Vi som bare går én gang

Vi ere en nasjon vi med, vi som bare går én gang. Uansett. 9 bæreposer, en baby og en blomstervase – null stress.

Jeg KAN jo teknisk sett gå fire-fem turer frem og tilbake, meeen… hvis jeg tar 6 poser i den ene hånda, 3 poser og baby i den andre, og balanserer vasen på hodet, burde dette gå bra. Challenge accepted 😉

Og sånn er det hver eneste dag. Aldri skal man gå to ganger, om man så må bære seg i hjel i prosessen. Og jeg vet ikke hvorfor. Det er bare som om kroppen stritter i mot med hver eneste fiber ved tanken av å gå to ganger.

Det samme gjelder med taco. Bære ting ut i stua i flere omganger eller finne et stort brett, plassere alle skålene i en slags egyptisk pyramide, bære på seg tennisalbue og håpe på det beste? Ja ja, det blir bra 😉

I dag trodde jeg at jeg hadde møtt min overmann på vei opp trappa. En mac, en stabel med bøker, mat, saft, kaffe og mobillader føltes som en utrolig dårlig kombo. Ikke på grunn av vekten, men potensiale for katastrofe.

Jeg så det for meg. Bananen faller først, Peter tråkker på banan, sklir som i en tegneserie, kaffen flyr av sted og pauser midt i luften før den deiser i bakken, macen full av kaffe, bøker fulle av mat og saft, alt ødelagt, gråte litt.

Men selvfølgelig klarte jeg ikke å takke nei 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Glovarm kaffe på en stabel av glatte bøker? Lett!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Støøødig nå
 

Det gikk med nød og neppe, selv om favoritt-bokmerket mitt måtte bøte med livet etter at det skled ned fra bokstabelen, utførte et praktfullt svalestup og endte sine dager i bunnen av en kaffekopp.

Men det er greit. Det er prisen å betale for å leve et liv som enkeltbærer 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
* Til minne om Bokmerket (2014-2018). R.I.C (Rest In Coffee) *
 

/ Andre som har det sånn eller kjenner noen som kjenner noen? 😉

19 kommentarer

Siste innlegg