Jeg er fortsatt i lykkerus etter gårsdagens nyhet om at frua og jeg er videre til finalen i Vixen Blog Awards, så i dag blir det feiring 🙂
Men før det: Hele den siste uka har jeg sittet og knotet med regnskap, bilag og bankutskrifter hver eneste dag, så i dag måtte jeg avreagere med en skikkelig runde styrketrening. For jeg driver egentlig litt med det for tiden, men etter smellen med Sofagrisprosjektet for noen år siden, tenker jeg at det er greit å ikke mase så fælt om trening 😉
Men i dag slipper dere ikke unna, for i dag satt jeg ny personlig rekord med 120 kilo i markløft! Og jeg er så stolt og fornøyd at jeg bare måtte fortelle det 😀
Så for å feire både finaleplass i Vixen og ny personlig rekord, blir det et tacorama uten like i kveld! Men før den tid må jeg finne på noe sprell.
Jeg orker rett og slett ikke gå tilbake til bunken av omsetningsoppgaver og transaksjonsanalyser før jeg gjør noe komplett idiotisk. Og da jeg kjørte til trening i dag, tittet ut vinduet og så at det lå is på havet, slo det meg: Her skal det bades!
Du skjønner, da vi var hjemme på Kolbotn i helgen, snakket jeg med min 8 år gamle niese. Hun hadde sett videoen av brodern og meg som badet i starten av desember, og hun synes den var hysterisk. MEN, hun mente også at det ikke var noen tvil om hvem av oss som var tøffest og flinkest til å synge “Glade jul” mens vi badet. Og det var ikke meg..
Derfor ønsker jeg å gjenopprette noe av æren i dag, denne gangen riktignok alene. Planen er å gå ut fra stranden og dukke under, mens jeg hele veien synger klokkerent og vakkert på første vers av “Ja, vi elsker”.
God plan! Jeg mener, hva kan gå galt? Ser man bort fra is, snø, kraftig vind og minusgrader, er det bare nok en deilig dag på stranden 😉
Fra sist gang. Ikke spesielt macho 😉
/ Video kommer i kveld 🙂
Psssst: Mens jeg kjemper mot værguder og koldbrann, hadde jeg blitt fryktelig glad om du vil sette av 2 sekunder til å stemme på meg som Folkets Favoritt. Du kan stemme en gang hver 12. time, og som en soleklar underdog, trenger jeg sårt din stemme. Tusen takk! 🙂
Denne fantastiske gla´nyheten ble publisert tidligere i dag, og siden den gang har jeg danset og hoppet og jublet av glede. Jeg er videre i alle tre kategorier jeg var nominert i (Årets Livsstilsblogg, Årets Gullpenn og Folkets Favoritt), og jeg er så overlykkelig at jeg kunne kysset alle hundene i Vestfold på truten 😀
Christina derimot… Ikke fullt så gira. Hun er selvfølgelig kjempeglad for å være 1 av 3 finalister igjen i kampen om Årets Stjerneskudd, men samtidig er hun livredd for å vinne. Det er ikke noe jeg bare sier, hun er helt seriøst livredd. Skulle hun mot formodning vinne hele sulamitten, er det ikke helt umulig at jeg må bære henne opp på scenen mens hun kjemper i mot som er fly forbanna vaskebjørn.
MEN… Selv om stemmelokalene er stengt for de andre 11 kategoriene, er det fortsatt én som står åpen: Folkets favoritt. Den kanskje gjeveste prisen av alle, og der er jeg med, så tusen tusen takk til alle som har stemt meg frem helt til finalen 🙂
Finalen går av stabelen i Oslo om bare to uker og jeg kommer ikke til å klare å puste normalt før det er over. Jeg er overlykkelig uansett hvordan det går, men hvis du synes jeg fortjener å gå helt til topps, heve pokalen og flashe puppene:
1. Begynne å røyke
Røyking er kanskje helseskadelig, dyrt, upopulært og får deg til å lukte som en rusten fabrikk, men her handler det om å være målrettet. Å begynne å røyke skal ikke være lett, men du kan klare det!
2. Trene mindre
Hvis du er i markedet for nyttårsforsetter, er det en god mulighet for at du ikke trente stort i fjor heller. Men ved å montere en trappeheis hjemme, bruke segway når du går tur og ta bilen bort til naboen, er du ett steg nærmere å utlikne all den passive treningen som står i veien for nyttårsforsettene dine.
3. Spis mer usunt
Dette er absolutt avgjørende om du skal komme i mål i år. Du må gjerne fortsette å spise frukt og grønnsaker, men da må det tenkes kreativt. Bytt ut poteter og gulrøtter med potetskruer, så er du godt i gang. Kan brokkoli friteres? Helt sikkert og absolutt verdt et forsøk. Ved nærmere ettertanke bør nok all mat friteres, bare for å være på den sikre siden.
4. Gå opp 15 kilo
Følger du målene over til punkt og prikke, burde dette gå lett som en plett. 15 kilo høres kanskje mye ut, men husk at du skal jobbe målbevisst i 52 lange uker. Mot slutten kommer julen og den alene burde klare å prikke inn de siste 5 kiloene.
5. Sov mindre
Det er viden kjent at søvn er kraftig overvurdert og kan med fordel minkes betraktelig. Det er fysisk umulig å holde seg våken hele tiden, men hvis du klarer å knappe det ned til rundt 3-4 timer om dagen, er du godt på vei. Målet er å få så store blå poser under øynene, at hele ansiktet til slutt får et hint av azur. En bonus ved å sove mindre, er at det gir deg mer tid til å røyke.
6. Bruke mer penger
Målet er å virkelig blakke seg hver måned, slik at du sitter igjen med fint lite annet enn smuler og sneiper når sommerferien kommer. Dyre smålån, elektronikk på avbetaling og kjøkkenmaskiner i verdensklasse anbefales varmt. Og husk: Lav rente er for pyser.
7. Mer impulshandling
Dette kan virkelig hjelpe deg med pkt. 7, for det er viden kjent at impulshandling er dyrt og fører til mange unødvendige kjøp. Aller best er det om du drar i butikken på tom mage. Da kan du klare å gjøre noen skikkelige knallkjøp og vips har du både kinderegg og smågodt til middag.
8. Reise mindre
Å legge ut på en reise er det absolutt siste du må gjøre i 2017. Det finnes alle slags farer der ute, slik som nye kulturer og store opplevelser, dessuten kan du bli bitt av reisefeber. Det beste er å holde seg hjemme, helst innendørs, men hvis du absolutt må reise utenlands, la det bli Svinesund. Og da helst innom et kjøpesenter og tilbake.
9. Lese mindre
Mange vil si at det ligger mye glede i en god bok, men ikke hør på dem. Hvis du får abstinenser og absolutt må lese noe, ta for deg monteringsanvisningen til kjøkkenet eller baksiden av en sjampoflaske. Alt over 10 sider er for bok å regne, så følg med på fallgruver, slik som kontrakter, kjærlighetsbrev og lange blogginnlegg 😉
10. Bruke mer tid på sosiale medier
Det er mye snakk om å gå med snuta i mobilen hele tiden, men aldri så ille at det ikke kan bli verre. Om noe, vil jeg anbefale å kommunisere med venner og familie utelukkende via sosiale medier. Dette gir deg også den ekstra muligheten å “like” det sier sier og legge til morsomme gif-bilder, hvilket man ikke kan gjøre ansikt til ansikt. Rett og slett bare en smartere form for kommunikasjon, så la 2017 bli året der du kun forlater huset i nødstilfeller.
2017 i et nøtteskall <3
Til inspirasjon:
Skulle du klare å komme i mål med alle disse nyttårsforsettene, kan du gratulere deg selv med en jobb godt utført! Og som en bonus: Dette gjør det veldig lett å sette opp nye nyttårsforsett for 2018. Bare snu alle forsettene på hodet og start fra starten igjen! Slutte å røyke, trene mer, spise sunnere etc.
Det kan muligens bli litt vanskelig når du når du står der blakk, nikotingul og rund som et hus, men det er ikke så farlig. Det viktigste er tross alt å vise resten av verden at man er målbevisst og har store planer for det kommende året 😉
I helgen var vi hjemme i mitt gamle barndomshjem, og da vi var der kom jeg plutselig over et gammelt fjes jeg ikke har sett på lenge. Min gamle barndomsvenn og bestekompis: Ole Jakop!
Bæstevænna <3
Han ser kanskje ut som en gammel og rufsete and, men han er en av mine beste bamser fra barndommen. Sammen har vi ledd, kost og sovet oss gjennom mang en natt. Navnet er langt fra tilfeldig, men regelrett stjålet fra min gamle favorittbok: Ole Jakop – på bytur. For meg har de to alltid vært samme anda 🙂
Inni boka står det skrevet at jeg fikk den til jul av storesøsteren min i 1983. Da var jeg 2 år. Og det er så rart å tenke på! Da jeg først leste denne boka, var jeg altså akkurat like gammel som lillesnupp er nå. Bare 2 år og noen måneder, og enda et godt stykke unna kebabmage og skjeggstubber. Tenk det, bare en bitteliten pappablogger med myke bollekinn og en forkjærlighet for ender med matroshatt.
