For jeg har alltid vært og kommer alltid til å være et klemmemenneske. Det er vel bare sånn jeg er oppdratt. Når jeg møter folk i familien så venter det en klem. En god og varm en. Sånn har det alltid vært og sånn kommer det alltid til å være.
Men det kan ofte bli litt kleint også, for ikke alle er klemmere. Langt ifra alle! Og problemet er at jeg veldig ofte går for klemmen, selv på folk jeg ikke kjenner spesielt godt.
Som når jeg møter nye folk, for eksempel journalister, medbloggere, mediefolk, samarbeidspartnere etc. Jeg hilser selvfølgelig bare med en håndhilsen når vi først møtes, men når møtet er over, hvis vi har fått god kjemi og stemningen er bra, ja så går jeg for klemmen.
Det føles bare naturlig sånn. Vi har blitt litt kjent, jeg liker deg og vil gi deg en klem.
For mange blir det rart. For alle har vi ulike intimitetsgrenser. Mange er ikke komfortable med klemming, mens andre ser det som det mest naturlige i verden. Det fant jeg ut første gang jeg bestemte meg for å gi svigerfar en klem. Det gjør jeg ikke igjen, for å si det sånn. Det var som å klemme et grantre.
Men i møter med ukjente folk er da det kan bli som kleinest. For jeg går ofte for klemmen uten å tenke meg om. Og plutselig står du der og klemmer på en iskald stokk av en person som ikke foretrekker en muskel. Og du innser: Å søren, dette var ikke en klemmer nei.
Er man da i et møte fullt av folk, står man plutselig overfor en pikant problemstilling. For kanskje var dette helt feil setting og ikke et sted for klemming, så fortsetter jeg nå å klemme meg hele veien rundt bordet eller gir jeg meg etter én?
Et kinkig (ikke kinky) ultimatum med to feil og ingen rett, for det blir veldig rart å fortsette å klemme et rom fullt av anti-klemmere, men det blir enda rarere å gi seg etter bare én.
Jeg mener, hvilke signaler sender det til resten av rommet? “Alle dere er ok altså, men ikke søren om jeg forlater dette rommet uten å få kose litt med Guro fra HR.”
Men sånn er det altså å være et klemmemenneske. Jeg klarer ikke å dy meg. Kan tenke at jeg skal gå for håndtrykket, men før jeg vet ordet av det henger jeg rundt halsen på vedkommende som en minkpels.
Og noen synes merkelig nok at det blir litt mye x-)
Men ikke hu her da <3
/ Er du et klemmemenneske? Legg igjen en kommentar og motta en virtuell klem som takk 🙂
I går skrev jeg et innlegg om alle de tingene vi tar for gitt i hverdagen. Hvitevarer, medisiner, strøm og vann. Les: “10 vanvittige ting alle tar for gitt”.
Men det fikk også hjernen min til å dreie seg rundt seg selv, for når man først begynner å tenke på sånne ting… Har du noen gang tenkt over hvor sinnssykt livet egentlig er? At vi LEVER! At alt dette kom fra ingenting. Angivelig. Bare en prikk i universet som eksploderte og noen milliarder år senere, her er vi.
På en stein som ligger og flyter i løse lufta. “Å ja, men det er jo ikke så rart, for jorden holdes i bane rundt sola og greier”, tenker du kanskje. Ja ha ja, men hva holder sola oppe da?
Den ligger bare og svever i løse lufta, den også. Har vi bare funnet en slags nøytral oppdrift der vi bare ligger og flyter på ingenting? Og når vi først er inne på det… Hva finnes utenfor universet? Uendeligheten?
Hvordan skal man klare å tenke på noe sånt uten å bli sinnssyk? At det er en uendelig størrelse med milliarder av planeter som bare flyter rundt oss i noe som på et eller annet tidspunkt må ha oppstått fra… ingenting?
For de sier at universet oppsto for 13,8 milliarder år siden. Jaha.. Hva med for 13,9 milliarder år siden da? Eller 40 milliarder år siden? Jeg mener, man kan vel ikke sette en tidsfrist på evigheten, så hva kom før det? Ingenting kan komme fra ingenting, så det må jo ha vært noe. Før tid og sted fantes..
Åh herrejemini, der ble det for mye for meg. Nå ble jeg fysisk kvalm. Skulle gjerne likt å skrive og gruble mer over dette, men jeg må seriøst legge meg ned. Hjernen har takket for seg.
Men jeg skjønner jo nå hvor gud og jesus og gutta kommer inn i bildet, for sammenliknet med alternativet, at universet oppsto ut av løse lufta, virker plutselig tanken om at det står en intelligent skaper bak, plutselig ikke så ulogisk likevel.
