelingen er vanskelig, men det er viktig at mannen får rett på permisjon som ikke kan “stjeles” av stat, arbeidsgiver eller mor.
🙌🏻🙌🏻🙌🏻
Takk for at du belyse problemstillinga med at far ikkje har opptjeningsrett til sin egen permisjon!! Det er så fordømt urettferdig!! 😭 eg var heime med førstemann i to år, rakk ikkje/prioriterte ikkje tilbake i jobb før nr 2 kom. Ho er no 6mnd og far får ingen permisjon sjølv om han ønskjer det.. 😭😭
En annen ting som er helt idiotisk er at dersom far skal ta ut deler av fellesperioden må mor være i opp mot 100% jobb eller studier imens det motsatt vei ikke er noe krav til far. Lenge leve likestilling og valgfrihet🎉