Det er rart det der, når det skjer altså. Man sitter i sofakroken og aner fred og ingen fare, når det plutselig treffer deg rett i kassa. Vet ikke helt hvorfor det skjer, det bare skjer. Og det gir deg frysninger. Som om alt i universet klikker på plass akkurat der og da.

Licensed from: Bekk2105 / yayimages.com
 

Det kan være midt i en episode av Dora the explorer, som du egentlig hater litt, når du plutselig får en pil av intens glede rett i hjertet. Som en slags nummende utavkroppen-opplevelse, ikke helt ulik en sånn jeg forventer at man får når man vinner i Lotto. Og du tenker: Wow, dette er ekte. Alt det her. Dette er mitt liv, disse er mine barn! Jeg lever, jeg kan kjenne sofastoffet mot huden på hendene, verden finnes og alt er bare fantastisk. Livet er fantastisk.

Så ser du bort på menneskene rundt deg, hiver deg kanskje rundt i en klem, og de forstår ingenting, selvfølgelig. For de kjenner bare smaken av frokostblanding og et felles elsk/hat-forhold til Dora. De sitter ikke sammen med deg i en kortlevd boble av livets intense lykke.

Men så, like brått som det dukket opp, er øyeblikket forbi. Pop og boblen er borte. Uansett hvor hardt du prøver, klarer du ikke å gjenskape et sånt øyeblikk på kommando. Jeg tror det er en mening med det, for ingen kunne gått rundt sånn, euforisk overlykkelig hele tiden. Blindet av lykke med skylapper for virkeligheten. Men i små drypp føles det fantastisk. Og du kan huske hvordan det føles. Og du kan glede deg til det skjer igjen.

Kanskje i butikken, kanskje midt i trafikken eller mens du står og måker snø. Så prikker livet deg på skulderen og gir deg en påminner om alt du kan være glad for, alt som er godt og alt det som gjør deg lykkelig. Du bare glemmer å tenke på det. Og plutselig glemmer du helt at du egentlig hater å måke snø, for snø er da tross alt like ekte som livet, og livet er fantastisk.

Sånn føles det når hverdagslykken treffer 🙂

Licensed from: adam121 / yayimages.com
 

/ Hilsen en som har sovet 8 timer i natt x-)

–> Stem på Pappahjerte i Vixen Influence Awards (Gullpenn, Livsstil, Folkets Favoritt) (Stem gjerne på Christina som Folkets Favoritt isteden❤️)

I dag våknet vi til strålende sol og planleggingsdag. Og etter en lang romjul i joggebuksa, var det på høy tid å komme seg ut på ekspedisjon. Så da ble det å smøre noen lefser, koke litt kakao og ta en tur på stranda! Og ikke overraskende: Vi var alene.

Det ble dårlig med bading, men en stranddag i minusgrader har fortsatt masse å by på for den som leter. Plaske i vannkanten og lete etter rare ting i fjæra. Samle skjell, kaste fiskesprett og drikke deilig, varm kakao i solveggen. Ingen dårlig dag på stranda, det.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Her kommer en liten bildespesial 🙂

Lykken er glovarm kakao på termos <3
 

Den buksa kommer til å trenge en liten runde i tørketrommelen..
 

Stor lykke å finne skjell og klesklype!
 

Sorry mate, kanskje om noen måneder.
 

–> Stem på Strandhjerte i Vixen Influencer Awards (Gullpenn, Livsstil, Folkets Favoritt)

Gjett hvem som har fått seg ny hobby i romjulen? x-)

Det startet egentlig med at vi skulle aktivisere 5-åringen. Finne frem noen gamle puslespill og trimme hjernen litt. Men puslespillene vi hadde ble raskt for enkle. Barnslige motiv og alt for store brikker. Over på neste nivå. Tøffere motiv, flere brikker, mindre brikker. Fortsatt litt for enkelt.

Det var vel rundt da det skjedde, for på 100 brikker trengte han litt hjelp for å komme i gang. Og det var da mamma og pappa gjenoppdaget gleden og den fantastiske følelsen av mestring på mikronivå når brikkene sakte men sikkert finner plassen sin.

