Ingen chillere enn Teo

Prøv så mye du vil, men du vil aldri bli mer avslappet og i ett med universet enn Teo når han tar seg en cowboystrekk x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Man må jo bare elske den stilen der. På ryggen i kurven, bein og armer kastet ut til sidene og snabelen rett til værs. Han ække flau han der, det skal han ha.

Og jeg tenker: Han MÅ jo kose seg der han ligger. Det er jo ikke en stilling man inntar om man ikke har det som plommen. Det er i stunder som denne jeg skulle hatt en Märtha Låis eller lignende her til å fortelle meg akkurat hva Teo tenker.

Eller… jeg trenger vel egentlig ikke det, for det står jo ganske tydelig skrevet der han ligger og pølser i kurven:

– “Endelig fredag, ingen store planer, bare chille i kurven og gnafle på et tyggebein – la vita è bella”.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
… og her ville han sagt: “Hei løkfjes, finn deg din egen kurv a”
 

/ God helg til alle to- og firbeinte 🙂

Stoppet av baby

På vei inn til barnehagen. Endelig fredag og solen skinner. For en fantastisk dag det skal bli. Solen har ikke skint slik siden september. Den må glede seg til vår den også.

Ett barn på armen, han andre spretter rundt som en fjellgeit. Jo, denne dagen blir bra.

Vi er på vei rundt siste hjørne og plutselig banker det på ruta. Først ser jeg ikke noe, men så ser jeg det. En liten en. For liten til å se gjennom glasset fra sittende posisjon, så alt jeg ser er noen hårlokker og et bustete hode.

Baby boy playing
Licensed from: olga_sweet / yayimages.com
 

Jeg roper hei, mest for meg selv, tvilsomt at barnet hører stort gjennom glasset, men det er jo litt hyggelig likevel. Skal til å gå videre, men så banker det igjen.

Jeg snur meg og ser at barnet har brukt en gul leketraktor for mer effekt. Traktoren gjorde jobben. Nå må jeg nesten gå helt bort og gi en skikkelig hilsen, dette barnet søker innlysende kontakt.

Så jeg går helt bort til døra. Nå ser jeg hårlokker, øyne, nese og alt. En liten en som sitter på rumpa og ser på meg.

Og i et lite sekund så har vi et øyeblikk. Han ser rett på meg, jeg ser tilbake. Han ser ikke på lillesnupp på armen eller storeplutt som kommer hoppende tilbake. Han ser på meg. Han banket på ruta for meg. Og nå holder han blikket mitt. Hva er det du prøver å fortelle meg, småen?

Kan ikke være mer enn 2 år gammel. Så vidt. Kanskje mindre. Pusher kravene for småbarnsavdelingen.

Hei, prøver jeg igjen og vinker. Vi har kontakt. Han ser på meg. Skulende? Analyserende? Nei, bare.. rett gjennom. Som om jeg ikke er der. Som en politimann som vet du lyver. Et blikk som dette:

baby boy plaing his toy car
Licensed from: maxoliki / yayimages.com
 

Plutselig føler jeg meg mindre enn ham. Står bare ute i kulda og venter på svar. Prøver å vinke igjen. Ingenting.

Jeg snur meg. Skuffet. Men så banker det igjen. Så jeg snur meg igjen med et stort smil. Et stort smil må jo være greia nå. Alle barn liker et stort smil!

Den bittelille politimannen ser bare rett på meg igjen. Fortrekker ikke en mine.

Jeg går enda nærmere og nå er jeg tett på. Så skjer det noe. Endelig.

Han tilter hodet til side, plukker opp traktoren igjen, banker tre ganger, denne gangen saktere, nesten demonstrativt, før han slipper traktoren, ser på meg en siste gang, snur seg rundt og går sin vei.

Og der står jeg. Føler meg avkledd og teit. En annen forelder går forbi og gir meg et halvhjertet smil. Som om hun har sett det hele og føler med meg. Rundspilt av en 2-åring med traktor.

For småen ville jo ikke hilse, han prøvde ikke å signalisere. Han ville bare banke med traktoren sin, han. Så kom det plutselig en voksen mann oppi trynet på ham og ødela hele greia.

Også jeg som prøvde å være en sånn snill og grei fyr.

Men det er greit det. For solen skinner, det er fredag og i kveld er det taco på menyen.

Men skulle jeg mot all formodning møte deg igjen om en 14-15-års tid, smugrøykende ved sykkelskuret bak videregående, så sladrer jeg til foreldrene dine. Så det så 😛
 

/ Hilsen smålig, forsmådd, småbarnspappa x-)

Når lykken blir et mareritt

Tenk å ligge med det vakreste i verden i armene. Kjærlighet i sin reneste form. Magi og forelskelse. Alt du noensinne har drømt om.

Og alt du føler er sorg.

Alt du hadde gledet deg til, alt du hadde trodd, alt var bare løgner. 100 meldinger, gratulasjoner og telefoner, men du føler ingenting. Alt du vil er å grave deg ned. Ingen glede, ingen lykke, bare sorg og frykt og anger.

Kanskje har du følt det gjennom hele svangerskapet. En voksende uro om at noe er feil, men du vet ikke hva. Et helt liv med forventninger om et helt nytt liv med kjærlighet og glede, men så skjer det bare ikke. Kun et stort, svart og endeløst hull av sorg og skam som drar deg inn og sluker deg hel.

Det høres kanskje rart ut, men det rareste med fødselsdepresjon er ikke at det skjer, men at ingen snakker om det! Den siste tiden har jeg nemlig fått flere henvendelser fra mødre som har gått gjennom det alle mødre frykter, men som opplever at de ikke blir hørt.

Derfor har jeg skrevet denne teksten for å prøve å hjelpe dem, for tall viser at rundt 1 av 6 kvinner, i tillegg til en god andel menn, sliter med psykiske problemer etter en fødsel. 1 av 6! Det er veldig mange med tanke på man nesten aldri hører om det.

For det ligger unektelig et tabu der. En skam i å skulle føle noe annet enn ubetinget kjærlighet for det nyfødte nurket. Og det må være så utrolig vanskelig. Å leve med angst og depresjon i en tid der du er forventet å være på ditt lykkeligste.

For alle forventer det. Venner, familie, deg selv. “Nyt den første tiden” sier folk, lykkelig uvitende om at for 1 av 10, vil dette være den mørkeste, vanskeligste tiden i deres liv. Men ingen prater om det.

Loneliness negative emotion concept. Young sad stressed woman lying on couch at home

Jeg husker selv hvordan det var da vi kom hjem med en baby i armene for første gang. Vi var livredde! Men vi hadde hverandre og vi hadde mange rundt oss. Mamma, svigermor, bestemor, tanter, venner og familie. Og vi benyttet oss flittig av dem.

For å komme hjem fra sykehuset med et nyfødt barn, kan i seg selv være overveldende. Som å sette seg bak rattet på en bil, uten en eneste kjøretime. Hvordan må det da oppleves for de som har fått en fødselsdepresjon?

For mange vil det være helt kritisk med den hjelpen man kan få på sykehuset. Hjelp til å komme i gang med amming, komme over de verste smertene og være forberedt på en helt ny hverdag.

Men mange får ikke den hjelpen de trenger og tallenes tale viser at andelen kvinner med fødselsdepresjon øker. Dette tilskrives blant annet dårligere offentlig barselomsorg, kortere liggetid på sykehus etter fødsel, færre jordmødre og dårlig beredskap på ammehjelp i ulike kommuner.

Og som Christina omtalte på bloggen sin for noen dager siden, så skal den nye kvinneklinikken på Haukeland sykehus som skal stå ferdig i 2022 ha mål om å shippe ut 40% av kvinnene 6-8 timer etter fødsel! (Les: “Jeg ville ikke hjem”)

6-8 timer?! Hva skjedde med 6-8 dager?

