Vi som hadde så god tid – nå brenner det på dassen!!
Du vet den følelsen når du har veldig god tid?
Som når du våkner en time for tidlig eller bommer på bussen og må vente 30 minutter på neste?
Sånn har vi hatt det. Lenge.
For vi kjøpte hus i midten av juni. Juni! Da dagene var lange, varme og fulle av sommer. Fellesferien hadde ikke begynt engang og vi skulle ikke flytte inn før til høsten. Høsten! Hah, lenge til.
Så solgte vi vårt eget hus. Men de skulle ikke ta over før til vinteren. Vinteren! Hah, lenge til. Vi har goood tid.
Men sommeren kom og gikk, så var det høst og skolestart og barnebursdager og oppussing og varmere jakker, og plutselig er det vinter! Shit pommes frites, vi må flytte nå!!
Når ungene har begynt å bruke flytteeskene som lekestue x-)
All den gode tiden vi hadde, da vi kunne pakke ett og ett plagg med én hånd, er for lengst er forbi. Nå må vi bare kaste alt i bokser og komme oss i hus, for om noen få uker må vi være ute herfra! Og innen den tid skal huset være så nyvasket og rent at man kan spise spagetti rett på flisene.
Så nå er det full panikk. Jeg tror mye skyldes vaskerommet. Det hørtes ut som en god idé å ta den verste drittjobben før vi flyttet inn, men vi slumset bort mye tid før vi kom i gang og ting tar ofte lengre tid enn man tror. Og nå er vi tomme for tid.
Så vi får bare akseptere at vi må flytte inn på en byggeplass og sette ræva i gir, for nå brenner det på dassen.
Så fra og med i morgen blir det å sette flyttebilen i høygir og virkelig gjøre et røsk. Drømmen er å være ferdig til fredag. Frem til da kommer det til å bli et vanvittig kaos, men fy søren som vi gleder oss til å flytte inn i det nye huset!
For hver gang vi er der, kjenner vi det begge to. Huset har en helt egen aura. Som om det står med åpne armer og gleder seg til at vi skal flytte inn. Og sånn har det stått siden midten av juni. Men hold ut kjære hus, vi kommer. Bare gi oss noen dager til 🙂
Lørdag kveld og vi sitter samlet i sofaen. Duften av nystekt pizza fyller hver minste krik og krok. Lukten av gleden, lukten av hygge. Nå skal vi kose oss.
Pizzaen har vi laget selv, alle har bidratt og kastet på det de liker best. Skinke, ananas, kjøttdeig og sopp. Pappas oliven ble bannlyst. Igjen.
Fyr i peisen og sofaen er lun. Klar for å ta oss imot.
Så trykker vi på play, knaser løs på pizzaskorpa og synker rolig ned i sofaen. Hele gjengen samlet. Vi koser oss. Glugg.
Og det slår meg: Dette kan bli vår greie. Oss fire i sofaen på en lørdag. Pizza, film og kvalitetstid. Dere kan få velge film og etterpå blir det lørdagsgodis. Jeg er villig til å bestikke dere ganske kraftig for en time eller to av deres tid.
Så koser vi oss. Vår greie, så lenge dere vil. Om noen år blir det sikkert verre, når vennene venter og dere i all hemmelighet har tenkt dere på fest.
Da tenker jeg pappas pizza og mammas suss på kinnet, står veldig lavt i kurs. Men inntil videre er det ingen som klager. Kvalitetstid av ypperste sort. For alle. Vår lille familie, samlet i kroken. Pizza, film og lørdag. Vår greie. Fantastisk.
Det er sikkert et alderdomstegn, men jeg innser at jeg har begynt å bli skikkelig glad i god kundeservice. Folk som kan sitt yrke og gjør at jeg som kunde føler meg ivaretatt.
Trenger ikke være store greiene, jeg vil bare at man vet hva man gjør og gjerne med et smil. Rett person på rett plass.
Trenger ikke være bilmekanikerens vanvittige leksjon om bilmotorens indre liv, kan også bare være en hyggelig person i kassa når man kjøper tyggis.
Slik som i dag. På Jula (gratisreklame, vær så god). Vi står blant hyllene og ser på kjedelige ting. Arbeidsklær, motorsagolje, maskeringstape og lyspærer. Typisk ting en jente på 4 år har liten til ingen interesse av. Men hun venter tålmodig på pappa.
Da kommer en ansatt forbi. Og hun vet. Hun er av den typen der. Rett person på rett plass. Hun ser at lillesnuppa kjeder seg, men hun vet at jeg må bli ferdig. Jeg har ting på lista, jeg dro ikke hit for moro skyld.
