I helgen var jeg på tur i Odalen med en gjeng med trivelige folk.

Turen var helt fantastisk, men på lørdag kveld hadde vi en litt uheldig episode.

I hvert fall når man prøver å være stor og tøff mann på tur..

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Licensed from: zittto / yayimages.com
 

For der lå vi. Godt plassert i hver vår sovepose, på det kjempeflotte leirstedet. I hytter og hus lå folk og snorket i alle etasjer. Selv lå jeg i hemsen av den ene hytta, med min gode venn og svoger, Steffen.

Dagen hadde vært lang og tøff, og jeg sovnet så fort hodet traff puta. Steffen ble derimot liggende og scrolle litt på telefonen, men det skulle raskt ta en dramatisk vending…

For det var ikke mange minuttene han rakk å scrolle, før jeg plutselig spratt opp av soveposen.

Han tenkte vel bare at jeg hadde glemt noe, men så skjedde det som skulle bli til morgendagens store snakkis…

For der satt jeg altså, rett opp og ned på knærne. Midt på natten, uten å si et ord.

Så lente jeg meg plutselig fremover,

plukket opp mobiltelefonen som lå på bakken bak puta,

løftet den med begge hendene,

og med en tilgjort babystemme, en sånn stemme man gjerne bruker for å snakke til kjæledyr,

så jeg ømt og kjærlig på telefonen og sa:

– “Nå skal du få en suss, fordi du er så god og tålmodig”.

Så ga jeg telefonen et stort smask midt på skjermen, før jeg krøp tilbake i soveposen og snorket i vei.

Så…

Ja…

Lite skjønte jeg da jeg sekunder senere våknet forfjamset og trøtt til lyden av en svoger som brølte så voldsomt av latter at jeg tror han pådro seg ribbeinsbrudd x-)

Licensed from: Daniel Marcus / yayimages.com
 

P.S. Om jeg fikk høre det til frokost dagen etter? Ja. Veldig ja.

/ Takk og farvel, O tynnslitte macho-image

Sitte på en stubbe og kjenne på lukten. Lyng, blåbær, furu og myr.

Et friskt pust fra nord gjør luften forfriskende kjølig før den atter legger seg. I sekken ligger kaffen og venter med en varm klem om man trenger.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Solen kommer inn over tretoppene, en hakkespett spiller trommesolo mot et gammel trestamme. En dompap svinger forbi for å si hallo og langt inni skogen knekker en kvist. En elg?

Flere kvister knekker og noe stort nærmer seg. Tror jeg, før jeg ser at det er to små ekorn med brusete haler som hopper og danser i trærne.

Og her sitter jeg. På en stubbe og bare nyter. Lyden, stillheten, luktene og luften.

Etterpå skal vi samles rundt bålet på leirplassen igjen. Det blir kos. Ringe hjem til frua og høre hvordan det går hjemme. Men det blir først etterpå, for akkurat nå er jeg bare her. På min lille stubbe. Resten av verden står i flymodus.

Sniker en varsom hånd ned i sekken og knekker av en sjokoladebit. Smaken blander seg med skogslukten og skaper en fortryllende mix av natur og glede. Skuldrene senker seg og urmennesket får puste. Her blant trær og tjern og fugl.

Sitter jeg og bare nyter.

Norsk natur er Norge på sitt beste.

/ Takk for turen, Odalen – du var fantastisk 🙂

Fy fasan, nå er jeg stolt!

For jeg har bygget noe!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dette innlegget er for øvrig en fortsettelse fra “Peter gjør ting han ikke kan: Snekkerarbeid”

Ja vel, så er det ikke noe romskip. Ingen avanserte vinkler eller strømpunkt. Ikke innebygd kaffemaskin eller pølsekoker.

Men det ER en flyttbar vegg. En ferdig vegg. Laget av meg.

Og vet du hva, det gjør meg faktisk dritstolt.

De veldig ikke-flyttbare plankene er skåret ut og montert opp på flyttbare stolper 🙂
 

En ørliten malejobb gjenstår, så er vi i boks 🙂
 

Vegg/porten/døra jeg har laget er festet med to skruer til det opprinnelige reisverket, og de kan enkelt skrus ut når veggen må flyttes for å få tilgang til varmepumpas ytterdel (som er gjemt bak plankene).

Jeg er jo ikke spesielt handy, men i løpet av dette prosjektet har jeg innsett at det går an. Man må bare tenke litt, prøve litt og stå på litt.

For en erfaren snekker er dette sikkert en konstruksjon på apenivå, men for meg er det starten på noe stort. For vi har kjøpt et gammelt hus nå, et hus som krever litt omtanke og kjærlighet. Og det tenker jeg å gi det. Med snekkerbuksa på 🙂

Så får man bare starte med noen enkle småjobber først, lære underveis og tørre å prøve, så blir det to-tom-fire og kompliserte påbygg om ei litta stund 😉

Handylivet, here I come!

/ God helg!

/ Til støtte for ettervernskampanjen for barnevernsbarn (sponset med gratis genser)
 

Takk for at jeg fortsatt kan være litt liten iblant.

Takk for at dere alltid vil være voksnere voksne som jeg kan stole på og spørre. Som kan så utrolig mye og byr på dere selv. Alltid.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Som ville løpt til Afrika og tilbake bare for å hjelpe. Som bruker hvert våkne sekund på å ta vare på familien, som har oppdratt en fantastisk søskenflokk og en skokk med herlige barnebarn.

Takk for at dere alltid er positive og på tilbydersiden. Det er aldri et nei å hente, selv om jeg vet at dere helt sikkert har lyst en gang i blant. Aldri nei, alltid ja. Ja, det fikser vi, det ordner seg. For dere ser alltid løsninger. Kanskje utfordringer, men aldri problemer.

Takk for at dere kan alt, i hvert fall i mine øyne. Jeg er voksen nå, men jeg tror fortsatt at dere kunne bygd et romskip hvis dere ville. Takk for at dere er de forbildene man bare hører om.

Takk for at dere aldri slutter å oppdra oss, takk for all tiden, alle årene, all kraft og energi dere har lagt ned i å skape et liv for oss barna.

Takk for at dere alltid vil være mamma og pappa.

Denne teksten er skrevet til støtte for “Takk mamma, takk pappa”-kampanjen i regi av Fellesorganisasjonen og Landsforeningen for barnevernsbarn.

For ikke alle har noen å takke. Ungdom i barnevernet har ingen rett på fortsatt hjelp etter fylte 18 år.

Barnevernet har kun plikt om å “vurdere ettervern”, men i praksis betyr det at mange ungdommer må flytte ut av barnevernsinstitusjoner eller fra fosterforeldre når de fyller 18 år.

18 år! Da går de fra barnevern til ingen vern. Og det er (pardon my french) helt forjævlig.

Det ønsker Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) og Fellesorganisasjonen (FO) å gjøre noe med!

Regjeringen jobber nå med et forslag til ny barnevernslov, og LFB og FO ønsker å sette ettervern på dagsorden. De krever lovfestet rett til ettervern for barnevernsungdom fram til og med 25 år, men de trenger støtte fra folket.

Jeg ønsker derfor å oppfordre alle mine lesere til å signere oppropet “Takk Mamma” og vise deres støtte til denne viktige saken 🙂

–> Si JA til å gi barnevernsbarn rett til hjelp etter fylte 18 år

Shit pommes frites, mitt aller første snekkerprosjekt! Kan dette gå bra da?

For i dag tidlig hadde vi besøk av en varmepumpemann som skulle installere varmepumper i det nye huset.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men tidlig i prosessen kom vi over en utfordring: Hvor skal utedelen til varmepumpen i stua plasseres?

Den ville liksom henge litt i veien hvor enn vi plasserte den, men plutselig kom vi på en lur idé: Hvorfor ikke i det store tomrommet under terrassen?

På den måten får vi gjemt utedelen slik at den ikke synes eller er i veien på noen som helst måte. Topp stemning!

Og varmepumpemannen bare:
– Bra, der inne vil den stå fint. Men hvor er luka?

Og jeg bare:
– Ingen luke.

Og han bare:
– Nehei?

Og jeg bare:
– Æh, jeg kan jo bare kappe plankene og skjære til en port eller noe.

Og han bare:
– God plan, da kjører vi på det. Du gjør det mens jeg begynner på pumpene.

Og jeg bare:
– Ehm.. ja.. fint.

Og vips så var man snekker.

Først ble jeg selvfølgelig livredd, men så slo det meg at det er akkurat slike prosjekter jeg må tørre å hive meg over fremover. Nytter ikke å kjøpe et gammelt hus om man ikke klarer å slå i en spiker.

Så derfor, armert med store mengder overmot og verktøy som ligger igjen fra forrige eier, ga jeg meg i kast.

