Jeg hadde helt glemt…

Kaldt kaldt kaldt, også så veldig kaldt! Jeg hutrer meg rundt nabolaget på morgentur med vovsen, mens tennene klaprer og danser. Jeg drar glidelåsen på jakken helt opp og graver hodet så langt ned at bare øynene titter frem fra over kragen.

Brått stopper Teo og går ned i hockey. Endelig. Sekunder senere strener jeg hjemover med det trofeet dinglende i et fast grep.

Vi kommer hjem igjen og jeg stopper i gangen. Står og venter et sekund. Stille. Helt stille. Men så kommer den, lyden jeg ventet på, lyden jeg håpet på.

Fra ute i stua kommer den og den nærmer seg raskt. Lyden av små tassende totter og oppjaget pust. Noen som gleder seg, og nå kommer hun.

Det er ikke så lenge siden vi hadde en liten en i hus, men jeg hadde helt glemt hvor koselig det er å komme hjem til en liten tass i brytningspunktet mellom barn og baby. Den tiden da de gjør så mye rart for første gang, der nye oppdagelser og små overraskelser dukker opp daglig. Ting som dette.

Lyden av bittesmå totter som kommer trippende når du kommer hjem. En liten kropp som titter rundt klesskapet, smiler, hilser deg blygt velkommen og løper inn for en kos. Jeg setter meg ned på huk og slår ut med armene. Hun stormer så helhjertet inn i kosen at jeg nesten velter. Så smiler hun fornøyd, før hun stikker av med tøflene til pappa. Alt jeg hører er muntert prat og babbel før hun er borte igjen.

Jeg hadde helt glemt hvor godt det føles å komme hjem til dette. Når kaldt blir varmt veldig fort. Også så veldig varmt.

Varmt i hjertet.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Spar på filttøfla, Solan!

* Følg Tøffelhjerte på Facebook *

    1. Kjenner meg så godt igjen i dette, med 1,5 åring i hus – helt fantastisk følelse! Godt beskrevet 😆

    2. Deilig følelse. Litt dumt når mamma gleder seg til stooor kos når man henter i bhg og poden starter med stormløp mot åpne armer, men bråstopper 2 meter i fra og finner på noe annet morsomt… Der står mamma med tomme armer foran hele bhg.. Hender ganske så ofte 😛

    3. Ååh, søtt! Gleder meg til vi får oppleve det, selv om jeg såklart nyter alderen han er i nå! (7mnd)
      Lurte på en ting, som førstegangsmamma, syns jeg det var meget skummelt når babyen ble syk for første gang. Lurte bare på om det noensinne “blir bedre”? Er feber jeg snakker om. Klarer ikke sove, spise eller noe som helst – må bare følge med på babyen konstant! Hvordan takler dere sykdom, hva er dine beste tips for å roe ned en nervøs mamma? 🙂

    4. Æsj, ja jeg vet. Noen ganger blir jeg helt sjokkert og føler at de har hoppet over to hakk mens jeg sov. Fysj. Men heldigvis bringer bare hver nye fase med seg nye, herlige ting, så inntil videre er det greit. Bare de ikke begynner å smugrøyke og synes at fattern er dust, så 😉

    5. Takk for det 🙂 Fantastisk følelse og lett å glemme når de blir eldre og slutter å møte deg i gangen fordi de er travelt opptatt med å pusle eller ødelegge telefonen din 😛

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg