I dag fikk jeg et merkelig spørsmål på Snapchat: “Krangler dere aldri? Altså, ikke sånn tullete ukas krangel-opplegg, men skikkelig krangling så busta fyker?”.
Og det spørsmålet fortjener et dønn ærlig svar.
For da jeg fikk spørsmålet, slo det meg at dere jo ikke egentlig vet hvordan vi har det her hjemme. Deres bilde av vår virkelighet er jo bare basert på hva jeg forteller dere. Dere ser jo bare de kortene vi velger å vise dere. Det er jo egentlig ganske skummelt, for det betyr at vi kan vri kappen akkurat slik vi vil. Sette opp noen skylapper her, strø litt ekstra sukker der.
Det er vel også det mange bloggere gjør. Viser den perfekte fasaden, men dekker til rotet i skapet. Og vet du, sånn kan vi ikke ha det. Så derfor, her skal dere få et dønn ærlig svar på det spørsmålet:
Ja.
Jo, vi krangler. Skikkelig.
Jeg vet at det kanskje virker som at vi aldri krangler, og at de gangene vi krangler, så ender det opp som en harmonisk morsomhet i “Ukas krangel”-spaltene, men sannheten er jo selvfølgelig at vi har ekte krangler vi også.
Slik som for to kvelder siden. Jeg var helt hinsides utslitt, pære trøtt og drittlei. Kjøkkenet så ut som et belgisk horehus og vi skulle vært i seng for evigheter siden. Dessuten var jeg etter deadline på en viktig tekst og var stresset til tusen. Så var det et eller annet som fikk begeret til å tippe over og fattern endte opp med å surmule og bitche og sutre som en gammel sokk. Det ble raskt for stram kost for Christina, som takket for seg og etterlot meg sur og grinete på kjøkkenet. Jeg prøvde selvfølgelig å slenge med leppa baaaare for å holde krangelen gående, men da fikk jeg en byge så illsint og treffende at ørene brettet seg. Og det var bare min skyld, haha!
For noen uker siden, husker ikke hvorfor, ble Christina så sur på meg for noe, at hun kastet en skive vannmelon etter meg.
For et års tid siden, ble jeg en gang så forbannet på Christina at da jeg kom til toppen av trappen og hun kastet en siste surmaga byge etter meg, smalt jeg igjen barnegrinda på toppen av trappen så hardt at det sprutet knekt plast og løse deler over alt.
En gang skremte jeg Christina så fælt med en pipeleke at hun begynte å gråte. Og så ble det veldig dårlig stemning etterpå, haha!
Så ja, det skjer, jeg skriver bare ikke så ofte om sånne ting. Her får du tre grunner til det:
1. Vi krangler sjeldent. Vi har vel bare blitt enige om at livet som småbarnsforeldre er krevende nok om ikke vi også skal gå og hakke på hverandre hele tiden. For at det i det hele tatt skal gå rundt, er vi avhengige av at vi jobber som et team, og det klarer vi faktisk for det aller meste. Og helt ærlig: Vi har ikke så mye å krangle for. Vi er selvironiske mennesker, som heller ler av våre feil enn å gjøre en stor greie ut av det.
2. Det er ikke så morsomt å lese om for dere. Jeg vil ikke at denne bloggen skal være en surmaga kranglekrok, men en jovial kosekrok der man kan slå seg ned, ta en kaffe, få seg en highfive, slarve og ha det moro. Det er vel ikke så mye et bevisst valg, som det er en slags refleksjon av livet vi lever. Så om ting virkelig skulle begynne å skjære seg, skal dere jaggu få nok av kranglesaker 😉
3. Kranglesaker mellom mor og far er trollmat av beste sort, og det er bare så mange mailer med “dette ville nok barnevernet vært interessert i, ja…” jeg gidder å svare på i løpet av en uke. Ikke at jeg ikke tåler kritikk og den slags, men moraliseringen i 2016 har nådd et astronomisk høyt nivå og det finnes veldig mange verdensmestre i foreldreskap der ute. Og de er ikke spesielt høflige om det.
Om noe kan misforstås, skal det misforstås i verst tenkelige potens. Det finnes snart ingenting man kan skrive om lenger, uten at noen tar på vei (les: klikker i vinkel). Jeg skrev en gang om at det må være lov å ta barna sine i armen om de slår seg helt vrang i butikken… Barnevernet. En annen gang skrev jeg at å det er mange paralleller mellom å oppdra barn og ha hund…”Jasså, så du har kanskje barna dine i bur?!”. Barnevernet.
Så, for å konkludere: Ja, vi krangler skikkelig. Det skjer bare ganske sjelden, for alt i alt har vi det forbasket bra sammen.
Men joda, vi krangler, og når det først skjer, kan det fort fly vannmelon. Ikke ring Barnevernet 😉
/ Med ærlig hilsen
Les også: “Ukas Krangel – Sjokolade”
P.S. Følg gjerne Christinas blogg på Facebook – snart 10 000 følgere!!
Som stamgjest på et belgisk horehus så synes jeg du er litt vell negativ i din omtale av dem. De har det meget rent og pent, hygienen er mye bedre der enn hjemme hos kona. Synes virkelig du bør tenke over hvordan du karakteriserer et helt lands sex industri. Eier du ikke empati for de belgiske horene? Hvordan kan du skrive noe slikt og i neste avsnitt snakke om moralisme ?
@fleip.no 😂
Det er litt forfriskende med en krangel. En krangel er nesten som en tordenbyge, frisker opp 😊
Herregud.. Nå ser jeg for meg to representanter fra barnevernet trappe opp på døra deres med en notatblokk og en alvorlig mine. Og mens de slurper i seg kaffekoppen (laget av Plutten selvsagt) stiller de seriøse spørsmål med bekymring i i stemmen. Deretter, og dette er det beste, ser jeg for meg deg og Christina svare utelukkende med den samme velformulerte ironien dere bruker i bloggene deres, type “Forekommer det vold i denne hustanden?”, Peter: “Altså, man må jo ofre både blod, svette og tårer, hehehe”. Stemplet som gærninger på sekundet!
Den nr 3 er dessverre så patetisk mye sannhet i:( Dessuten er det bare greit å ikke tas med på såpass private ting. Der kan komikerfrue ha litt å lære, synes jeg (verdt å merke; jeg er ikke fornærmet av at hun deler såpass mye til tider, haha – synes bare den type utlevering er litt for privat. Bill mrk hilsen gammel snerpe)
Dere altså ❤️
Belgisk horehus! Hahahahahaha! 😂😂😂
Du imponerer stadig med skrivingen! Hærlighet så godt skrevet. TAKK for nattalyrikk. Jeg digger dere to.
Utrolig sant det med barneværnet.. man kan jo ikke Gjøre en dritt uten kritikk!!.
Ååh, jeg elsker at dere er så åpne på bloggene deres. Og jeg er vanvittig enig! I 2016 blir du meldt til barnevernet bare du ser på ungen din. Jeg vokste opp med at jeg måtte sitte på rommet, klask på rompa og jeg fikk gjerne såpe i munnen hvis jeg var stygg i kjeften. Utrolig nok så har jeg innsett hvor fornøyd jeg er med oppveksten min, samtidig som at jeg respekterer foreldrene mine himmelhøyt. DET gjør ikke dagens ungdom!
Det ER mange likheter mellom oppdragelse av småbarn og hund! Det er for eksempel en grunn til at så mange hundeeiere uten barn har trappegrind mellom ulike rom i huset (ofte langt unna trappa). Og apropos bur: Sprinkelseng og lekegrind ?!
Er så enig med deg: Det er ikke det minste morsomt å lese om andres krangler. Tror egentlig du hadde mistet lesere hvis du hadde begynt å “oute” det helt private. En ting er at man etter en stund kan se det latterlige i en krangel, men akkurat når det skjer, er det et veldig følsomt område.
