Med to små barn blir det ofte mye bråk, men det verste er selvfølgelig når det plutselig blir stille. Litt for stille.
For alle småbarnsforeldre vet at idet barna blir stille, ja da er det noe dævelskap på gang. Enten om de har sølt yoghurt utover gulvet, slengt et teppe over katten, smurt leppestift på tv-en eller stabler doruller i do – noe er på gang.
Og det skjedde i dag. Jeg sto på kjøkkenet og lagde mat mens magen klaget og jamret seg som en nedstemt Pavarotti. Det var den tiden etter barnehagen jeg liker å kalle “ulvetimen”. Der alle er sultne, slitne og lave på energi.
Der potensialet for en sutrete og unødvendig krangel ligger og lusker bak hvert et hjørne. En sånn tid på dagen da pappa ofte synes det kan bli litt for mye prat. Når begge barna henger i beina på deg og bikkja bjeffer etter mat og frua skal oppdatere deg på det siste innen veggmalingstrender.
Men i dag, akkurat i det jeg flippet et parti overstekte hamburgere på ryggen, innså jeg noe langt verre enn lyden av alle som prater på likt. Lyden av ingenting. Stillhet. Med huset fullt av folk. Oh no, dette betyr trøbbel.
Umiddelbart kastet jeg fra meg stekespaden og løp ut i stua. Men der var det ingen. Bare tv-en som sto og summet seg alene. Jeg snudde meg og så Teo ligge på teppet sitt og snorke. Oppe hørte jeg lyden av Christina som tuslet rundt og holdt på med sitt.
Men barna, hvor er barna? Har de kastet fjernkontrollen i peisen? Har de malt rett på sofaen? Klippet håret sitt selv? Kjøpt katt på nettet?
Jeg begynte å bli mer og mer stresset, da jeg plutselig så en liten strime av lys komme ut av skapet. Så hørte jeg et lite knirk og lyden av noe kjent. Og der, i klesskapet i gangen, satt to små apekatter.
Ingen maling i fjeset, ingen snauklipte panner, bare to fornøyde smil som slappet av med en film på pappas gamle mobil, i hverandres selskap. Klemt sammen i sin egen lille kinosal 🙂
Den gode typen stillhet 🙂
/ Kvalitetstid og søskenkos <3
* Følg Hamburgerhjerte på Facebook *
<3
Hehe..
Haha.. Hatt den følelsen ja.. Opp te mange ganger.. =D .. Ein gang trudde eg nesten Mini’en va kidnappa, men då satt han oppi ei sånn oppbevarings skuffå i Trofast kommode greiå på rommet sitt, og lekte med ei hamster leka..
Eller mos se han sa.. Nei, mus seie eg.. ja, mos.. .. Nei.. Muuuus.. Jaa, mooooos…
Og så Litlajentå når hu va 3-4 år.. Mini’en sov i vippestolen, dei to eldste såg på film og plutselig oppdaga me at Litlajentå va fordufta.. Og fekk den umiskjennelige følelsen av at fantaskap va på gang..
Og fant hu bak om kjøkkenøyå, kor hu hadde tapetsert gulvet med ein pose risnøtter.. Og satt å tegna kunstverk for seg sjøl, i total stillhet…
Akkurat dei episodane der, så burde det automatisk kommen ein sånn varsel lyd på.. Kjennings melodien te Haisommer f.eks..
=D
Ååå, så rørende med søsken som skaper minner sammen <3 Men ja, det er alltid en alarm som går av inni hodene på småbarnsforeldre når det blir såkalt "mistenkelig stille" 😀
Smelt,smelt 🙂 Herlig og enhalv 🙂 Klem:-)))
sist det var så stille hos oss, hadde hantvillingen malt vaskeservant og speil på badet med tannkrem… og pappas elektriske tannbørste. Søster så beundrende på, og de skapte definitivt minner sammen!
selv var jeg lykkelig fordi det var tannpasta og ikke oljemaling. Fordi det var pappas tannbørste og ikke min. Og fordi det var før badetid, og både klær og badrom skulle vaskes uansett. det er ikke alltid man er SÅ heldig!
Så jeg ble faktisk ikke sint. Jeg prøvde å ikke le, og ta de – ikke så oppriktige- UNNSKYLD, mamma! i den rette ånd……
💜💜
Herlig 🙂
Utrolig koselig bilde, det siste!
Nikker gjenkjennede til frykten
som oppstår når det blir helt stille.
Godt det var en god stillhet, denne
gangen. Herlige smårollinger 👍😊👍
Så vidunderlig <3 <3 Og så herlig skrevet!
Haha, for en gangs skyld den gode typen stillhet og ikke en nybarbert hund i stua, haha!
Hihi, ja det var så herlig å se de små tottene stikke ut av skapet 😀
Hærlig 😍
Du var heldig denne gangen stillhet viser seg ifølge vårt hus sin statistikk å være positiv bare 1 av 100 ganger 😂😂