Det aller første møtet

Mens jeg satt og rotet i gamle bilder, kom jeg plutselig over et som umiddelbart sparket meg rett i hjerterota.

Det var fra da jeg dro på sykehuset med plutten for snart to år siden, for å hilse på en nyankommet lillesøster for aller første gang. Bilde ble tatt i det øyeblikket mine tre møtes i sin aller første omfavnelse. Det første møtet mellom en nyfødt tasseladd, en nybakt mor og en stolt gutt som akkurat har blitt storebror.

Det er egentlig ikke så mye man ser i bildet, men det er ikke mer som trengs. Et lite guttesmil og to trøttglade øyne. Første gang mor til to, første gang storebror, første dag i verden.

Og det er bare så… ubeskrivelig fint. Typisk et sånt bilde man tar med seg gjennom hele livet. Et bilde som kan få deg til å kaste alt du holder på med for å finne barna og knusekose dem flate. For du vet, kjærlighet til barna og alt det der. En følelse så sterk at den gjør vondt, og du kjenner at det smeller i hjerterota hver gang du får oppleve det igjen. Og det gjør jeg, hver gang jeg ser det.

Det aller første møtet.

 

 

/ Mine 🙂

Les også: “Blurred lines, bananbokser og 2013”

Sjåast på Snap – Følg Pappahjerte på Facebook *

12 kommentarer
    1. det øyeblikket der gleder jeg meg til. Har termin om 5 uker, og er veldig spent på første møtet mellom storesøster og babyen

    2. Blir helt rørt! <3 Blir skikkelig tårevåt i øynene av slike øyeblikk!
      Bare synd det ikke finnes et eneste bilde av meg og barna på sykehuset de første dagene etter at nr 2 kom til verden :/ Og de bildene vi har av første møte mellom ungene er dessverre så dårlige (ødelagt mobiltelefon) at de nesten ikke kan brukes 🙁
      Men minnene har heldigvis funnet seg godt til rette gjennom to øyner <3

    3. Nå fikk du meg til å grine, og til å huske på mitt fantastiske øyeblikk. Går ikke an å forklare til en 2 åring hva som har skjedd eller kommer til å skje der inne i det skumle sykehuset. Men da jeg så ungen min gå inn i rommet som en skremt liten fugleunge, bli til en stor flott storesøster… Hun forandret holdning til livet rett og slett, hun ble så lykkelig. Jeg hadde gitt henne den fineste gaven jeg noen gang kunne gi… Selvom hun glemmer det _hver_ dag nå, så tror jeg hun vet det innerst inne… Vi hadde ikke vært de samme uten den lille grinebabyen vår 😂

    4. Helt fantastisk historie og bilde å glede seg over her jeg sitter på føden og venter på at riene skal sette igang med nr 2. Jeg gleder meg til storebror kommer på besøk i morgen og får se den kjærligheten som dine 3 viser hverandre.

    5. Så utrolig fint <3<3 Jeg ventet mitt barn i august og gledet meg så til dette øyeblikket, men for under to uker siden døde sønnen min i mors liv og jeg måtte gjennom en "stille fødsel". Øyeblikket ble ikke slik jeg hadde sett for meg, et øyeblikk slik du beskriver så fint her. Men det er så godt å se hvordan du setter pris på din herlige familie <3 Så blir det nok min tur også en gang, bare ikke så snart som jeg hadde trodd. Kjærligheten som du beskriver derimot, kjærligheten for dine barn, den har jeg fått oppleve selv om barnet ikke lever blant oss, er kjærligheten så utrolig stor.

    6. Åååh, så utrolig trist å høre 🙁
      Ja, man får jo faktisk kjenne litt på den følelsen allerede mens de ligger inni der og lader. Du får tenke at dere i hvert fall fikk den tiden og heller se frem til neste gang. Vet ikke helt hva jeg kan si her, annet enn kondolerer :-l
      Håper det blir deres tur igjen snart, så får dere nyte hele netter og ryddige rom frem til da 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg