Det høres ut som det letteste i verden, likevel er det en fallgruve mange går i. Stresser med hverdagen, tenker fremover, tenker på jobben, lar hverdagene skli og glemmer å sette pris på alt det man tar for gitt.

Og kanskje spesielt det viktigste av alt. Kjærligheten.

For den er utrolig lett å ta for gitt når man først har fanget den, men kjærlighet er en blomst som trenger vann og næring. Den trenger solskinn, pleie og omtanke, og det er så utrolig lett å glemme.

For det er så lett å behandle kjærligheten som en plastblomst i hjørnet. Den er liksom alltid der. Fin å ha, men plastblomsten klarer jo seg selv. Det er alle de andre tingene som trenger tid og oppmerksomhet.

Jobb, få barna på trening, trene selv, stelle i hagen, lufte bikkja, presentasjonen i neste uke, ferieplanene og selvangivelsen.

Og mens hjernen er travelt opptatt med alt den skal rekke, står blomsten i hjørnet. Og visner.

Det fikk jeg ”reminder” på i dag tidlig, da jeg sto ved kjøkkenbenken og lagde frokost til barna og hørte sangen ”7 minutes” med Dean Lewis. Det var noe ved sangen som fikk meg til å pause livet i 2 minutter for å høre på teksten.

For det er lett å tenke at man må rekke ditt og stresse med datt, mens man er travelt opptatt med å få hverdagen til å snurre. Ta ting for gitt og dytte kjærligheten til side, altfor travel med å få hverdagen til å gå opp akkurat nå. Og i morgen. Og til helgen. Og plutselig sitter man sønderknust av kjærlighetssorg i en bil på vei ut av byen og lurer på hvor det gikk galt. Før man sakte men sikkert innser at man glemte å elske den man elsker.

Så dette er bare en vennlig påminner fra meg til alle i parforhold der ute: Husk å vanne blomsten.

Husk å elske hverandre ❤️