Så hun stopper opp, prater litt med lillesnupp og ut av lomma fisker hun frem en ballong. Sånt fortjener visst flinke jenter som blir med pappa på handletur.
Og derfra og ut var handleturen reddet! Vi kom til kassa med et smil og fikk til og med sneket til oss et par gratis drops på vei ut døra.
Jeg kjøpte ikke stort, et par hansker, litt arbeidsklær og noe småtteri til ungene, men jeg gikk derfra med et smil.
Jeg kunne kjøpt arbeidshansker stort sett hvor som helst, men den lille greia der, å ha et menneske på jobb som kjenner kunden og kjøpssituasjonen nok til å yte det lille ekstra, betyr så utrolig mye.
Selvfølgelig kommer man tilbake etter noe sånt. Og derfor er god kundeservice viktig, både for kunden og bedriften. Og sånt liker jeg.
Jeg husker hvor stort det var når mamma og pappa kom på kamp for å se. Det ble litt ekstra gøy da. Fly rundt nede på banen og gi alt for å gjøre mamma og pappa stolt.
Løpe litt fortere, hoppe litt høyere. Og hvis man faktisk scoret et mål, herregud, det var bursdag og julaften på samme dag.
Jeg husker hvordan det var å være hovedpersonen. Den de så etter, den de heiet på.
Alltid med et støttende ord etter kampen og imponerende innsikt om alt som hadde skjedd på banen. De fulgte med og de var engasjert, for meg. Det var stas. Skikkelig stas.
Nå er det jeg som sitter på tribunen. Publikum i barnas liv. Og jeg digger det.
Før trodde jeg at det kom til å bli en frustrerende affære å måtte sitte blant publikum og følge passivt med fra sidelinjen, når man aller helst vil spille selv. Men nå skjønner jeg greia. Man lever gjennom barna. Føler deres gleder og sorger på kroppen. Det er nesten som å være utpå der selv.
Man er minst like giret som dem og tripper spent med tærne krøllet, fra fløyta går til dommeren blåser av. Dessuten kan man drikke så mye kaffe man vil og slipper å dusje etter kampen.
Jublende fornøyd og engasjert på sidelinjen, nå skjønner jeg endelig gleden og magien.
Ikke lenger hovedpersonen ute på banen, men helhjertet publikum i barnas liv.
Jeg står og ser på min sønn og hans kamerater som oppfører seg som en gjeng med brisne apekatter. De leker, slåss og ruller rundt på gresset. De plukker opp kjegler og bruker dem som hatt eller våpen. Beskjeder og instrukser går inn det ene øret og ut det andre som en frisk bris med dårlig tid.
Så ser jeg bort på den andre delen av banen, der jentene trener.. Der står de på rekke og rad, ingen som ruller rundt, ingen som slåss. De gjennomfører øvelser etter tur, og når det ikke er deres tur så venter de.
Og sånn er det hver gang. Idet guttetreningen går fra fotball til russefest, titter jeg bort på jentene. Rekke og rad. Gutta i en mølje av skrik og bråk, jentene disiplinerte som en militæravdeling.
Det har ikke noe med trenerne å gjøre, for dette mønsteret gjentar seg også på skolen, på fritiden, i bursdager og hvor enn barn møtes.
Jentene kan selvfølgelig gire seg opp og lage leven de også, men ikke på samme måte. Ikke full blodtåke og kortslutning i topplokket.
Så vet jeg ikke om det er fordi de er mer modne for alderen, eller om det rett og slett er en forskjell på kjønnene.
For forrige helg feiret vi 4-årsdagen til lillesnupp, og i den anledning hadde jeg lyst til å prøve meg på hjemmelagde kokosboller.
Jeg ønsket å lage kokosbollene sammen med barna og derfor gjorde jeg noe helt genialt: Jeg lagde det første brettet med kokosboller alene. Alle som har bakt med unger vet at det kan være ganske stressende, men hvis du kjører gjennom oppskriften på egen hånd først, er du godt rustet når apekattene inntar kjøkkenbenken.
Brått blir det bare kos og moro, istedenfor å sjekke oppskriften 150 ganger underveis og stresse på seg både hårtap og hjerteflimmer 😉
Jeg fulgte denne enkle oppskriften –> Kokosboller fra Matprat, men velger å legge til et par viktige notiser:
* Tid: I oppskriften står det at man må jobbe raskt når man har smeltet gelatin, men i realiteten har man ganske god tid. For da jeg prøvde å forme kokosbollene, var blandingen av eggedosis og gelatin fortsatt glovarm og rennende.
Vent heller litt til blandingen har kjølnet litt, så blir den langt stivere og lettere å jobbe med. Men ikke vent for lenge 😉
* Kjeksbunn: Jeg brukte, som anbefalt, Mariekjeks som bunn. Det er kjempelurt for å ha noe å holde i, og unngå kliss og søl fra gulv til tak. Så gir det litt ekstra krønsj til bollene.
* Hemmelig ingrediens! I tillegg til kjeksen, tilførte jeg en ekstra ingrediens som virkelig satt prikken over i-en.
Jeg vet ikke hva Idun har gjort med vanilje-essensen sin, men den er altså så fantastisk god!
Den har et helt særegent, karamellisert preg og bare et par dråper tar desserten fra Mmm til Mmmagisk!
Kokosbollene ble langt ifra så høye som jeg ville ha dem, men det skyldes nok mangel på rutine. Neste gang satser vi på store og luftige kokosboller som strekker seg fra gulv til tak.
Og det kommer definitivt til å bli en neste gang, for dette var moro, godt og enkelt – også får man helt vanvittig mange kokosboller for en billig penge!
Bare prøv selv. Perfekt opplegg for en barnebursdag 🙂
For den trodde sikkert at dens skjebne var spikret. Liggende bortgjemt nedi jorden. Kaldt, mørkt og stille. Og for 50 år siden, i det herrens år 1968, kom det attpåtil et hus oppå den!
Da må den i hvert fall ha vært sikker. Ingen finner meg nå.
Begravd under et massivt lag av pukk og betong. Et helt hus hvilende på dets hode, som en trang hjelm dagen derpå.
En sørgelig tilværelse. Her blir jeg til evig tid.
Men så kom det plutselig to surrehuer, og de skulle endre dens skjebne for alltid 🙂
For i forrige uke jobbet vi med å klargjøre det gamle vaskerommet som skal bli vårt nye bad og vaskerom. Vi trodde først at vi bare skulle fjerne betonggulvet, men så måtte vi også skuffe ut et massivt lag med pukk (stein).
Under der var det bare leire, jord og mer småstein, men plutselig stakk det opp en spiss av jorda. Jeg trodde først at det var bare nok en liten stein, men da jeg ikke fikk rikket den, ble jeg nysgjerrig.
Så jeg begynte å grave vekk litt jord, men fortsatt ingen bevegelse. Som selvfølgelig endte med at jeg satt alt annet på pause, for nå var jeg blitt så nysgjerrig at jeg bare måtte ha steinen opp av jorda.
20 minutter senere tok vi hverandre i hånden og jeg dro den opp av jorda. Først så den bare ut som en enormt stor og kjip potet, men etter en skikkelig skrubb med varmtvann og børste, kom steinen endelig til sin rett.
Todelt mørk og lys på den ene siden (våt)
Lys og fin på den andre (tørr)
Og jeg vet ikke hvorfor, men jeg ble bare så umiddelbart glad i den steinen!
Ikke bare er den stor og fin å se på, men den markerer også starten på en helt ny epoke. Både for oss og for den 🙂
Hadde det ikke vært for at vi skulle pusse opp badet, ville den sannsynligvis blitt liggende der nede for alltid. Men nå venter et nytt liv i et nytt hus, og den reisen skal steinen få være med på.
Til nå har den ligget og støttet huset fra undersiden, men nå skal den få en helt ny hverdag. Inntil videre skal den få stå ute og nyte solen og lyden av fuglekvitter, men når badet er ferdig tenker jeg at den kan få flytte inn på det varme baderomsgulvet.
Og der skal den stå og kaste glans over badet, som rommets stolteste pyntegjenstand 🙂
Juleaften er enda et godt stykke unna, men 1. desember kommer alltid som julekvelden på kjerringa. Men tror man har god tid, men plutselig er det desember og så sitter man der med skjegget fullt av postkasser.
For 1. desember betyr julekalender, og nåde den som ikke har kalenderen klar for oppspilte, små julenisser og julenissesser.
Men der er vi sikret, for i år som i fjor går vi for det som viste seg å være tidenes største førjuls-suksess: Forskerfabrikkens Julekalender!
Forskerfabrikken ønsker å inspirere barn til å engasjere seg i naturvitenskap, og har derfor fylt julekalenderen med 24 produkter som er skreddersydd for å stimulere barnas sanser og nysgjerrighet.
Ikke noe godteri, ikke noe tullball, bare 24 spennende oppgaver og eksperimenter for små forskerspirer.
Og her er det mye moro! Molekylbyggesett, geoder, antigravitasjonsrakett, fargeskiftende slim, kaleidoskop, magiske snømenn og mye mye mer.
Forskerfabrikkens julekalender er umåtelig populær og blir utsolgt år etter år etter år. Og året før der igjen.
Og det skjønner jeg godt, for i fjor prøvde vi kalenderen for første gang og aldri har jeg sett noen glede seg så mye som når barna løp ned trappen om morgenen for å se hva slags rar og spennende ting de ville pakke opp i dag.
Her snakker vi altså om en stooor sekk fylt med 24 fantastiske gaver som barna dine kommer til å digge!
Forskerfabrikkens julekalender inneholder verken sjokolade eller godteri, men underholdende hjernetrim og motiverende mestringsfølelse for små forskerspirer.
Du slipper førjulsstresset med å finne og pakke inn mange små gaver, barna får en fantastisk kalender full av spennende eksperimenter og oppgaver.
Fyll førjulstiden med undring, lek og læring –> Bestill Forskerfabrikkens julekalender før den blir utsolgt
24 ferdig innpakkede, røde gaveposer
Hver pose inneholder en artig oppgave eller et spennende eksperiment
Oppgavene kan løses alene eller sammen med familie og venner
Snittpris: 52 kr per pakke
Passer best for barn i alderen 6-12 år
Sikre deg årets kuleste julekalender for små forskerspirer: Bestill Forskerfabrikkens Julekalender 2018
Blant kokosnøtter på en øde øy i Stillehavet. I fjellene rundt Machu Picchu. På et surfebrett på en bølge på et sted ingen vet om. Der venter drømmen. Nye horisonter og eventyr, oppdage verden uten begrensning.
Aldri A4, den store frykten. Ingen regninger, lekser eller sjefer som maser – bare drømmer og eventyr. Det må da være lykken.
I helgen har vi spist mormors utsøkte kjøttkaker, vi har vært på håndballcup, på kino, hos oldemor og funnet på mye moro med gode venner.
Og fredag kveld lå frua og jeg i hvert vårt hjørne av sofaen og så på Idol.
Nå er det mandag. Denne uken blir mye det samme som forrige uke. Oppussing og jobb på de voksne, trening og lek på barna. Skru ned trampolina, betale regninger, lage middag, lese bok, sove, jobbe, leke og sove igjen.
Og vet du.. Det er helt fantastisk det. Det forutsigbare A4-livet man gjerne frykter som ung. Når man tenker at bare drømmerne lever livet. Men rutinelivet, trygt og godt som det er, er veldig undervurdert.
Selvfølgelig er det sikkert kos å leve blant aper og bananer i jungelen, men du skal ikke kimse av å sitte med kaffekoppen i hånda og se på din eldste sønn spille håndball heller. Det er kos i hverdagen. Så er det mandag igjen og alle går hvert til sitt. Skole, jobb og barnehage, alle har hver sin jobb.
Jobb. Typisk et ord man frykter. Men jobb gir goder og jobb gir fri. Etter skolen og lekser, da er det fri. Hadde man hatt fri hele tiden, hadde ikke fri vært noe gøy. Tror jeg.
Her jeg sitter, klar for en ny uke med A4-liv. Og jeg gleder meg.
P.S. Til dette innlegget går jeg for bare dette ene bildet av mormors kjøttkaker, for ingenting er mer A4 enn kjøttkaker 🙂
Jeg savner at bare én gang tør noen å møte denne helvetes krenkebevegelsen med litt baller. Eller har det plutselig blitt forbudt å stå opp for seg selv?!
Nei! Vi trekker ikke reklamen.
Nei! Vi legger oss IKKE flate, men står for det vi har gjort.
Nei! Hvis DU blir krenket av dette, så er det DITT problem.
Nei! Jeg gir blanke i om du blir provosert.
For nå må vi snart trekke en strek i sanden og si at nok er nok. Det har vært hyggelig og takk for besøket, men nå får du se å pelle deg hjem.
For det begynner å nå latterlige tilstander nå. Denne uken alene har sett to glitrende eksempler på hvor langt krenkebevegelsen har kommet.
Først ute var Norsk Vegansamfunn som vil skrive om barnesanger som Kua mi og Bæ bæ lille lam fordi de lærer barn å utnytte dyr.