Men igjen.. hvis det finnes en Gud… hva ble han laget av da? Og hva med tiden før Gud?
Asså.. jeg kan jo ikke bli religiøs sånn helt plutselig, men ingen av disse alternativene gir særlig mye mening. Om noe vil jeg si at hele konseptet med universet, livet og hvitevarer virker så usannsynlig at jeg forbeholder meg retten til å ikke tro på noe av det x-)
Nei, nå ble jeg sånn svimmel og kald i sokkene igjen. På tide å legge seg nedpå. Men send meg gjerne svaret på livets største gåter hvis du har det. Ville gjort ting så veldig mye enklere 😉
Her ligger Peter og han er litt sånn utbrent i hodet
Hva skulle vi gjort uten strøm? Eller toalett? Eller tyngdekraften?
Har du noensinne stoppet opp og tenkt over hvor vanvittig heldige vi er? Som lever i en tid full av fantastiske oppfinnelser eller det at vi lever i det hele tatt.
Livet, kjøleskapet, strøm og universet. Det er jo helt vanvittig!
På en stein midt i verdensrommet sitter vi innendørs i 20 minusgrader og prater med folk på den andre siden av kloden. Og ingen tenker over det.
Derfor ønsker jeg å stoppe tiden litt og se på 10 av de mest vanvittige tingene i livet som vi tar for gitt hver eneste dag.
Vi starter på noe ganske enkelt og bygger det gradvis oppover:
10. Vannklosett
Jeg synes det er fascinerende jeg, for en do er jo ikke bare en do. Det er rør som går ned gjennom huset og kobler seg opp til flere rør, som igjen kobler seg på vannkilder inn og ut, og dette går bare helt av seg selv. Og hva skulle vi gjort uten vannklosett? Ha en kompostbinge i hagen full av egen avføring? Særlig. Se for deg noen av Paradise Hotel-deltakerne leve med en sånn hverdag.. “Sånn, da har jeg sminket meg i 7 timer, så nå skal jeg bare bære ut bæsjebøtta i komposten, så er jeg klar for fest”
9. Varmtvann
Skru på en kran og glovarmt vann kommer ut. Vann som igjen har kommet inn i huset via usynlige rør, varmet opp i varmtvannsberederen og sendt videre. Det er jo nærmest et mirakel.
8. Hvitevarer
Du kan sette en frossen matvare inn i mikroen og i løpet av noen sekunder, er den glovarm. Du kan ta en hvilken som helst matvare og i løpet av minutter enten bringe den til kokepunktet eller fryse den ned. Og enda verre er det med mikroen, som bruker bare noen sekunder på å gjøre en iskald ting glovarm.
Har du tenkt over det? “Ja, men det er jo bare mikrobølger som -“
… som hva da? Skyter ut fra veggene og varmer opp bare den ene tingen som står på plata? DET er fascinerende. Og helt umulig å forstå.
7. Strøm
Bare konseptet med strøm i seg selv, er jo vanvittig. Elektriske ladninger som føres inn i huset og gjør at vi kan ha lys, varme, kulde og viktigst av alt: Lade opp mobiltelefoner og nettbrett. Om jordkloden hadde vært befolket av bare folk som meg, ville vi ikke funnet opp strøm om du så hadde gitt oss 1 milliard år.
6. Bilen
En maskin vi setter oss i hver dag som kan ta oss hvor som helst. Hva skulle du gjort uten bil? Tatt hest? Hadde ikke blitt mange turer til hytta på Trysil i løpet av vinteren da. “Ha det da, jeg stikker på hytta med gutta for helgen. Ja, vi tar hesten, så det vil jo fort ta oss en 3-4 dager å komme dit, men ingen fare, det er bare 15 minus ute. Blir fint det”.
Og ikke engang begynn å snakke om bensin og olje. Å ja, så dere bare pumper en væske laget av døde dyr opp fra under havbunnen også kan jeg fylle det på en magisk maskin som gjør at den kan kjøre flere hundre kilometer i timen? Ja vel, nei men den er grei. Hadde du prøvd å selge inn det konseptet for et par hundre år siden, hadde du blitt kastet rett på bålet.
5. Flyreiser
Sett 200 mennesker i en gigantisk klump med metall på størrelse med et rekkehus og bare fly av sted over skyene. Det skal jo ikke være mulig. Da jeg var liten vurderte vi å feste bæreposer på en stokk, hoppe ut av vinduet og flakse alt vi kunne. Så igjen, i en verden med bare folk som meg, hadde ingen reist til Thailand med det første. Ville vært en drastisk manko på stokker og bæreposer etter hvert da.
4. Butikken
Har du tenkt over at du bare kan gå til en butikk og kjøpe stort sett hva du vil? Ta noe så enkelt som en avocado. En matvare flydd inn fra den andre siden av kloden for å dukke opp fersk og klar i en butikk nær deg. Og det finnes tusenvis av butikker overalt med alle salgs varer som alltid er tilgjengelig. Tenk hvilket vanvittig nettverk av teknologi, transport og logistikk som må til for det.
Tenk om man kun hadde hatt tilgjengelig de ressursene som finnes i området rundt deg. Bare det bonden i nærheten klarer å produsere og de tingene du får laget selv. Da hadde det blitt mye granbar og poteter på undertegnede i hvert fall x-)
3. Sykehus og medisiner
Du kan reise til et sykehus og få hjelp til stort sett alt. Brukket bein, bihulebetennelse, mageproblemer etc. Bittesmå piller man kan spise som vet nøyaktig hva de skal gjøre i kroppen. Vanvittige maskiner som kan se gjennom hud og bein og finne ut hva som er galt med deg, eller legeteam som kan dra et ufødt barn ut av magen din, sy deg igjen og gratulerer med dagen.
2. Kroppen
For at det ikke skal bli en hel stil om kroppen alene, bare tenk over dette. Et menneske blir skapt inni magen til en kvinne. Der vet hver celle hvor de skal. Hver eneste del kommer på plass nøyaktig etter malen.
Øynene skaper seg selv, skjelettet vet hvor det skal, hjertet bygger seg opp bit for bit og skrur seg på underveis, barnet spiser gjennom et rør i magen og puster vann (…) i 9 måneder før det plutselig slår over til luft. Asså… det blir som at man skulle kastet seg på sjøen nå og bare plutselig blitt en fisk! Det er jo helt hjernesmeltende!
1. Livet
På en stein som en gang i tiden var bare lava, sitter du. I levende livet. Du ser opp på himmelen, du hører fugler synge, du lukter pizza fra kjøkkenet. Du føler, du lever, du er. Akkurat nå. Og oddsen for i det hele tatt å bli født, at hver eneste av dine forfedre skulle få akkurat det barnet som skulle få det barnet som skulle få det barnet som langt langt ned i rekken skulle føre til deg.. har du tenkt over det?
Bare for å sette det i perspektiv: Det er minst 20 millioner spermier per millimeter sædvæske. Det er minst 2 milliliter sædvæske per ejakulasjon. Det er altså minst 40 millioner spermier per ejakulasjon ved “normal” sædkvalitet. 40 millioner.. Og det er bare én ejakulasjon.
Så kan du gange det med antall ejakulasjoner per mann per liv og gå tilbake generasjon på generasjon helt til tidenes morgen. Oddsene for å i det hele tatt bli født, er astronomisk små. Men her sitter du. Hvis ikke det gjør deg bare littegrann svimmel i topplokket, så vet ikke jeg.
Og da har vi ikke engang begynt å tenke på jordkloden og oddsen for at jorden med sine levelige forhold og alle elementer på plass i det hele tatt eksisterer. For ikke å snakke om sola, universet og alt det der. Men til det har hodet mitt fått altfor mye juling for i dag. Jeg er fortsatt i sjokk over mikroen x-)
Så tenk litt over det neste gang du står og klager over prisen på avocado eller synes mobilen lader for treigt. Vær takknemlig for alt vi har rundt oss og vit at alt dette, hver eneste bit av det, er så usannsynlig og fantastisk at det nesten ikke er til å tro.
Våkne opp i et bekmørkt rom og skjønne absolutt ingenting. Du skjønner ikke at det er et rom engang. Du vet ikke hvem du er eller hva du er, det føles bare som at du blir født der og da.
Ingen tanker, ingen minner, bare svart og forvirring. Det grenser til panikk og rommet føles altfor lite.
Men så begynner ting å demre. Du ligger i en seng, en altfor liten seng. En barneseng. Det siste du husker er at du leste i en bok og sa natta, og så går alt i svart.
Å jaha ja.
Jeg kjenner denne følelsen, jeg vet hva som har skjedd.
Pappa sovnet på sengekanten igjen.
Boka i fleisen, et snorkende barn ved sin side og kledd i en særs ukomfortabel pysj av olabukse og genser. Klamme, trange og altfor varme. Det forklarer panikken.
Jeg ser på klokken, jeg kan ikke ha sovet mer enn i 10 minutter, men det føles som en evighet. Rett og slett en evighet. Og det er så rart, for tar man seg en rask cowboystrekk på sofaen, føler man seg som 1 million dollar etterpå. Sovner man derimot i barnas seng, føler man seg som en råtten agurk. Som tror den er i verdensrommet.
