Jeg kan klare et par dager, gjerne en liten uke, men på et eller annet tidspunkt tar tålmodigheten slutt. Og etter tre sammenhengende uker med syke barn i hus har det nå endelig bikket over for fattern.
Selvfølgelig er det mest synd på småsyke barn, selvfølgelig er det det. Men…
Det er fasan meg ingen lek å være tjenerskapet deres heller. Gjøre som de befaler fra morgen til kveld, rydde opp, tørke snørr, lage mat, rydde mat og støvsuge alt som går i bakken. Som jo er en del. Hele tiden mens de ligger langflate på sofaen og spiser druer som romerske keisere.
De er liksom ikke alvorlig syke, men heller ikke friske nok for barnehagen. Og den irriterende gråsonen er et perfekt utgangspunkt for frustrasjon.
Hver dag tenker man: I morgen. I morgen blir det barnehage og da skal jeg endelig få gjort unna litt jobb igjen. Dagen går, formen stiger og man blir stadig mer optimistisk. Men så kommer kvelden og vips er man tilbake på hosting, 3 timer søvn og heisann sveisann sykedag.
Og etter tre uker med den samme runddansen, er jeg lei. Men heldigvis har det kommet noe utrolig godt ut av det også!
For i forkant av disse ukene, hadde jeg gruet meg litt til en travel periode med mange møter og kjøreturer til og fra Oslo. Reiseveien er lang og utrolig kjedelig, spesielt flere ganger på samme uke. Men nå, slik ting har blitt, når man først sitter der i bilen, så innser man jo en ting…
Det er stille! Ingen barn som hamrer på dodøra, knuser glass eller hoster deg rett opp i fleisen som en storrøyker uten intimsone. Og mens man sitter der i bilen og slapper av med en rolig kaffekopp og plutselig får bilder av dette hjemmefra:
“Se hva som ventet meg på kjøkkenet!”
… er det lov til å si at man koser seg litt da?
For livet langs veien, om enn ganske kjedelig, kan også være utrolig trivelig. Spesielt med “Harm og Hegseth podcast” på øret. Jeg har hørt minst 10 episoder denne uka og har blitt totalt hektet!
Sitte der i bilen og humre i kaffekoppen mens jeg blir oppdatert på kjendisfester, Kardashians, alle gutta de er litt kåte på, nachspiel-historier og saftige intriger. De har en perfekt kombinasjon av humor, varme og sjarme, og jeg bare digger dem!
Selvfølgelig får man litt dårlig samvittighet for frua som passer fortet hjemme, men om jeg ikke hadde kommet meg ut litt nå, hadde alternativet vært å låse seg inn på do, sitte og vugge på dolokket og synge vuggesanger til jeg sovnet.
Basiluskene til barna har jo faktisk også spart meg for et annet ærend jeg gruet meg til denne uka, nemlig den planlagte, obligatoriske: “Nei, vi skal ikke kjøpe pølser, vi er her for en bokhylle og jeg hadde satt pris på om du hadde giddet å bry deg litt du også” -turen med Christina til Ikea.
Så alt i alt: Heia sykdom, vi tar ei uke tell 😉
PS: Send mail om du ønsker å booke møte med meg. Helst et stykke unna.
Du skriver utrolig bra, ikke noe rart at du vinner priser. Du kan mer enn gjerne komme over til oss på Jæren, vi tar imot deg med åpne armer.
Hehe
DEN lyden når bøtta med perler går i gulvet…. stillheten etterpå….. Et beklemt “Unnskyld mamma”…. Og så, vent på det, vent på det…..: “Mamma, kan du plukke opp?? 🙂
Nei, ingen ting er som en sykedag hjemme med nesten friske barn!!
tips til den som måtte rydde perlene; sett et strømpebukseben over støvsugerslangen, og sett den på. da suger den til seg perlene, men de kan helles oppi bøtta igjen 😉
Haha! Eller som alltid, lyden av:
“Oj…”
Tusen takk for det!! 😀
Det skal jeg jaggu huske på. Liker Jæren allerede, kjenner jeg, hehe 🙂
Fatt mot bror…. skal ikke vi på tur til det store utlandet i helgen da? 😀 det gledes…
Om det gledes? Hahahaha. Ha.
Femåringen min…. Det han synst er morsomt er og gjøre seg vanskelig til mamma sorterer alle pærlene etter farge. Så blander han dem, og forlanger at jeg gjør det igjen, for nå finner han ikke den ene blå pærlen han så sårt trenger!
Blir du aldri syk selv? Hvis dere i tillegg aldri har omgangssyke i huset og aldri barn som får halsbetennelse og må ha antibiotika de to første barnehageårene, så synes jeg dere har det veldig lett, jeg.
Og dessuten er det sånn at de fleste foreldre har “kjedelige” reiseveier og “kjedelige” jobber hver eneste dag.
Jeg synes uansett du skriver veldig bra – til å ha to syke barn i huset så har du en overveldende energi, alltid!
Hahahaha! Høres ut som herlig 5-årstrassolini. Og ikke helt ukjent det der altså 😉
Jeg benyttet meg av Charlottes metode,
men «glemte» visst å ha på strømpebukse over slangen…ups….😬
Ellers er det utrolig kjekt å lese bloggen din, mye en kjenner se igjen i. God helg ! 😁
Støvsuger! Kjøpte dere ny? Ble det begravelse på den gamle? 😁
Hahahaha!!! Føles som et litt kritisk punkt av den metoden 😀
Kjipt når man “glemmer” sånt. Eller når batteriene på lekene går tomme og ikke lar seg bytte.. 😉
Hehe, impliserer du at jeg er over middels klagete? I så fall har du helt rett, haha! Etter tre uker med to barn i hus og årsregnskap som har gått helt i stå, har fattern blitt litt muggen, hehe.
Prøver så godt det lar seg gjøre å avvente antibiotika, men vi har vel hatt det meste av omgangssyke, falsk krupp, munn- fot og hånd-syke etc etc. Men bortsett fra det, har vi hatt flaks, selv om man jo går gjennom endel i løpet av de første årene i bhg 😉
Og den energien får jeg vel takke frua for, som står på og jobber tilsvarende fem voksne i heimen for tiden. Slik at far kan bruke tiden på å dra i møter, svare på kommentarer og den type ting 😀
/God helg!
Psssssst! Hvis ikke kona di allerede har sladra da: Trykk deg inn på hennes innlegg om at du er på “harrytur” og les kommentaren fra dette “smilet” ( 🙂 ) Der skal du pinadø meg få deg en god dose selvtillit! 😉 mer kan jeg ikke si… hehe
Eller joda… det kan jeg. Som den uvitende, “barnløse” (frivillig så langt da, hehe) skrullingen jeg er, så må jeg egentlig si meg litt enig. Det kan jo langt i fra være så sykt kult å være slave i 3 uker. Faderullan altså! Da tror jeg det kunne ha rabla for ganske mange her i verden. Jeg både vet og tror at jeg hadde måttet ty til noen overlevelsesmekanismer selv altså. Hadde sikkert bosatt meg som en rugehøns på dolokket jeg og 😂 Nei, vettu meg hva. Da må man rømme litt 😉
Så god helg, kjære deg ❤ Og tja… er det lov å skrive at du må gjøre litt dank i svenskeland i ditt kommentarfelt, mens man i Christina sitt kommentarfelt skriver at du ikke må gjøre dank? 😎 Ikke si det til kona da, hehe.
Og du… Hvis du virkelig vil langt unna så er du alltids velkommen “nordapå”! Bare “pling på”, så skal jeg få opp døra fortere enn du aner 😉😎