Så istedenfor at kua gir oss melk, kan vi heller synge at kua gir oss en deilig klem…
Nei! Vi endrer ikke teksten i en barnesang og gjør den om til at man gir kua en klem istedenfor at den gir oss melk. Dette er et samfunn for barn OG voksne, vi kan ikke bli en gjeng med blåøyde fjortiser alle mann. Kua lager melk som vi drikker, så skamklipper vi sauen og slakter grisen. Ikke alle må leve av resirkulert soya.
Fint å ønske det beste for dyra og gjerne en skikkelig opprydning i kjøttindustrien, men Nei! Vi synger ikke til kua at dagen dens blir så søt om den spiser saftig gress.
Om noe, syng i hvert fall om at kua lager melk til kalven da. Ikke begynn å bland inn en masse tullball om at unger skal fly rundt og klemme kuer fordi de ikke får lov til utnytte kua.
Skulle vært interessant å høre hva bøndene mener om dette, for øvrig. De som faktisk eier kuene. Regner med at de har full forståelse for hardtslående argumenter som: Slutt å utnytte kuene! Bare la dem stå der med sprengfylte jur, slik at de får en søt dag!
Hvis du ikke har sett reklamen: En jente får en tekstmelding med en ganske innlysende invitasjon til sengemambo. Hun går på badet, ser en gigantisk kvise i pannen, stikker til Cutters og for bare 249 kroner får hun en ny sveis med lugg som dekker kvisa. I det neste klippet ser man henne i sengen, der hun har seg med en kis mens hun smiler fornøyd.
Denne reklamen måtte selvfølgelig trekkes. Det er selvfølgelig kvinnesynet det går på her. En kvinne som fikser litt på håret for å få seg en beta.. KATASTROFE!!!
Hvorfor det?
Har kvinner plutselig blitt så svake og puslete at de må beskyttes mot alt? Kan ikke kvinner og sex noensinne nevnes i samme setning uten at det nærmest automatisk er kvinneundertrykkelse?
For hvis man snur på det.. Det man ser i reklamen er en kvinne som får akkurat det hun vil. Hun har en fyr hun kan ha sex med akkurat når det passer henne, og det fornøyde smilet hennes mot slutten av reklamen vitner om en kvinne i full kontroll.
Som om hun sier: Hey, jeg ble kvitt kvisa, nyklipt og nypult for bare 249 kroner. God deal.
(skjermbilde fra youtube)
Hadde mannen derimot gitt henne 249 kroner for et ligg, ja nei da hadde saken blitt en annen. Men i mine øyne er dette innafor, for lik det eller ei, men studier viser altså at kvinner også liker sex. Jeg vet, i 2018 høres det helt vilt ut.
Man skulle tro at sex er et slags markedsføringskonsept vi menn har kommet opp med for å undertrykke kvinner, men så viser det seg altså at det er like naturlig som å melke en ku. Eller slakte en gris. Eller klippe en sau.
Så: Nei! Vi trekker ikke reklamen. Ja, den er på kanten, men det er også poenget. Og hvis du lar deg provosere av det: Klipp håret ditt og få deg en jobb.
Men neida. Ikke i 2018.
Vi beklager, vår feil, sorry, vi legger oss flate.
Jeg leste også at noen mener at reklamen fremmer et usunt skjønnhetsideal, fordi man må dekke over en kvise for å være god nok..
Nei! Vi nekter å høre på sånt fjas. Selvfølgelig må det være lov å dekke over en kvise hvis man vil det. For hvis dette fremmer et usunt skjønnhetsideal, hva da med sminke?! Burde ikke all sminke i så fall være totalforbudt for å fremme en totalt urealistisk fremstilling av virkeligheten??
Men neida, vi skjønner hva du mener og vi beklager. Vi legger oss flate. Igjen.
Mens man kanskje egentlig burde sagt: Beklager, men dette er tullball. Ta med krenket ditt ut på sjøen og hiv det over ripa.
I Finnmark tar man med barna på reinsdyrslakt for å lære dem hvordan det gjøres, vise hvor råvarene kommer fra og generelt sett oppdra dem til å bli voksne mennesker.
Her nede i sør blir det derimot bare flere og flere som mener at å plukke gulrøtter er drap..
Mens man andre steder i verden har faktiske problemer, har vi en voksende ukultur av kaffeslurpende krenkeklubber. Og de vinner.
Så kanskje det er nordover man burde flytte, for jeg har i hvert fall ikke tenkt til å lære barna mine å synge “So ro snille mann” fordi “So ro lillemann” fort kan oppfattes som krenkende for kortvokste.
