Når roteskuff blir rotehus

Til personen som lagde dette: Hvem enn du er, hvor enn du er: Takk. Tusen takk.

For noen dager føles det som at man rett og slett drukner i sitt eget rot. Det er klær og leker overalt, og der det ikke er klær eller leker, er det våtservietter og gamle yoghurtbeger. Også er man så dum at man går på facebook og ser at alle andre har det ganske så perfekt. Ryddig hus, nyvaskede barn og kortreist middag på bordet.

Og da er det bare så fantastisk deilig å se ting som dette bildet. For det ga meg en sårt etterlengtet bekreftelse på at det er mange som har det som oss, og plutselig ble bitende frustrasjon snudd til et fnisende glis av gjenkjennelse 😉

 

http://www.fowllanguagecomics.com

 

Flere som plutselig har fått seg junk house? 😉

/ God freddan!

Les også: “Pappahumor og kake til middag”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

    1. Jepp, lo godt når jeg så den der på instagram. Mye morro og sant de tegner. Med to barn under 3 år har vi rett og slett innsett at det kommer til å se ut som ett “junk House” i noen år til.. Er som å måke midt i en snøstorm.

    2. Man trenger ikke bekymre seg for et rotete og skittent gulv. Men når hjørnene ser ut som avlstasjon for hybelkaniner, produksjons- og lagerlokale for årsgammelt støv og du må ha arkeologisk utgravning for og finne sokken/smokken/pennen e.l. du skimter der inne… DA kan du bøye hodet i moderat skam.
      Dessuten, de som tar bilder av sin utstillingsklare stue har som regel skjøvet alt rotet bak seg. De vil bare ikke innrømme det.
      Jeg går også for kortreist mat siden jeg bor ca 150’ish meter fra Rema.

    3. Haha! Godt poeng!
      Her kjører vi kortreist hver eneste dag. Og i går ble det faktisk også hjemmelaget pizza til ungene (les: grandis, men antar at noen på grandiosa-fabrikken bor der døgnet rundt, så da telles det som hjemmelaget) 😛

    4. Som alenemor i ca 140 dager i året (2 gutter på 1 og 2 år) kjenner jeg meg veldig godt igjen! Da jeg så vidt så forskjell på barna og hunden som kravlet rundt på gulvet ,med like mye hundepels på seg,kjøpte jeg en selvgående støvsuger! Den er gull. Jeg støvsuger hver dag og kan gjøre mange ting samtidig:-D

    5. Kjenner meg igjen ja! Det værste jeg vet er svinesti på kjøkkenet og skittent bad, så de to har alltid første pri her i huset. Støvsuging, klesvask, klesbretting og rydding av leker kan ofte utsettes 😉

    6. Aha, så sånne funker altså? Har aldri hatt trua på de der, men skikkelig nysgjerrig på å prøve. Etter at jeg så en som hadde kjørt seg fast mellom to paller på Elkjøp, tenkte jeg at det bare var noe jall, men nå er nysgjerrigheten pirret atter en gang. Hmmmmmmm 😉

    7. Hallais!
      Jeg må bare si at jeg finner stor underholdning i å lese bloggen din og din hverdag som småbarnsfar! Du får meg til å glede meg til jeg og min hubby to be begynner å tenke på kids sjæl:)
      Spørsmål: forstår Plutten noe av hvor stor bloggingen er blitt? Skjønner han at dersom han blir gjenkjent av fremmede at det skyldes bloggen? Ser nesten for meg han som sier “detta kan du bruke til bloggen, paps!”
      Stå på videre, high fives all around!:)

    8. Hei Camilla!
      Vet du, det der er et kjempegodt spørsmål! Han er nok enda litt ung, men han begynner å skjønne litt av det. Får jo endel kommentarer fra folk som har sett oss på tv etc, og han har jo sett seg selv på tv noen ganger nå 😉
      Men vi prøver faktisk å skjerme ham fra det i så stor grad som mulig. Det høres kanskje paradoksalt ut, men jeg ønsker ikke at min blogg skal bli en altfor stor del av deres hverdag. Man vet jo aldri hvordan ting som dette vil påvirke deres fremtid, med tanke på eksponering, misunnelse/jantelov og den type ting, så tanken er heller å trappe hele den mediebiten ned fremover, fremfor å bygge opp, rett og slett for å gi dem en mulighet til å vokse opp først og fremst som seg selv, og ikke barn av en merkelig blogg”kjendis”. Hvis det hørtes logisk ut.

      (har levd på pizza og kaffe i dag, så er litt susete i hodet, haha)

    9. Med to treåringer i hus, så skriver jeg meg på listen for rot og skitt…. Jeg, som hadde storrengjøring og full nedvask av hus to ganger i året. DET er et nostalgisk minne. Ikke orket jeg da jeg var høygravid, og ikke har jeg hatt verken tid eller mulighet siden småtrolla kom inn i livet mitt. Klarer heller ikke å holde tritt med den løpende opphopingen av leketøy, klær og diverse som burde vært i søppelbøtta… Det siste blir prioritert, samtidig med kjøkkenet… som uansett ikke blir optimalt. Når man legger til tegning med oljefarger på vinduer, gulv og møbler samt rester etter klippeprosjekter ut over hele kjøkkengulvet (saksene bor på kjøkkenet, heldigvis hadde vi vett til å begrense det. Oljekrittene er konfiskert….)
      MEN så her i går, så tenkte jeg plutselig: ER det ikke litt bedre nå? Ha ikke mengden rot begynt å bli kontrollerbar igjen? Har faktisk ungene begynt å rydde litt mer etter seg selv? Og svaret var ja. Veldig umerkelig og stille har det begynt å bli kontroll i heimen igjen. Fremdeles langt å gå, men klare fremskritt!
      Og mine er tre.

    10. Oj, det hørtes deilig ut! Og ja, rundt 3 begynner det å ligne på noe ja. 1-åringen har ikke like mye respekt for rydderegler, meeeen allerede nå begynner faktisk ting å finne veien til søplebøtta her også. Det er lys i enden av den skitne tunnelen, haha!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg