Dette er historien om en helt spesiell stein 🙂
For den trodde sikkert at dens skjebne var spikret. Liggende bortgjemt nedi jorden. Kaldt, mørkt og stille. Og for 50 år siden, i det herrens år 1968, kom det attpåtil et hus oppå den!
Da må den i hvert fall ha vært sikker. Ingen finner meg nå.
Begravd under et massivt lag av pukk og betong. Et helt hus hvilende på dets hode, som en trang hjelm dagen derpå.
En sørgelig tilværelse. Her blir jeg til evig tid.
Men så kom det plutselig to surrehuer, og de skulle endre dens skjebne for alltid 🙂
For i forrige uke jobbet vi med å klargjøre det gamle vaskerommet som skal bli vårt nye bad og vaskerom. Vi trodde først at vi bare skulle fjerne betonggulvet, men så måtte vi også skuffe ut et massivt lag med pukk (stein).
Under der var det bare leire, jord og mer småstein, men plutselig stakk det opp en spiss av jorda. Jeg trodde først at det var bare nok en liten stein, men da jeg ikke fikk rikket den, ble jeg nysgjerrig.
Så jeg begynte å grave vekk litt jord, men fortsatt ingen bevegelse. Som selvfølgelig endte med at jeg satt alt annet på pause, for nå var jeg blitt så nysgjerrig at jeg bare måtte ha steinen opp av jorda.
20 minutter senere tok vi hverandre i hånden og jeg dro den opp av jorda. Først så den bare ut som en enormt stor og kjip potet, men etter en skikkelig skrubb med varmtvann og børste, kom steinen endelig til sin rett.
Todelt mørk og lys på den ene siden (våt)
Lys og fin på den andre (tørr)
Og jeg vet ikke hvorfor, men jeg ble bare så umiddelbart glad i den steinen!
Ikke bare er den stor og fin å se på, men den markerer også starten på en helt ny epoke. Både for oss og for den 🙂
Hadde det ikke vært for at vi skulle pusse opp badet, ville den sannsynligvis blitt liggende der nede for alltid. Men nå venter et nytt liv i et nytt hus, og den reisen skal steinen få være med på.
Til nå har den ligget og støttet huset fra undersiden, men nå skal den få en helt ny hverdag. Inntil videre skal den få stå ute og nyte solen og lyden av fuglekvitter, men når badet er ferdig tenker jeg at den kan få flytte inn på det varme baderomsgulvet.
Og der skal den stå og kaste glans over badet, som rommets stolteste pyntegjenstand 🙂
Det der er jo en perfekt værmeldingsstein.. 🤔
Tørr stein = oppholdsvær
Våt stein = regnvær
Varm stein = sol
Hvit stein = snøvær
Ser ikke stein = tåke..
😁😁😁😁🤪💗
Vakker stein! Jeg elsker steiner, store og små… Tok med meg steiner da jeg flyttet til og med, steiner som jeg hadde arvet av min mor også ! Steingal kan du si…..
Og jeg som bare dumpet all den steinen vi fant under vårt hus, bort mot grensa til naboen. I morgen vasker jeg den og setter den på trappa. Da blir kona glad! Hoho!
Haha sjukt å klare å skrive et så koselig og underholdene innlegg om en stein 😂😅
Haha, takker for det! Mistenker at jeg er den første (og muligens siste) bloggeren til å vie et helt innlegg til en stein x-)
Oh yes! Også bruker du bare de samme innsalgsargumentene som jeg har her, om hvordan steinen får nytt liv i deres nye liv og utgjør et slags metaforisk fundament, så vanker det plusspoeng også x-)
Hahaha, herlig 😀
Se her ja, da er vi plutselig en liten steingjeng. Men mistenker at en ren steinblogg blir en anelse FOR nisjete 😉
Vakker historie!
Koselig innlegg og fin stein, men det som “fanget” meg mest er det siste bildet. Stilig at katten på t-skjorten din kopierer poseringen din 😉
Haha, det tenkte jeg ikke på engang! Digger den katten 🙂