Når vi først kom i mål med 100 brikker, hvorfor ikke 200? 300? 1000?! Plutselig var vi langt forbi en 5-årings pusleevner og -interesse. Mamma og pappa derimot..

Og sånn ble det at vi plutselig ble helt hektet på puslespill.

Og vi ble ikke direkte skuffet da det tikket inn en melding i går med påminnelse om at det er planleggingsdag i barnehagen i dag, for vi vet jo begge hva det betyr: Mer tid til pusling!

For alle som noensinne har blitt hektet på puslespill vet at det er som opium for hjernen. Bare eeeen til. Og den følelsen når en standhaftig jævel av en brikke du har lett etter i 20 minutter endelig klikker på plass… magisk.

/ Romjulen kort oppsummert x-)

–> Stem på Puslehjerte til Vixen Influencer Awards (Gullpenn, Livsstil, Folkets Favoritt) (OBS: Christina er også nominert til Folkets Favoritt. Stem gjerne på henne ❤️)

Jeg hadde ikke tenkt til å ha noen nyttårsforsett i år, men så innså jeg at det er to ting jeg virkelig ønsker for det nye året. Ikke en drøss med uoppnåelige visjoner, men TO enkle ting for et bedre liv. Én livsviktig livsforbedring og ett hårete mål.

Årets nyttårsforsett: 0 mobil på sengekanten!

Det høres kanskje banalt ut, men dette har faktisk blitt et reelt problem. Jeg lider av særs fremtredende lakenskrekk og vil bruke enhver unnskyldning til å ikke legge meg. Og når jeg først får lagt meg, blir jeg liggende og scrolle til langt på natt. Sjekker sosiale medier, ser på serier osv. Så våkner man dagen etter og i speilet på badet blir man møtt med et tryne så trøtt og gustent at man skulle trodd det hadde tapt en krig.

Og vet du, sånn orker jeg ikke å ha det lenger. Jeg vil lese bøker, jeg vil sove lenge, jeg vil våkne og føle meg kvikk! For når søvnen ryker, ryker alt og det har jeg faktisk begynt å kjenne på.

Så i hele 2018 er det 0 mobil på senga! Bare tid til å roe nøtta, lese bok og få kontroll på livet. Og jeg gleder meg allerede! 🙂

#scrollehjerte
 

Årets hårete mål: 500 i 2018!

Jeg har blitt veldig glad i styrketrening. Ikke sikkert alle husker dette, men for noen år siden hadde jeg et prosjekt kalt “Sofagrisprosjektet” der jeg skulle gå fra sofagris til het potet i løpet av et år, men det prosjektet kræsjet totalt. Kanskje ikke så rart når man legger ut på en ambisiøs reise det året man får barn nr. 2 😉

Det jeg lærte av det prosjektet er derimot at det er gøy å komme seg i form, men at endringer tar tid. Jeg trodde jeg skulle bli blodtrent over natta, men sånne ting tar altså tid.

I 2017 har jeg trent jevnt og trutt, men uten et spesifikt mål er det lett å ta ting litt på hælen og hoppe over en trening i ny og ne. Man jobber jo ikke mot noe spesielt uansett.

Derfor har jeg satt meg et stort og hårete mål for å pushe meg selv i 2018: 500 kg i de tre store!

For å si kjapt hva det innebærer, så betyr det altså totalvekten av hva man maksimalt klarer å løfte én gang i de tre store øvelsene: Markløft, knebøy og benkepress.

Markløft, kenbøy og benkepress.

Det er en lang vei å gå, men få søren så motiverende!!

Det beste er at disse to målene faktisk jobber sammen. For å kunne prestere på trening og bygge muskler, må kroppen ha masse søvn og hvile mellom øktene. Hard trening gjør deg dessuten trøtt som en rumpepinne, som igjen er god grunn til å gå og legge seg. Vinn-vinn med andre ord 🙂

Så skal ikke dette bli noen treningsblogg altså, jeg ville bare si at det føles supermotiverende å ha et godt forsett og et hårete mål for året som kommer 🙂

Godt nytt år!

Det trynet.. x-)
 

/ Bring it on, 2018!

P.S. Har du satt deg noen spennende nyttårsforsett?