Og resten av kvelden går man rundt i en slags hjernetåke som aldri letter. Og man vet at man egentlig bare burde å gå rett å legge seg, for en voksen mann skal jo ikke normalt sett slukne før åtte om kvelden.
Men det er greit hjerne, jeg tar hintet. Blir tidlig kvelden i kveld. Så er jeg kanskje ekstra klar for Shimmer & Shine i morgen tidlig x-)
Når boka begynner å se sånn ut, er man farlig nære stupet 😉
Tenk at jeg egentlig er et B-menneske. Jeg som er oppe med barna før hanen galer i helgene.
For noen år siden ville det vært helt utenkelig, men livet som småbarnsfar har verken tid, plass eller rom for B-mennesker. Det er opp tidlig og ingen bønn.
Tror du barn bryr seg om at du ble sittende oppe til 03 om natten med gamle kompiser? Nei. Ikke i det hele tatt faktisk. Snarere tvert imot.
Det lærte jeg den nyttårsaftenen jeg satt oppe til kl. 06 og spilte sjakk og drakk lettbrus med en kompis. For 06.30 var det morgen igjen. Og om det skulle være noen tvil: 30 minutter er litt snaut for en hel natts søvn x-)
I lang tid har jeg synes litt synd på meg selv og tenkt at jeg som B-menneske trenger mer søvn, men det rare er at så fort man har fått barnevakt for en natt og kan sove så lenge man vil.. så står man opp tidlig likevel!
Som om hjernen med tiden har blitt programmert til å sprette opp for grøt og barne-tv etter flere år med spolerte sovemorgener.
Men nå som barna begynner å bli litt eldre, har det gradvis blitt bedre. Ikke flere netter med brødskive på benken midt på natten, ikke gå i halvsøvne og vugge på en urolig baby eller benke seg ned foran TV-en for Drømmehagen fra kl. 05.00.
Men jeg innser at mange av dere er der nå. Bare vit at det blir bedre. Og du kommer merkelig nok til å savne det. Men hvis du er midt i en dårlig søvnperiode akkurat nå og du har en mann/kone å dele hverdagen med, vil jeg bare tipse om sovemorgener i helgene.
En morgen står du opp tidlig, den andre får du sove. Vi oppdaget dette altfor sent og det er helt gull. Man trenger virkelig ikke sitte begge to og se på Drømmehagen på opptak i 3 timer før butikken åpner 😉
Bare et tips fra et forhenværende B-menneske som har blitt kurert på den harde måten 😉
/ Hva er du – A eller B? Uansett, ha en makaløst god dag! 🙂
Rett innenfor døra ligger posten på dørmatten og venter. Som er greit for én av dem. Den andre slår seg vrang, for det var visst helt krise å ikke få hente den selv.
Som om det eneste som betyr noe i hele verden og brorparten av universet var å få hente posten selv, akkurat i dag. Ikke så farlig i går, betyr ingenting i morgen, men akkurat i dag er det viktigere enn alt.
Og jeg vet, for jeg har hatt barn noen år nå, hva dette betyr. Enten kan jeg overkjøre helt og si at sånn er det, sorry borry, men posten er hentet og ferdig med det. Men all erfaring tilsier at det kommer til å ende med et gråtebonanza uten like. En verden i tusen knas og en særs dårlig start på ettermiddagen for alle.
Så jeg gjør noe jeg aldri i verden hadde trodd jeg kom til å gjøre, før jeg fikk barn. Etter et par år som fattern har jeg derimot et litt annet syn på saken 😉
Så jeg tar med meg posten ut igjen og legger den i postkassen. Så blir den hentet på ny, til stor glede og entusiasme, og alt i verden faller på plass igjen.
Kunne trumfet gjennom, kunne vært streng og rigid, men gikk for å gi etter for et tilsynelatende urasjonelt ønske. Sikkert ikke det som står i lærebøkene, men ofte synes jeg magefølelsen skal få sitt. Og det fungerte.
Så mener jeg selvfølgelig ikke at dette alltid er veien å gå, og bare noen timer senere kom et eksempel på det motsatte.
Barna skulle bades for kvelden, men alt ble bare tull. Plutselig skulle den ene dusje og den andre bade, men da skulle ikke den andre bade, men dusje og hurra meg rundt. Sånn holdt vi på, frem og tilbake, og ingen av valgene gikk overens.
Da så pappa seg lei og ned kom hammeren. Begge to i badekaret, nå, fordi sånn er det bare.
