Det måtte jo skje til slutt.. x-)

For du vet hvordan det er. Først så er man to, men i nattens mulm og mørke dukker det plutselig opp et bustete hode i døråpning. Så et til. Og vips så er man fire.

Som er kos. Kjempekoselig det! Bare atte, det skjer noe med plassen..

Der jeg før kunne ligge og breie meg som en sjøstjerne på havbunnen, er jeg nå presset opp i et hjørne som en voksen sild i tønne.

Så ligger man der og balanserer på kanten av stupet og later som man ligger godt, mens madrass-okkupantene grynter, snøfter og snorker som fornøyde griser.

Og som oftest går det bra. Merkelig nok. Søvnkvaliteten står til 1 på terningen, men det går alltid bra.

Vel, nesten alltid..

For i natt skjedde det.

Det jeg lenge har lurt på hvorfor aldri skjer.

Det unngåelige..

Nabolaget lå mørkt og stille, innkapslet i nattens stillhet. Månen gjemt bak en mørk sky, ikke en lyd i verden. Så stille at man kunne hørt en spissmus prompe. Så plutselig..

DUNK!!

Og vips så var det plutselig litt bedre plass i senga.. x-)