Mange nybakte mødre blir altså sendt hjem fra sykehusene altfor tidlig, med for lite kompetanse til å takle sin nye hverdag. Der man har behov for råd, hjelp og veiledning, blir man heller sendt ut på glattisen med et klapp på ryggen og lykke til kamerat.

Når alt man trengte var noen å prate med. En sykepleier, en ammehjelp, en psykolog eller venn. Noen til å dra deg ut av mørket og ut i lyset. Det gjelder som sagt ikke alle, men 1 av 6 sliter altså med psykiske lidelser etter en fødsel og forlater sykehuset med et rop om hjelp som ingen hører.

Black and white image of a young woman crying and covering her face useful to illustrate stress, depression or domestic violence

Å måtte gå gjennom noe sånt, kjempe seg gjennom en fødselsdepresjon, late som om alt er greit, kanskje alene, kanskje uten hjelp eller støtte, må være helt grusomt. Og sånn er det altså for rundt 1 av 6 nybakte mødre, samt en god andel fedre. Men ingen snakker om det.

Kan det skyldes skammen? Nå er ikke jeg noen ekspert, men jeg har aldri likt begrepet “fødselsdepresjon”. Det får det til å høres ut som om fødselen har utløst en eller annen psykisk brist i kroppen. Som om det er noe galt med deg.

Det er ikke noe galt med deg, det er bare livet som tynger deg ned og du får ikke den hjelpen du skulle hatt.

Forventninger, stress, søvnmangel, usikkerhet, hormoner, ammeproblemer, manglede erfaring og det massive ansvaret for et helt nytt liv. En helt ny verden av utfordringer og bekymringer, og du har ikke fått utdelt noen verktøy.

Så kjære nybakte mor eller far,

Du er ikke gal, du er ikke rar, du er ikke unormal. Du sitter ikke engang alene i båten, det er mange her med deg, det er bare ingen som tør å vise seg. Så tenn lys! Prat om det! Ring noen, snakk med noen, spør om hjelp <3

Kjenner du noen som akkurat har fått barn, så ring dem! Ikke si “Nyt den første tiden”. Si heller: “Prat med meg. Ring meg, spør meg om hjelp. Jeg er her for deg”.

For 1 av 6 nyter ikke den første tiden, ikke engang i nærheten. For dem er det den mørkeste, vanskeligste tiden i deres liv.

Men ingen prater om det.

candle
Licensed from: antpkr / yayimages.com
 

/ Opp fra mørket, frem i lyset ❤️

Edit: Har fått tips om gruppa “Godnokmamma” på Snapchat, for mødre som har opplevd fødselsdepresjon.

Les også: Kona til – “Jeg ville ikke hjem”

Vi som bare går én gang

Vi ere en nasjon vi med, vi som bare går én gang. Uansett. 9 bæreposer, en baby og en blomstervase – null stress.

Jeg KAN jo teknisk sett gå fire-fem turer frem og tilbake, meeen… hvis jeg tar 6 poser i den ene hånda, 3 poser og baby i den andre, og balanserer vasen på hodet, burde dette gå bra. Challenge accepted 😉

Og sånn er det hver eneste dag. Aldri skal man gå to ganger, om man så må bære seg i hjel i prosessen. Og jeg vet ikke hvorfor. Det er bare som om kroppen stritter i mot med hver eneste fiber ved tanken av å gå to ganger.

Det samme gjelder med taco. Bære ting ut i stua i flere omganger eller finne et stort brett, plassere alle skålene i en slags egyptisk pyramide, bære på seg tennisalbue og håpe på det beste? Ja ja, det blir bra 😉

I dag trodde jeg at jeg hadde møtt min overmann på vei opp trappa. En mac, en stabel med bøker, mat, saft, kaffe og mobillader føltes som en utrolig dårlig kombo. Ikke på grunn av vekten, men potensiale for katastrofe.

Jeg så det for meg. Bananen faller først, Peter tråkker på banan, sklir som i en tegneserie, kaffen flyr av sted og pauser midt i luften før den deiser i bakken, macen full av kaffe, bøker fulle av mat og saft, alt ødelagt, gråte litt.