Alle par krangler vel av og til? Eller er det bare noe jeg innbiller meg?
Og det med foreldrepolitiet og trusler om barnevernet, så har jeg også opplevd det, og det er ikke det minste morsomt. Mannen min tok et bilde av ungene da de hadde krabbet inn i det store kaninburet vårt og stengt døra. Nektet å komme ut. Vi måtte faktisk hente dem med makt til slutt. Men det bildet burde vi kanskje ikke lagt ut på FB…. Man blir klokere hver dag!
Jeg er så enig med deg pappahjerte (selv om jeg ikke fikk signert bok av deg), hvorfor skal man kaste livet bort med krangling? Har aldri skjønt meg på det. Vi har valgt å slå oss sammen og starte en familie, så skal man liksom kagge huet av hverandre? Selvsagt renner det over av og til, og en krangel må til – men ikke den type krangel at politiet står på døra og lurer på hvem som strøk med. Jeg elsker bamsefaren min, vi har 3 små barn sammen, han irriterer vettet av meg til tider, og trykker på knapper jeg ikke visste jeg hadde. Jeg flyr i flint til tider, og får lyst å gråte av ham til tider, men, det finnes ingen over ham. Jeg tror jeg kunne ha skrevet en hel bok om hvor mye jeg elsker ham, men det hadde fort blitt klissete. Poenget er, det meste er normalt – barna SKAL se at foreldrene ikke alltid er enige, de skal se at foreldrene eier et følelsesregister, på godt og vondt, vi vil jo ikke at de skal ende opp som roboter på rosa skyer?
Takk for utrolig fin kommentar! Helt enig i at barna helt sikkert ikke tar skade av å se foreldrene oppføre seg normalt. Det er tross alt ikke bare rosa skyer som venter dem resten av livet heller, så kanskje greit å blitt oppdratt på helt normalt vis. Gitt, som du sier, at det ikke er politi involvert og den type ting. Og helst så lite vannmelonkasting som mulig, haha! 😉
Ja nei barn i kaninbur? BARNEVERNET!! Klart det, hva tenkte dere med, haha. Folk… Er nok de perfekte folka som aldri krangler som reagerer på sånt 😉
Du slo igjen babygrinda så hardt at den gikk i stykker?!
På tide å ringe barnevernet, eller?
*Ironi* 😉
BARNEVERNET leser allerede bloggen din og kommentarene her! Er skikkelig fan og lar meg underholde både titt og ofte. Er mange myter og fordommer mot oss og hvordan vi jobber, og skulle virkelig ønske at folk ikke trodde på alt som sies. Vi er ikke så strenge, snerpete, pirkete og humorløse som folk skal ha det til. Og godt er det, hvis ikke hadde ikke jeg jobbet i barnevernet i hvert fall 😉
Haha. Lo godt av den pipeleika 😂
Haha! Det var faktisk et lite stunt jeg filmet da vi gjorde opptak for Bloggerne, men Christina nektet meg å sende det til TV2, hiihi
Nei dæsken 🙂
Jeg har egentlig full tiltro til Barnevernet, men tror dere blir brukt litt som en slags trussel a la “da henter jeg faren min!” 😉
Du aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å skrive om den episoden, men holdt det tilbake pga en iboende frykt for moralismepolitiet. Deilig å endelig få det ut 🙂
Grinda funker fortsatt like bra, må bare jobbes på plass hver gang 😉
Så bra skrevet! Liker godt å lese bloggen din. Skjønner godt at du ikke vil at bloggen din skal være en Surmaga kranglekrok – ikke derfor jeg leser den ihvertfall. 😃
Takk for det! 🙂 Ja nei, sånt no har vi ikke plass til gitt. Her er det god stemning som gjelder. For det aller meste i hvert fall 😉
/high5
Det var vel egentlig det jeg trodde ettersom dere stadig kan tulle og henge ut hverandre 🙂 Og det mener jeg bare er sunt for forholdet!