Ingen av barna fornøyd, men så går det ikke lang tid før pappas upopulære beslutning fremstår som en grei idé likevel.
For sånn må det også være noen ganger. Kan ikke la seg dytte rundt av to småttiser heller, iblant må man bare legge ned loven.
Og det er dagens visdomsord fra meg: Velg dine kamper.
Hvis, når, hvor og hvorfor er opp til alle og enhver, jeg synes bare det er verdt å nevne at det er ikke nødvendigvis er dårlig oppdragelse å la barna vinne noen kamper iblant.
Snarere tvert imot, for barn er jo ikke barn for alltid, de er bare små voksne under opplæring 🙂
Klar for å kaste jakka og sykle litt nå. Litt tidlig selvfølgelig, for enda er vi langt unna krokus langs husveggen, men det må da være lov å begynne å glede seg.
Heldigvis er det mye moro man kan finne på innendørs. Personlig er jeg ganske fornøyd med at vi er over den første babytiden nå, for jeg begynte å bli ganske lei av klosser, raller og myke bamser som plinger når du tar på dem.
Maling derimot, maling er jo kjempegøy! Samle gjengen rundt bordet, skru på litt musikk og bare kose seg.
Og det er ikke fordi jeg verken liker å male eller er spesielt flink til det, jeg er derimot velsignet med en apes malehånd, men å male med gjengen er kvalitetstid på høyt nivå.
Sitte og utforme hver sine kunstverk mens Marcus og Martinus brøler fra høyttaleren om hvordan de skal “spille deg som en gitar”. Tydeligvis noen som har ankommet tenårene, der altså.
Så er det selvfølgelig litt forsmedelig å innse at 6-åringen allerede har passert mamma og pappas maleferdigheter og at også 3-åringen er godt på vei, men sånn er det vel å være forelder. Sitte litt på sidelinjen og se at man sakte men sikkert blir akterutseilt av de små tasseladdene 😉
Men det er helt greit det, så lenge vi kan få dager som dette. Der vi bare ler og koser oss mens vi tøyser og maler. Nesten på grensa til kvalmende perfekt.
Heldigvis kan jeg melde om at jeg mistet et syltetøyglass i bakken like etterpå og lirte av meg noen gloser som fikk nabokattene til å rømme nabolaget, så da blir det liksom litt balanse i regnskapet likevel 😀
Han nederste der er visstnok Teo. Ikke den avskyelige snømann x-)
Tidlig morgen, søndag på kjøkkenet. Pappa ved spakene, lillesnupp på benken. Vi hører på musikk, lager grøt og spiser en drue. Prater litt og koser oss.
Plutselig finner hun en gammel colakork som har ligget i vinduskarmen en stund. Hun viser den stolt frem og pappa kommer på et gammelt partytriks.
– “Se nå”, sier jeg. Varmer opp knipsefingrene og gjør meg klar for å imponere. Denne korken skal fly i lysets gjennom hele kjøkkenet.
Hun ser spent på og jeg vet hun vil prøve etterpå, men det kommer aldri til å gå. Å knipse en ølkork bruskork krever mange år med prøving og feiling. Det krever en ungdomstid, en russetid, en fadderuke på universitet. Og ferdigheter.
Kan ikke bare komme her og tro man klarer å mestre en eldgammel kunst som dette bare fordi man er 3 år og selverklært verdensmester i alt. Så jeg prøver å legge inn et ord tidlig, slik at hun ikke bli skuffet:
– “Dette er kjempevanskelig altså. Man må kunne knipse med tommelen og langfingeren, sånn, også sette korken akkurat riktig mellom fingrene. Sånn. Også må man tilte håndleddet i riktig vinkel, sikte seg inn på målet og få av korken akkurat når den ligger plant. Sånn. Klar? Følg med nå”
Jeg knipser og korken fiser av sted. Gjennom kjøkkenet, over bordet og treffer den bortre veggen med et smell. Jeg gliser stolt. Hun ser på meg. Imponert. Inspirert.
– “Også meg!”
Hun løper bort for å hente korken. Bah. Jeg vet jo at dette bare ender i skuffelse, men men, like greit å innse at sånn er det her i verden. Det er enkelte ting bare vi voksne får til. Barn er barn, tross alt.
Hun kommer tilbake med korken. Stiller seg ved siden av meg. Jeg begynner å forklare.
– “Okei, så det første du må gjøre er å-“
Hun kaster korken alt hun kan. Ikke knipser, bare kaster. Den fyker av sted. Gjennom kjøkkenet, over bordet og treffer den bortre veggen med et smell. Hun gliser stolt.
