Sitte på en stubbe og kjenne på lukten. Lyng, blåbær, furu og myr.
Et friskt pust fra nord gjør luften forfriskende kjølig før den atter legger seg. I sekken ligger kaffen og venter med en varm klem om man trenger.
Solen kommer inn over tretoppene, en hakkespett spiller trommesolo mot et gammel trestamme. En dompap svinger forbi for å si hallo og langt inni skogen knekker en kvist. En elg?
Flere kvister knekker og noe stort nærmer seg. Tror jeg, før jeg ser at det er to små ekorn med brusete haler som hopper og danser i trærne.
Og her sitter jeg. På en stubbe og bare nyter. Lyden, stillheten, luktene og luften.
Etterpå skal vi samles rundt bålet på leirplassen igjen. Det blir kos. Ringe hjem til frua og høre hvordan det går hjemme. Men det blir først etterpå, for akkurat nå er jeg bare her. På min lille stubbe. Resten av verden står i flymodus.
Sniker en varsom hånd ned i sekken og knekker av en sjokoladebit. Smaken blander seg med skogslukten og skaper en fortryllende mix av natur og glede. Skuldrene senker seg og urmennesket får puste. Her blant trær og tjern og fugl.
Sitter jeg og bare nyter.
Norsk natur er Norge på sitt beste.
/ Takk for turen, Odalen – du var fantastisk 🙂
Du sier vel ikke «et trestamme»?? :O
Haha! Nei, aldri i verden, men Christina kunne kanskje funnet på å si noe sånt x-)