Oj oj oj, i kveld er det stor stemning i stua, for vi har hatt vår aller første livesending!
Videoen skulle bare være en liten sneakpeak for en artig greie vi skal være med på i morgen. Tanken på at vi kan livechatte med dere på facebook har vel egentlig aldri slått oss, men dette var jo kjempegøy!! Helt ekstremt skummelt selvfølgelig, men utrolig moro 🙂
Og sånn i etterkant sitter vi nå og lurer på om ikke vi rett og slett skulle vurdert å begynne med regelmessig livechat på facebook, typ en gang i uka…
Men, det får bli en annen gang, for nå må jeg gå tilbake til å redigere film. Jeg er nemlig akkurat ferdig med å gjennomføre det som må være denne ukas desidert dummeste stunt: Høytlesning fra erotisk novelle + spising av chili. Tenkte det kunne være en fin måte å få opp temperaturen i heimen på en fredag kveld, men viser seg at det var en veldig dum idé. Og det får du se i morgen 😉
Men for nå, klikk på denne videolinken og se den lille snutten. Kanskje vi skulle vurdert å gjøre dette til en fast greie?
Hurra, endelig er det bare et halvt år igjen til den store store dagen!
Og du vet vel hva jeg snakker om? Noen vil kanskje synes det er litt i overkant tidlig å begynne å glede seg allerede nå, men haters gonna hate, jeg slenger meg på bølgen allerede nå og sier: Goooood jul!
Yes, det stemmer. Vi er offisielt bare et halvt år unna årets største dag, og det betyr at vi er kun få måneder unna de første juletilbudene, julemarsipan som går ut på dato lenge før advent, Kurt Nilsen på turné, appelsiner på tilbud og hundre tusen artikler om hvordan man steker ribbe.
Men det er også så vanvittig mye mer. Lukten av nystekte medisterkaker, forførende julemusikk, nellikspiker, knitrende gavepapir, Askepott, Coca Cola-reklamen, artige melkekartonger, husnissen på TV2-reklamer, juletrær, sølvgutter, sjokoladelukt fra julekalenderen, adventslys, gräddost, familieselskaper, julefred, riskrem, katter med rare hatter og mye mye mer.
Så derfor forbeholder jeg meg retten til å begynne å glede meg allerede nå, og feirer denne fabelaktige merkedagen med en hel dag full av julemusikk 🙂
Andre som gleder seg til jul eller er jeg helt alene?? (regner egentlig med at jeg er helt alene her… sukk.)
P.S. Bare så det er sagt: Jeg er ikke rablende gal, jeg har ikke tenkt til å finne frem julepynten riktig enda. Men litt julemusikk som et lite frempek på hva som er i møte, satt rett i fletta i dag, som en stor porsjon pinnekjøtt 🙂
P.P.S. Når jeg ser over teksten nå, innser jeg at innlegget i mye strørre grad enn planlagt, handler om mat. Julemat og julesnop. Tror det er på tide med lunsj, haha!
Det er utrolig rart å sitte på lekeplassen med to små tasseladder og tenke at de hele tiden blir større. Kanskje større enn meg. Mørke i stemmen, rappkjefta og fæle. Høyere utdannelse enn meg, bedre lønn og større bil. De to små apekattene. Bare tanken gjør meg kvalm.
Men så er det også en god tanke, for det er greit å allerede nå begynne å forberede seg på at barna en vakker dag kommer til å stå med lua i hånda og tigge etter startkapital på sitt voksne liv. Det er det heldigvis mange som gjør, for i følge en undersøkelse utført av Foreldre & Barn, svarte hele 1 av 4 foreldre at barnetrygden til barna blir satt på en egen konto som barna får disponere fritt ved fylte 18 år (kilde: klikk.no).
Det er bra, for ingenting er bedre enn å tanke langsiktig på barnas fremtid og økonomi. Men akkurat hvor man velger å plassere sparepengene, er det derimot ikke like mange som har gjort seg opp en bevisst mening om. Det er dumt, for med et par enkle grep kan man faktisk få veldig mye mer igjen for sparepengene!
Mange velger å spare i bank.