Men selvfølgelig klarte jeg ikke å takke nei 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Glovarm kaffe på en stabel av glatte bøker? Lett!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Støøødig nå
 

Det gikk med nød og neppe, selv om favoritt-bokmerket mitt måtte bøte med livet etter at det skled ned fra bokstabelen, utførte et praktfullt svalestup og endte sine dager i bunnen av en kaffekopp.

Men det er greit. Det er prisen å betale for å leve et liv som enkeltbærer 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
* Til minne om Bokmerket (2014-2018). R.I.C (Rest In Coffee) *
 

/ Andre som har det sånn eller kjenner noen som kjenner noen? 😉

Når katten er borte…

Popcorn, sofa og joggebukse – i kveld blir det fest!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For en herlig følelse det er å være hektet på en tv-serie. Fryde seg over alt som skjer, glede seg til neste episode, tenke på alt som kan komme til å skje.

Brått begynner man å planlegge hvordan man skal få sett mer. Hvis jeg går til butikken istedenfor å kjøre, da får jeg sett noen minutter der. Hvis jeg står opp 10 minutter tidligere, får jeg sneket inn en liten økt der også. Plutselig klarer man nesten ikke tenke på annet.

Sånn har i hvert fall jeg det for tiden, for akkurat nå er jeg superhektet på serien “Manhunt: Unabomber” på Netflix.

Serien er basert på den sanne historien om Theodore “Ted” Kaczynski, kjent som “Unabomberen”. Over en periode på flere tiår spredte han frykt og terror med brevbomber som tok livet av mange og skadde enda flere.

I serien får man se hvordan politiet jobbet for å finne mannen som hadde klart å holde seg unna politiets radar i en halv mannsalder. En mann som var ansett som nærmest umulig å spore.

Og det er så spennende!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg lusker meg unna på do eller gjemmer meg på kjøkkenet bare for å få sett noen få minutter til, mens jeg holder pusten og biter negler.

Serien er fort unnagjort og går over bare 8 episoder. Jeg er allerede i gang med siste episode, og som ved et guds mirakel skal Christina til en venninne i kveld! Jeg hadde selvfølgelig tenkt til å bruke kvelden på noe produktivt, men ikke søren.

Er man hekta så er man hekta, og en hel kveld helt for meg selv kan bare bety én ting: Popcorn og joggebukse – seriemaraton for én!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
… Eller to 😉
 

/ Lås døra og skru av lyset – I kveld blir det fest 😀

P.S. Noen anbefalinger til hva jeg burde begynne å følge med på nå? Akkurat ferdig med 8 sesonger Modern Family, så klar for noe med litt mer action. Har hørt gode ting om Ozark, The Killing, Making a murderer og Sons of Anarchy. Takker for tips!

Teo & Christina

Det er rart det der, men Teo sitter alltid på en helt egen måte når han sitter hos Christina. Ydmyk og forsiktig, men fortsatt på alerten. Som om han passer på noe.

cof

For de har et helt spesielt bånd, de to. Teo har vært med Christina gjennom tykt og tynt, i gleder og sorger i mange år, mange år før meg. Vært der for henne, passet på henne og slikket hennes tårer da hun gråt.

Det er ikke en dramatisk setning skrevet for effekt forresten, det er ordrett det som skjer. Hvis Christina blir lei seg og feller en tåre, kommer Teo tassende for å trøste henne. Jeg har sett det mange ganger og det er helt merkelig. Som om han har en syvende sans for hennes følelser.

cof

edf

Jeg husker første gang jeg kom hjem til Christina og fikk møte Teo. Jeg hadde hørt så mye om ham og husker veldig godt hva jeg tenkte: Vi to må bli bestevenner på rekordtid. Hvis ikke Teo liker meg, er jeg sjanseløs.

