Jeg kan klare et par dager, gjerne en liten uke, men på et eller annet tidspunkt tar tålmodigheten slutt. Og etter tre sammenhengende uker med syke barn i hus har det nå endelig bikket over for fattern.

Selvfølgelig er det mest synd på småsyke barn, selvfølgelig er det det. Men…

Det er fasan meg ingen lek å være tjenerskapet deres heller. Gjøre som de befaler fra morgen til kveld, rydde opp, tørke snørr, lage mat, rydde mat og støvsuge alt som går i bakken. Som jo er en del. Hele tiden mens de ligger langflate på sofaen og spiser druer som romerske keisere.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

De er liksom ikke alvorlig syke, men heller ikke friske nok for barnehagen. Og den irriterende gråsonen er et perfekt utgangspunkt for frustrasjon.

Hver dag tenker man: I morgen. I morgen blir det barnehage og da skal jeg endelig få gjort unna litt jobb igjen. Dagen går, formen stiger og man blir stadig mer optimistisk. Men så kommer kvelden og vips er man tilbake på hosting, 3 timer søvn og heisann sveisann sykedag.

Og etter tre uker med den samme runddansen, er jeg lei. Men heldigvis har det kommet noe utrolig godt ut av det også!

For i forkant av disse ukene, hadde jeg gruet meg litt til en travel periode med mange møter og kjøreturer til og fra Oslo. Reiseveien er lang og utrolig kjedelig, spesielt flere ganger på samme uke. Men nå, slik ting har blitt, når man først sitter der i bilen, så innser man jo en ting…

Det er stille! Ingen barn som hamrer på dodøra, knuser glass eller hoster deg rett opp i fleisen som en storrøyker uten intimsone. Og mens man sitter der i bilen og slapper av med en rolig kaffekopp og plutselig får bilder av dette hjemmefra:

“Se hva som ventet meg på kjøkkenet!”

… er det lov til å si at man koser seg litt da?

For livet langs veien, om enn ganske kjedelig, kan også være utrolig trivelig. Spesielt med “Harm og Hegseth podcast” på øret. Jeg har hørt minst 10 episoder denne uka og har blitt totalt hektet!

Sitte der i bilen og humre i kaffekoppen mens jeg blir oppdatert på kjendisfester, Kardashians, alle gutta de er litt kåte på, nachspiel-historier og saftige intriger. De har en perfekt kombinasjon av humor, varme og sjarme, og jeg bare digger dem!

Selvfølgelig får man litt dårlig samvittighet for frua som passer fortet hjemme, men om jeg ikke hadde kommet meg ut litt nå, hadde alternativet vært å låse seg inn på do, sitte og vugge på dolokket og synge vuggesanger til jeg sovnet.

Basiluskene til barna har jo faktisk også spart meg for et annet ærend jeg gruet meg til denne uka, nemlig den planlagte, obligatoriske: “Nei, vi skal ikke kjøpe pølser, vi er her for en bokhylle og jeg hadde satt pris på om du hadde giddet å bry deg litt du også” -turen med Christina til Ikea.

Så alt i alt: Heia sykdom, vi tar ei uke tell 😉

PS: Send mail om du ønsker å booke møte med meg. Helst et stykke unna.