Å sette pengene i banken kan virke trygt og godt, men med dagens historisk lave rentenivå, er det dessverre lite å tjene på å la pengene stå i banken. Renteinntekter i bank beskattes dessuten med 25 % hvert eneste år. Trekker man dette fra et allerede lavt rentenivå, er det ikke mye igjen. Selv med en grei sum på bok, vil ikke pengene generere stort mer enn lommerusk og man kunne nesten like gjerne gjemt pengene i madrassen.
Velger man derimot å spare i fond, er det brått større muligheter for en mye større gevinst.
Sparing i fond kan kanskje høres litt skummelt og fremmed ut, men i realiteten er det veldig enkelt. Å spare i fond er ikke veldig forskjellig fra å spare i bank, men sluttsummen kan derimot bli veldig forskjellig.
Kort fortalt er fond et slags spleiselag. Når du investerer i et fond, blir du medeier i fondet. Alle pengene i fondet settes på en konto som forvaltes av én eller flere personer. Deres jobb er å prøve å få de pengene til å øke så mye som overhodet mulig.
Det blir egentlig som å kjøpe aksjer, bare at du slipper å kunne noe om aksjer. Du gir bare ansvaret for pengene til en spesialist på området, så gjør den personen alt den kan for at pengene dine skal vokse mest mulig.
Enkelt og greit.
Men sparing i fond har også sin pris, for der det er store penger å hente, er det også risiko. Riktignok ikke høy, men høyere enn ved å spare i bank. Man velger selv hvor høy risiko man ønsker å ta, som igjen gjenspeiler graden av potensiell avkastning. Derfor er sparing i fond et veldig spennende alternativ til sparing i bank. Litt høyere risiko, for potensielt mye høyere avkastning.
Litt av trikset med å spare i fond er å la pengene stå lenge, for sparing i fond er absolutt mest gunstig over tid. Det anbefales å sette opp en fast månedlig spareavtale og ha et tidsperspektiv på minst 5 år for sparingen for at pengene skal vokse godt. Tenk bare hva det kan bli til over 18 år!
Ønsker du å vite mer om fordelene sparing i fond, sjekk ut denne fine videosnutten 🙂
Selv valgte jeg Skagenfondene, da jeg nylig satte ungenes økonomiske fremtid i fond.
Jeg liker Skagenfondene fordi de har skjønt at folk flest ikke jobber i bank. Ingen kompliserte informasjonssider, tekniske transaksjonsprosedyrer eller terminologi myntet på bankfolk. Bare enkle forklaringer, fine nettsider og kort vei til målet.
Skagenfondene er dessuten helt supre på kundeservice og kan hjelpe deg med alle spørsmål du måtte ha rundt sparing i fond. Så stikk innom nettsidene deres eller ring dem for en prat, så får du hjelp til å starte din egen spareavtale med det samme. Jo tidligere du starter, dess mer rekker sparepengene å vokse.
* Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Sparing i aksjefond er forbundet med høyere risiko enn banksparing.
I dag startet dagen med en liten rulletur med lillesnupp. Eller aller først, startet den med frokost, kaffe og sjekk av tirsdagens Extra-trekning med markeringspenn og det hele, slik ekte gæmliser gjør, men samme det 😉
A mor i huset hadde noe viktig på gang og derfor ble lillesnupp og jeg sendt ut av huset for å brenne av litt tid. Topp stemning det, en utmerket anledning for fattern å snike med seg lommeboka og rulle bort på butikken for å kjøpe noe godt å gnafle på 😉
En kort tur til butikken kan fort ta lang tid når hver eneste humles skal inspiseres 😉
Med tid å brenne av, tok vi oss god tid til å fise rundt og shoppe litt på må-få og endte til slutt opp med både grønnkål og iskaffe. Og noen veldig interessante små snackspinner. Nesten litt som ostepop for barn, bare sunnere og med gulrot. Det må vi prøve.
Da vi kom hjem overrasket jeg frua med iskald iskaffe og gulrotsnacks til lillesnupp. Bare atte lillesnupp selvfølgelig viste 0,0 % interesse for gulrotsnacksen, men nærmest brølte etter iskaffe. Greit nok, en liten sup da, men så får det være greit. Det er helt sikkert ikke bra, men jeg husker selv at jeg slurpet kaffesøl rett fra bordplata da jeg var liten, og det gikk jo greit med meg. Typ.