Aldri har jeg klappet og kost så mye med en hund i løpet av en kveld. Og det fungerte. Vi ble kompiser og da var det greit 😉

Det kom jeg på da jeg så ham sitte oppå henne med det rare passe-på-blikket sitt i dag. For selv om det er min Christina, så er det hans også. De har tross alt vært sammen 4 år lenger enn oss 😀

cof
🐶❤️
 

P.S. Christina satt i telefon med mormoren sin da bildene ble tatt og har på ingen måte godkjent bruken av dem. Men Teo sa det var greit 😉

Hemmeligheten

I helgen fikk jeg vite noe hemmelig. Superhemmelig. Ikke fortell det til en levende sjel-hemmelig.


Licensed from: studiostoks / yayimages.com
 

Og det kom fra 6-åringen.

For det hadde skjedd ham noe litt utenom det vanlige og han måtte bare fortelle det til noen. Og han fortalte det til meg. Heldigvis var det noe fint. Men hemmelig. Superduperhemmelig.

Jeg lovte på tro og ære å ikke fortelle det til noen, ikke en levende sjel. Men etter at barna var levert i barnehagen i dag, kom Christina luskende. Hun hadde hørt oss hviske og tiske helgen, og hun var nysgjerrig.

– “Hva snakket dere om? Var det noe hemmelig? Hvorfor sa han det bare til deg? Hva var det for noe? Fortell meg da!”

Hun snuste desperat som en hund som har fått ferten av pølse.

Jeg skulle akkurat til å begynne å prate, for kjærester forteller vel hverandre alt, men så slo det meg: Dette var hans hemmelighet. Til meg. Og bare meg.

Kanskje ikke store tingen, men bare fordi det var en ganske så uskyldig sak, utvilsomt stor for en 6-åring men kanskje ikke avgjørende for resten av menneskeheten, så betyr det ikke at det ikke betyr noe. Det er fortsatt en hemmelighet. Og jeg lovte.

Så jeg sa ikke noe. Låste munnen og kastet nøkkelen. Selvfølgelig gjorde jeg det, for hemmelighet er hemmelighet Og har man først fått den tilliten er det viktig å vise seg den verdig. Det kan komme godt med senere i livet 😉

Så blir selvfølgelig saken en ganske annen den dagen jeg finner øl eller snus i treningsbagen hans og lover å ikke si noe til mamma.

Men for nå er hemmeligheten din er trygg hos meg ❤️

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Ding dong, maten er klar

/ Annonse for Adams Matkasse /

Litt lei av kjøttdeig og spagetti? La Adam hjelpe deg!

For det er vanskelig å finne inspirasjon til ny og spennende mat i en travel småbarnshverdag. Man tenker liksom at man skal ta seg i nakken, men litt for ofte innhenter tiden og hverdagen deg, og brått sitter man der med spagetti. Igjen.

Og når man en sjelden gang faktisk lager noe skikkelig godt og nytenkende, tar det ofte lenger tid enn forventet. Det er ingenting mer frustrerende enn å sitte med to sultne barn og innse at lammelåret må dampes en time til. Ikke har man noen garanti for at de kommer til å like den fancy schmansy maten heller.

Derfor er det så genialt med matkassen Ekspress Familie fra Adams Matkasse! Ikke noe tullball, bare smaksrike retter for hele familien, som lages på under 20 minutter.

Og det er helt perfekt, for da kan barna ta seg en liten pause i sofaen etter en lang dag i barnehagen, mens far står på kjøkkenet og kokkelerer 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 Ingen grunn til panikk, middagen er i boks! 😉
 

Ja vel, så er det kanskje litt juks å ikke lage alt fra scratch, men vet du hva? Det er helt greit det, for Adams Matkasse bruker bare de beste råvarer og leverandører til sine matkasser.

Adams Matkasse leveres rett på døra i en komplett boks full av godsaker. Noe er rene råvarer, noe er laget på forhånd. Og hvis jeg kan spare 30 minutter på å lage potetmos som uansett ikke ville smakt i nærheten av det den Adams leverer gjør, ja da takker jeg gladelig ja til det.