Så ser hun på meg med et slags hoverende blikk av triumf, som for å si:
– “Jaha, var det så vanskelig da..?”
Så går hun sin vei. Fornøyd med seg selv, men unektelig litt skuffet over fatterns “vanskelige” partytriks.
I mellomtiden har grøten rukket å brenne seg i gryta. Jeg løper bort for å redde restene. Så lader jeg opp til et knips til. Kaste korken du liksom, det er jo juks. Kork-knipsing er en kunst!
Jeg lader kanonen igjen.
Jeg fyrer av.
Korken skyter ut fra fingrene,
rett opp i vifta
og rett ned i grøten..
/ Ja ja, det var det partytrikset. Får lære seg å sjonglere da x-)
19.56: Den norske finalen i Melodi Grand Prix / Eurovision er i gang! Og vi starter like greit med et supercheezy potpurri av MGP-hits. Dette kan vi like! 😀
19.58: Digresjon: Alltid irritert meg når folk fjaser med “My hard is yours” av Didrik Solli-Tangen. Jeg mener, ingen har gitt Celine Dion tyn for å synge “I believe thatch the heart does go on”. Litt rettferdighet er alt jeg etterspør.
20.01: Hva skjer med de greiene her da, Kåre Magnus? x-)
20.06: Melodi nr. 1: Stella & Alexandra – You got me
Men i helsike?! Det her er jo MGP-greatness rett fra startblokka! Å søren, hva gjør jeg nå da?! Kan jo ikke rulle seksern på første låta. Eller..? Dette svinger, Stella gir sånn rå Beyoncé-vibb, sceneshowet er moro, energien er ekte og publikummet elsker det. Og vet du hva? Det gjør jeg også. Dette tror jeg kan slå an internasjonalt også. Nei føkk it, jeg ruller seksern!
20.14: Melodi nr. 2: Aleksander Walmann – Talk to the hand
Aleksander er stødig som fjell og koser seg like mye på scenen som jeg gjør her i sofakroken. Snakk om rett mann i rett jobb. Aleksander, altså. Sangen svinger og jeg får litt sånn Justin Timberlake-feeling over det. Man får liksom lyst til å danse, selv om man hater å danse. En solid hit som fortjener å bli spilt ihjel på radio i hele sommer. Hadde det ikke vært for at damene slo ballen ut av parken på første låt, hadde dette vært favoritten til nå.
20.15: Ny sang allerede??? Skal si ting går fortere her enn i Hver gang vi møtes 😉 Rekker ikke brekke meg en eneste pistasjenøtt 😉
20.21: Melodi nr. 3: Ida Maria – Scandilove
Sang hun: “I can be the cooler, I can be the diaper”?. Uansett, bleie eller ei, jeg liker det. Beinhardt å starte blant publikum og bli båret til scenen mens du fortsetter å synge. Bonuspoeng. Dette er absolutt såpass rart jeg håper og forventer at innslag i MGP skal være. Jeg mener, den dressen. Den er jo som skapt for de norske curling-gutta! Ida Maria er rå og sangen har absolutt en herlig allsang-faktor i refrenget, men sånn alt i alt savner jeg litt. Vet ikke helt hva. Hun legger igjen rundt 40 000 kalorier på scenen og får for det, men sangen gir meg bare akkurat ikke nok danselyst til at jeg forlater sofaen. Men det er på grensa.
20.21: Melodi nr. 4: Nicoline – Light me up
Nicoline..? Er det ikke Mariann Thomassen fra Surferosa? Wætt? Men okei, uansett. Fin radiohit, men ikke sånn kjempemye mer enn det for min del. Føler ikke helt den greatnessen jeg er ute etter. Kommer nok til å mase mye om “MGP-greatness” i kveld, så får forklare det begrepet ytterligere senere. For nå får vi lande på at dette er en fin låt, men ikke helt min kopp for å komme til topps i akkurat denne konkurransen.
20.27: Anne i kommentarfeltet har etterspurt en kommentar om barten til Kåre Magnus. Jeg vet ikke om det er så mye å si egentlig, for alle kan jo se at det er to skogssnegler som barker sammen som to konkurrerende hanner i en flokk, der den vinnende parten får parre seg med resten av skjegget.
20.31: Melodi nr. 5: Tom Hugo – I like, I like, I like
Tidligere nevnte Justin Timberlake-faktor er tilbake. Med renter! Dette er så Timberlake at Tom Hugo selv ligner på JT selv. Pen mann, fin sang, høy allsang/alldans-faktor, men litt repetitivt for min del. Ender liksom med å loope refrenget litt mye og føler jeg savner litt sjel. Det blir veldig kommerst, dette. Fin sang, til tross, føler vi må litt mer dybde om vi skal klare å knive internasjonalt.
20.40: Melodi nr. 6: Charla K – Stop the music
Hyllesten til Per Gessle i introduksjonen legger grunnlaget for noe virkelig stort. Jeg fylles med forventning og glede. Nå kommer det noe stort her. Nå skjer det. Men så.. Njæ. Jeg synes dette blir litt platt. Jeg får liksom ikke taket på om det er en ballade eller hva det er for noe. Etter en festforestilling så langt, legger denne seg på et mellomnivå som er verken fugl eller fisk. Rett og slett litt kjedelig. Synes ikke det er noen kjempeprestasjon vokalt heller, så her må jeg dessverre være litt vanskelig og bevege meg ned på terningens nedre skala.
20.44: Melodi nr. 7: Alejandro Fuentes – Tengo otra
Asså, en typisk sommerlåt som går på spansk, bare der er jeg fengslet. Dette låter veldig som en slags hybrid av de siste års hiter fra artiser som Ricky Martin og Jennifer Lopez. Om noe, høres den til tider veldig ut som “Amor amor amor” av sistnevnte. Samme det, jeg trodde ikke en spansk sommersnert skulle klare å lande på noe mindre enn en femmer, men jeg.. jeg mangler litt sjel, altså. Det er fint, det låter flott, men det er veldig generisk hva gjelder slike musikkproduksjoner fra de siste årene. Det selger, det svinger, det funker, men jeg synes ikke denne låta byr på noe nytt. Dessverre. Jeg hadde gledet meg betraktelig mer enn hva låta leverer.
20.52: Melodi nr. 8: Vidar Villa – Moren din
Umiddelbart doble bonuspoeng for trompetene. Trompetene funker! Vidar og muttern, derimot.. Mulig jeg sliter med å se forbi den banalt teite teksten, men sangen har jo en slags likbarhet over seg. Føles kanskje mer som “Allsang på grensen”-materiale enn MGP, men igjen, det er mulig det er teksten som gjør det. Men jeg synes ikke dette holder, altså. Send gjerne trompetene, de kan gjøre det stort, men sangen som helhet blir litt for studentuka for min del.
20.53: Sukk, Mørland og Scarlett – det var sangen sin, det. DER snakker vi MGP-greatness for alle penga.
21.00: Melodi nr. 9: Rebecca – Who we are
Endelig en kraftballade, det var på tide. Her er det absolutt innslag av MGP-greatness og innspillene fra Mørland kjennes ganske tydelig. Men det biter seg liksom ikke fast i sjela og river løs en bit av hjertet. Og det er problemet med ballader. Det må sitte 100% ellers blir det litt kjedelig. Og jeg synes kanskje det ble litt lite kjøtt på beinet her. Men fint da. Bare ikke så mye mer.
21.04: Melodi nr. 10: Aleksander Rybak – That´s how you write a song
En sang som egentlig er en oppskrift på hvordan man lager en sang? Dette er rart. Tidenes høyeste fallhøyde for Rybak, som i beste “hoppe etter Wirkola”-stil, hopper etter seg selv. Opptre etter Rybak, det burde vært et uttrykk. Men ja, sangen. Justin Timberlake-faktoren er tilbake for tredje gang i kveld og også denne gangen funker det sånn midt-på-treet. Men fela er tilbake da, så låta har en definitiv X-faktor. Men er det sånn man skriver en sang da, Rybak? Ååååh, også jeg som fortsatt elsker deg for Fairytale og tidenes mest uforglemmelige aften. Men dette funker ikke for meg. Men plusspoeng for fela.
21.08: Oppsummeringen så langt bekrefter at det jeg har følt fra start fortsatt stemmer: Sang nummer 1 er min definitive favoritt. Med et hestehode! Her går vi for girlpower og SMS 1 😀
21.17: Det er så herlig kleint med de utenlandske dommerne – klassisk MGP 🙂 Men det gir den gode følelsen av europeisk forbrødring over landegrensene og akkurat den nostalgiske gleden jeg husker fra barndommen. Sitte oppe sent om kvelden og høre fra hele Europa. Nesten litt magisk 🙂
21.20: 12 poeng til han israelske duden som brukte anledningen til å selge inn boka si 😀
21.28: Flashmob er aldri feil! Men hey.. Jeg har glemt noe!! Teo skal ha sin tradisjonelle dentastix, slik vi alltid gjør det her på live-blogg 😀
21.38: Bra finaleheat. Føles riktig. Pluss minus.