Enda aner jeg ikke hvordan det vil gå, for først må jeg skjære ned en haug med planker, så må jeg komme opp med et lurt design til en port eller luke, så må jeg kjøpe inn materialer og deretter bygge nevnte port. Og alt dette med 10 tommeltotter.

Jeg kan vel si såpass at da Christina fikk høre om denne planen, fikk hun så heftig bakoversveis at man må ha brekkjern for å få den på plass igjen x-)

Men jeg har trua.

Så på med snekkerbuksene – her skal det snekres!!

/ To be continued..

Jeg elsket eventyr da jeg var yngre og ønsker selvfølgelig å videreføre den samme gleden og nysgjerrigheten til mine egne barn.

For det er noe mystisk og magisk over eventyr. Fantastiske fortellinger med tusser og troll.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Nå er det altfor lenge siden sist vi leste eventyr, og derfor fant jeg i kveld frem en tykk eventyrbok og gledet meg stort til å lese med overdreven innlevelse.

Vi hopper rett til “Askeladden som kappåt med trollet”. Som jo selvfølgelig ikke ender utelukkende positivt for trollet…

Boken bruker et ganske gammeldags språk og da trollet til slutt blir lurt til å skjære opp sin egen mage, forklares det som at “han satte livet til”.

– Hva betyr det? spør 6-åringen.

– Nei, altså.. at han døde, svarer jeg.

– Døde han? spør 6-åringen, lettere sjokkert.

– Ja, han gjorde visst det. For Askeladden lurte ham til å skjære opp magen sin, serru.

Men da kvekker 6-åringen til:

– Men hei, hva med sykehuset?!

– Hva da?

– Du sa jo at de skjærer opp magen når de må ta ut babyer av magen med sånn..

– Keisersnitt?

– Ja! Keisersnitt!

– Jommen.. øh.. asså.. ja.

Og så ramlet jeg ut i et langt og håpløst usammenhengende sammensurium av leger og smertestillende, bedøvelse og troll som verken har utstyr eller kompetanse til å sy igjen seg selv.

Men alt jeg egentlig klarte å tenke på var at jeg må ha hørt det eventyret 100 ganger før, men aldri i verden om jeg noensinne ville klart å trekke parallellen mellom kapp-eting og keisersnitt.

Og det fikk meg nok en gang til å innse at det surrer store tanker rundt i små hoder, og det er så herlig når man er der for å oppleve det 🙂

Dette MÅ jo ende i katastrofe!

Må pigge gulvet, har jeg ofte hørt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Pusse opp badet? Ja, da er det bare å sette i gang å pigge gølvet da.”

“Legge inn varmekabler? Går fint det, bare å pigge gølvet først”

Og det høres jo greit ut. Slå løs litt av gulvet for å få plass til nytt gulv oppå.

Siden jeg har hørt om det så mange ganger, har jeg liksom bare vendt meg til tanken om at det er noe man bare gjør. Litt som å male vegger. Ikke noe problem å få det fint, vi bare pigger litt gulv og maler litt vegg.

Og i det nye huset har vi store planer om å pusse opp vaskerommet i kjelleren. Planen er å la den ene halvparten forbli vaskerom, mens den andre halvparten blir et kliss nytt bad. Badekar, do, vask – hela paketet.

Men da må mye gjøres. Veldig mye. Og i dag kom en håndverker innom for befaring. Vi fortalte om alle våre store planer og han kunne glede oss med at alt var mulig. Det ville bli dyrt, vi måtte ha rørlegger, snekker, elektriker og hele sirkuset, men fullt gjennomførbart.

Dessuten var det jo en del penger å spare på ting man kan gjøre selv…

– “Ja, vi må jo pigge gulvet og greier” slang jeg inn for å late som jeg var en av gutta. For jeg ser kanskje ut som et ekte mannfolk, men jeg er helt ubrukelig på alt som innebærer hammer og sag. Derfor tenkte jeg at hvis jeg slang inn litt bransjepreik, ville jeg kanskje bli akseptert i gjengen.

Og akkurat dette med å pigge gulv har jeg hørt mye om. Men at han så til de grader skulle kjøpe min lille semi-bløff var jeg derimot IKKE forberedt på.

– “Ja, ikke sant, pigginga tar du jo enkelt sjøl”
 

At det var..?

Hva kalte du bikkja?!

Skal JEG pigge gulvet?!

Men men.. jeg aner jo ikke hva det er engang!

Er dette noe? x-)
 

Det var jeg selvfølgelig ikke klar for å innrømme for ham og prøvde å holde et stødig pokerfjes, men Christina klarte ikke å holde seg:

– “Hah! Han der? Skal han pigge gulvet?” sa hun og lo så hun hikstet.

Så da måtte jeg pent innrømme at jeg muuuuligens visste ganske lite om pigging.

Viser seg at det er langt mer enn å bare kutte en liten renne i gulvet for nye kabler. Man skal rett og slett hamre ut HELE betonggulvet til man kommer til grusen under huset!!

Har du hørt sånn galskap?! Og det skal liksom jeg klare alene?! Jeg kommer jo til å rive ned halve Larvik i prosessen!

Men nei da, selv om jeg forklarte at jeg var like handy som en full ape i et jagerfly, så mente han at det kom til å gå heeeelt fint. Han skulle vise meg hvordan det gjøres og det var visstnok veldig enkelt, samt mange penger å spare.

Jeg hadde selvfølgelig tenkt til å rope ut at bare tanken på å pigge gulvet alene ga meg så panisk angst at jeg aller mest ønsket å hoppe opp i armene hans og gråte en skvett, men alt jeg klarte å presse frem var:

– “Fett”

Så… nå må jeg pigge gulvet x-)

/ Be en bønn for huset ✌️

Det måtte jo skje til slutt.. x-)

For du vet hvordan det er. Først så er man to, men i nattens mulm og mørke dukker det plutselig opp et bustete hode i døråpning. Så et til. Og vips så er man fire.

Som er kos. Kjempekoselig det! Bare atte, det skjer noe med plassen..

Der jeg før kunne ligge og breie meg som en sjøstjerne på havbunnen, er jeg nå presset opp i et hjørne som en voksen sild i tønne.

Så ligger man der og balanserer på kanten av stupet og later som man ligger godt, mens madrass-okkupantene grynter, snøfter og snorker som fornøyde griser.

Og som oftest går det bra. Merkelig nok. Søvnkvaliteten står til 1 på terningen, men det går alltid bra.

Vel, nesten alltid..

For i natt skjedde det.

Det jeg lenge har lurt på hvorfor aldri skjer.

Det unngåelige..

Nabolaget lå mørkt og stille, innkapslet i nattens stillhet. Månen gjemt bak en mørk sky, ikke en lyd i verden. Så stille at man kunne hørt en spissmus prompe. Så plutselig..

DUNK!!

Og vips så var det plutselig litt bedre plass i senga.. x-)

Hva skjer når man skrur brødristeren på full gass??

For noen dager siden oppdaget jeg noe rart.

For vi har en gammel brødrister, og på siden har den en knott som kan skrus fra 1 til 5.

På 1 blir brødskiven sprø og fin.

På 2 blir den brent.

Så hva i all verden skjer på 5??

Jeg har aldri beveget meg forbi nivå 2, så dette måtte jeg finne ut av.

Så armert med brødskiver, brødrister og brannslukkingsapparat, gikk jeg til verks.

Og slik gikk det:

Du og jeg på senga, og vi leser om verdensrommet.

Naboplaneter og stjerner som eksploderer.

Sorte hull og melkeveien, galakser langt langt borte.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Størrelser så vanvittige at de slår krøll på hjernen.

Det du først tror er stort, viser seg å være bitte bitte lite.

Jeg trodde jorda var stor.

Det går 1 million jordkloder inni solen.

Jeg trodde solen var stor.

Det finnes stjerner som er 1 milliard ganger større enn vår sol.

1 milliard ganger større…

Da takker hjernen for seg.
 

Men det betyr jo ingenting. Jeg har all meningen jeg trenger her. Akkurat her og nå.

Ikke 10 millioner år tilbake i tid, ikke 650 lysår unna. Akkurat her. Varm, god og bare min. Med myke tottelotter som stikker opp fra under dyna og et trøtt smil som gnikker seg tett inntil meg.

Til vanlig blir jeg uvel av å tenke på det enorme verdensrommet og hvor bittesmå vi er oppi alt det store og ukjente, men dette er verken stort eller ukjent. Det er nært, nå og ekte. Og det er alt som betyr noe.

Sorte hull og supernovaer kan ikke skade oss nå, vi vil ha dette øyeblikket for alltid.

Licensed from: cobalt / yayimages.com