For nøyaktig 6 år siden dukket det plutselig opp en veldig merkelig venneforespørsel. Hvem kunne gjettet hva den skulle føre til…
Det rare er at jeg ikke kan huske at den dukket opp engang. Men det må den ha gjort for nøyaktig 6 år siden i dag. En turbulent tid. Sant å si en ganske kjip tid. Slutt med eksen, slutt med jobben og plutselig sto man på bar bakke. Selv da jeg reiste til Egypt for å feire min frihet, endte jeg opp med å sitte 3 hele dager på potta. Tror det var de kyllingbollene jeg spiste på båtturen…
Men men, om ikke annet ble jeg veldig godt kjent med hotellrommet og fikk jeg sett Toy Story 3 på tysk, sikkert 40 ganger. Jeg kan ikke tysk.
Og midt oppi alt dette, en merkelig venneforespørsel. Jeg kan ikke huske å ha takket ja. Kanskje var ikke jeg som takket ja, kanskje var det hun?
Uansett, mer snakk ble det ikke om den saken. Vi hadde bare møttes i et kommentarfelt, funnet ut at vi hadde felles bekjente og muligens kjente hverandre litt fra før. Det holder lenge det. Så da var vi venner, fint, flott, snakkes. Deretter ingenting.
Sånn kunne det helt sikkert fortsatt i all anskuelig evighet, hadde det ikke vært for at vi ved en eller annen merkelig tilfeldighet møttes igjen i en annen facebook-dialog noen måneder senere. Om hva, hvem vet, men helt uten at noen forsto hva som foregikk i kulissene, foregikk det noe stort. Starten på noe virkelig stort.
Og her sitter vi nå: To barn, ring på fingeren, bil, hus, hund og hage. Og vi er det man på godt norsk kaller lykkelige. Rart hvordan livet blir til i blant.
Så pass på hvem du legger til på facebook, hvem vet hva det kan føre til. En dag sitter du med sydenmage på et hotellrom i Egypt, plutselig står du ved grytene og koker smokker i Larvik.
Og det hele startet for nøyaktig 6 år siden i dag <3
Les om vårt aller første møte –> “Når 1 blir 2”
* Sjåast på Snap – Følg Pappahjerte på Facebook * (du vet jo aldri hva det kan føre til, hihi)
Merker jeg blir litt rørt, for kjærlighetshistorien til meg og min utkårede begynte på nøyaktig samme måte. En venneforespørsel grunnet noen felles bekjente, og nå – fem år senere (i desember) – sitter vi her. Ingen barn, men forlovet er vi 😀 The force is strong with Facebook!
Jeg og blir helt rørt av dette. Har sikkert litt med gravidhormonene å gjøre! Vi møttes også for 6 år siden, felles bekjente. Likte ikke hverandre i starten engang, men nå er vi gift og har et barn på vei. Kokte smokker gjorde vi for første gang i forrige uke, hehe. Jeg har vært så usikker på om jeg var klar for å gi opp livet som bare meg og han, og har vært så redd for at et barn skulle “ødelegge” forholdet. Men når jeg leser alle de fine tingene du skriver om familielivet (både det positive og det negative), samt all kjærligheten du har for kona di, så blir jeg veldig trygg på at dette bare kommer til å styrke forholdet vårt og at vi har så mange store ting i vente! Tusen takk!
Takk for at du deler dette, det er jo en vakker historie som egentlig forteller oss at kjærligheten dukker opp når man minst venter det :). Det gir oss som fortsatt leter en tro og et håp om at kjærligheten fortsatt eksisterer der ute et sted 😉
Hihi så søt historie 😀
Life is like a box of chocolates….You’ll never know what you gonna get❤️
Så koslig 🙂 gøy å se hvordan de små tingene i livet kan føre til store ting 😀
Hei Kaia,
Så utrolig hyggelig å høre 🙂
Jeg skjønner så VELDIG godt hva du mener med frykten for å gi opp livet når man bare er to, og det er vel kanskje også det som er en slags grunntanke/ryggrad for hele denne bloggen: Vise tosidigheten av å ta det steget og få barn. Og hvilken vanvittig berikelse det har vært for oss. Og dere 😀
/high5