Friske grønnsaker, spennende oppskrifter og utsøkte råvarer. Mindre oppvask, deilig middag og mer tid med familien 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når barna liker maten <3 (Dagen vi oppdaget Salsiccia-pølser!)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mobiltryne tatt på fersken 😛
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ja… Ingen kommentar x-)
 

Komplisert mat fra bunnen av kan man uansett lage til helgen, for en matkasse inneholder 3 til 5 middager, alt ettersom hva man velger selv. Det etterlater med andre ord nok av dager til langtidssteking av tapirlår på en seng av kompliserte poteter og Hollandaise. Fra scratch.

På travle hverdager trenger man derimot litt hjelp om det skal bli noe annet enn kjøttdeig og spagetti.

Før helgen hadde vi nok en sånn da. Kom hjem fra barnehagen, med hendene fulle av klær og ski, og hadde glemt å kjøpe middag. Typisk en jobb for en kjip frossenpizza, men hva spiste vi? Ovnsbakt lange marinert i en kremet, rød pestosaus med delikatessepoteter og lettstekte grønnsaker..

Godt? Så sjukt godt! Og fiks ferdig på 20 minutter 🙂

Takk skarru ha, Adam <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

TILBUD!
Klar for å bli servert inspirerende mat rett på døra? Akkurat nå får alle mine lesere 50 % på første bestilling. Husk å legge inn rabattkode: BLOGGPAPPAHJERTE.
* Rabattkoden er kun gyldig for nye kunder.

–> Prøv Adams Matkasse! Klikk her og få 50% rabatt på første bestilling

Oss 3 og kosestund

En mårrasveis, en rosa pysj, en lang lang gjesp. Noe gøy på TV, fyr i peisen, sjokolademelk.

Kosestund og søndag morgen, ingenting er bedre. Ikke noe på planen, trenger ikke klokke, hele dagen til å bare være her. Sammen. Slenge på en kubbe til, fylle på med pulver, knusekose alle mann.

Det er ikke når man er på tur uten barn og kjenner at man savner dem. Det er ikke når det er lørdag kveld og voksentid og det er litt deilig at barna sover. Det er her. Når man sitter på en søndag morgen med begge to i armene som to små valper. Varme, glede og store smil. Det er lykken.

cof

dav
 

/ God søndag 😊❤️

Usunn sukkerbombe på 5 sekunder

Klar for noe skikkelig usunt, klissete og totalt forkastelig? Denne snaskete snacksen lager du på bare 5 sekunder!

For det er enkelt: Noen dager må man bare ha noe søtt. Og da holder det ikke med en kjeft rosiner. Vi snakker sjokolade, godteri og sukker. Man kan ha vært så sunn man bare vil resten av dagen og spist ikke annet enn kortreist avocado og selvdyrket stangselleri, men når kroppen brøler må den få svar.

Og her er min fantastiske nødløsning når det ikke nytter å nekte kroppen brukerdosen sin. Og alt du trenger er 1 ingrediens! Marshmallows.

Også trenger du en mikrobølgeovn. Fremgangsmåten vokste frem en gang tidlig på 90-tallet, da mikro var det raffeste man kunne ha i et hus. Tipset er like enkelt som det er genialt. Kanskje det enkleste tipset i verden for å gjøre en matvare som er ganske kjedelig på egen hånd, til å bli en kulinarisk nytelse.

Alt du trenger er en marshmallow, 5 sekunder og litt strøm.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Legg marshmallowsen i mikroen, gå for full guffe og trykk på start. Følg med, for det tar bare noen sekunder.

Plutselig blåser den seg opp som et popcorn og da er det bare å rive opp døra og stappe den i munnen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OBS OBS: Marshmallowsen kommer til å være et sted mellom glovarm og smeltende, så vær litt forsiktig. Det er et visst potensiale for brannsår i munn, men klarer du å treffe balansen helt riktig, har du en frekk og freidig snack som ordrett smelter på tungen.

Stalltips: Funker med alt skumgodteri. Spesielt skumnisser.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Vær så god, lørdagskvelden er reddet 😉