Sender ein klem og eit hjerte <3

Helt grusomt å lese! Men sånn er faktisk virkeligheten for mange. Jeg er lærerstudent, og for noen år siden hadde vi et foredrag om akkurat dette temaet. Det var nok det tøffeste, men også viktigste foredraget jeg har vært med på. Vi var mange som var kvalme og sjokkerte den dagen. Statistikken er helt uvirkelig, og det er så viktig at de som er i nærheten faktisk tar tak i det hvis det er noe som skurrer. Ingen fortjener å leve sånn!

Dette var utrolig tung lesning. Det er så utrolig mye som kunne vært sagt om saken, men ikke så mange ord som betyr noe i det store og det hele… Eneste jeg vil si er “jeg beklager så veldig mye “Ida”, for at du måtte gå igjennom dette. Gå igjennom det gang på gang og helt alene. Beklager for alle voksne som ikke tok seg de minuttene til å bry seg det lille ekstra… Beklager at livet ble så utrolig mye tyngre enn det skulle ha blitt. Men en ting jeg ikke vil beklage er at du har overlevd det! Du er ufattelig sterk (sterkere enn du noen gang kan forstå) siden du kom igjennom det! Du har overlevd og du hjelper utallige voksne med historien din. Akkurat nå har du gjort veldig mange litt ekstra oppmerksom på omgivelsene sine og menneskene man har rundt seg (både barn og voksne som kanskje trenger den ekstra støtten).
Så tusen takk for at du er så modig og for at du er her!!

Det er helt forferdelig å lese, men nødvendig så vi alle kan holde øynene åpne. Takk for at du delte historien din, jeg håper du får den hjelpen du trenger. For du er verdt et godt liv.
<3

Dette er noe av det sterkeste jeg har lest…Tårene triller..Så utrolig modig du er Ida,som velger å dele dette med oss!Et så utrolig viktig budskap å få ut!!Stå på videre!Klem fra meg❤

Å kjære vene.. Slike historier er vonde å lese… Men godt at hun velger å dele sin personlige historie.. At hun tør å stå fram er utrolig tøft gjort! Det er nok flere der ute som ikke tør å stå fram på denne måten…

Grusomt…Finnes ikke ord…Dette er så tragisk som det kan få blitt…

Forstår godt hva du mener med ikke å bli sett! Hadde det likedan på skolen, ble kalt skolens grinarunge og vanskelig på alle måter…når alt jeg prøvde var å ” si ifra ” gjennom kroppsspråk…de skjønte det til slutt når jeg sa hva det var for bare noen år siden…har først mange år etter fortalt hva som virkelig hendte…da jeg ikke turte pga trusler i eget hjem…vet hvordan det er å ha det jævli i perioder og føler sterkt med deg!

Forferdelig lesing, utrolig tøft og dele, og godt at noen som deg tørr og ta historien videre ut hvor mange leser den.. <3 til jenta som deler dette.

Kjære “Ida”
Takk for at du deler en så vond opplevelse i håp om å hjelpe andre i nød. Det var hjerteskjærende lesning, men det har åpnet mine øyne.
Jeg håper du en dag vil føle at livet ikke er ødelagt, at du klarer å glede deg over livet igjen. Det fortjener du så inderlig! <3

Jeg studerer barnevernspedagog, og sitter igjen uten ord etter å ha lest dette……utrolig at ingen så signalene og grep inn….vet ikke hva jeg kan si, annet enn å applaudere for at du deler historien din! Deler den videre til klassen min 🙂

Dette var en tøff historie å lese. Allerede før jeg begynte å lese skjønte jeg hva som kom. For et helvete Ida har vært gjennom.
Jeg håper at Idas historie vil åpne øynene til andre, og barn som trenger hjelp får det.
Jeg lærer min datter på 3 at ingen voksne har lov til å kose med tissen hennes, og vi er i fasen om gode og dårlige hemmeligheter. Jeg håper dette skal være til hjelp hvis min datter blir utsatt for det helvete som Ida har vært gjennom.

Jeg kjenner klumpen i magen når jeg leser dette, et sinne uten like som bare vokser.
Ingen barn skal oppleve dette. Jeg er glad for at jeg selv aldri har opplevd noe sånt og håper ingen skal oppleve noe slikt. Jeg klarer ikke forstå hvordan noen kan gjøre noe sånt mot et barn? Hvorfor ingen så henne? Hvorfor ingen ser? Peter det er fint at du velger å poste dette. Viktigheten av det kommer aldri godt nok frem dessverre men du bidrar til at mange flere blir opplyste. “Ida” håper du blir sett! Jeg sender varme tanker. Jeg vil gråte med deg.

💔

Kjære Ida. Det du ha opplevd er helt forferdelig grusomt. Jeg leser redselen i hver linje, og er så utrolig glad for at jeg har hatt en lykkelig barndom. 4 år? Så utrolig liten, med altfor mye bekymringer du aldri skulle hatt! Jeg ligger og ammer datteren min mens jeg skriver dette, og det knyter seg så i hjertet at jeg blir helt dårlig. Vet ikke hva jeg hadde gjort om det var henne dette var skjedd med! Tror jeg kunne vært kapabel til å drepe personen som hadde utsatt datteren min for noe sånt. Jeg lurer på flere ting. Hvordan går det med deg i dag? Fikk han straff? Hvordan reagerte foreldrene dine? Jeg håper virkelig det til tross for alt er bedre med deg i dag? Takk for at du delte din historie. Jeg er lærer, og dette skal jeg virkelig ta med meg videre!

Jeg har rett og slett ikke ord. Håper Ida får et bedre liv foran seg <3

syns du er tøff som deler;så andre kan lese at det du har opplevd ikke er bra❤så dem kan få hjelp..fortere ❤

Har ikke ord… du er ufattelig tøff som tør å si det høyt. Håper det hjelper deg å være åpen om det. Mange gode klemmer og tanker til deg<3

Sender all min medfølelse og beundring til deg! Tenk at du tør å dele dette! Det var sterk lesning. Du er tøffere enn du tror, så stå på videre. Jeg har trua på deg. Og takk for bevisstgjøring, den tar jeg med meg i mitt virke som lærer. 💜

Kjære “Ida” ! Tårene renner. Her sitter jeg med to små (store) på 6 og 8 år og en liten en som spreller i magen. Og jeg tenker hvordan det er mulig å gjøre noe ondt mot noen barn i det hele tatt, noen sinne, av hvem som helst. Jeg måtte opp og disse de to som sover en ekstra gang nå, og hviske i øret på dem at jeg lover å beskytte og verne om dem og alle andre barn jeg treffer på min vei- med hvert fiber jeg har i kroppen! Det er min plikt som voksen, som mamma, som menneske! Man skal aldri aldri være redd for å melde fra om man tror man ser noe sånt. Jeg lover deg at jeg iallefall skal gjøre alt jeg kan for at det ikke skjer med noen rundt meg! Hjertet mitt blør for deg 💔 Samtidig må jeg si at du er fantastisk sterk som både tør og klarer å skrive det ned, videreformidle det og publisere det slik at du kan hjelpe andre.
Som forelder hadde jeg problemer med å forklare barna at jo, det finnes ondskap. Det finnes slemme mennesker, ikke bare på film men i virkeligheten også. Samtidig må man ikke skremme barna, men jeg har forklart dem på en god måte at visse steder på kroppen er det ingen ingen som skal røre og din kropp er bare din egen. Om noen spør om å få se eller ta på så er det alltid NEI uansett. Og aldri vær redd for å si i fra til en voksen hvis du føler at noe er galt eller ekkelt.

Mye som å lese min egen historie. Min startet i 3 års alder og varte til jeg var ca 13 år. Men i mitt tilfelle var det min morfar som sto bak.
Jeg var så “heldig” at det var jeg selv som kom meg ut av det. Jeg visste og vet at jeg var sterkere enn ham.
Ps Alle vi som er utsatt for sånne ting er sterkere enn de som gjør sånt, men d å føle d pga at man selv trekker seg unna enn at de gjør det betyr for mange mye.
Stå på Ida og vit at du er så enormt mye verdt. Vær stolt av deg selv fordi du har klart skrive denne historien

Fy f… måtte den jævelen dø en lang og pinefull død!
Varme klemme til tøffe modige vakre deg ❤

Kjære Ida.. Jeg er så lei meg for din del, for jeg kjenner meg så igjen. Ingen vet min hemmelighet heller, jeg har aldri kunnet si det. Du er tøff, så utrolig tøff at det er en fryd å se 😊 stor klem til deg fra Meg.

Det er så uendelig viktig å sette fokus på disse tingene, og du er utrolig tøff og sterk som deler! Det viktigste jeg har lært i min jobb som lærer er en _veldig_ viktig huskeregel: “Du må tro det, for å se det”. Det er en setning som ikke kan sies ofte nok til oss som jobber med barn og unge, uansett yrkesgruppe…

Kjære lille Ida. Lille uskyldige barnet. Det var aldri din feil. Det var og er ikke din feil at barnet Ida ble sveket. Og nå er det du, voksne Ida, som snakker. Og jeg, mamma til to jenter på tre og fem, jeg hører deg. Jeg lover deg, lille store Ida, at jeg skal følge med og ha ører og øyne åpne. Både for mine egne og de andre jeg møter. Det du har opplevd er utenfor fatteevne og gir vondt i magen å tenke på. Men du lever. Du har liv. Du kan fremdeles gi lille Ida håp, drømmer, kjærlighet og glede. De rundt deg har ikke klart å hjelpe. Jeg håper at du, voksne Ida, klarer å gi deg selv et godt liv. Det fortjener du <3

Min første og intuitive tanke er : “åh fy f**n, noen mennesker fortjener en 9 mm”. Men selvfølgelig løser ikke vold noenting.
Jeg er av den oppfatning at det å bry seg er det beste man kan gjøre, i tillegg til å prate med barna fra ung alder om at kroppen er din egen og ingen (og da mener jeg ingen) får lov til å røre deg uten at det er greit. Samt å ha samtaler om sex. Ikke på en intrikat og finurlig måte, men rett frem. Med fokus på gjensidig respekt og tillatelse. Samt at voksne aldri(!!) skal gjøre noe sånt med barn.
Kjære Ida, du er sterkere enn du tror. En dag blir det litt bedre, jeg lover.

Du er så sterk Ida💜

Hjertet mitt gråter for “Ida” og de andre “usynlige” barna💚 veldig viktig tema å belyse. Takk som delte.

Grusom lesing! Håper alt ordner seg for Ida. Det finnes ingen tilgivelse for overgripere.

Takk Ida. Takk for at du deler. Jeg er lærer. Jeg lover deg, Ida. Jeg skal se. Jeg skal våge å stille spørsmålene. Jeg skal huske din historie.

Du er kjempetøff som setter ord på det du har opplevd, Ida. Jeg, derimot, har vanskelig for å finne ord. Viktig budskap du kommer med. Vi må våkne opp, se oss rundt, tørre å spørre, bry oss og blande oss inn i andres saker. Vanvittig at barn går med sånne hemmeligheter uten at noen fatter mistanke.
Stå på! Håper du kjenner på egenverdi, stolthet og glede etterhvert, det fortjener du som alle andre!

Det var grusomt tungt å lese historien din.
Forstår ikke hvordan du har overlevd og hvilke enorme krefter som du innehar.
Jeg lover å være oppmerksom og stille spørsmål og gripe inn ved bekymring. Jeg lover å være tilstede og lytte når barna trenger det. Jeg lover…

Sender deg mine varmeste tanker ❤ håper at du ved å dele din historie medvirker til at andre barn kan slippe å oppleve det samme! Klem fra en mamma og bestemor

Du er sterk, modig og fornuftig! Jeg beundrer din styrke og mot! Stå på! Du er verdifull!💗💎 d som skjedde deg var groteskt og utilgivelig. Mitt hjerte gråter. Takk for at du delte din historie

Å, du kjære, kjære jente <3 <3 Jeg blør i hjertet av å lese dette, men så viktig det er å få dette med seg og kan vi ta dette til oss og faktisk våge å SE mer, se ETTER, ikke se gjennom - TAKK så inderlig for at du delte <3 Jeg ønsker deg absolutt alt godt, vakre sjel.

Kjære Ida. Du er helt fantastisk! At du klarer å skrive om dette sanne helvete du har vært gjennom, at du klarer å formidle din historie. Jeg har ingenting annet enn dyp respekt for deg! Jeg sliter selv med angst og vet hva det kan gjøre med noen, spesielt hvordan det gjør en usikker på andre – det er jo ingen som SER og SKJØNNER hvorfor du gjør som du gjør. Det du sliter med er ikke synlig, som om en skulle gå med gips og krykker. Jeg kan ikke ta vekk smerten din, men jeg har likevel noen ord jeg vil sende med deg videre. Ida, du har enorme ressurser i deg. At du klarer å finne ord og skrive om det du har opplevd på en slik måte, at du klarer å formidle et sånt innhold på en slik måte, det vitner om at du er en særs dyktig forfatter. Det at du tar valget om å formidle dette til oss andre, slik at vi skal tørre å stille det uhyre viktige spørsmålet dersom vi en gang aner uråd, slik at andre ikke skal gå gjennom det som aldri skal skje. Det at du viser en slik omsorg og omtanke for andre, etter alt du har opplevd, DET er ressurser, det! Jeg er kjempestolt av deg, Ida!!!

Kvalm. Mangler ord. Men noen ord har jeg. Ida: Gud velsigne deg. Jeg kan ikke fatte hva du har vært i gjennom.
Og en annen tanke; når dette kan skje i åpne Norge, tenk da hva som kan skje i mer tradisjonelle og dypt religiøse samfunn hvor sånt aldri snakkes om.
Hjertet mitt blør for de små! 💗

Kjære deg.. <3 Sender alle de varme klemmene som må til, din historie har satt spor, og jeg kommer alltid til å tenke på deg og din historie. <3

Aldeles forferdelig og sterk lesning! Det står en enorm respekt bak hvert eneste ord, og du må være et enormt sterkt menneske! Jeg håper for alt i verden at den forferdelige grusomme gutten/mannen har fått sin straff, og at du klarer å få et “normalt” liv etter dette… Og jeg håper at jeg ALDRI blir så blind at noe slikt går meg hus forbi som mamma til ei jente på snart 3 år… Dersom bare noe tilsvarende hadde skjedd med henne, da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort..!
Og tusen takk Pappahjerte, for at du deler denne historien. Hvorenn grusom den er. Vi trenger slike historier for at slike historier skal kunne unngås, tror jeg..

Takk for at du er sterk nok til å dele.
Jeg skal bry meg – jeg lover!!

Du fortjener virkelig en god klem “Ida” ❤️
Du er så utrolig modig, og det står så respekt av å gjøre noe som dette!
Fortsett å stå opp for det du brenner for, det er så viktig!
så absolutt et tema som må belyses!

Og selvfølgelig Peter, pappahjerte – du er helt konge som bryr deg! ❤️
Du har en fantastisk blogg – får inntrykk av at du er en fantastisk mann, og ikke minst pappa 😉

Hei Ida, takk for din historie, den er viktig. Jeg er selv kontaktlærer og har snakket med klassen om dette flere ganger, også dette med at man kan få trusler for å hindre barnet å fortelle. Din historie har gitt meg trygghet til å i enda større grad snakke om overgrep, og spesielt med de elevene som har en utagerende oppførsel. Som sagt, din historie er viktig. Takk.

Kjære Ida!
Beklager at du måtte oppleve dette. Det er utrolig vanskelig å forstå at det går an. Takk for at du delte din historie så vi får øynene opp for at dette faktisk skjer rundt oss. Dette er et tema vi må tørre å snakke om. Vi må tørre å spørre hvis vi har en eneste liten mistanke.
Alle barn bør også få vite at dette ikke er normalt. De må bli fortalt at kroppen er dems egen og at INGEN har lov til å gjøre slikt. Kunnskap er makt! Gi alle barn mer av det.
Jeg skal i alle fall følge med rundt meg, snakke om det med både barn og voksne. Og jeg skal oppsøke mer informasjon både om tegn man kan se etter og hva man kan gjøre.
Varme tanker og klemmer til jenta som deler dette med oss, og til Peter som åpner opp sin blogg for slike viktige innlegg

IDA
En løvetannsøster hilser og kjenner seg igjen, æ syner du fortjener en hjerteklem 💗 der e bra at nån bane vei å tørr å vårrå ærlig å fortelle rætt i fra lælævra. For det e sånn det e… Hjerteklem 💗

Kjære Ida, jeg lover å åpne sinnet mitt mer for at ting kan skje rundt meg. Jeg lover å ikke være naiv. Jeg lover å følge med. Og jeg lover at jeg aldri kommer til å glemme historien din. Hadde jeg visst at jeg var en av de voksne som ikke så det åpenbare hadde jeg aldri greid å tilgi meg selv. Nå tror jeg du har gjort en fantastisk gjerning ved å være døråpner, talerør og stemmen for mange som har gjennomgått det samme som deg. Takk for at du ga meg tidenes punch i magen, det trengte jeg. Jeg ønsker deg alt godt, god klem fra meg!!
Kjære Peter: Før jeg leste innlegget hadde jeg egentlig bare lyst til å hyle NEEEIIII rett i øret ditt, ikke orke å lese og krympe meg i egen selvforakt over at jeg kjente meg så uvel at jeg ikke maktet å høre noe om det. Da de åtte sekundene var gått begynte jeg å lese. Er så evig takknemlig for at du åpnet døren for dette vanvittig sterke budskapet og historien til Ida. Jeg har akkurat fått en skikkelig knyttneve i både mage og i fleisen og det er jeg utrolig glad for. Ut av bobla, opp med øynene og få temaet vold og overgrep mot barn ned på bakkenivå. Det kan faktisk skje hvor som helst.

Hjerte mitt gråter for deg “Ida”! Tusen takk for at du delte din historie. Jeg håper du får god hjelp og støtte på veien videre, og du er utrolig sterk. ❤️ Dette kan ikke snakkes for mye om, og denne historien er nok er real vekker for mange! Jeg lover å holde øynene åpne, og heller bry meg en gang for mye, enn en gang for lite. ❤️ god klem til deg.

Hjertet mitt blør for deg Ida. Tusen takk for at du klarte å dele dette. Du er sterk. Jeg håper så inderlig at du en dag kan få det bra. At du klarer å se fremover. Ønsker så utrolig sterkt at du skal få det gode livet du fortjener. Ønsker deg alt godt. Klem til deg.

Jeg sitter her og gråter når jeg leser historien din “Ida”, ser på min egen datter på snart 4 år og kan ikke forestille meg hvordan noen kan gjøre slikt med ett uskyld lite barn.
Alt for mange som har sviktet i ditt tilfelle, og også i mange andre 😢 Vi må våge å bry oss!

varme klemmer fra meg. Ble helt satt ut her sitter. Hvem kan være så grusom mot et uskyldig barn? Vi glemmer ofte hvor fæl og urettferdig denne verden kan være. Ønsker deg alt godt i fremtiden. Ta vare på deg selv ❤️

Varme tanker og en god klem til deg❤️ Stå på! Flott gjort å dele din historie. Det er nok en oppvekker for de som leser den, og forhåpentligvis får den kanskje andre som har opplevd dette selv, til å prate om det slik at de kan få hjelp!

Denne teksten knuste hjertet mitt. Så forferdelig vondt å lese. Sender varme tanker til deg, som har vært så tøff og delt det vonde du har opplevd – som INGEN, absolutt ingen burde oppleve.
Du er tøff, og sterk.Håper denne teksten er en tankevekker for alle, vi må alle åpne øynene våre og vi må bry oss, gripe inn og forhindre slik ondskap.
Håper så inderlig at livet snart vil bli lettere for deg.
Stor klem <3

Så utrolig vondt å lese din historie “Ida”!
Jeg jobber selv som lærer og denne historien treffer med hardt og brutalt! Ingen skal måtte gå gjennom det du har vært gjennom.
Jeg vil takke deg for at du deler din vonde historie. Minner oss på, spesielt oss som jobber med barn og unge, å se etter varselsignalene.
Heier på deg “Ida” og sender deg en GOD, varm og lang klem ❤️

Kjære “Ida”!
Takk for din styrke i å dele dette! Jeg jobber selv med barn, og ser at dessverre så er det alt for liten kunnskap til å plukke opp signalene, det er alt for mye frykt til at noen tør å si ifra og det er alt for mange som “ser forbi” fordi det er vanskelig å bli involvert! Dine ord kan være en vekker for mange og en forståelse for hvor mye det ødelegger å “se forbi”. Takk igjen for at du delte! Du er modig og sterk! Jeg håper du en dag klarer å finne små gleder som hjelper deg videre! Husk at din historie kan hjelpe mange andre barn, jeg håper og tror at dine ord vil redde noen! Takk igjen for at du våger! Varme klemmer

En utrolig tøff og trist historie, jeg har selv jobbet med barn og barnevern, jeg tok det så med meg hjem da jeg følte at ting ikke ble ordentlig tatt tak i, selv om det i disse tilfellene heller var vold og omsorgssvikt. Jeg ble faktisk så påvirket at jeg selv knakk og ble sykmeldt. Det er trist at du ikke ble tatt på alvor og alle de andre barna som også har det sånn, å miste barndommen sin er det verste overgrep som finnes, det er noe man aldri kan få tilbake. Du er sterk og jeg håper at selv om det aldri kan glemmes at du kan gå videre som den du er med det du har opplevd. Ønsker deg alt godt og min oppfordring til alle der ute er å ta tak uansett hvor tøft det måtte være. Fordi barna fortjener det..
Og takk til pappahjerte for at du delte, dette er noe vi alle trenger å se og høre❤️

Kjære Ida tårene mine triller for deg, det du har opplevd er det værste noen barn opplever. Håper du får det bedre etterhvært at du får hjelpen du trenger at du kommer deg vidre i livet og at han slemme får den straffen han fortjener. Jeg vet hva du har gått igjennom er helt for ferdelig grusomt ogmæ smertefullt jeg var dær selv for,30 år siden jeg var litt eldre en deg når det starta jeg var 6.år og varte til jeg var 24 da knakk jeg sammen og klarte og fortelle hva mi stefar hadde gjort og truet med. Nå mange år etter har livet blitt bedre men dagene kan ennda være tunge. Og en ting til jeg er glad du får hjelp mange klemmer fra ei som virkelig vet hva du har gått igjennom ❤❤❤❤❤

For ei forferdelig lesning,hjertet mitt vrenger seg her jeg sitter!!
Men Peter…kan jeg spørre om du kjenner vedkommende personlig? Eller fikk du dette tilsendt av en helt random person… Er innlegget skrevet av Ida selv? Uansett,dette var sterkt,det tragiske er at dette forekommer heletida og overalt! Men og liksom gå ut tidligere på dagen for og advar”,bli litt i drøyeste laget for min del,du kunne jo bare ha merket dette innlegget øverst med feks: “sterk lesning”,dette bli litt som de såkalte klikkhorene,bare at du (i dette tilfellet) har gjort det på en litt annen måte. Her er det snakk om et ødelagt menneske,noe som du absolutt ikke burde bli brukt til din fordel!

Fra en Ida til en annen Ida. Dette var utrolig sterk lesning, men så utrolig viktig! Dette er noe som må komme fram i lyset, nettopp fordi det skjer! Oftere enn man tror. Denne historien vil bli med meg inn i mitt fremtidige yrke som barnehagelærer. Jeg vil og SKAL være den som ser!
Tusen takk ❤

Takk for at du deler.
Det er så sant, det skjer med mange, mange barn hver eneste dag, og jo før man innser det, jo bedre.
Man må tørre å spørre, tørre å tro på at det man ser, de signalene barnet sender ut, faktisk er der av en grunn. Tørre å gjøre noe med det…
Det er ikke lett å måtte ta den avgjørelsen om å sende en bekymringsmelding – men du kan endre et liv om du gjør det. Og selfølgelig skal man gjøre det. Spesielt barnehageansatte, lærere, helsepersonell ser så mye av dette, og det er alltid bedre å melde en gang for mye. Det verste som skjer om Barnevernet ikke finner noen grunn til å gå videre er at saken blir henlagt. Men om de har en grunn går de videre – og du har bidratt.

Dette var helt ufattelig vondt å lese.. Ingen barn skal måtte oppleve noe så grusomt.. :'( Folk må slutte å være så naive og rett og slett bli mer kritiske. Folk må innse at slike handlinger skjer, dessverre mye mer enn man tror, og heller åpne øynene og tørre å si noe, gjøre noe. Håper arrene blekner mer og mer, og at du kjære, sterke “Ida”, får det helt fantastisk resten av livet. <3

Det gjør vondt i sjelen 🙁 Følger mange på instagram som lider etter traumeovergrep, og da virker min psykiske lidelse som _ingenting_ i forhold til. Dette er helt jævlig, det er så jævlig at man ikke klarer å fatte det 🙁 Jeg håper kjære deg.. At du kommer deg opp og fram. Jeg vet om mange som har klart det med god terapi. Du skriver godt og er utrolig reflektert, jeg er sikker på at du er en kjempevakker sjel med mange flotte og gode egenskaper! Om du leser dette kan du sende meg en mail om du har lyst å snakke ([email protected]), for du er en fighter! Du kommer deg gjennom helvete, tro meg. ❤️

Takk for at du er så modig og deler av ditt liv og de overgrep og den neglisjeringen som du ble utsatt for.
Det er så bra at slike historier, som din, kommer frem og ut i lyset. Det trengs.
– Verden må skjønne at slike forbrytelser som du og mange, altfor mange barn har blitt utsatt for, utsettes for og kommer til å bli utsatt for, har skjedd, skjer og kommer til å skje.
– Verden må bli bedre til å beskytte barn mot overgrep, gi overgrepsutsatte barn all hjelp de trenger.
– Verden må se til at overgriperne straffes/behandles slik at de ikke begår nye. og at pedofili blir bekjempet og slettet fra jordens overflate.
Straffen i slike saker må i fremtiden stå i bedre stil til forbrytelsen.
Håper at du kan finne din vei til et godt liv for deg.
Og igjen takk for at du delte.

Jeg synes ikke historien din var forferdelig. Er det ikke forferdelig? Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver at jeg kun blir nummen av det, tom og nummen.
Jeg hadde det sånn selv, min stebror gjorde det samme, men uten trusler. Det ble bare ikke pratet om. Jeg husker ikke engang hvor lenge det holdt på, men jeg tror i 3-4 år. Jeg utagerte selv på skolen i flere år, og har tenkt de samme tankene som deg; hvorfor gjorde ingen noe? Jeg spurte en lærer om å dra fra kona si for å være med meg, jeg spurte en annen lærer hva som var galt med MEG, jeg fortalte at såra jeg hadde på kroppen var fra en neglklipper… Hvor var de voksnes ansvarsfølelse?
Jeg kan ikke fatte og begripe at de ikke kunne merke det selv. Jeg hadde ingen til å passe på meg, derfor gikk jeg etterhvert inn i den rollen selv – den beskyttende rollen. Det var selvsagt bra at jeg gjorde det, jeg vet mange barn har blitt reddet på grunn av det jeg gjorde, men jeg ødela meg selv enda mer. 6 år med kamper mot politiet som liksom skal hjelpe. Foreldre som kun så seg selv. Venner som kun synes jeg var gæærn. Hm.
Jeg vet ikke lenger hvor jeg skulle med dette, men takk for at du var så lur at du delte historien din med en som har såpass evne til å nå ut til folk! Kanskje du redder mange andre fra samme skjebne som oss. Jeg ønsker deg veldig, veldig lykke til videre.