Men selv om lillesnupp ikke interesserte seg for snackspinnene, så er jeg derimot litt på slankern for tiden og spiser derfor litt mindre enn jeg egentlig vil. Og etter en lang rulletur kjente jeg pluselig suget i magen. Og de små gulrotpinnene så rimelig fristende ut. Og ingen fulgte med uansett. Sånn atte…
Og slik ble det at vi satt der, to godt voksne foreldre, og gnaflet og gnagde på hver vår babysnacks, mens barnet selv sto og slurpet på litt iskaffe.
Det er helt sikkert ikke bra, og små barn skal garantert ikke drikke iskaffe og alt det der, men samma det: Gulrotsnacksen var utsøkt. Anbefales for barn i alle aldre, i hvert fall opp til 34 😉
/ God torsda´n!
P.S. Her er en video fra sist gang jeg og lillesnupp var på rulletur og endte opp med å dele en iskaffe, haha!
Jeg husker det som om det var i går. Sommeren 2013. En merkelig tid. En tid full av forventning og spenning. Etter nesten et helt liv tilbrakt i Oslo og omegn, skulle jeg endelig la kjærligheten dra meg av gårde i en helt ny retning. Vestfold. 15 mil unna nærmeste kaffebar. Midt ute i skævven. Der folk sier “mellom” istedenfor “gjennom” og “siss” istedenfor “sin”.
Sommeren 2013, en tid da vi plutselig ble helt fanatisk opphengt i banankassejakt. Mye skulle pakkes og banankasser viste seg å være perfekt for stabling i stor bil. Dessuten var de gratis. Trikset var å være tidlig ute og finne de beste butikkene for de beste kassene. Så vi snakket med de ansatte, fant ut hvilke dager de fikk bananer og la opp ruta deretter. Vi ble banankassoholikere, og for en liten periode var det helt rått.
Midt oppi hele denne kaotiske flytteprosessen, i den spennende men skremmende overgangen til et helt nytt liv, hørte vi mye på radio. Veldig mye på radio. Fra nedpakking, utvasking og fraflytting i Oslo, til oppakking, innredning og innflytting i Larvik. I mange uker i strekk sto radioen på. Døgnet rundt.
Og vet du hvilken sang stort sett hver eneste radiokanal spilte stort sett hele tiden stort sett hele døgnet stort sett hele den sommeren? Blurred Lines med Robin Thicke og Pharrell. Og jeg hatet den sangen. Intenst!
Okei, så var den både kul, fengende og sexy de første 10 gangene man hørte den, men gang nummer 50 på samme dag, gang nummer 750 000 på samme uke… ikke like kul. Først byttet jeg bare kanal så fort den kom på, men ofte gikk den enten på flere kanaler på likt eller så ble den spilt bare minutter etter at jeg byttet.
På et tidspunkt der var jeg villig til å ofre en fot for å aldri høre sangen igjen. Og sånn ble det at jeg utviklet et nærmest allergisk forhold til den grusomme sangen. Siden da har jeg alltid flyktet unna i sinne og panikk når den spilles.
Inntil i går!
Jeg hadde akkurat vært på butikken med lillesnupp og fått oss inn i bilen. Jeg med en sprudlende flaske mineralvann, hun med et lite knippe nyinnkjøpt kjeks (hysj, ikke si noe til mamma). 2016, solskinn, sommer. Jeg skrudde på motoren, radioen våknet til live, og der var den. Blurred Lines. Min gamle erkefiende.
Men for første gang på tre år, fikk den meg umiddelbart i godt humør! Kanskje er det fordi jeg har hatt et totalforbud mot den de siste tre årene, men plutselig var det som om alle de gode minnene fra sommeren 2013 sprang til live igjen. Den rare tiden med et helt nytt liv og et lite barn på slep. Alt det ukjente og spennende.
Så tittet jeg i sladrespeilet, og der så jeg det fornøyde fjeset til en liten jente som satt og gomlet kjeks. Ikke helt ulik storebroren sin sist jeg hørte denne sangen. Og da skjønte jeg det. Tanken på at vi er der igjen, midt i årets beste tid med sommergleder i vente og en liten en på slep. To av dem nå. Og jeg vet at vi har så mye å glede oss til! Så mye moro i møte og kjekser knaser og boblevannet sprudler og alt er egentlig ganske fantastisk.
Hvis du ikke skjønner et kløyva ord av hva jeg skriver nå, så har jeg i helgen igangsatt et superhemmelig prosjekt, med det formål for øye å avsløre at kvinner på ingen måte har så god kontroll på innholdet i veska si som de hevder. Les det første innlegget: “Kjære Christina, IKKE les dette!”.
Jeg gjemte tre utvalgte gjenstander dypt nede i veska hennes og mistenkte at hun ikke ville finne dem på evigheter, men nå har det altså skjedd. Jeg var utrolig spent på hva som ville skje, hva hun ville oppdage først og hvordan hun ville reagere.
I veska hadde jeg plantet en toppris (hennes favorittsjokolade), en boks med kjeks og lekemark (hater mark) og sexy undertøy (ikke hennes størrelse, ikke hennes stil).
Jeg hadde i utgangspunktet satt en tidsfrist på 48 timer for å bevise at kvinner ikke har snøring på hva som befinner seg i veska deres, men siden Christina ikke har brukt veska før i går, ble fristen forlenget. Og hun rakk det med god margin.
Sant å si og hadde jeg vel håpet at hun skulle oppdage undertøyet først og klikke i vinkel, men jeg burde jo kjent Christina såpass godt at hun selvfølgelig snuste opp topprisen først. Og reaksjonen lot selvfølgelig ikke vente på seg. Jeg skulle så gjerne ønske for din del, at du hadde vært en flue på veggen her i går, for den spontane reaksjonen hennes var så herlig.
Først vantro:
– “Men… i… TOPPRIS?!”
Deretter en slags forundret bekreftelse:
– “Jaha, hvor lenge har du ligget her da?”
Deretter en rekke med kritiske spørsmål:
– “Når kjøpte jeg denne?”
– “Kan jeg virkelig ha glemt en toppris i veska?”
– “Nei, her må det være noe galt..?”
Men så tilbake til forvirret bekreftelse:
– “Samme kan det være – Toppriiis!!”
Det neste hun fant var undertøyet og da kom det et par fy-ord som helt sikkert ikke trengs å gjengis i tekst 😉
Hun er dessverre såpass smart at hun skjønte at det var noe rart på ferde lenge før hun mistenkte noe som helst. Så begynte hun bare å le og klødde seg forvirret i hodet, helt frem til hun fant boksen med mark.
Da kom fy-ordene tilbake. Med renter!
Hold for øra, lillesnupp!
Konklusjon: Her blir jeg faktisk nødt til å spise mine egne ord og innrømme at Christina fant tingene imponerende fort. Irriterende fort. Hun innrømmet i etterkant at hun muligens allerede hadde vært oppi veska en gang eller to uten å finne noe, men likevel, imponerende.
MEN: Om dette skyldes at de faktisk har et system oppi der, eller om det rett og slett er kvinners vanvittige teft for sjokolade som slår til igjen, sier forskningen ingenting om. Jeg mistenker sistnevnte, for jeg seriøst at kvinner kan lukte sjokolade gjennom betong. Men det får bli en annen gang 😉
Endelig er de her: Norske jordbær – verdens beste jordbær! Jeg har selvfølgelig ingen dokumentasjon i ryggen for å påstå noe sånt, men alle som noensinne har satt tennene i et sprudlende norsk jordbær og kjent hvordan det eksploderer i en festforestilling av fortryllende smaker og deilige safter, vet hva jeg snakker om.
I år har vi dessuten prøvd oss på hjemmelaget syltetøy! Det høres kanskje avansert ut, men å lage eget syltetøy er latterlig enkelt. Så enkelt at selv en far og en liten plutt kan klare det 😉 Alt man trenger er TO ingredienser, så er man bare minutter unna syltetøy i verdensklasse.
Hjemmelaget syltetøy på 1-2-3
Dette trenger du:
Verdens beste jordbær (1 kilo)
Syltesukker (ca. 500g – 1 kilo)*
* Ønsket sukkermengde styrer du selv. Blandingsforhold opp mot 1:1 brukes ofte i oppskrifter, men her er det bare å prøve seg frem. 3:1 var helt perfekt etter min smak (3 deler jordbær til 1 del sukker).
Slik gjør du:
Rens, skyll og del bærene. Større bær kan også moses, hakkes eller kjøres i mikser.
