Er det lov å hoppe i sofaen?

I går snakket jeg med en journalist angående dette med å irettesette andres barn. Et vanskelig tema så absolutt, men også et veldig interessant tema. Meeeeen som alltid, når noen vil ha meg i prat, tok det ikke mange minuttene før gamle Pete hadde skravlet seg helt ut på nye jaktmarker.

Men det førte også til et interessant oppfølgingsspørsmål angående hvordan vi oppdrar våre barn. For midt i en lang passasje om roting på kjøkkenet og hopping i sofaen, avbrøt hun meg plutselig:

– “Lar dere barna hoppe i sofaen?”

“Ja”, svarte jeg.

“Hvorfor det?” lurte hun.

Sant å si det rareste spørsmålet jeg har blitt spurt på en stund. For jeg mener, sier ikke det seg selv?

– “Fordi det er gøy.”

 


Hopp, Karoline!
 

Det tok meg noen sekunder før det slo meg at hun helt sikkert lurte på om ikke vi har tenkt over hva dette vil føre til når barna er på besøk hos andre. Det er vel en ganske vanlig oppfatning at barn som får hoppe i sofaen hjemme vil hoppe i alle sofaer overalt, og at denne friheten gjør dem til ustyrlige apekatter. Det er vel også de som vil si at det er dårlig oppdragelse å oppdra barna til å hoppe i sofaen, men jeg tenker motsatt.

Jeg vil heller si at det er dårlig stil å frarøve dem gleden av å hoppe i sofaen fordi det muligens på sikt kan oppstå en situasjon der uønsket sofahopping kan forekomme. Men er det ikke dette man har oppdragelse til da? Å forklare samfunnets spilleregler for barna og hvordan alt henger sammen? Fortelle dem at her hjemme kan vi hoppe i sofaen, ikke hos tante Gunn. Her kan vi søle og grise og lage hjemmelaget cola på kjøkkenet, men ikke hos andre.

Det er jo liksom vår jobb som foreldre det da. Og siden man er hjemme stort sett 90 % av tiden, synes jeg det blir helt bak mål å skulle nekte dem å hoppe i sofaen her hjemme, fordi de kanskje, teoretisk sett, muligens kan finne på å gjøre det hos andre også.

Og da er vi tilbake på dette med å irettesette andres barn, noe jeg absolutt synes det må være høyde for, selvfølgelig innen rimelighetens grenser. Selvfølgelig må det være lov å si at det ikke er lov å hoppe i sofaen hvis sånt ikke er lov. Men min anbefaling er absolutt å la barna få hoppe rundt. Hvorfor? Fordi det er gøy! Prøv selv 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jump around!

 

Når jeg tenker over det, så er jeg litt usikker på hva som er de viktigste argumentene mot å hoppe i sofaen, men jeg antar at det er at sofaen kan bli ødelagt, barna kan skade seg og at det bare ikke tar seg ut. Til dette vil jeg si at sofaen for det aller meste er myk og full av puter, og sånn sett gjør seg utmerket som lekeplass. Dessuten vil jeg mye heller ha glade barn som leker og koser seg, enn to pertentlige fasadebarn som sitter preste-rett i stolen.

Jeg tror også at barn helt utmerkt godt forstår at det finnes ulike regler for ulike hus. Noen vil kanskje si at det virker forvirrende for ungene, men er det ikke sånn hele tiden uansett? I barnehagen gjør vi sånn, hos mormor og bestefar gjør vi sånn, her hjemme gjør vi sånn. Det gjelder for oss voksne også det. Her hjemme kan vi gå i joggebukse og tisse med døra åpen, men det funker derimot dårlig på kontoret.

Barna vil selvfølgelig prøve seg og drar gjerne strikken så langt det går, men de forstår seg på regler. Vel, ikke en 1-åring kanskje, men hvis hun vil hoppe i sofaen her hjemme, så skal hun da for pokker få lov til det.

Hvorfor? Fordi det er gøy.

 


Jump up, jump up and get down!

 

/ Er det lov å hoppe i sofaen?

* Følg Sofahjerte på Facebook *

Små små barn og lakenskrekk

Hva er vel vitsen med å sove når man bare kan stå opp?

 


Sove? Næh…
 

I dag har vi en viktig avtale hos tannlegen, så i går kveld var Christina småstresset og føre-var som alltid. Og på vei til sengs hadde vi denne lille samtalen:

– “Vi skulle ikke satt på en vekkerklokke da, bare sånn i tilfelle?”

– “Næh”

– “Sikker?”

– “Christina… Vi har to barn.”

Jeg mente nemlig at det var helt unødvendig. Med to barn i hus er man nærmest dømt til å stå opp tidlig uansett. Tenkte jeg.

Og jeg hadde rett.

 


Neida så..

 


Sorry paps, hakke tid til å sove. Må vaske tannbørster og spise tannkrem.
 

Men til hennes forsvar, og i en slags bitter ironisk dobbelt negativ: Jeg vet jo hvem hun har arvet lakenskrekken fra…

 


#idiot
 

Jeg legger meg sent, lillesnupp står opp tidlig – perfekt kombinasjon. Men men, nå er vi da engang våkne og hvis vi prøver å se litt positivt på det, så kommer vi i hvert fall garantert til å rekke tannlegen. Og uansett hvor trøtt man måtte være, så er det jo ikke noe en kopp kaffe eller to ikke kan løse. Eller en liter. Minst 😉

 


Bestevenner <3

P.S. For flere live-oppdateringer og galskap: Husk å følge Pappahjerte på Snapchat!

 

/ Ha en fin dag a, folkens 🙂

* Følg Lakenskrekkhjerte på Facebook *

Slik lager du hjemmelaget “cola”

Har du noensinne lurt på hvordan du kan lage din egen cola? Vel, nå har du muligheten! For oppskriften har vært en godt bevart hemmelighet i mange år, men nå er koden endelig knekt. Av dette radarparet 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Time to cook!
 

I går startet vi nemlig dagen med å lage hjemmelaget cola! Det var faktisk ikke så vanskelig som man skulle tro, selv om det selvfølgelig ble veldig mye klin i prosessen. For du vet hva de sier om “flere kokker mer søl”? Prøv to, små, overgira kokker med et helt kjøkken til disposisjon… 😉

Det tok meg litt tid å forstå hva som faktisk foregikk, men etter en stund begynte brygget å ta form. Det var mørkt, seigt og rart. Det luktet søtlig og litt kvalmende. Så jeg spurte plutten hva de lagde for noe rart.

– “Cola! Se pappa, det er cola!”

Og sannelig min hatt. Etter en liten halvtimes tid sto hele kjøkkenet på hodet, men hele to flasker med hjemmelaget cola var klar for det norske marked.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mmmmm!
 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke tok nøyaktige mål underveis, men hvis noen der ute har lyst til å prøve å kopiere kunststykket med å lage en cola, er oppskriften noenlunde slik:

HJEMMELAGET COLA

Nok til ca. to flasker

Du trenger:

  • 10 ts O´boy-pulver
  • 1 klunk filterkaffe
  • Et par dråper øl
  • 4 doser håndsåpe
  • En spray Zalo
  • 2 ss hvetemel
  • ½ dl aloe vera-juice
  • Vann

Slik gjør du:

  1. Bland alt i et litermål. Det gjør ingenting om du søler litt. Eller mye.
  2. Fortsett å legge til ting helt til du blir fornøyd. La ingenting stå uprøvd.
  3. Når litermålet er fullt og hele kjøkkenet står på hodet, er du i mål.
  4. Hell så over på dertil egnede flasker. Prøv å få mer enn 50 % av mengden i flaske, ikke på gulv eller kjøkkenbenk.
  5. Etterpåfyll til du har nok.
  6. Legg i fryseren eller nyt med det samme.
  7. OBS: Anbefales å nytes på god avstand med korken på 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den pysjen kommer aldri til å tørke… 😛
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Storebror heller med stødig-ish hånd.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lillesnupp i læra hos storebror.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På tide å gi seg for dagen. Og i morgen: Solo!

 

/ Skål!

* Følg Colahjerte på Facebook *

Trivelig skogstur for to

I helgen var jeg ute i skogen for å ta bilder, lunsje og henge ut med lillesnupp, og sånt blir det noen herlige blinkskudd av 🙂

Og jeg må bare få si det igjen, spesielt til dere med barn: Ikke vent på de store anledningene for å ta bilder! Knips litt her, knips litt der og vips har det som bare skulle være en artig liten tur i skogen, blitt et knippe fine minner for alltid. Gjør de små anledningene store.

Slik som her. Disse bildene er tatt et par hundre meter fra huset på en helt vanlig luftetur i lunsjen 🙂

 


Lille firkant <3

 


Hællæ!


Smoothie på innerlomma og en liten bit fruktstang til lyden av skogens ro. Good times.

 


Ute og fikler med duppedittene til fattern ^_^

 


Stor skog, liten snupp.

 


Du og meg, lille firkant <3

 

Det som er ganske morsomt, er at da vi var ute i skogen og tasset, kom vi plutselig over det stedet jeg i forrige uke spilte inn musikkvideoen til “Let it go”, og enda lå det tett med mel på bakken etter det spektakulæret fallet i videoen, haha!

–> Klikk her for å se den ganske sære “musikkvideoen” 😉

 

/ Takk for følget i uka som gikk, ser frem til en ny en i morgen 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Mine 10 beste fototips

Ønsker du å ta bedre hverdagsbilder? Her er mine 10 beste tips!

/ samarbeid med Nikon

 

For tiden har jeg et samarbeid med Nikon og i den forbindelse er det flere som har spurt meg om mine beste fototips for å ta bedre hverdagsbilder. Og det er ganske mange, så derfor tenkte jeg å ramse opp de 10 viktigste.

OBS! Dette er absolutt ikke sertifiserte profftips eller noe sånt, bare mine selvopplevde tips til hvordan bildene med enkle grep går fra “tjaaa” til “Ooooh!”

 

1. Blenderåpning

Å være bevisst på blenderåpningen er faktisk mitt aller viktigste tips. Jeg er ikke helt skråsikker på teorien her, det viktigste for meg er at valg av blenderåpning har en avgjørende forskjell på sluttresultatet!

Valg av blenderåpning er en typisk ting som skiller skikkelige kameraer fra mobiler og andre enklere varianter, og er i tillegg til bra bildekvalitet, kanskje det viktigste argumentet for å kjøpe seg et ordentlig kamera.

Tenk portrettbilde. Du vil ha fokus på ansiktet, ikke det i bakgrunnen, og valg av blenderåpning avgjør hvor mye “dybde” du får i bildet. Mer enn det klarer ikke jeg å forklare, så la oss heller ta et praktisk eksempel. Her med noe så banalt som den tynne trekvisten i bildene under.

NB: Blenderåpning står gjerne under A/Av på kameraet og vises i tall med f-verdi, for eksempel f1,8 eller 1:1,8. Det høres komplisert ut, men er absolutt ikke det, bare prøv deg frem.

 


Bilde tatt med mobil.

 


Bilde tatt med Nikon D5500, middels blenderåpning.

 


Stor blenderåpning 😉

 

Og når du først har kontroll på blenderåpningen, kan man jo gjøre ting som dette 🙂

 


Liten snupp i skogen 🙂

 

2. Gå tett på

Dette er så absolutt en personlig preferanse, men jeg synes ofte det blir mer interessante bilder av å gå tett på én ting, fremfor å ta et stort bilde av mye. Tenk lekende barn i et rom. Fokuser på det som betyr noe, ikke nødvendigvis hele rommet og alt rundt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hadouken!
 

3. Perspektiv

Det er lov å prøve å være litt kunstnerisk, selv om man ikke er proff. Det viktigste her er kanskje å tenke perspektiv. Skal du ta bilder av barn, kom deg ned på deres nivå. Bilder av barn tatt fra barnas egen høyde ofte mye mer levende enn fra foreldrehøyde. Et tips kan være å ta bilder av dyr/mennesker fra deres øyehøyde.

 

4. Lys

Nok lys er avgjørende for et godt resultat, enten man bruker naturlig dagslys, blits eller andre lyskilder. Den innebygde blitsen funker dessverre ofte dårlig for å ta gode bilder og ønsker man å ta gode bilder av barn innendørs, kan det være lurt å vurdere en ekstern blits eller dagslys 😉

 


Takk skarru ha, sola!

 

5. Ta mange bilder

Knips! Siden vi ikke lenger trenger å tenke på kameraruller og fremkalling, er det egentlig bare å gå bananas når man først knipser bilder. I hvert fall når barn er involvert, for de beveger seg mye og bildene blir ikke alltid helt som man hadde trodd og håpet. Så knips som en villmann, så har du litt å velge i.

 

6. Gjør små anledninger store

Jeg har skrevet om dette tidligere også, men jeg opplever at det er veldig mye glede i å gjøre små anledninger store, slik som en tur med hunden eller bare en legosøndag i stua. Du trenger ikke vente til sommerferien eller bryllupsreisen, gode bilder finnes overalt.

 


This is my neighourhood.

 

7. Legg ut på fotosafari

Snør på deg skoene, ta med kamerabagen og tass en tur ut i skogen, stikk bort på kirkegården, ta en runde rundt lysløypa eller bare en titt i hagen. Å legge ut på en liten fotosafari for seg selv har faktisk blitt min nye favoritthobby og fører ofte til overraskende mange fine bilder, gjerne også rett utenfor døra.

 


Fra fotosafari på kirkegården.

 

8. Finn din stil

Enten du liker å ta bilder av fugler, tog eller mennesker – finn din stil! Du vet kanskje ikke hva din stil er enda, men det oppdager du fort om du tar med deg kameraet ut på tur og prøver deg frem litt. Jeg har ganske overraskende funnet ut at i tillegg til barna, så liker jeg å ta bilder av blomster, trær og natur. Ikke stort og spektakulært, men tett innpå og pekuliært.

 


Jeg har blitt fortalt at dette heter Trollhassel 🙂
 

9. Mer gøy med mindre støy

Jeg mener ikke at man skal kunne spise mat rett fra gulvet, men litt mindre rot og støy i bildet gir ofte et bedre resultat. Man trenger jo ikke shine hele huset, bare rydde unna litt der man skal ta bilde. Utendørs kan dette bety å endre vinkel slik at man får en fin himmel i bakgrunnen, istedenfor en søppelcontainer. Bare som et lite tips for bedre hverdagsbilder, basert på noen års erfaring som blogger 😉

Som eksempel, her er to bilder av Teo fra her jeg sitter akkurat nå. I kombinasjon med tipsene om å gå tett på og ta bilde i øyehøyde, får man da et resultat som dette:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Zzziesta.

Versus dette…

 


Nice!

 

10. Kjøp deg et skikkelig kamera!

Det er bare å innse det først som sist: For å ta skikkelige bilder, trenger man et skikkelig kamera. Mobiltelefonen funker kanskje til hverdagsbilder og snapchat, men om du ønsker bilder som kan være gode nok til å limes inn i et fotoalbum eller trykkes opp og henges på veggen, trenger du sterkere lut.

Nikon D5500 er et råbra speilreflekskamera som raskt og enkelt tar høykvalitetsbilder. Med smarte funksjoner som Wi-Fi og egen app, går det superraskt å overføre bilder til mobiltelefon for å dele med gode venner.

 


God turkamerat 🙂 #badumtss

 

LYST PÅ KLISS NYTT KAMERA??

Neste uke har jeg en skikkelig godbit på gang, for i samarbeid med Nikon har jeg gleden av å få dele ut et kliss nytt kamera til en av mine lesere! Så hvis du er fysen på et kliss nytt og råbra speilreflekskamera, er det bare å glede seg til neste søndag – da blir det konkurranse! 🙂

 


Nikon D5500 har blant annet Wi-Fi-tilkobling, utløser via egen app og lynrask overføring til mobil.

 


Så lett at selv en 1-åring kan få det til 😉
 

/ God søndag!

–> Les mer om kameraer fra Nikon

Hvor er Nora?

Trenger du en liten vitamininnsprøytning på en ellers grå og regntung lørdag?

Klikk på videoen under for å bli med på en rask runde “Hvor er Nora?” og se om ikke det kan hjelpe på humøret 🙂

 

Og det beste med den populære selskapsleken “borte / tittei” er jo selvfølgelig at den aldri blir gammel, selv på hundreogtrettisyvende forsøk. Så hvis du trenger et tips for å brenne av noen timer på en ellers mollstemt lørdag – vær så god 😉

 


Tittei!

 

/ God helg!

* Følg Bortehjerte på Facebook *

På date med verdens beste

I går var frua på lunsjdate med en venninne, så da synes jeg bare det var rett og rimelig at jeg gjorde det samme. For det er altfor lenge siden jeg har vært på date også! Og siden frua var opptatt, inviterte jeg selvfølgelig den fineste jenta jeg vet (for tiden på delt førsteplass med mor si): Lillesnupp.

Og så snart hun våknet fra formiddagsluren, satt vi oss ned for å gå over alternativene. Stikke en tur til byen, henge ut på kafé og slarve om gutter, livet og kronekursen? Næh. Kino? For mørkt. Spise ute? For dyrt. Men vi kjente begge et sug i magen og er det én ting vi begge digger til lunsj, er det mammas hjemmelagde smoothie!

Men i sterk manko på dertil egnet mamma, måtte pappa ta rattet og improvisere seg vei i vellingen. En beslutning ble tatt og så var vi i gang. Opp på kjøkkenbenken med seg, skru på litt passende musikk, finn frem ymse frukt og grønt fra kjøleskap og fryser – på tide å lage smoothie for to <3

 


Ikke så veldig opptatt av detaljer, så hele stilken og alt går med 😉

 


Igjen… Detaljer, lillesnupp, detaljer!

 


Grønnkål, kokosmasse og kakaonibs – Nå snakker vi!

 


Det var da vakent til bråk!

 


Ta-daaa!

 


Og Teo bare: “Hei døh, gidder´u å søle et par dråper, ell?”

 


Det ser kanskje ikke så spenstig ut, men fy flate for en smak! #fruktoverdose #30omdagen

 

Og ikke for å skryte altså, men sjeldent har jeg smakt en bedre smoothie! Jeg kan jo selvfølgelig ta all æren selv, men jeg tror muligens det kan noe å gjøre med at hver gang jeg snudde meg rundt, kastet lillesnupp alt hun fant av frukt oppi blenderen. Resultatet ble et fruktkalas av dimensjoner, grønt gris over halve kjøkkenet og en vellykket lunsjdate med verdens beste jente 🙂

P.S. Sorry Christina, du ble akkurat danket ned på andreplass 😛

 


Kanpai!

 

/ Ha en smooth fredag! 🙂

*Følg Smoothiehjerte på Facebook *

Jeg hadde helt glemt…

Kaldt kaldt kaldt, også så veldig kaldt! Jeg hutrer meg rundt nabolaget på morgentur med vovsen, mens tennene klaprer og danser. Jeg drar glidelåsen på jakken helt opp og graver hodet så langt ned at bare øynene titter frem fra over kragen.

Brått stopper Teo og går ned i hockey. Endelig. Sekunder senere strener jeg hjemover med det trofeet dinglende i et fast grep.

Vi kommer hjem igjen og jeg stopper i gangen. Står og venter et sekund. Stille. Helt stille. Men så kommer den, lyden jeg ventet på, lyden jeg håpet på.

Fra ute i stua kommer den og den nærmer seg raskt. Lyden av små tassende totter og oppjaget pust. Noen som gleder seg, og nå kommer hun.

Det er ikke så lenge siden vi hadde en liten en i hus, men jeg hadde helt glemt hvor koselig det er å komme hjem til en liten tass i brytningspunktet mellom barn og baby. Den tiden da de gjør så mye rart for første gang, der nye oppdagelser og små overraskelser dukker opp daglig. Ting som dette.

Lyden av bittesmå totter som kommer trippende når du kommer hjem. En liten kropp som titter rundt klesskapet, smiler, hilser deg blygt velkommen og løper inn for en kos. Jeg setter meg ned på huk og slår ut med armene. Hun stormer så helhjertet inn i kosen at jeg nesten velter. Så smiler hun fornøyd, før hun stikker av med tøflene til pappa. Alt jeg hører er muntert prat og babbel før hun er borte igjen.

Jeg hadde helt glemt hvor godt det føles å komme hjem til dette. Når kaldt blir varmt veldig fort. Også så veldig varmt.

Varmt i hjertet.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Spar på filttøfla, Solan!

* Følg Tøffelhjerte på Facebook *

En uke siden “Idas” historie – Hva nå?

Det har nå gått en uke siden jeg postet ”Evig arr på sjelen”, innlegget som fortalte ”Idas” historie og rørte en hel nasjon.

Responsen blåste av meg hatten og midt oppi alt det triste var det både rørende og fantastisk å se alt engasjementet og kjærligheten fra dere lesere. Rundt en halv million lesere har vært innom saken, og både på mail og facebook har det haglet inn så mange kommentarer og støtteerklæringer at macen nesten kræsjet. Men det var også mange som brukte Idas historie til å ta bladet for munnen og fortelle sin egen, hjerteskjærende historie. Og det var så utrolig trist å lese historie på historie som fortalte om ødelagte sjeler og istykkerreven barndom.

Nå har det gått en uke og jeg har endelig fått hodet over vannet igjen. Jeg har snakket med ”Ida”, jobbet meg gjennom henvendelser og svart på alle mailer. Stormen har lagt seg, og her står jeg med et hode fullt av store tanker og det uhåndgripelige spørsmålet: Hva gjør jeg nå?

 

Photo of a sick teddy bear with a blue bandage in bed

 

For jeg må gjøre noe. I utgangspunktet tenkte jeg ikke så mye mer over saken da jeg postet Idas historie, annet enn at den historien måtte ut. Men i kjølvannet av alt som har skjedd, alle tankene jeg har gjort meg, all den hjertevarmende responsen og de hjerteskjærende historiene, har jeg innsett at det ikke lar seg gjøre å bare bevege seg videre fra dette. For ”Idas historie” er dessverre ikke unik, dette foregår over landet, hver eneste dag. Akkurat nå. Tenk på det! Fy faen!

Og ikke søren om jeg bare kan gå videre i livet uten å vite at jeg har gjort en skikkelig innsats for å gjøre en forskjell. Med ”Idas historie” vet jeg at vi allerede har gjort en slags forskjell, men det som egentlig bare var tenkt som et én-gangsinitiativ har så absolutt blitt starten på noe mye større.

Spørsmålet er bare: Hva og hvordan? Det har jeg tenkt mye på. Jeg ønsker å jobbe videre med denne tematikken, for dette med vold og seksuelle overgrep mot barn må vi faktisk få en slutt på. Jeg kan ikke stå passivt på sidelinjen og se bort i stillhet, vel vitende om at dette foregår hele tiden, over hele landet, uten at jeg i hvert fall har gjort mitt beste for å gjøre en forskjell.

Jeg vet bare ikke hvordan jeg best kan bruke min stemme til dette. Jeg ønsker absolutt ikke at dette skal bli en overgrepsblogg, for denne bloggen skal og vil alltid først og fremst være en jovial kosekrok der de som vil, kan komme innom for et hvileskjær i hverdagen. Men nå som jeg har sett den mørke siden, kan jeg ikke heller bare late som ingenting. Og i denne sofakroken vår må vi også kunne prate om vanskelige ting. Det er vår jobb som foreldre og voksne – det er vårt samfunnsansvar å hjelpe.

Spørsmålet er bare hvordan. Hvordan skal jeg best angripe dette? Jeg ønsker ikke å gjøre det til politisk raljering eller starte kronerulling for et veldedig formål, men å bruke min stemme på best mulig måte.

Jeg kommer nok enda til å bruke litt tid på å finne riktig måte å angripe dette store og veldig vanskelige temaet på, men hvis noen av dere har tips eller råd som kan hjelpe meg med dette, så blir jeg VELDIG glad for innspill i kommentarfeltet!

Er det faktisk best å fri til politikerne eller kjøre i gang kronerulling? Bør jeg starte egen stiftelse? Dele flere historier? Oppsøke et krisesenter?

Kanskje du jobber med dette? Kanskje du har opplevd lignende og har tanker om hva man kan gjøre for å hjelpe andre? Jeg har som sagt ingen erfaring med dette, jeg har bare to små barn, en stor blogg og et intenst ønske om å hjelpe så mange som mulig på best mulig måte.

For med all kjærligheten dere har vist, kan ikke dette være slutten på historien – men starten.

 


 

/ På forhånd, tusen takk for all mulig hjelp! <3

Les også: Evig arr på sjelen (Idas historie)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

En symfoni av bråkete leker

Som tobarnsfar må man bare slå seg til ro med at det kommer til å være mye lyd rundt en, stort sett hele tiden. Ikke bare fra barna, men alt som hører med. Og da i sær: Leker med lyd. Å herregud!

Noen dager kan det bli litt mye for det stakkars hodet å hanskes med, når de samme lekene har spilt de samme skrikete melodiene gang på gang, og gjerne også bare går av helt på egen hånd. Gjerne også midt på natten. I sånne stunder er det selvfølgelig både fristende og lov å drømme om å samle alle lekene i et eneste stort St. Hans-bål.

Men her en dag fikk jeg brått en besnærende tanke: Én er ille nok, men hva da hvis man samler ALLE og setter dem av på likt?

 

 

Denne tanken har kilt meg bak øret lenge nok, og i dag lot jeg endelig nysgjerrigheten ta overhånd.

Og slik gikk det… 😉

–> Klikk på videoen under!

 

 

/ To stykk ørepropper, takk.

* Følg Lekehjerte på Facebook *