For en perfekt samtale!

I natt kom plutselig snøen. Som julekvelden på kjerringa. Lun høst i forgårs, gufsete kaldt i går og full vinter i dag.

Som tok oss litt på senga, for det gikk liksom fra høst til vinter på én natt.

Ingen lang og seig overgang, bare høst, høst, høst, VINTER!

Og i dag hadde jeg en kort og konsis samtale med en nabo, som på veldig få ord oppsummerte akkurat hva vi begge tenkte om situasjonen.

For der møttes vi.

Et sted mellom hjem og skole.

Jeg hadde fulgt min sønn på skolen, han var på vei til skolen med sin. Snøen var i ferd med å bli til slafsete slaps. Den typen som gjør tørre sko til en badestamp.

Det blåste småsurt og det regnet. Den fine hvite snøen til gråsvart slaps. Hodet stappet godt ned i jakka, skuldrene trukket høyt opp.

I det vi passerte hverandre hadde vi tidenes korteste og mest treffsikre samtale. Aldri har færre ord blitt sløst bort på unødvendig small talk.

Trengte ikke det, for 5 ord var alt som skulle til for at vi begge fikk satt ord på hva vi følte. Der vi banet oss vei gjennom slaps og søle.

Peter: “Ja?”

Nabo: “Ja..”

Peter: “Ingen kommentar?”

Nabo: “Nei..”
 

Og med det var vinteren 2018 i gang x-)