I går snakket jeg med en journalist angående dette med å irettesette andres barn. Et vanskelig tema så absolutt, men også et veldig interessant tema. Meeeeen som alltid, når noen vil ha meg i prat, tok det ikke mange minuttene før gamle Pete hadde skravlet seg helt ut på nye jaktmarker.
Men det førte også til et interessant oppfølgingsspørsmål angående hvordan vi oppdrar våre barn. For midt i en lang passasje om roting på kjøkkenet og hopping i sofaen, avbrøt hun meg plutselig:
– “Lar dere barna hoppe i sofaen?”
– “Ja”, svarte jeg.
– “Hvorfor det?” lurte hun.
Sant å si det rareste spørsmålet jeg har blitt spurt på en stund. For jeg mener, sier ikke det seg selv?
– “Fordi det er gøy.”
Hopp, Karoline!
Det tok meg noen sekunder før det slo meg at hun helt sikkert lurte på om ikke vi har tenkt over hva dette vil føre til når barna er på besøk hos andre. Det er vel en ganske vanlig oppfatning at barn som får hoppe i sofaen hjemme vil hoppe i alle sofaer overalt, og at denne friheten gjør dem til ustyrlige apekatter. Det er vel også de som vil si at det er dårlig oppdragelse å oppdra barna til å hoppe i sofaen, men jeg tenker motsatt.
Jeg vil heller si at det er dårlig stil å frarøve dem gleden av å hoppe i sofaen fordi det muligens på sikt kan oppstå en situasjon der uønsket sofahopping kan forekomme. Men er det ikke dette man har oppdragelse til da? Å forklare samfunnets spilleregler for barna og hvordan alt henger sammen? Fortelle dem at her hjemme kan vi hoppe i sofaen, ikke hos tante Gunn. Her kan vi søle og grise og lage hjemmelaget cola på kjøkkenet, men ikke hos andre.
Det er jo liksom vår jobb som foreldre det da. Og siden man er hjemme stort sett 90 % av tiden, synes jeg det blir helt bak mål å skulle nekte dem å hoppe i sofaen her hjemme, fordi de kanskje, teoretisk sett, muligens kan finne på å gjøre det hos andre også.
Og da er vi tilbake på dette med å irettesette andres barn, noe jeg absolutt synes det må være høyde for, selvfølgelig innen rimelighetens grenser. Selvfølgelig må det være lov å si at det ikke er lov å hoppe i sofaen hvis sånt ikke er lov. Men min anbefaling er absolutt å la barna få hoppe rundt. Hvorfor? Fordi det er gøy! Prøv selv 😉
Jump around!
Når jeg tenker over det, så er jeg litt usikker på hva som er de viktigste argumentene mot å hoppe i sofaen, men jeg antar at det er at sofaen kan bli ødelagt, barna kan skade seg og at det bare ikke tar seg ut. Til dette vil jeg si at sofaen for det aller meste er myk og full av puter, og sånn sett gjør seg utmerket som lekeplass. Dessuten vil jeg mye heller ha glade barn som leker og koser seg, enn to pertentlige fasadebarn som sitter preste-rett i stolen.
Jeg tror også at barn helt utmerkt godt forstår at det finnes ulike regler for ulike hus. Noen vil kanskje si at det virker forvirrende for ungene, men er det ikke sånn hele tiden uansett? I barnehagen gjør vi sånn, hos mormor og bestefar gjør vi sånn, her hjemme gjør vi sånn. Det gjelder for oss voksne også det. Her hjemme kan vi gå i joggebukse og tisse med døra åpen, men det funker derimot dårlig på kontoret.
Barna vil selvfølgelig prøve seg og drar gjerne strikken så langt det går, men de forstår seg på regler. Vel, ikke en 1-åring kanskje, men hvis hun vil hoppe i sofaen her hjemme, så skal hun da for pokker få lov til det.
Hvorfor? Fordi det er gøy.
Jump up, jump up and get down!
/ Er det lov å hoppe i sofaen?