21.41: Men i all verden! Min dobbeltgjenger sitter i salen!! Han har riktignok skjegg og greier, men jeg ser deg nok, O ukjente tvillingbror. Se bare her, haha!
21.45: Årets TV-øyeblikk, haha!
21.51: Begge favorittene mine røyk 🙁 Enten er ikke min finger på MGP-pulsen i år eller så kvalifiserer dette til fakkeltog og underskriftskampanje i morgen. Oh well, lykke til til de to gullfinalistene!!
GULLFINALE!
I gullfinalen vurderes finalistene på nytt i nytt lys og med nye ark. Og fargestifter.
21.58: Finalist 1: Rebecca – Who we are
Hmmm… Det er jo faktisk en god dose MGP-greatness her. Ikke kjempemasse, men endel. Også masse konfetti a gitt. Jeg er en tøs for konfetti. Liker denne bedre nå. Kan godt vinne.
21.59: Karoline Krüger har visst glemt å bli eldre siden 1988. Spesielt.
22.01: Mens vi ventet på Rybak, ble jeg sittende å se på denne. Dette damper av greatness. Så veldig mye av det. Johnny Logan, altså <3
22.04: Finalist 2: Aleksander Rybak – That´s how you write a song
Jeg beklager altså, men jeg liker ikke denne sangen jeg. Det må være lov. Jeg kan ta feil. Kanskje er dette akkurat det Europa har ventet på. Jeg har tatt feil før jeg. Husker blant annet at jeg i 2007 spådde at interessen for Facebook kom til å dø ut i løpet av et halvår. Det var jo.. ikke helt riktig.
22.05: Av det lille innslaget vi fikk se underveis, må jeg si at jeg holder en knapp på Danmark. Det der virket som en enorm bøtte med pompøs, klisjéfylt og klissete MGP-greatness i store mengder. Jeg. Har. Trua.
22.10: Innser at jeg er litt surpung nå, men jeg får liksom aldri helt taket på fjorårets vinner. Tror jeg er litt for glad i MGP-greatnessen jeg har nevnt en.. tja.. 3-400 ganger i kveld x-)
VINNER – ALEXANDER RYBAK!!
22.14: Nei dæven. Det hadde jeg aldri trodd. Fyttikatta, men så moro! De europeiske juryene holdt jo denne høyt, så det er bra. Vi heier på Rybak og krysser fingrene for nok en festkveld a la 2009. Det gledes!
GRATULERER MED DAGEN, ALEXANDER RYBAK!
…og takk for følget til alle som fulgte med på denne merkelige reisen i kveld <3
Det er 6 år siden sist og den gangen gikk det nesten galt, men i kveld skjer det igjen!
Jeg husker det som om det var i går. Christina og jeg på fødestua. Hun med sin gigantiske mage, jeg med rester av middag i munnviken. På første sjekk for om vi kunne bli for kvelden eller ei. Åpning, rier, generell tilstand, hvordan står det til? Blir det fødsel nå eller må vi tilbake til sofaen og stoppeklokka igjen?
Det så ut til at det gikk mot fødsel, men vi hadde jo dratt midt i middagen, midt i noe jeg fulgte med på på TV. Ikke som en gammel reprise av Ullared, men noe jeg virkelig fulgte med på. Den norske finalen i Melodi Grand Prix.
Og jeg heiet på Tooji. Skikkelig!
Så da vi måtte vente noen minutter mens Christina satt på en benk med tønnemagen struttende, tenkte jeg at det var greit med en liten titt innom pauserommet. For der sto TV-en og gjallet, og DET hadde jeg fått med meg på vei inn.
Gravid? Neida, bare litt for mye julemat x-)
Og nå begynte det å bli spennende. Både på TV-en og i livet.
Skulle bare ta en rask titt, men så ble jeg kanskje stående det halvminuttet for lenge da. Tiden flyr når man har det moro, si.
Blikket som møtte meg da jeg kom tilbake, da frua innså at jeg fant det for godt å sette Tooji foran fødsel, det blikket unner jeg ikke selv min verste fiende.
Og siden den gang har jeg aldri satt Christina bak Melodi Grand Prix igjen. Ikke før i kveld, for i kveld er det norsk finale og jeg er klar som et hardkokt egg!
Så i kveld blir det live-blogg fra hele festen med særs subjektive omtaler og terningkast for hver eneste låt. Tror ikke jeg skal dra det så langt som å bedømme antrekkene til folk, men vi får se 😉
Så heng deg på og sving innom bloggen i kveld, hvis du tenker å se MGP-finalen, for da blir det fest! Riktignok den type fest der man sitter i joggebuksa i sofakroken og slurper på et glass lunke bobler, men fest okke som 😉