Det rare er at jeg har så sterke minner av den boka. Den betyr liksom så mye for meg og i mange år har jeg tenkt at det er en av mine absolutte favorittbøker. Men da jeg leste den for plutten i kveld, innså jeg raskt at jeg husker ikke et kløyva ord. Ikke så mye som en tøddel, men likevel har den brent seg fast som en viktig brikke i livet.
Plutten følger ivrig med 🙂
Og det fikk meg også til å innse en annen ting: Fremtiden bygges nå. De tingene man fyller barna med nå, vil være med dem for alltid. Det er ikke bare å kaste tid ut av vinduet alt man gjør, det blir ved dem. Det synes jeg er en fin tanke å ta med seg, for selv om de kanskje ikke husker stort av detaljene, så vil helheten brenne seg fast. De gode minnene, de trygge rammene, alt det der.
Så får man bare håpe at de husker de gode tingene, og ikke den ene gangen man tilfeldigvis plantet en fotball rett i nesa på dem 😉 (ref gårsdagens innlegg: “Ballspill og en pappa som feiler”).
“Jeg er ikke noen gås. Jeg er en and!”. Der var du god, kompis.
/ I kveld får du sove på gjesterommet, Christina. Ole Jakop og jeg har masse catching up to do 😀
Vi befinner oss i stua med hodet under julegrana for å lete etter nedfallspynt og fjøsnisser. Flytter på ditt, løfter på datt. Plutselig spretter det frem en ball fra bak en stol. En ball som har ligget bortgjemt siden vi begynte å pynte til jul. Jubel.
Barna hopper av glede mens pappa holder ballen høyt i luften som et trofé. De spretter utålmodige rundt og jeg setter ballen i spill. Skal bare dempe den på foten og rulle den bort til et ventende bein. Men i min iver, glemmer hjernen å spille på lag med kroppen, som straks gir ballen et lite løft. Ikke mye, men akkurat nok til at den tar fart. Flyr av sted. Og smeller rett i panna til lillesnupp.
Hun sperrer opp øynene i sjokk og vantro. Jeg kaster meg ned for å kose og beklage, men idet jeg slenger ut med armene, treffer en av dem noe mykt. Som et lite barnekinn.. Jeg oppdager at den ene håndflaten smalt rett i fleisen på 4-åringen, som hopper tilbake med det samme blikket av sjokk og vantro.
Alt dette skjer i løpet av brøkdelen av et sekund, og jeg vet at vi bare er et hårstrå unna tostemt, øredøvende skuffagråt. Og alt er min skyld.
Men rett før den første tåren rekker å gjøre entré, prøver jeg å redde siste rest av verdighet. Men hva skal man si? Jeg har jo regelrett driti på draget og har vel egentlig ikke så mye jeg skulle sagt. Jeg føler meg bare ekstremt dum og ønsker å rettferdiggjøre overfor meg selv at jeg tross alt er en god pappa. Vel, midt oppi akkurat å ha skutt det ene barnet og rappet til det andre.
Så jeg retter meg opp, og sier med overraskende bestemt stemme:
– “Og derfor, kjære barn, skal man ikke sparke ball inne.”
Da ser de bare dumt på meg før protestene begynner å hagle over dobbeltmoralen. Jeg er ganske sikker på at ingen lærte noe den dagen. Annet enn meg da, som i en alder av 35 endelig har lært at ballspill gjør seg best utendørs 😉
/ – 10 pappapoeng i dag, vi prøver igjen i morgen 🙂
Jeg hadde egentlig ingen planer om å starte nyåret med å slanke meg, men nå ser det ut til at jeg blir pent nødt, hvis ikke kan det fort koste meg dyrt, haha!
Viser seg nemlig at de nye kontorstolene vi har kjøpt til hjemmekontoret er såkalte barne/ungdomsstoler. De både ser og føles ut som helt vanlige kontorstoler, men har en makskapasitet på 95 kilo!
Så da er jo den saken biff, eller ikke biff forresten, heller cottage cheese og brokkoli. Kutt noen kilo eller risiker å miste stolen. For jeg som egentlig ikke hadde planer om å slanke meg, kan altså være bare en biffmiddag unna å knekke stolen i to.
Det passer uansett fint, for Vixen Blog Awards er om bare to knappe uker og jeg har en dress jeg gjerne skulle kommet inn i.
Men da vet dere i hvert fall det. Hvis det plutselig skulle bli stille fra meg fremover, så er det ikke fordi jeg har mistet motivasjonen eller noe. Da har jeg bare gått på en skikkelig kebabsmell og ligger på bakken og angrer 😉
I starten av et forhold er man nyforelsket til langt oppetter øra. Alt man ser er sin elskedes ansikt, gjerne svevende på en rosa sky. Og ganske raskt begynner man å prate irriterende søtt til hverandre. Du vet, sånn man prater til kaniner, valper og tigertøfler:
– “Åh søte lille søtenøte sæsten min, hvem er den fineste, koseligste kosemose-sæsten i hele verden? Det er du det, søteste beste koseklumpepusen.”
I starten kalte Christina meg faktisk for Supermann. Jeg likte det. Et navn som ikke levner noen tvil om hvilket nivå det ligger på. Supermann. Han som kan løfte hus og redde verden. Det er meg, det.
Den første gaven jeg fikk av henne, var faktisk en bok om Radioresepsjonen med signert hilsen til “Supermann Peter”:
Men så går det litt tid da..
Nyforelskelsen legger seg og går over til etablert kjærlighet. Ting faller på plass og man begynner å ta det litt mer med ro. Slutter å prøve å imponere hele tiden, senker guarden, finner frem joggebuksa og tisser med døra på gløtt.
Og så, en vakker dag mens man går der og føler seg som supermann, sjekker man telefonen, bare for å bli møtt av dette:
Men det er greit, det. Heller en godt etablert Ronkefrans, enn en nyforelsket Supermann, for selv så banalt det måtte virke, så liker jeg det bedre. For alle kan være supermann en uke eller to, men å gå på sitt sjette år som ronkefrans, da vet du at det kommer til å vare 😀
Godt nytt år! Det er mandag, en ny uke, et kliss nytt år og muligheter på rekke og rad. Så enten du har lyst til å gå ned noen kilo, lære deg gresk eller strikke en genser – dette er tiden å begynne på. Men først, la oss starte året med et smil! 🙂
Og den jobben lar jeg bli opp til denne helt fantastiske mammaen, som ikke er flau for å riste løs og vise frem danseferdighetene. Ikke bare det, men jeg synes også hun kan minne litt om en godt voksen Christina, som selvfølgelig gjør det hele 100 ganger bedre 😀
Jeg hadde jo tenkt til å gå for den vanlige greia, du vet: Spise sunnere, trene mer, gå ned noen kilo, lese flere bøker og hele den suppa der. Men under festen i går, dukket det brått opp en helt ny målsetting.
For i går feiret vi fatterns 70-årsdag med hele familien. Tanken var at barna skulle få være med så lenge de holdt ut, men at de helt sikkert ville være i seng lenge før midnatt. Derfor hadde vi ganske tidlig en liten session med fyrverkeri for de ivrigste små. Bare noen små futter og snurrer for å la dem smake litt på hva det går i. Det var vel allerede da jeg la merke til det.
4-åringen ble så gira, så veldig veldig gira! Kanskje.. litt for gira. Hoppet og danset og jublet som om det regnet penger fra himmelen.
Etterpå var det tilbake for litt rolig nedtrapping frem mot kvelden, men barna ble liksom aldri trøtte. Først skjønte jeg liksom ikke helt hvorfor, men så kom jeg på det: Fyrverkeri. Vi hadde jo fortalt barna at de fikk sitt eget lille barnefyrverkeri, så kunne vi heller fyre av de skikkelig saftige sakene etter at de hadde lagt seg.
Viste seg at det var en kjempetabbe, for da ble jo barna bare overgira og slukte hver eneste gjesp i mils omkrets. Og det fungerte. Slik ble det at da klokka slo 00.00, var det bare lillesnuppa fra hele den store flokken som hadde lagt inn årene for kvelden.
Plutten og hans to jevngamle fettere utgjorde et fyrverkerielskende trekløver. De løp rundt og hoiet, jublet og hoppet rundt som om de hadde vunnet Champions League. Og da jeg så den entusiasmen, gleden og vanvittige kjærligheten de viste for ild, smell, krutt, røyk og store eksplosjoner, slo det meg..
Nyttårsforsett for 2017: Sørg for at 4-åringen ikke brenner ned barnehagen. Drit i om badeshortsen ikke passer, bare sørg for at ikke taket en dag plutselig blåser av huset og guttungen står der med hånda på avtrekkeren og gliser 😉
/ Hilsen han hvis tidligere største drøm var å kjøpe alt fyrverkeri i hele verden og sette det av på likt 😉