Ha bærene i en gryte og tilsett syltesukker.
Kok i kun 2-5 minutter!
Hell syltetøyet over på varme, rene glass.
Syltetøyet oppbevares helst mørkt og kjølig. Sett gjerne glassene i kjøleskapet, så er du klar for smaken av sommer hele året rundt 🙂
Til syltetøyet brukte vi Dansukker Syltesukker – skreddersydd og perfekt for sylting!
Dansukker Syltesukker gir den søte snerten som løfter jordbærene til neste nivå (rett oppunder himmelhøyde), mens sitronsyre fremhever bærsmaken og pektin gir syltetøyet rett konsistens. Sammen blir de dynamitt!
Bruker man et slikt syltesukker, spesiallaget for sylting, slipper man dessuten å tilsette øvrige konserveringsmidler. Bare bær, sukker og rett til himmels 🙂
Hjemmelaget syltetøy er også en utmerket gaveidé!
For de beste gavene lager du selv, og syltetøy laget med sukker, bær og kjærlighet er helt supert å gi i gave til en du er glad i. Vi ga bort et glass nå i helgen og jeg vet ikke hvem som smilte mest; de glade mottakerne eller den stolte, lille syltetøykokken 😉
Så ta det fra meg: Kjøp verdens beste jordbær nå og lag ditt eget syltetøy. Det tar deg bare 5 minutter, men vil spre søt sommerglede hele året rundt 🙂
Svenske Jonas Harrysson mener at barn i dag er mer bortskjemte og utakknemlige enn noensinne. Til det har jeg bare én ting å si: Jonas, jeg tror du er inne på noe.
Om du ikke allerede har sett innlegget på facebook, så postet Jonas Harrysson for snart et år siden en facebook-status som fortsatt går viralt over hele kloden. Det er kanskje ikke så rart, for innlegget tar pulsen på en utvikling som ikke bare gjør seg gjeldende i Sverige og sitt vakre naboland, men tilsynelatende over hele verden.
Han skriver at han har jobbet med barn i 16 år og ser en trend i at barn blir mer og mer rastløse, utakknemlige, og makter ikke å kjede seg. Han mener også at småbarnsforeldre er i overkant opptatt av å skryte av at barna kan lese og skrive tidlig, og han etterspør at man heller lærer barna å leke, dele og være en god venn.
Det er noe med kommentaren hans som traff meg rett i levra og umiddelbart fikk meg til å innse at her er det bare å rekke hånda i været og erklære seg skyldig. For dette kjenner jeg meg mer igjen i, enn jeg kanskje egentlig vil innrømme 😉
Men jeg er veldig glad for at han tilskriver barnas utfordringer til foreldrene, for det er faktisk vi som eier problemet. Rettere sagt: Det er vi som er problemet.
Det er ikke barnas skyld at de sier “Kan jeg få en til?!” fremfor “Tusen takk” når de får en is. Det er ikke barnas skyld at de ikke aner hvordan man kjeder seg. For barn er som svamper: Hva enn vi gir dem, suger de til seg. Tanker, ideer og uvaner.
Barnas oppførsel er i stor grad et resultat av hvordan vi utfører vår jobb som foreldre, og basert på Jonas´ uttalelser, bommer jeg tilsynelatende ganske stygt ganske ofte. Og vet du: Jeg er faktisk helt enig.
Jeg kan for eksempel bli irritert på plutten for å være utakknemlig hvis han spør om en is til. Samtidig vet jeg at vi akkurat har vært på sommerferie og skjemt ham bort med is hver eneste dag. Dessuten er han 4. Hvis han spør om en ny is etter å ha spist en is, er det mitt problem. Jeg kan ikke forvente at han helt uten videre lærer seg til å takke for ting helt av seg selv, det er min jobb å lære ham det.
Men i vår iver etter å være barnas beste venner, tror jeg i blant vi glemmer at det også er vår jobb å disiplinere dem, oppdra dem og lære dem verdien av et nei. Det er vi som skaper barnas vaner og verdier, det er vi som styrer showet. Men slik vi holder på nå, kan vi fort komme til å ha en hel generasjon med barn som må få maten skåret opp i bittesmå firkanter inntil fylte trettifem.
Viktig møte kl. 09, men først frokost. Mamma, har du gjort klar alt?
Jeg tror at mange av dagens foreldre, meg selv inkludert, er så besatt på å fremstille verden som en eneste stor fornøyelsespark, at vi i prosessen gjør dem en massiv bjørnetjeneste. For når alt skal være gøy og moro hele tiden, blir ingenting gøy til slutt.
Og når alt blir kjedelig blir man utakknemlig og rastløs, spesielt når man ikke vet hvordan man skal takle kjedelig. For gud forby at noen skulle kjede seg! Det er som om min generasjon av foreldre er så livredde for at barna skal kjede seg, at vi pøser på med leker, spill og aktiviteter for å slippe de fryktede ordene. Snart kan vi ikke gå ut av døra uten å ha med ipad, leker, litt mat og godteri, i tilfelle turen til postkassa blir for lang og kjedelig.
Bare atte.. det er sunt å kjede seg. Det holder hjernen i gang, avler kreativitet og tvinger den til å utvikle egne tanker og ideer. Det er ikke sunt å være på høygir hele tiden, hjernen trenger en kaffepause, den også. Den må også få tenke sjæl, fremfor å konstant bli gåsestappet med inntrykk, som en glupsk gjest ved en gratis buffé.
Med den tanken friskt i minne, er det flaut å tenke over at jeg kan bli irritert på plutten når han spør meg om noe, jeg svarer at han må vente litt og han kontrer med at han ikke gidder å vente.
Da blir jeg irritert og tenker at han er utakknemlig. Men han er jo ikke det, han er bare skikkelig dårlig trent i å vente. Det er ikke hans skyld, der er det jeg som har feilet, det er jeg som har gjort ham sånn. Det er jeg som ubevisst har lært ham til å forvente å få alt servert på sølvfat, her og nå og helst med gullkant.
Det ironiske er at vår generasjon med foreldre er så opptatt av at barna skal passe inn, prestere og aldri kjede seg, at vi sliter dem halvt i hjel med alt de skal være med på. For i vår frykt for at barna skal kjede seg og gi oss lav score på “rate-your-parent.com”, mater vi heller på med inntrykk, is og aktiviteter, enn å gi dem tid til å kjede seg, når alt de kanskje hadde trengt var en pust i bakken, tid til å tenke og et ørlite nei til glasur på toppen av glasuren.
For noen vanvittig rare dager det har vært. Jeg kan ikke tenke meg at det var dette Christina hadde sett for seg da hun først sa at hun hadde endret noe og deretter gikk sin vei med et smil så fullt av skadefryd at man skulle trodd hun akkurat hadde slått Magnus Carlsen i sjakk.
Men sånn startet altså denne elleville jakten som har engasjert snart halve kongeriket. Det har rent inn så mange tips og kommentarer og jeg er så utrolig takknemlig for ALLE som har deltatt i denne merkelige jakten på spøkelser og påskeegg, men nå er det altså over.
Yabba dabba doooo!!!!!!!
Og godt er det, for hadde vi ikke kommet til bunns i dette innen i kveld, hadde jeg seriøst revet av meg håret, spist en tøffel og kastet tv-en ut av vinduet. Men nok preik. Du lurer sikkert like mye som meg på hva det var, og det, kjære deg, skal du få vite nå.
For hva var det min lille djevelkvinne av en kjæreste hadde endret, mon tro? Svaret får du her:
Så, there you have it! Ryddet og kastet i fryseren, der altså. Kanskje litt antiklimaks, men det beviser i hvert fall, som noen har spekulert i, at dette IKKE var spesielt nøye planlagt, haha!
Vinneren av signert bok ble førstemann som tipset om å sjekke fryseren basert på Christinas mange snaps om fryseskuffer og brokkoli. Og vinneren er: lykkenina_84 Gratulerer!
Til alle dere andre: Fortvil ikke!
Siden det har vært så massiv oppslutning rundt denne jakten, og som et slags plaster på såret til alle dere andre, skal jeg høre om forlaget kan sende meg en bråta med bøker som jeg kan lodde ut i løpet av uken som kommer! I så fall lukter det bonus-konkurranse og god stemning 🙂
Men for nå: Takk til alle som hjalp til i denne merkverdige heksejakten! Nå skal jeg nyte frosne druer og en hjerne som endelig kan få fungere i fred 😉