Utrolig sterkt blogginnlegg!! Du er utrolig tøff som deler dette, Ida 🙂 håper du får den hjelpen som du trenger! Ønsker deg og unner deg virkelig alt godt 🙂

Ord er fattige! ❤

Store klemmer og et godt hjerte.. 🙂

Jeg kan ikke lese en slik personlig beretning uten å legge igjen en klem og et tegn at du har blitt sett og hørt og at jeg lover å være våken.
Du er sterk!

Sender en god klem og synes du er mega tøff “Ida” som deler din historie om et så sårt tema 💜 viktig med åpenhet og at vi ser litt nærmere, barna våre stoler på oss og trenger oss! Håper du finner ro og har gode mennesker rundt deg nå som hjelper deg videre. Og takk til deg pappahjerte som deler et så viktig tema 💜

Vet hvordan du har det 💖

Kjære Ida ❤.
Takk for at du deler din historie.
Ingen skal måtte oppleve slike overgrep, selv ikke vår værste fiende. Mitt hjerte blør. ..ord blir lite verdt, men jeg håper at du kan få hjelp til å reparere skaden. Klem ❤
Og dette blir dessverre tema på jobb i morgen ❤

Kjære, kjære deg❤️Det gjør meg så inderlig vondt å lese hva du har måttet lide pga en som er totalt vrengt og syk i hodet. Vondt i hjertet og i magen, men hva er vel det mot det du systematisk ble utsatt for i alle dine barneår. Jeg klarer ikke engang å forestille meg angsten og smerten din, Du fortjener stor ros for at du deler din historie, dette er utrolig tøft! Forhåpentligvis kan det hjelpe andre som lider samme skjebne som deg, for de finnes det dessverre mange av. Sitter igjen med mange spørsmål om hvorfor ingen, absolutt ingen skjønte at det lå noe – noe fryktelig alvorlig bak dine problemer på barneskolen. Vi må våkne opp- naboer, venner, søsken, foreldre, lærere, helsesøster osv
Håper du får god hjelp nå, slik at du klarer å få et så godt voksenliv som mulig. Men her tror jeg dessverre at ordtaket – ‘Tiden leger alle sår’ – kommer til kort. Ønsker deg all mulig lykke for framtiden. Sender deg en varm klem rett fra hjertet<3

Jeg har ikke ord…
Det er grusomt å lese om din historie! Men det aller verste er at ingen har oppdaget noe underveis, ingen var der for å hjelpe deg. Og viten om at flere går gjennom samme grusomme skjebne som deg. Takk for at du deler din historie, det er viktig at vi våkner litt og er mer observant til verden rundt oss. At vi tør å ta tak om det er noe som skurrer.
Ønsker deg alt godt på din vei videre. Stor klem til deg!

Kjære Ida. Kjære lille skolejenta. I dag skal jeg gi deg et løfte! Som snart ferdigutdannet lærer, så skammer jeg meg over det du har opplevd. Den svikten du er utsatt for. Jeg skammer meg over alle feigingene du har hatt rundt deg. Jeg skammer meg over alle som tenkte; noen andre gjør noe med dette. Jeg skammer meg over de som visste, men ikke gjorde.og jeg LOVER deg en ting; jeg skal ALDRI ta til takke med “neida” når jeg spør om noe er galt. Jeg skal ALDRI tenke at noen andre ordner opp. Jeg skal ALDRI legge meg med en dårlig magefølelse. Jeg skal ALDRI glemme deg! Varm klem fra en som kan gjøre en bedre jobb på grunn av deg!

Jeg kommenterer veldig sjeldent et innlegg på en blogg, men denne gangen må jeg. Jeg sitter igjen med et hjerte som har bristet. Et hjerte som gråter. Et hjerte som gråter for “Ida”. Et hjerte som gråter for alle andre barn som opplever dette. For barn som opplever det nå og som vil oppleve det i morgen. For alle som har opplevd dette og for alle som vil oppleve det.
Jeg er helt sjokkert. Mennesker er det viktigste våpenet for godhet og kjærlighet her i verden, likevel er den største andelen av verdens befolkning så ondskapsfulle.
Kjære “Ida”. Jeg vil så gjerne komme med mange gode ord og tanker, men ingenting strekker til. Ingen ord og tanker er gode nok. Men kanskje det er godt nok? Det å bry seg så mye at ingen ord kan beskrive det, det sier så mye.
Jeg kan skrive sider opp og sider ned om hvor trist dette er. Om at du ikke har gjort noe galt, og at du fortjener alt godt. Alt stemmer, men de fleste sier det til et offer i en slik situasjon. Jeg tror det viktigste er å se fremover, men det er også det vanskeligste. Det er fryktelig vanskelig om fortiden innhenter en med traumatiske opplevelser. Du var 4 år. Livet ditt hadde ikke begynt engang. Fremtiden hadde du foran deg, men han rev den ut av hendene dine. Han rev den fremtiden du skulle ha ut av hendene på deg. For ingen, absolutt ingen, fortjener å oppleve noe slikt. Ingen fortjener å leve år etter år med traumatiske minner, så mye vondt. Absolutt ingen.
Jeg er ordløs. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si, for mine ord kan ikke gjøre stort mye. Men se på alle de gode ordene du har fått. Ta de til deg. Selv om livet har vært vondt og kanskje fortsatt er vondt, vil det bli bedre. Kanskje ikke i morgen eller om to måneder, men det vil bli bedre. Jeg lover. Man må bare ta tiden til hjelp.
Jeg vet ikke hvem du er, men én ting vet jeg. Du er sterk. Styrken din er beundringsverdig. For det krever enormt med styrke for å komme seg gjennom livet, og enda mer styrke når man i tillegg må takle mye vondt. Og det krever enormt med styrke for å stå frem slik du gjør.
Du, “Ida”, du kan hjelpe mange barn med historien din.
Jeg skammer meg ofte over å være en del av menneskeheten siden det er så mye ondskap i verden, men personer som deg, får meg til å være glad for å være her. Personer som deg gjør livet verdt å leve, til og med når man ikke kjenner deg. For du viser så mye styrke og godhet gjennom det du skriver.
Jeg klarer ikke å få frem det jeg vil si deg. Kanskje fordi det til tider er vanskelig å skrive, men vit det at hjertet mitt gråter for alt det vonde du har opplevd siden den dagen. Men vit også at hjerte mitt smiler for tanken på at det vil bli bedre. Hjertet mitt smiler fordi jeg kun ved hjelp av ordene dine vet at du er et fantastisk menneske. Jeg er stolt av deg, og det kan du også være.
Hjerteklem til deg<3

For en grusom ting å oppleve. Det skal ikke mer til enn at det blir gjort èn gang, så er det så fryktelig ødeleggende. Kjæresten min ble utsatt for overgrep av en fremmed på lekeplassen i 7 års alderen. Han har slitt med den opplevelsen i over 20 år nå, og det har ødelagt så fryktelig mye for ham. Han jobber fortsatt hardt for å komme seg videre fra det.

Svært viktig tema og utrolig fint at dette blir skrevet om og satt på agendaen. Så alt for mange blir utsatt for seksuelle overgrep og noe som skremmer meg er at når jeg leste dette er at jeg tenkte “Denne teksten føler jeg at jeg har lest før”. Ikke det at selve teksten er lik, men så mange av de tegnene du beskriver at du viste omverdenen som går igjen hos barn utsatt for seksuelle overgrep. Det at menneskene rundt deg enten ikke forstod det, tok det opp eller overså det skremmer meg utrolig mye! Utrolig flott av deg å dele din historie og påvirke mennesker, fordi det er akkurat det du gjør. Ved å dele din historie påvirker du oss andre til å ha et større fokus på det. Dette er en tekst en får mange følelser av å lese og den glemmes ikke. Det gjør at de som leser den tar den med seg videre i livet og er litt mer obs i situasjoner der en møter barn som viser de samme tegnene, der en har en vond magefølelse eller på annen måte merker at det er noe galt. Jeg er utrolig lei meg for det du har opplevd og at dette er noe du må leve med resten av livet. Det er ikke mulig å gå tilbake i tid, men høyskolen vår arrangerte to fulle dager der fokuset var barn utsatt for seksuelle overgrep. Ingen av oss studentene kommer noen gang til å glemme de to dagene. Vi lærte hvilke tegn vi skulle se etter, hvordan spørre barn, hvilke situasjoner skal man være obs i, finne ut av forandring i atferd osv. Det er ikke mulig å gå tilbake i tid og endre din historie, men vi er nå 500 studenter i Trondheim som skal ut i yrker som helsesøstre, vernepleiere, lærere, sosionomer og barnevernspedagoger som skal gjøre vårt for å oppdage barn som blir utsatt for seksuelle overgrep og sette en stopper for det.

Kjære deg❤️❤️❤️
😪 Jeg orker rett og slett ikke lese hele historien😰 den ble for sterk og vekker mange dårlige minner. Stå på, jeg heier på deg❤️
Håper og ønsker ALT godt for deg. God klem❤️

Skremmende å tenke seg at detkan skje i mitt nabolag… Takk for at du er så tøff og deler! Lykke til og håper du får ro og finner lykke i livet – det har du fortjent!

Det er så sterkt at du beskriver han som et menneske du var så glad i. Et barn henrykt over en lekekamerat. At han hadde det litt vanskelig i utgangspunktet. Du prøver å se han midt oppi alt du selv bærer på, og det er nesten uforståelig for man vil helst se ham som et monster. Det er ikke monstre som gjør dette. Det er mennesker. Mennesker som noen bryr seg om og tar vare på. Det betyr at vel så mye som man skal se ofrene, selv om de er 4 eller 40, så skal man tørre å se overgriperne også! Man må tåle at sannheten kan være at noen som er elsket kan oppføre seg som et monster.
Jeg ønsker deg alt godt, Ida. Jeg håper du tar vare på deg selv, og gjenerobrer kropp og seksualitet på en måte som er sunn og givende for deg selv slik at du ikke havner i nye situasjoner som ikke er god for verken deg eller din utkårede.

Det stikker dybt inn i hjertet å lese historien. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å faktisk ha opplevd noe slik, men jeg håper at du en dag finner en måte å leve med det som har hendt. For din egen del. Lykkeønskninger sendes din vei, modige jente!

Takk for at du deler Ida.

Ord blir tomme, men det er så viktig at du deler dette!
Det får opp øynene våre og bare med å dele denne historien er jeg sikker på at en lærer, barnehagelær, helsesøster ol. leser dette og er mer våkne.
Med å dele dette kan du ha reddet andre barn som kunne fått den samme skjebnen!
Ønsker deg alt godt fra hele mitt hjerte ❤️

Du er tøff som forteller din historie.Det er desverre så mange som opplever sånne grusomme overgrep.Håper å ber om at det en gang kan bli lettere for deg.Skal ha deg med meg i mine bønner.Klæm.

Kjenner meg så godt igjen i ordene du deler,
og handlingene du beskriver…
– Det å være ung, uvitende-
og bli utsatt for slike handlinger..
Det er så forferdelig… En mister seg selv..
En vet ikke hvem man lenger er..
Og truslene…
– For vi kunne jo ikke si noe!
DA ville jo mamma og pappa bli drept!
OG DET ville vi jo ikke!
Vit at du er så modig som forteller!
Håper du har det bedre,
og at din historie kan hjelpe andre barn og unge i samme situasjon!
Klem Kjerstin

Du er tøff, og et råskinn av ei jente som ble alt for fort voksen.
Ekstremt beundringsverdig at du kan sette ord på alt det vonde.
Stolt av deg, “Ida”!

Uff, nå kom det noen tårer rennende ned og jeg fikk en stor klump i magen.
Fikk lyst å gå og hente den sovende ettåringen min og bare holde godt rundt henne. Stakkars de som i det heletatt tenker tanken i å røre min lille prinsesse! Dette skal ikke noen barn måtte gjennom. Hvorfor kan ikke de som har ekle tanker bare skaffe hjelp før det går så altfor langt? De MÅ da vel vite at sånne tanker/lyster ikke er bra?

Grusomt tungt å lese… For et liv du har hatt, og for noen traumer du må ha gått gjennom… Selvom det føles idiotisk å si, så håper jeg du finner store gleder videre i livet. For du fortjener så inderlig å oppleve ordentlig kjærlighet og glede.
Jeg må rose deg noe vanvittig for at du deler din historie, så detaljert og nær. Alle som leser dette MÅ sitte igjen med et bedre syn på omstendighetene rundt overgrep.. Vi må ta signaler som dette alvorlig.
Jeg velger å utgi meg selv som anonym fordi jeg kan komme med et eksempel som jeg har sett med mine øyne, og som handler om det du forklarer om signaler. Jeg gikk i barnehage med ei jente og vi var like gamle. Og det til min store skrekk; kanskje vi kom i samme klasse. Kanskje jeg måtte omgåes denne jenta i flere år etter barnehagen. Og hvorfor var det min store skrekk? Fordi hun var svært voldelig og mobbende mot meg og de fleste andre i barnehagen. Vi fryktet alle denne jenta som bet, sparket og slo. Hun hadde ingen venner. Eller, hun hadde ingen venner av frivillig årsak. Mange var venner med henne fordi de var redd henne.
Jeg var bare et barn, så jeg så ikke noe annet enn en voldelig jente som ville meg noe vondt.
Flere år senere har det kommet frem at denne jenta har blitt misbrukt av flere familiemedlemmer- og det fra barnehagealder. Når jeg tenker på det idag får jeg vondt inni meg, og forstår godt oppførselen hennes. Det er jo helt naturlig reaksjon på det hun gikk gjennom… De smertene hun ble påført- fysisk og psykisk. Blir virkelig så inderlig forbannet over at det finnes mennesker som kan finne på å påføre noen slik smerte.
Det enda tristere med denne fortellingen, er at ingen tolket hennes oppførsel som noe som helst faresignal heller.. Og hennes oppførsel var langt fra normal, men likevel ble hun bare behandlet som en vanskelig liten jente… Hun måtte gå gjennom dette helvetet til voksen alder, da hun endelig greide å stå opp for seg selv og flytte inn i en ny familie (hun var adoptert).
Vi har virkelig et ansvar for de rundt oss, vi må holde øynene åpne. Det er bedre å grave for mye, enn for lite. Det er bedre å stille “dumme” spørsmål, enn å la være. Det du skrev om at hvis noen bare hadde spurt deg, så hadde du fortalt. Det traff meg. Hadde noen bare spurt deg, og denne jenta så hadde dere ikke løyet. Og om dere hadde gjort det ville det vært så tydelig.
Tusen takk for at du delte din historie.

Tårene renner her nå, og det er så forferdelig at ingen så deg. Alle sviktet deg da du var barn! Det knyter seg i magen, og jeg kan bare se for meg hvor ødelagt det har gjort deg.
Min datter ble misbrukt av sin far, det ble heldigvis oppdaget da hun var 3,5 år. Men likevel, behandlingstiden har vært på årsvis. Og fremdeles kan hun ha tilbakefall. Men jeg grøsser på tanken om hvor ille det kunne ha vært om overgrepene hadde fortsatt. Om vi alle rundt henne hadde vært blinde på alle tegnene hun ga oss. Og jeg skjønner heller ikke hvordan noen kan være blinde for hva som skjer med barna når de blir utsatt for overgrep over flere år. Selv om det tok lang tid før jeg skjønte hva som egentlig foregikk, for det er liksom det siste du tenker at noen gjør med barna dine, så skjønte jeg jo at noe foregikk når hun var hos faren. Og da det ble oppdaget hva som egentlig foregikk var jeg allerede ingen prosess med å få endret på samværet med faren. Jeg tror ingen barn er så gode til å skjule at de blir utsatt for overgrep at de viser ingen endring på væremåte. Dessverre blir mange av disse barna heller diagnosert med AD/HD, for ingen ser hva som virkelig foregår.
Derfor er det så fint at sånne som deg Ida, går ut og forteller din historie. Så flere får åpnet øynene sine, og skjønner tegnene. Selv om det er for seint for det å få tilbake din barndom, kan du redde andre barn fra å måtte gjennomgå det samme som deg i så mange år. Og det håper jeg er en trøst for deg oppi det hele.

Takk Ida! Du har nå forandret verden til et pittelitt tryggere sted å være for barna våre <3 jeg tror på deg og forstår det du skriver om. Ønsker deg lykke til i livet...ei tøff jente som deg vil nok mestre mye og oppnå ting du kjemper for!

Så modig av deg at du tørte å dele historien din Ida <3 Vondt å lese men SÅ VIKTIG at slike ting deles og snakkes om.... Klem

Stakkars lille jente… <3
Jeg er selv utdannet førskolelærer og spesialpedagog, og er opptatt av å være en av de som ser. Jeg har jobbet en del år i bhg, og de siste 7 årene har jeg jobbet i barnevernsinstitusjoner. Jeg er en av de som spør om alt....både de små, ubetydelige spørsmålene, og også de spørsmålene som kan ha de mørke svarene. Det beste m jobben er å kunne se, lytte og være en voksen de kan stole på. For er det noe mange har lært, så er det dessverre at man ik kan det.
Jeg er evig takknemlig for at noen få våger fortelle....for det er så viktig at barn/unge vet at de ikke er alene om det...
Lykke til videre...takknemlig for at du finnes <3

Håper virkelig for deg Ida at livet ikke bare blir et stort trist kapittel, og at når du ser all støtten du får fra mennesker som bryr seg hjelper litt i en vanskelig hverdag.
Tusen takk for at du delte din triste historie med oss..

Jeg stusser litt over at “ingen spurte” da hun skriver at Trine spurte på barneskolen, men hun ikke svarte. Du skulle fortalt Trine, kjære deg!
Uansett helt grusomt og fælt at slike ting både skjer og at det ties i hjel! Som voksen hører jeg altfor mye at sånne ting har skjedd med venninner – helt uten noen tegn eller forvarsel. Vi må være der for barna!

Grusomt å lese. Kan ikke tenkte meg hvor grusomt det er å oppleve og leve med alt dette 😰 Det er viktig at vi klarer å lese, slik at vi kan klare å få stoppe slike grusomheter! Alle som omgs barn har et ansvar for å få stoppet dette!
Mange gode tanker til deg “ida” 💖 Håper du får hjelp til å bearbeide dette slik at ditt liv videre blir godt å leve ❤️Og takk til Pappahjerte som belyser dette på bloggen sin! Dette er så viktig å ta tak i.

Kjære Ida. Hjertelig takk for du forteller hvordan du har hatt det. Det er slik vi kan bli informert og “tørre” å hjelpe og lære. Du er et fantastisk menneske og det som har skjedd med deg er grusomt og ikke noe du kan noe for. Jeg skulle bare så indelig ønske at noen hadde sett deg før. Det er umenneskelig å leve slik. I dag håper jeg du får hjelp til å takle det som har skjedd og at du føler du får pusterom igjennom dagen Jeg håper du finner litt glede hver dag, selv om jeg skjønner det er vært ekstremt tøft. Voksne skal passe på barn. Å bry seg og vise omsorg er det viktigste mennesker kan gjøre. Aldri slutte å bry seg.Tusen takk for du tør stå frem med din sterke historie. Du er modig. Sender deg en klem og håper du fortsetter å fortelle om din historie. Stå på du er utrolig.

Jeg kjenner igjen det du beskrev. Jeg har opplevd overgrep som lita jente. Og det har og vart lenge. Dette skjedde ikke i hjemme, eller hos andre familie. Det skjedde på SKOLEN min!!! Og INGEN oppdaget det!!! Jeg måtte takle det ved å være smart og lure de som gjorde dette mot meg, og det var faktisk medelevene. Det har vært tøff periode, men jeg måtte bare overleve dette ved å lure dem. Det klarte jeg og allikevel er jeg preget av dette i ettertid. Jeg hadde sagt ifra til en lærer, men ble ikke trodd! Dette skjedde i 80-tallet. Så jeg vet hvor tøff det er å fortelle denne historien, “Ida”. Jeg vet hvordan det er å bli oversett, ikke å bli trodd, indre kampen, osv. Man blir sliten av det på en måte. Selv om du og jeg ga masse signaler som var veldig tydelig! Utrolig nok velger folk å se andre vei og tro at alt er bra…. Det er IKKE greit! Ta barnet på alvor og gi beskjed til noen som er ekspert med barn som opplever trauma o.l. De kan hjelpe barn på en mest mulig måte! Og hvis du gir beskjed, ikke tenk: hva om jeg gjør det feil? Hva om jeg tar feil? Bare gjør det! Du vil redde et barn fra en helvete! En melding for mye er bedre enn en melding for lite liksom. Jeg skulle ønsker at vi som opplevde det skulle ha blitt tatt på alvor og fått hjelp tidligere!! Tenk på hvordan vi må overleve dette i ettertid med et dypt arr…! Ikke noe enkle å leve med det fordi det er nesten som tortur innvendig pga det som skjedde. Man må være utrolig psykisk strek for å ikke ta livet sitt! Jeg tok kampen og vant? Nei, jeg tok kampen og kjemper ennå i den dagen idag hvor jeg er godt voksen kvinne, som er gift og har tre skjønne barn. Jeg er glad for at jeg har en mann som er utrolig tålmodig og støtter meg. Takket være min mann har jeg det bra og trives med det livet jeg har fått i gaven. Lykke til, og jeg håper at du ,”Ida” har det OK eller bedre idag og ikke gi opp! Stå på og vær sterk! Jeg står på siden og heier deg frem!!! ❤️

Tårene renner ukontrollerbart her. Ida, jeg forstår at dette må ha satt inderlig dype spor ingen helt kan ta bort. Selv om jeg ikke er i stand til helt å forstå hvor dypt noe sånt går. Men jeg håper det letner. Jeg håper at du når du ser alle kommentarene fra oss som gråter med deg kjenner det som at vi tar på oss litt av smerten din. At vi ønsker vi hadde kunne gjort noe. At vi deler en ørliten del av sinnet ditt. Jeg håper det gjør smerten litt mindre vond å bære, å vite at du med å dele dette, at du med din evne til å sette ord på noe folk flest ikke er i stand til å forstå, at du med å gi oss alle et spark bak faktisk bidrar til at noen kandkje nettopp blir i stand til å forstå. Kanskje gjør du nå at litt flere klarer å se det ingen så, klarer å tro det ingen trodde, og at noen barn kanskje blir reddet. Jeg håper du ser for en utrolig verdi du har. Ikke bare som menneske, men nå også som en viktig stemme for alle de som opplever det samme. Kanskje gjør du at noen andre våger si fra. Kanskje gjør dette at noen andre forstår de ikke fortjener det de lever med. Jeg håper du kjenner det. Jeg forstår at du må være helt utrolig sint, og kanskje klarer du aldri legge det bort. Men jeg håper også du tror på meg når jeg sier at jeg skulle ønske jeg hadde sett deg. At noen hadde sett deg tidligere. Jeg lover at jeg skal ha øynene med meg. Jeg lover å følge med på menneskene rundt meg. Jeg lover deg at jeg ikke skal være naiv og jeg lover å stille spørsmål.
Til sist håper jeg at du kjenner hvor mange her som klemmer deg. Hvor mange her som omfavner deg og sender deg omsorg. Jeg klemmer deg. Jeg klemmer deg så det verker, og skulle ønske jeg kunne ta over mer av smerten din.
Du er viktig. Helt unik. Og god.
Takk pappahjerte, fordi du blogger om noe som faktisk er verdt å lese.

Så forferdelig trist, og så modig å stå frem med sin historie! Respekt til deg, og en god klem med ønsker om at fremtiden blir lys og god❤️

Det finnes ikke usynlige barn – det er vi voksne som ikke ser.
Det gjør ubegripelig vondt å leser om dette – og jeg berømmer Ida for å skrive sin historie og pappahjerte for å dele.
Vi må ikke bare lese det og tenke dette er grusomt og at vi blir kvalme av det. Det er vi som voksne sitt ansvar med alle barn vi møter å se de. Spørre. Åpne dørene. Stille spørsmål. Selv om vi ikke klarer å tenke tanken på hva som skjer. Gutten I gate son alltid slår og som du ” egentlig ” ikke vil at ditt barn skal leke med – hva med å inviterer inn – se spørre. Viser omsorg . Ta ansvar.

Fy søren so sterkt å lese, håpe ting går greiare for dej no Ida, bra du fortelle den grusomme historia di å sette lys på ditte. Du he måtta vært en sterk person veldig lenge, so husk på styrken du bere på. Du e en sterk person:)

Ord blir fattige… 😭 Jeg gråter. Takk for at du delte historien. Dette må alltid opplyses og opp og fram i lyset. De beste ønsker for fremtiden til “Ida”. 💜

Har ikke ord.. Hjertet mitt gråter for deg, samtidig som jeg blir så utrolig sint og frustrert over at sånt som dette skjer. Takk for kampen du kjemper for så mange!

Takk for at du deler. Jenta mi blir fire i år, såg henne for meg mens jeg leste og det river hjertet rett ut å forestille seg at et uskyldig barn utsettes for dette. Men jeg vet at det skjer og jeg skal være med på “dugnaden” det er å snakke om det. Ønsker deg alt godt fremover!

Kjære Ida. tusen takk for din historie. Jeg har opplevd akkurat det samme som deg. Ord blir så små i alt dette. Dette har vært så tabu i så mange år. Skyld følelsen og selvhatet så stort. Det som reddet meg fra å gå til grunne. Jeg fant gud. Fant ett kristen miljø der de tok vare på meg. Jeg var 5 år da det begynte han var en voksen mann. jeg skulle aldri overlevd den natten. Hjerte mitt stoppet jeg fikk nær døden opplevelse. Jeg er nå godt voksen dame. Ønsker deg alt godt Ida av hele mitt hjerte . Stå på Ida du er sterk modig og tøff. Gud signe deg og styrke deg gjennom alt. Stå på og fortell din Historie den som har alt ansvar her er de som gjorde dette mot deg. Dette er ikke din skyld. Si det og til deg selv. Dette er ikke min skyld dette er overgripere sin skyld. jeg sier dette vær dag til meg selv og ja jeg begynner å tro på det. Og merker mitt hjerte letter og tårene kommer. Takk for din sterke historie. Klem

Jeg får vondt i hjeret, håper du klarer å finne ro og fred i livet ditt <3 Stor støttende klem til deg!

Takk for at du valgte å dele din sterke historie, Så fælt å lese.Men en viktig tankevekker for mange.
Sender deg masse gode tanker og gode
klemmer💜

Min BA innen sykepleie omhandlet omsorgssvikt hos barn og jeg har lest mange historier som denne, tragisk nok.
Det er trist når de ikke voksne ikke våger se og høre, eller ta innover seg at barn har det vondt. Like mye er det manglende kompetanse på området. Når et barn endrer atferd må vi stille oss spørsmålet hvorfor?
Takk til Ida for at du setter ord på dette og deler slik at vi andre kan lære og opprettholde fokus på den urett barna utsettes for. Med ønske om alt godt.

😢💖

Dette var gripende og vond lesning, men takk skal du ha for at du var så åpen og tøff at du delte din historie med oss, Ida. Det er hjerteskjærende at du måtte oppleve alle disse åra med angst, smerte, redsel og misbruk uten at noen så faresignalene, -uten at noen reagerte eller prøvde å finne ut årsakene til dine “adferdsvansker”. Jeg håper du har det bedre nå og at du vil få et godt og fredfylt liv, med ekte kjærlighet, lykke, trygghet og omsorg. Klem!

Kjære “Ida”.
Så modig og flott av deg å dele din historie. Jeg er gråtkvalt her jeg sitter å kjenner på mye av det samme. Historien din er veldig lik min og det er så utrolig vondt og urettferdig!
Stå på! Stor klem <3
Må bare si at jeg kjenner et barn som jeg er 99% sikker blir utsatt for seksuelle overgrep nå.. Har sendt 4 bekymringsmeldinger til barnevernet og henvendt meg til offentlige institusjoner som har gjort det samme. Det er 1,5 år siden jeg snakket med barnevernet første gang og ingenting har blitt gjort.. Så jeg håper alle som er åpne om sin historie er et stykke nærmere en bedre ordning for å hjelpe barn og se barn før det er for sent. Vi er utrolig mange med arr i sjelen som aldri vil gå bort....
<3

Kjære Ida
Tusen takk for at fant motet til å dele din historie med oss. Det er helt forferdelig å lese hva som har skjedd med deg. Du har sikkert hørt det mange ganger før, men det som har skjedd med deg er IKKE din feil! Jeg kjenner deg ikke, men bare av å lese denne historien vet jeg mye om deg, du er en sterk jente, og . Jeg håper du har det bedre i dag, ved å sette fokus på overgrep hjelper du mange, for det er desverre ikke så uvanlig som vi liker å tro. Det er mange mennesker der ute som vil hjelpe deg, som vil være en venn. Livet byr på uendelig med muligheter; også for deg, vit at du er verdt noe, du er spesiell,flink til noe, unik!
Jeg sender deg en stor klem!

Elendig trøst, men du er dessverre ikke alene. Jeg vet hva jeg snakker om. Har en datter som historien din minner veldig om. Forskjellen er at hun fortalte hva som skjedde første gangen. Runder i retten osv. Far trodde ikke på datteren sin, ikke barnevern heller. Hun hadde jo bare fortalt det til mor og far mente det var mor som fant det på for å hindre samvær…. Runde på runde i rettssystemet der mor var nær ved å miste omsorg for datteren pga sin kamp. Hvorfor tror man ikke på barn?

Det knuser mitt mammahjerte å lese dette! Du er så tøff, Ida! Du har hvertfall fått meg til å bli mer oppmerksom! Du får et ❤️ og en god klem av meg også ❤️

Jeg vet bare en brøkdel av den følelsen du har. Men jeg forstår! Min beste venninne klarte ikke angsten,redselen og dårlige selvfølelsen veldig lenge. Hun tok sitt eget liv pga det samme. Dette skjedde for 20 år siden,men jeg glemmer aldri min beste venninne. Har skyldfølelse selv den dag i dag. Hva kunne jeg ha gjort bedre for henne. Jeg fikk vite det alt for sent til å redde henne. Så at du forteller å jobber hardt hver dag er stort. Du er en helt fordi du jobber mot et bedre liv hver dag. Hero <3

Kjære Ida
Håper du har det fint nå. At du har fått det bedre med tiden til hjelp. Hva skal en skrive etter å lest en slik historie. Jeg har ikke ord.

Kjære deg, mitt hjertet gråter for deg. Jeg har en sønn på snart 4 år og en datter på 8 mnd. Min største frykt er at noe skal skje med de. Du er tøff som skriver din historie!

Jeg har ikke ord, for en smerte… J blir så sint!!! At ingen gjorde noenting, det er en skam og et stort svik! Alle voksne MÅ få opp øynene! Dere har et ansvar, hver og en til å ta dette på alvor! Så feige går det ikke Ann å være. Sender positiv energi og lykke ønsker til deg 😊💕

Med tårer som renner ned kinnet, og med et blødende hjerte etter hva jeg leser vil jeg takke det sterkt Ida, for at du deler dette. Forhåpentligvis vil dette vekke opp flere der ute, til å tørre å spørre om noe er galt – vise at dem bryr seg. Det kan, som du sier; redde liv.
Takk igjen. ❤️

Kjære,kjære Ida. Takk for at du har delt en ufattelig trist historie. Det som skulle vært den beste tiden av livet, ble ditt livs mareritt. La resten av livet ditt bli ditt aller beste. Varme, gode tanker til en fantastisk sterk og vakker jente. <3

Kjære Ida…. så sterk du er, at du forteller dine historie. Umulig å tenke om foreldrene dine også….. hjertelig klem!!!!!!!!! Og tusen TAKK <3

Takk kjære “Ida” for at du deler din historie. Som helsesøster student, er dette noe som ligger veldig på hjerte. Vi har hatt bra undervisning om seksuelle overgrep mot barn, men det viktigste og som har gjort mest inntrykk er historier som dine som blir fortalt. Seksuelle overgrep mot barn blir da ikke bare teori, men får et ansikt, en historie en skjebne. Historiene vitner om at det faktisk skjer – med mange barn. Historiene river i hjerte og det du setter ord på som er så viktig er å tørre å spørre barn rett ut. Igjen TAKK!

Kjære deg Ida!
Jeg kjenner historien på kroppen Fy faen så jævlig det er. Nå som voksen har jeg jobbet med hatfølelser det holdt på å ta hele mitt hjerte og sinn. Håper du har fått hjel Ida. Jeg har vært i behandling i 7 år. Nå et okei liv selv om det går litt opp og ned i perioder.
Ida , go girl. Du er modig. Du er en av oss vi er dessverre mange . Jeg kjenner jeg blir så steike forbanna .
Skulle ønske straffen for disse jævlene ble mye høyre . Det er ett hån med de lave straffene. Mitt sinne og utagerende liv holdt på å ta livet av meg. Pågrunn av god livreddende hjelp skjedde ikke det. Ida håper du har gode folk rundt deg.
Varm medvandrer hilsen fra meg.

Kjære Ida. Jeg er veldig lei meg for det grusomme du har vært igjennom. Jeg sender deg mange varme tanker og lover at jeg skal bry meg. Takk for at du deler<3

Ord strekker ikke til, kjære Ida. Varme tanker sendes din vei <3

Kjære deg 💛
Jeg gråt da jeg leste historien din, og mannen min kommer også til å gråte når han skal lese den i kveld 😢
Å dele dette med oss betyr at vi står sterkere rustet når vår elskede lille datter skal ut og møte verden.
Takk ❤️
Av hele mitt hjerte ønsker jeg Deg alt godt!!

Kjære, vakre Ida…!
Dette var vondt og tungt, men som Peter sier – nødvendig.
Jeg gråter, både fysiske tårer og inni meg. I sjelen. For en historie, og så sterk du er som forteller oss det! Det skal du vite. Men det er forferdelig, så forferdelig trist at du har måttet være så sterk og voksen når du fortjener å være et lykkelig barn som ser lyst på livet. At noen tar det fra deg og ødelegger deg med noe som er så ubeskrivelig ekkelt, fælt og forferdelig er bare rett og slett… Nei, jeg finner ikke ord.
For et mareritt det må ha vært. Jeg får så vondt av deg! Den angst og traumene jeg selv har levd med er ingenting i forhold til dette, det er nesten så jeg får dårlig samvittighet for å si at jeg “slet” som barn. Jeg hadde det som en ku på grønnbeite i forhold.
Tusen takk for at du delte din historie med oss, av hele mitt hjerte og sjel sier jeg takk!
<3

Utrolig sterkt å lese en slik trist historie om livet ditt. Tårene mine triller. Jeg er selv mor til tre barn og kan ikke fatte at noen klarer å gjøre slikt. Har selv en opplevelse fra barndommen , men det var min bestefar som tuklet med meg. Aldri fortalt det til noen, for er redd det vil ripe opp i det som skjedde. Du er ufattelig tøff. Tusen takk for at du deler ❤️❤️❤️❤️❤️

Jeg sitter med vondt langt inn i hjertet etter å ha lest om hvor forferdelig du har hatt det. Det er flott at du formidler historien din, jeg håper den kan være med til å sette fokus på et problem som er mye større en de fleste av oss aner.
Jeg håper du får hjelp og at det er mulig for deg å få hjelp nå så lenge etter og ønsker deg alt godt.
Så håper jeg også at de som misbruker barn også leser det du har skrevet og kanskje forstår hvilken skade de påfører.

❤️Ta vare på deg selv.
Håper svinet har fått sin straff.
Varm klem

Så fruktansvärt, jag gråter för det lilla barnet och för det du nå måste bära med dig Ida. Ord blir fattiga men TACK för att du delar och ALL kärlek till dig <3

Dette var grusomt å lese om, du er sterk som klarer å dele dette med oss!
For et svik du har opplevd. Du fortjente ikke det!
Håper denne historien kan være med på å hjelpe andre i samme situasjon.
Sender deg varme tanker og <3

Kjære modige “Ida”
Du har helt rett i det du sier.. Vi har blitt feige, stort sett alle mennesker er blitt selvsentrerte og ønsker ikke “blande seg” inn i hva som skjer i andres hjem, eller til og med egne hjem fordi de fleste ofte tenker på hvilke konsekvenser det får for en selv.. Jeg tar meg i det litt selv innimellom.. Når jeg begynte å lese dette innlegget og skjønte hva det handlet om, så blei jeg fysisk dårlig.. Jeg fikk utrolig vondt i magen og blei kvalm og tårene presset på.. Jeg så for meg denne lille jenta på 4 år som ingen forsvarte, og som gikk igjennom dette i så mange år helt alene..
Jeg er en jente, jeg er sykepleier, jeg jobber i psykiatrien og jeg blei mamma til ei lita jente for 1,5år siden.. For å si det sånn så treffer du meg så langt inni hjerte som det går an å gjøre, og jeg skulle så veldig gjerne ønske at jeg kunne vært der for deg💖
Det du gjør nå er så utrolig modig og tøft gjort! For dette er et utrolig vanskelig tema for veldig mange mennesker å snakke om, men det er jo fordi det er så vanvittig å tenke at dette skjer med mange barn rundt om i Norge.. Men det rettferdiggjør ingenting.. Å sende en bekymringsmelding til barnevernet har desverre mange en stor sperre for å gjøre, fordi de ser da for seg mennesker som drar hjem til folk og bare tar barna med seg uansett om det er tilfelle at barnet trenger hjelp eller ikke.. Men sånn skal ikke systemet fungere.. Og som du sier: barnet skal alltid være førsteprioriteten! Er man bekymret for et barn, så må man gjøre noe! Og ingenting er bedre enn å være åpne og snakke om dette, slik at folk blir mer bevisste på det!
Til slutt vil jeg bare takke deg for at du turte å åpne deg og fortelle din historie.. Det er utrolig inspirerende og det står det stor respekt av💖
Jeg håper du har fått det bedre nå, og har trygge mennesker rundt deg som tar godt vare på deg.. Ønsker deg alt godt💖 Du kommer til å gjøre en forskjell for mange, det har du allerede gjort med dette innlegget😊
Klem fra meg💖

En helt grusom historie. Tusen takk for at dere deler, begge to! Jeg får lyst til å hente til meg fireåringen Ida (og femåringen, seksåringen, sjuåringen etc) og beskytte henne fra denne ondskapen. Jeg vil bare passe på henne og filleriste alle de voksne rundt som skulle ha sett og gjort noe. Hva jeg ville gjort med gjerningsmannen skal jeg ikke engang gå inn på.
Igjen, takk for at dere belyser et meget viktig tema. Det skal ikke skje, men det er tragisk nok noe altfor mange barn utsettes for. Måtte alle disse stakkars barna ha noen rundt seg som kan se og gripe inn.

Fy fader, nå renner tårene her, og minnene fosser over meg. Jeg var gjennom det samme som deg, med med min onkel, og nesten daglig tortur, siden han bodde i nabohuset, var veldig godt likt av alle og populær til barnevakt og barnepasser, for :”HAN er da sååå flink med barn”. Jo takk!! Jeg kjente det daglig på kroppen i 8 år. Bilder ble tatt også av meg og av meg og HAN “sammen”. Jeg sliter enda med å forholde meg normalt til verden, men kjemper hver dag. Skriv gjerne på min e-post, om du vil snakke… For det vi har vært utsatt for skal talest ihjel, IKKE ties ihjel… <3 Klem fra ei som VET hvordan DU har det <3

Dette var sterk lesning men svært viktig å få fram. Eg håper inderlig på at Ida får den hjelpen ho trenger men sårene etter overgrep er dype og vanskelige å komme over. Eg håper at din fortelling her kan vere med å lette byrden du bærer på.
Vi trenger flere som Ida som tørr / orker å fortelle. Vi trenger flere voksne som tørr bry seg og ta tak i situasjon der signaler for overgrep er til stede. Mange voksne i dag unngår å ta tak i sånne saker for å unngå å bli upopulær i sitt nærmiljø, det kan virke utrolig men diverre er det sant. Og ikke minst trenger vi mykje strengere lover mot overgrep. Barn og unge blir påført skader som varer livet ut så eg mener straffen for ugjerningene må bli samsvarende for gjerningspersonen, lovens strengeste straff, uten strafferabbatter og forkortning av soningtiden.

Utrolig sterk historie, som jeg skulle dypt og inderlig ønske aldri hadde skjedd. Jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg, men jeg får ikke gjort annet enn å dele innlegget videre, og det har jeg gjort. Jeg håper du får et godt liv til tross for det som har skjedd, og du skal vite at vi er mange som tenker på deg. Ved å dele dette innlegget sørger du kanskje for at noen andre får hjelp, og det skal du være stolt over. Kanskje gir det det du har opplevd et bitte lite korn av mening, så uendelig meningsløst som det er. Igjen, jeg håper du får hjelp, og at du klarer å få et godt liv til tross for minnene. Jeg ønsker det alt godt!

Dette var utrolig sterkt og vondt å lese. Jeg kan ikke se for meg hvor vondt det må ha vært å holde på dette så lenge. Som kommende barnevernspedagog kjenner jeg at jeg så inderlig skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, og dette satte en slags vekker i meg. Jeg vil være en som kan utgjøre forskjell og spørre de ekstra spørsmålene. Skulle ønske du hadde en som var der for deg og så de tydelige tegnene. Håper du har bedre den dag idag og at du får den hjelpen du trenger og noen som er der for deg og forstår deg. Sender masse varme tanker og klemmer! <3

For et helvete du har levd i, og så utrolig tøff du er som forteller for å åpne øynene våre.
Det er kjempeviktig at temaet blir løftet frem i media. Barn må få vite at seksuelle overgrep er galt, og hva som er overgrep, det er et minimum som må på plass helt fra barnehagen. Hvordan skal de ellers kunne si i fra? Barnehager og skoler må lære barna dette, i tilfelle overgriperen er i barnas hjem. Og foreldrene må også lære barna dette, i tilfelle overgriperen er på en annen arena i barnets liv.

Helt forferdelig å lese dette og vite at det er så mange der ute med samme skjebne. Det skal ikke skje! Jeg kan heller ikke fatte hvorfor ingen i din nærhet så dette tidligere. Mange gode tanker til deg!

Grusomt… Og jeg sitter igjen livredd for st dette skal skje mine barn.. Hvor panisk skal man være? Kan man stole på noen i det hele tatt? Har ikke ord…men takk Ida, for at du deler og gjør oss alle mer oppmerksomme… Det trenger vi!! ❤️

Klem til ei sterk Ida 💕💕

Kjære Ida <3 Sterk lesning <3 Takk at du ville dele, selv om det er tøft og vondt <3 Det er jo TRAGISK at INGEN gjorde noe.....Men "vi" stille barn er jo så enkle å ha med å gjøre.... 🙁 Jeg HEIER på DEG <3 DU kan være en hjelp for andre barn <3 Sterke og modige DU <3 Klem til deg <3

Kjære Ida 💕 Sjela di er nok traumatisert for alltid!
Tiden leger alle sår sies det ! Men slike sår tar tid å lege !
Ønsker deg masse fremgang i livet og ikke minst legedom av sårene ! Håper du har riktig hjelpe apparat rundt deg og at du har folk som støtter deg og følger deg opp ❤️ Du har en lang vei og gå ….mye terapi må til..antar du har posttraumatisk stress symptom angst og søvn vansker 😰 Legg deg små mål i hverdagen så vil tryggheten komme litt etter litt.. Lykke til med Livet og kjærligheten til deg selv 😍Klem fra en som vet hva du snakker om ..

Du er modig Ida❤️

Kjære Ida! vet hvordan du har har det, man tror alle ser hva som har skjedd men det er ingen andre enn den som har gått igjennom det som kan kjenne på smerten <3 klemmer

Har ikke ord , men sender deg en stor klem 🙂 Du er råtøff som har kommet ut med jævelskapen, en liten start på en lang rehabilitering. Masse lykke til videre i livet <3 Hilsen mor til to voksne jenter.

Søteste Ida. Ååå hvor jeg skulle ønske jeg var hos deg. Dette er og blir min største frykt, at jeg ikke ser, at jeg ikke tar signaler. Da jeg jobbet i barnevernet og vi jobbet med overgrepssaker, var jeg alltid redd for å gjøre feil. For ikke å forstå barnet. 4 år med lykke, det er ikke mye Idamor…. Håper du klarer å finne styrke i alle de gode ordene som er skrevet til deg her inne. Ida du har fått en stor plass i hjertet mitt, du er der inne sammen med jentene mine. Klem haukemammaen.

Takk for at du deler din historie og er med å bryte tausheten. Et veldig viktig budskap! Sender en klem og et hjerte og ønsker deg alt godt ❤️

Jeg vet hva du har gjennomgått. Har selv vært der. Ønsker så innerligt at ALLA verdens barn skulle få vokse opp uten at noen gang bli utsatt for så fryktelige handlinger.
Jeg sender deg Tusen Varme Tanker og ønsker deg alt det beste i fremtiden.

Sånn var min barndom også og jeg druknet skammen i dop og mat…..selv nå i godt voksen alder er såra åpne…..modige deg som tør å si dette høyt….ønsker deg og alle barn som lider pga pedofile jævler som frarøver livet til de uskyldige små alt godt……sender en stor klem til deg ❤

<3

😠😥❤❤

Stakkars liten jeg gråter det er så grusomt stakkars liten jente.Nå må folk våkne og se at slikt skjer ikke være så passive ta tak små barn skal ikke utsettes for slikt absolutt ikke.Jeg håper inderlig at det vil bli bedre for deg etterhvert men det du har vært ute for det preger hele livet.Må ting bli bedre lille venn du har all min medfølesle.Stor klem til deg

Så forferdelig! Skulle ønske de voksne hadde oppdaget dette før! Håper Ida får det bedre.

Jeg stri gråter av å lese, gjør vondt langt inn i marg og sjel. Jeg lover deg at jeg skal holde øynene oppe. Jeg jobber på skole og er sammen med barn i forskjellig alder hver dag, søte små bekymringsløse barn, det skal iallefall ett barn være, bekymringsløst, stole på voksne, kjenne på tryggheten og omsorgen. Nå gråter jeg igjen, hjertet mitt brenner for deg Ida. ♡♡♡♡

FY FAN!!! (Unnskyld språket, ikke ofte jeg banner, men nå føltes det som det eneste rette)! Jeg blir så SINT på dine vegne. INGEN skal oppleve slikt, og dessverre er det langt flere enn vi tror som gjør det. Tårene renner i medfølelse med deg <3 Om jeg bare kunne ha tatt alt det vonde bort fra deg. Husk uansett at dette er overgripers maktmisbruk, ene og alene. Jeg tror det er viktig at vi KVINNER begynner å ta bedre vare på hverandre i ALLE sammenhenger, støtte hverandre, og være der for hverandre, om vi skal slikt maktmisbruk til livs. For generelt opplever jeg det slik i samfunnet vårt, at menn støtter menn, kvinner støtter menn, hvem støtter kvinnene? På tide å se og BRY SEG om hverandre. Jeg håper inderlig at du klarer å finne gleder i livet ditt, tross alt Og at sjela di blir healet. At du deler din historie, kan få mange til å våkne, og kan derfor være av stor betydning. Takk for at du deler, selv om det gjør vondt. Alt godt ønskes deg, kjære kjære du <3

Eg får vondt langt inni meg av å lese historien din Ida. Men eg er veldig glad for at du forteller slik at vi kan bli medviten og gjere alt for dei ungane vi møter i livet vårt. Eg synest det er tragisk at ingen tok signalane dine på alvor. Eg skal gjere alt i mi makt for å sjå og forstå ungar eg møter gjennom min jobb og fritid og mine eigne ungar!! Og ber Gud om å hjelpe meg så eg for alt i verda ikkje overser eller misforstår!

Kjenner jeg ble eitrende forbanna av å lese om din oppvekst og jeg knuste faktisk ett glass her som datt i gulvet når jeg banket hardt i bordet av sinne overfor det som har blitt gjort mot deg. Håper det går bra med deg idag Ida og at du finner lykken du fortjener i livet til tross for bagasjen du har med deg fra barndommen.
Med Vennlig Hilsen Tor

Kjære fine Ida, tusen takk for at du delte dette. Hjertet mitt dunker, pulsen er høy og tårene renner ukontrollert. Jeg har selv blitt utsatt for overgrep, men jeg ble sett og hørt. Jeg skulle ønske du også ble sett og hørt, at de forstod. Den ryggsekken du bærte på var tung, og ingen skal bære på en slik tung ryggsekk alene. Jeg håper at livet ditt er bedre den dag i dag og at all skyldfølelse er borte- fordi det er ikke din skyld. Du er verdifull, du betyr så utrolig mye og det er så mange som er glad i deg. Ønsker deg alt godt, en stor klem sendes!

Kjære “Ida” og kjære pappahjerte.
Sistnevnte: takk for at du tør å dele en historie så rå. Takk for at du ser verdien i historien og i det “Ida” prøver å fortelle oss.
Kjære “Ida”.
Jeg har opplevd det samme. Ikke over like lang tid, ikke like tidlig og ikke like brutalt.
Men jeg kjenner meg ekstremt godt igjen i altfor mange ting du beskriver og jeg vil bare si takk, fordi på denne måten føler jeg meg ikke gal som oppfatter verden sånn. Jeg klarer heller ikke spesifikt huske hvor gammel jeg var. Han var like ung som din fetter var. Når jeg endelig begynte å snakke høyt om det, var det en som sa: “men han var jo under seksuell lavalder, så en anmeldelse er nødvendig. Alt dette er ganske nylig kommet frem, og mine nærmeste har gitt meg mer støtte enn jeg kunne drømme om. Likevel er det sår så dype, at jeg kan føle meg gal og vanen med å holde ting inne er vanskelig å vende.
Du skal slippe å få hele min historie her. Men jeg vil bare si takk for at du setter ord på mine tanker, frykt og følelser. Jeg håper du en dag klarer å komme til et punkt at du tror på noen når de sier de elsker deg. At du møter dager der takknemlig tar større plass enn frykt. At du klarer å snakke om ting, og likevel ikke glemme å puste. Dette er en veldig viktig del av prosessen. Ihvertfall for meg.
Du er modig. Du er sterk.
Og du er her slik at jeg og mange andre kan føle oss sett.
Ikke la noen ta makten over deg, ikke engang du selv.
Takk for hva det gjør nå.

Overgrep mot barn i Norge er langt mer utbredt enn de flsete er klar over. Det er til og med statsautorisert:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tvangsplassert-hos-overgriper-7222939.html

Opplevd dette selv når jeg var syv år gammel. Nå er 27 og sliter med dette enda, verst er natta når jeg drømmer om det hver eneste natt nesten. Vet godt hvordan du har det fordi ingen så meg heller og det har tatt meg nesten 18 år på å komme her jeg er nå, men fortsatt sliter jeg. Håper du klarer deg over dette selv om jeg vet det er vaskelig. Masse klemmer

I alle kommentarene som er gitt, er alt sagt – all sorg en føler ved å lese slikt, at vi alle må se de små og tørre spørre, du er kreditert for stort mot – så jeg skal ikke gjengi det samme, kun si meg enig i alt som er sagt.
Ingens historie er lik, men det du beskriver er store svik som har gitt selvet ditt dårlige vilkår for sunn utvikling. Jeg kan ikke beskrive en lignende historie, men jeg kan fortelle at den historien jeg bringer med meg også skadet selvet – og sjelen som hører til. Mitt liv har er frem til nylig blitt levd for andre, mens jeg nå har som mål forsøke spire et ønske om leve fordi jeg selv vil.
Veien dit har gitt erfaringer om helsetilbudet, gitt meg verktøy i et forsøk på selvinnsikt og lang trening i å akseptere at jeg ikke blir kvitt meg selv, men må finne et minimum av måter og måtte leve med meg selv på! En grenseoppgang er det å bli mamma – jeg var ikke forberedt på hvor vanskelig det skulle bli. At jeg nå har forpliktet meg til å leve, at jeg ikke kan velge meg selv bort fordi han trenger mammaen sin.
At jeg forteller deg hvor modig du er ved å stå frem, blant mange hundre andre, vil ikke gjøre den store forskjellen – men om du vil høre om de erfaringene jeg har gjordt meg på veien gjennom livet så er du velkommen til å ta kontakt. Jeg kunne ønske jeg opp i gjennom hadde hatt noen jeg kunne diskutere med når jeg gjorde research på ulike former for behandling, veivalg og praktiske vanskeligheter som hva en for eksempel sier når en trår inn i rommet til første time med psykolog – og ser han er mann! Jeg vil ikke fortelle deg at alt blir bra, for ikke sikkert det blir det, men jeg kan fortelle deg om hvordan jeg jobber for å akseptere at noen ting vil livet mitt alltid være preget av.
Finn hva som gir deg trøst, og aksepter hva det måtte være selv om det føles rart. Min kosebamse fra jeg var liten er i dag med meg på ferie til andre siden av verden – hvor jeg sitter alene 36 år gammel fordi jeg hadde behov for noen dager et sted hvor jeg ikke må prate med noen, interaksjon med andre mennesker gjør meg sliten. Sliten fordi jeg er splittet som menneske – mellom det lyse og det mørke!
Ta med deg videre at kjente og ukjente følte verdien din så stor at de tok seg en pause i livet for å skrive noen ord til deg.

Kjære Ida<3
Det var en svært sterk og modig historie av deg og fortelle, å det var modig gjort av deg.<3
Håper du en dag kan bli bedre, og få et mye bedre og et lykkelig liv<3
Støtter deg alt jeg klarer med åpent hjerte, og sender deg gjerne 1000 gode klemmer<3

Kjære Ida,
Takk for at du deler din brutale historie. Har du orket å gjennomleve alt dette forferdelig vonde, da skal vi virkelig orke å høre om det.
Det er et svik fra omverden når ingen stopper opp og stiller et barn som har det så vanskelig og lever under så umenneskelige forhold, noen viktig spørsmål. Tar seg tid. Jeg håper virkelig at overgriperen får sin fortjente og aller strengeste straff. Det finnes ingen tilgivelse for en som torturerer et lite barn på denne måten. For det er jo ren tortur. Så håper jeg inderlig for deg Ida at samfunnet legger til rette for den aller beste hjelpen til deg slik at du kan bli “leget” fra alt det vonde så langt som det går ann. Du fortjener bare det beste,og ikke slutt å tro på alt livet kan bli godt igjen..mange mange klemmer til deg min venn.

Mitt hjerte blør og jeg gråter .
Hvordan kan man gjøre noe sånt mot et lite barn ? Du er tøff « Ida »’som står frem med din historie . Vi som er voksene må bli flinkere til å lese barns adferd. Tenker på deg « Ida » Du er en heltinne :-):-) 🙂

Hjertet mitt blør å æ satt med en klump i halsen og magen! INGEN fortjente nåkka sånt, absolutt ingen!! Du e modig som skriv og del detta med oss, og æ ønske dæ det beste, og æ håpe du får hjelp. Stor klem fra ei mamma<3

Jeg kom ikke langt i teksten før tårene presset på. Jeg har selv en treåring, og DETTE var forferdelig å lese…. :-((

Jeg har så vondt av deg, kjære “Ida”, og det du har måttet lide deg gjennom alene. Samtidig så er det så utrolig sterkt og flott av deg å dele din historie for å hjelpe andre ved å få flere av oss til å få øynene opp. På vegne av meg selv som voksen og alle andre barn der ute som trenger at vi bryr oss og ser dem: takk. Tusen takk. Vi må tørre og orke å engasjere oss og bry oss, også i det som kan være vanskelig og vondt. Vi må orke å ta de vanskelige samtalene, og ikke avføye, skyve vekk mistanker og spørsmål og tenke at “noen andre gjør det sikkert”. Det skylder vi alle våre barn. Jeg ønsker deg alt av godt for resten av livet ditt, “Ida”, og håper at du kan ta til deg at noe godt vil komme av at du har delt historien din med oss alle. Ønsker deg fred og unner deg all mulig lykke.

Skulle ønske dette var noe jeg ikke hadde hørt om før. Men det er ikke det. Det er noe som er “vanlig”. Vil rose “Ida” for å tørre å stå frem. Det er noe av det beste med all denne grusomheten. At andre får høre, at man er åpen om det…selv om det har tatt mange år å komme ditt. I andre kulturer kan man ikke en gang stå frem om dette uten å bli selv bli skamlagt og få all skyld.
Kjenner/har kjent flere som har opplevd nøyaktig det denne jenta har… har sett de grusome mentale arrene disse menneskene går med… selvskadingen, selvmordsforsøk… mm… det river i sjelen å tenke på at Ida og de andre har opplevd dette… og at det skjer akkurat nå der ute i mange hjem. Man må være forsiktig med å anklage, men man bør ikke være redd for å være observant og følge med. Å følge med er å bry seg. Jeg vil gjerne at fremmede “passer” på mine barn i tilfelle noe skjer dem som jeg ikke vet om eller klarer å fange opp.

da jeg leste det første avsnittet, så trodde jeg noen hadde skrevet min historie. Men så leste jeg videre, innså at dette var “Ida” sin historie. Mye verre og veldig tragisk i forhold til min historie, men den er likevel så lik. En bestemor som må ta hånd om barnebarnet sitt. Overgrep. De voksne skylder på adferdsproblemer. Historien din er sterk, “Ida”. Takk for at du delte den med oss. En dag skal jeg også åpne meg utenfor et kommentarfelt.
Stå på!

Nå har jeg sittet her å tatt dette innover meg og det er så trist så trist. Har du en anelse om hvor mange du har hjulpet idag med å skrive om deg selv? Du har gitt håp til mange. Det er mulig å komme seg videre når man kan putte ord på smerten. Fortsett. Styrke har du,det har du bevist.

Barnehagelærer-hjertet mitt blør!! Jeg lover å være en voksen som ser, bryr seg,og ikke minst sier ifra!
<3 <3

Kjære Ida,
Takk for at du deler din historie med oss – du er utrolig sterk og modig! Jeg lover å være våken – både for mine egne, og andre barn jeg måtte møte som skulle gi meg det stikket i magen – den følelsen av at ikke alt er som det skal. Tvilen skal alltid komme barnet til gode, selv når det er vanskelig å tro at en voksen kan gjøre et uskyldig barn noe så ufattelig grusomt! Ønsker deg ALT godt for framtiden, Ida! Din historie er viktig! DU er viktig!
Klem

Klem ❤

Takk for at du deler din historie💜

Kjære “Ida”.. Jeg jobber i barnehage, har lest meg opp og ned om overgrep og gått på ulike foredrag om emnet, men slike ting som dette blir aldri lett å lese. Vit at jeg har antennene ute i håp om at noe slikt aldri skal skje med “mine barn” i barnehagen uten at noe blir gjort!

Jeg blir helt fysisk kvalm her jeg sitter. Kvalm, sint og blank i øynene, og jeg klarte ikke engang og lese hele teksten. Jeg lover av hele mitt hjerte og holde øynene åpne slik at det aldri skal skje noen av mine barn eller noen jeg kjenner!
Mange tanker og klemmer til deg <3 <3 <3

Dette er grusomt å lese, og det er et drap på det psykiske og mentale i sinnet til en forsvarsløs jente.. For en mangel på sann kjærlighet. Noe må gjøres for å beskytte barn. Se dem!! Hjelp dem.. Ikke bare være likegyldig. Vi har et ansvar her, ellers blir vi medskyldig.

Mammahjertet gråter for deg❤️ Dette skal ingen barn måtte gå igjennom.

Ida… Takket være deg har du nå antagelig reddet mange liv. Jeg er lærer og skammer meg nå over hvor lite jeg har gjort for å lære om dette temaet. For å kjenne igjen faresignaler. Nå skal jeg lese meg opp på dette og lover å bli mer bevisst. Tusen takk.. <3

Dette er en lang og grusom oppvekst og jeg får frysninger av å lese dette. Hadde du ønsket at jeg skulle gråte, ville jeg gjort det. Jeg føler et ursinne gro inni meg, men hva kan vel jeg få gjort.

Takk for at du forteller historien din. Vi trenger å høre om dette. Jeg jobber selv i skolen og dette er et tabu belagt tema. Spør man, blir det ofte tolket galt og lar man være blir det enda værre. ❤️

Grumsomt å lese. Hjertet mitt gråter med deg. Du er tøff som deler dette❤️

anmeld, anmeld å atter anmeld! Slike menn,eller vist det er kvinner også som overgriper. Skal ikke gå fri! ANMELD, vet dere hvorfor, De kan gjøre det igjen. På barnebarn, på andre… det værste er nok å ta skjen i egne hender å anmelde selv, men det er bare ett offer som veit hva som virkelig er skjedd. ANMELD, la de ikke slippe fri, la de ikke få lov til å gjøre dette igjen!

❤️❤️

Helt forferdelig, men viktig lesing! Kan ikke fatte at ingenting ble plukket opp og tatt tak i. Som fremtidig lærer er dette en historie jeg skal ta med meg og dra nytte av.
Veldig sterk historie, slike temaer trenger stor oppmerksomhet! Tøft gjort å dele❤️

Voksne må tørre og se og spørre når de får en vond magefølelse! Ved at du er sterk og tøff som deler, bidrar du til at man tør og kan hjelpe barn tidligere. Tusen takk for at du deler din historie. Ønsker deg alt godt på din livsvei 💓

Vil bare si tusen takk for at du deler dette. All respekt til deg. Håper den lille jenta er godt og trygt hjemme i hjertet ditt, og at du passer på henne. <3

Jeg syns det er rart at det er ingen som nevner hvilket ansvar man har som foreldre å være tidlig ute med å fortelle barna sine hva som er greit å ikke greit. Selvfølgelig har skolen et ansvar ved å gripe inn og være bevisst på hvilke faresignaler man skal være obs på. En bevisstgjøring rundt dette temaet er sårt nødvendig, og det begynner hjemme.

Vondt å lese din historie.
Har selv opplevd overgrep fra et familiemedlem da jeg var barn. Det vil alltid prege meg. Smerten. Frykten. Skammen. Hendelsen sitter hardt I og de vonde følelsene kan komme når som helst. Følelsen av å bli kvelt. Kvalme. Minnene om lukta, smaken, den enorme frykten. Det har skadet meg og gitt meg dype sår. Ingen burde måtte oppleve noe sånt. Det kan ikke bli sagt nok. Man må tørre å bry seg, tørre å se, tørre å stille de vanskelige spørsmålene. Barnehageansatte og lærere har en spesielt viktig jobb der da de ser barna daglig. I verste fall kan de vere eneste redning I tilfeller der overgrepene skjer I nærmeste familie.
I mitt tilfelle bar jeg på hemmeligheten I mange mange år før jeg turte å slippe noen nært meg nok til å fortelle. Det var utrolig vanskelig.
Jeg kommer alltid til å vere på vakt og oppmerksom rundt dette på vegne av barn både i min familie og omgangskrets men også profesjonelt.
Ida – du er sterk som deler din historie.

😭 Hjertet mitt gråter med deg. 😭 Veldig viktig at du er så utrolig modig at du deler din historie. ❤️ Jeg deler den videre. ❤️

Tårene triller.. Jeg beklager, jeg beklager på vegne av “han” og alle de som var rundt deg. Nei, det er ikke sånn det skal være, det er ikke greit. Ord blir fattige, men forståelsen er der, for jeg vet nøyaktig hvordan du har hatt det!

Så starkt av dig att berätta och så viktigt för oss att få reda på vad som händer ute…fortfarande. Så bra att du skrev det med stoltheten, för det är så himla dumt att barn ska få lida bara för att vi vuxna inte vill “blanda oss i” hur andra uppfostrar sina barn. Ta hand om dig!

Grusomt! Har virkelig ikke ord… Utrolig trist å lese historien du forteller, varme tanker til deg❤️ Stakkars jente som har måttet oppleve dette, også i såå mange år😥

Helt, helt, helt fryktelig. Jeg lover å følge med på signaler og si fra hvis jeg tror noe skjer. Masse varme klemmer til deg. Jeg håper virkelig du kan få det bedre. Du er viktig! <3 <3 <3

Jeg kjenner igjen mange av de “adferdsproblemene” som ble skrevet om i dette innlegget, men det var ikke på grunn av seksuelle overgrep, dette er rett og slett på grunn av at jeg opp til flere gang fikk bank av min egen mor. Jeg er nå akkurat fylt 18 år. Saken kom ikke før vi skulle til et uformelt avhør hos politiet der jeg skulle snakke om min stefar som drev med grov seksuell trakassering.. Da spurte politiet rett ut, er det flere grunner til at du ikke vil være hos din mor? Jeg hadde i forkant sagt til meg selv at jeg skulle svare 100% ærlig på alt jeg ble spurt om, så da sa jeg: Ja, jeg er redd for mamma. Fordi hun bruker å slå meg.
Det er veldig vanskelig å legge merke til slike ting. Selv ikke min egen far som har utdanning til å merke slikt, å har jobbet med barn som har de diagnosene jeg fikk rett og slett fordi jeg fikk bank hjemme av mamma. Dette var for et år siden.
Dette er også veldig trist å lese. Å det er også veldig trist at man bare får diagnoser uten at psykiatrere vet hva det faktisk er snakk om.
Hilsen en veldig anonym person.

Uff og uff! Dette er bare så grusomt!!! Kan bare ikke fatte og begripe hva som forgår inne hodene til disse trolla! Dette er et kjempeviktig tema, som er aktuelt for så altfor, altfor mange uskyldige barn…. Til å grine av!

Tusen takk for åpenheten og tusen takk for formidlingen! Jeg lover at jeg skal se, bry meg, spørre og være der for barn og unge rundt meg. Ingen skal måtte gå igjennom det som Ida gikk gjennom. Ingen!

❤️❤️❤️❤️❤️❤️

Ditt innlegg gir meg gåsehud! Det at din lidelse kommer på trykk, håper jeg kan være et viktig bidrag,en kunnskapsformidling fra den som “har skoene på”! Det overgår alt som er skrevet av fagpersoner på området.
Overgriperen er et kapittel for seg.
Sviket du opplevde fra ALLE voksne, dine nærmeste og alle de som hadde ansvar for deg på skolen, ser jeg går i igjen som en “rød tråd”!
Det å oppleve, over tid, å bli sviktet av alle, skaper ikke bare en enorm angst og fortvilelse, men er ødeleggende for et barns utvikling. Alt for mange barns tragedie, og skadete følelseliv, er fortsatt i 2016,ofte de voksnes uvitenhet og dumskap.
Barn med adferdsproblemer blir fortsatt i stor grad “satt i skammekroken”, krenket både fysisk og psykisk, istedenfor “å gå bak speilet”, i håp om å finne årsaken til adferdsproblemene!
I vår uvitenhet skaper vi mennesker som hadde fortjent et bedre liv!
Jeg håper du får all den hjelp som er mulig å gi en skadet sjel! Allikevel kan jeg så vidt fatte at det blir et lite plaster på såret. Jeg håper at ditt skrevne bidrag også hjelper deg videre!

Kjære Ida. Jeg håper du får den støtten og hjelpen du trenger nå, for det kan være en svært lang og tøff prosess og jeg håper du en dag vil finne ro. Jeg heter også Ida og har opplevd omtrent det samme som deg av min onkel, misbrukt i 7 år. To år etter at misbruket hadde stoppet, jeg truet med å sladre da jeg var 12 år, så fortalte jeg det til en venninne. Hun fortalte det til moren sin som igjen kontaktet barnevernet. Moren min er pedagog og faren min er lærer. Jeg fikk ingen støtte hjemmefra, det føltes som om jeg fikk skylden for å splitte opp familien. Det som overrasker meg her er reaksjonen til alle som legger igjen innlegg. Ja, det er helt forferdelig og traumatisk, men det skjer hele tiden, overalt. Alle kjenner noen som har, eller blir misbrukt. Det ble gjort en undersøkelse om det for 20 år siden, da var det veldig mye snakk om temaet. I følge den undersøkelsen/rapporten så blir hver 3. jente seksuelt misbrukt. Så kan dere ta med alle guttene som ikke var med i undersøkelsen, så kan dere ta en titt rundt dere og tenke på hvor mange av de dere ser som har blitt, eller blir misbrukt. Jeg brøt kontakten med foreldrene mine for flere år siden og har gått til psykiater i flere år. Jeg håper at jeg en dag vil finne ro, men jeg er lagt i fra sikker.

Du kjære, kjære. Så modig du er som klarer å ta fram disse vonde minnene, som har opplevd noe av det mest grusomme og vondeste et barn er nødt til å gjennomgå. At ingen voksne reagerte fatter jeg ikke. De var rett og slett feige.Straffen for mannsgriser som gjør slikt er alt for lav. De burde bli dømt til evig forvaring og kastrering. Det verste er at barn som gråter og ikke vil til far, blir tvunget til det av jurister og barnevern. Jeg gråter for deg. I tankene mine gir jeg deg en varm klem, trøster deg og forsøker å gjøre deg trygg.Jeg lukker deg innerst inn i hjertet mitt. Jeg er mormor og oldemor og ville så gjerne lånt deg et trygt bestemorfang så ingen fikk gjøre deg vondt, jenta mi.

Uff for en uhyre forferdelig historie! Men samtidig er det bra at du tørr å stå fram og fortelle den. Uten å kunne se ting fra offerets perspektiv har vi ikke muligheten til å kunne vise empati og forstå. En adferdsekspert eller lignende kan fortelle hvilke følelser en person har, men kun personen selv kan forklare det slik at vi er i stand til å gjenkjenne følelsene selv, selv om vi ikke er i nærheten av å være i personens situasjon. Men det du sier der er noe viktig, som bør tas tak i, kanskje foreldre og ansatte i barnehage og skoler skal begynne å fokusere på sex litt tidligere. At far og mor eller ansatte forklarer at om noen ber deg om å kle av deg og gjøre ting med tissen din eller noen andres, så er det ikke lov, det er ikke vanlig, og at man må si ifra med en gang hvis noe sånn skjer. Kanskje verden har blitt så grusom idag at det er sånn vi må gå fram? Selv har jeg ikke blitt voldtatt eller lignende, men det sårer meg å vite at jeg har hatt venner som har blitt det, og jeg skulle ønske det ikke var slik. Kampanjen #jegharopplevd fikk meg også til å tenke. Jeg har aldri blitt utsatt for noen form for seksuell overgrep eller tvang, men jeg har opplevd slike småting, som å få ei hånd under rumpa, og når jeg var liten opplevde jeg til og med at en mann viste meg tissen sin og spurte om jeg ville ta på den. Jeg synes det var ekkelt, og ba han gå, heldigvis gjorde han det, og heldigvis skjønte jeg at dette ikke var riktig, så jeg sa det til foreldrene mine, som var glad jeg sa det slik at de kunne si ifra. Jeg har aldri vært i nærheten av å oppleve det Ida har opplevd, men de små tingene jeg har opplevd gjør at jeg har forståelse for at dette er “vanlig”, alt for vanlig. Det er stygt å si det, men er folk så desperate synes jeg faktisk det er bedre å finne en prostituert enn å forgripe seg på barn, selv om ingen av delene er akseptabelt, og en slik mann heller burde sjekke seg inn på en klinikk/institusjon. Jeg var heldig, jeg var nervøs når det kom til sex, og kjæresten min, som jeg fortsatt er sammen med var veldig tålmodig med meg, og lot meg bruke den tiden jeg trengte. Jeg skulle ønske alle var som han. Å vise respekt og forståelse er utrolig viktig, og det fikk jeg, og jeg skulle så gjerne ønske at du også fikk det Ida. Jeg er “tøff”, jeg tør å si mine meninger og stå for dem, jeg tørr å prøve ting, er utadvendt og kan være frampå, men hadde jeg hatt din bakgrunn hadde jeg aldri klart det. Det er så sinnsykt urettferdig, og det er ikke slik det skal være. En voldtektsmann bryr seg bare om sine egne lyster, og tenker ikke på at han ødelegger både for offeret, offerets omgivelser, familie, venner og framtidige forhold. For noen som har vært voldtatt tror jeg aldri vil ha ett vanlig syn på sex, og kanskje vil de bare unngå det. Det varierer fra person til person, men det er noe som sitter, og å bli voldtatt og mobbet samtidig? Jeg har ikke ord! Jeg kan ikke forstå hvordan du har hatt det! Men jeg er så glad du kommer ut med dette nå slik at andre kan lære av det. Jeg ønsker deg Ida masse lykke til videre. I mine øyne er du både tøff og sterk, som tør å stå fram med dette, tør å innse at oppførselen din har vært påvirket av det du har gått igjennom, og rett og slett bare tørr å bryte med det som har ødlagt for deg over lengre tid, og bestemt deg for å starte på nytt, legge det bak deg og forhåpentligvis gå ett bedre liv i vente. Det ønsker jeg deg, og det fortjener du!! ❤️

Takk for at du tørr å gå ut med en så vanvittig forferdelig historie. Du inspirerer meg <3

Hjerte mitt gråter for deg Ida❤😢
Hva må du ikke ha gjennomgått. ….
Du er en tapper hente , som tørr å stå fram å fortelle din historie. Du er bare et vakkert menneske som har måtte, tie , lidd, og blitt jernevasket,om at alt var riktig og normalt”.Hvor rotten og kynisk kan ikke de store være, mot et uskyldig og hjelpeløs barn. Sender deg varme tanker 💝💕

<3 <3 <3 Fler med deg. Dette har hedt meg også. Samme symtoner som du fikk. Ønserdeg alt godt <3 <3 <3 Mange varme hjerte tanker til deg. Alt står åpent fram for meg sel dette er mange, veldig mange årtier siden Ber deg om å vær sterk. <3 <3 <3

Det skjer så mange. Jeg ble også misbrukt fra jeg såvidt hadde fyllt 14år til rett før jeg fyllte 20år.. Nå er jeg 21år. Jeg har kommet langt, men det er èn ting jeg kjenner spesielt igjen, og det er at det blir værre da det stopper. Det er da det begynner psykisk. Takk for at du delte.

Du er gull verdt! Aldri glem det, Ida!

Dette var sterkt å lese, tusen takk for tankene dine, vi trenger alle påminnelsen om å “følge med”, samt ikke dømme en utenom A4 oppførsel. Det har som regel sine årsaker, og vi har alle et ansvar her.

Takk, Ida. For at du delte historien din. Jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig det måtte ha vært. Dine ord inspirerer meg til å være mer våken på hva som skjer rundt meg, og å ikke nøle dersom jeg skulle misstenke at det kan være noe galt. igjen, takk.
Dette var utrolig sterkt å lese, og jeg ønsker deg alt vel. Sender et båtlass med kjærlighet din vei!

<3

Ida…sterk og modig. God og snill. Skulle ønske noen kunne latt deg få være barn og at du slapp å være redd. Jeg har egentlig ikke ord. Det finnes ikke ord som kan trøste eller reparere. Det er bare noe jeg kan gjøre og det er å ønske deg alt godt. Håper du kan tilgi deg selv og se at de onde handlingene du ble utsatt aldri var din feil. Ondskap kan aldri forstås. Lykke til og klem til deg. Må veien din fylles med legedom ❤

Ida, det var så forferdelig trist å lese din historie. Må bare takke deg for det at du er så modig å dele denne historien med andre. Det er viktig at både lærere og helsepersonell og foreldrene er mer oppmerksomme med ulike signaler som barn gir.
Takk at du fortalte din vanskelige erfaringa.

Jeg har lagt inn en hilsen til Ida lenger opp her, og jeg har lest en liten del av kommentarene. Jeg regner med Ida leser alle disse kommentarene, og derfor får jeg behov for å kommentere en av kommentarene her oppe. Ei dame skrev at hun stusser over hvorfor ikke Ida fortalte til læreren Trine når Trine selv spurte. Vær så snill og ikke legg en til byrde på skuldrene til Ida. Det er helt unødvendig å stusse over, kanskje er det en missforståelse ute og går. Og om ikke, så er det siste Ida behøver, en slik Kommentar. Jeg håper du Ida har fått mye trøst i alle gode kommentarer fra dine medmennesker rundt om i landet. Mange klemmer til deg.

Sitter her å har nettopp lagt min 5 mnd gamle datter. Jeg tvinger meg til å lese din historie. Jeg blir kvalm og redd. Likevel blir jeg takknemlig for at det er fokus på overgrep i nyhetene og ellers i denne tiden. Det gir meg midlene og verktøyene jeg trenger for å ha øynene åpne for både å forhindre at der noensinne skjer min datter, men også til å ha øynene med meg når det gjelder andre barn.
Jeg lover å aldri la vær å spørre en gang for mye. Jeg lover å se disse barna.

Veldig bra og modig innlegg du deler. Det er viktig å bry seg. Du gjør noe utrolig bra her når du er åpen om din historie. Det er så utrolig viktig å snakke ut om egne følelser. Skammens beste venn er å være lukket. Håper dette vil motiverte flere til å stå frem og flere til å ta sin uro på alvorlig.

Det er så ufattelig trist å lese, det gjør meg kvalm og sint på at det finnes sånne mennesker som gjør dette mot barn. Jeg virkelig håper at du får all hjelpen som det trengs får å få gleden og roen tilbake i hjertet ditt. Du er elsket og det er mange som bryr seg om hvordan du har det. Takk for at du deler historien din. Den kommer til å hjelpe andre barn for at den virkelig åpner øyene for overgrep mot barn og ikke minst at et rar eller dårlig oppførsel hos et barn kan være et tegn på at noe galt skjer mot det.
Stor klem!! Mamma til tre små barn.

Kjære Ida, kjære Pappahjerte. Jeg er glad for at det kommer frem, jeg er glad for at noen tør si ordene, jeg er glad folk for vite. Men jeg er trist for at jeg leste det, jeg er trist for at dette også var meg og jeg er trist for at smerten kom tilbake. De fleste av oss som opplever dette går gjennom livet med en hemmelig skam, et hat mot oss selv og en indre smerte som aldri blir borte, den er bare som et vondt monster som spiser meg fra innsiden. Men jeg er glad du sier ordene jeg ikke tør.. Mange av oss er det, vi er her, i skyggen, redd for at noen skal se oss, skjønne det, se på oss og komme for nær oss. Jeg vet jeg er feig, jeg vet at det kanskje går å kjempe mot disse minnene, men jeg tør ikke, jeg klarer ikke. Men kanskje jeg kan finne litt fred gjennom deg Ida, få litt ro over det at noen der ute er tøff og taler vår sak. Håper det, det hadde vært fint. Håper du finner veien ut, at du finner deg selv igjen. Den du skulle være før alt begynte, før noen tok fra deg friheten til å være barn, friheten til å være uskyldig, friheten til å vokse opp, være deg selv og lykkelig. Ønsker deg lykke og fred på ferden, håper du finner ro. Klem fra en sjelevenn.

Tusen takk Ida for å dele noko så innmari trist og så innmari viktig at voksne mennesker gripe inn så tidlig som mulig når fare signaler er der. Du er veldig sterk og modig Ida, og et flott menneske. Tusen takk igjen for at du skrev om livet ditt.

jeg maktet ikke å lese alt, og jeg vil gråte nå. Jeg leste det siste. jeg hadde håpet på en bedre slutt. vit at jeg unner deg det beste. jeg håper det hjelper deg å vite at jeg unner deg det beste <3

Å fy faen! Har ikke ord for hvor sint jeg blir når jeg leser dette. En brist i sjelen. Beklager, jeg vet ikke hva jeg skal si utenom at jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en klem.

Stakkars lille jenta..
Helt alene og sviktet av alle..
Jeg gråter med deg..
Jeg ønsker å kunne se forbi adterden og ta signalene!
Jeg bryr meg !
Jeg har ikke flere ord..
Jeg ønsker bare å Gjøre. …
Jeg tenker alltid på deg…

Jeg så dette bli delt på facebook av en venninne og er helt forferdet, men som venninnen min skrev så kan man ikke lukke øynene til deg og ikke ønsker å lese fordi “det er altfor trist eller alt for ekkelt å høre på..vil ikke lese” derfor ønsker å kommentere og støtte Ida her også fordi slike ting SKJER og det forsvinner iallefall ikke om man ikke snakker om det.
Dette er helt forferdelig trist:(… Det er veldig viktig å se og bry seg i det samfunnet og verden vi lever i og ikke bare tro…det viktigste er å ha medmenneskelighet, tenke goder tanker og gjøre gode gjerninger. Hvor mange er det ikke der ute som har det vondt fordi de blir påført smerte av andre..som sliter psykisk pga ondskap fra andre som er vanskelig komme unna fra, spesielt når det er noen nære. Det som har skjedd med Ida, har ikke skjedd med meg selv, men jeg har blitt behandlet urimelig av mennesker jeg har nær over lang tid og det er et psykisk belastende problem jeg alltid må bære med meg.. Noen ganger skaper man mer smerte for hverandre enn glede, og derfor er det så viktig å BRY seg om hverandre, og både deg selv og andre. Som hun sier “For det aller vondeste, den tanken som svir aller, aller mest – er å vite at ingen brydde seg nok til å ta tak og grave litt.”

Du æ så tøff “Ida”. Å dæ å del mæ aille æ et stort steg. Å e håpe du fæ aill dæinnj jælpa å støtta du trøng ❤
Såmm så mange firri me hær, så æ e en tå mange såmm ha haft en barndom fylt mæ en sånn kvardag. Itj så ille såmm din, ( hæilldivis) minj ille nåkk fårr me. T me va dt nabo å fettern t mamma. Bynnda da e va 7-8 år å varte t e va en 13-14. Ha anmæillt, minj vart så klart henlakt.
Å e ha å tora, såmm du har jort jænnom Pappahjerte, delt et innlægg på bloggen min, om dæ e ha opplevd. Dæ jælpa my å få dt n.
Stor å go ståillt tå d klæm. ❤

Forferdelig trist historie å lese. Mitt pappahjerte blør. 😢 Men samtidig veldig viktig at slike historier kommer ut. Håper av hele mitt hjerte at livet ditt er på vei opp og frem, og at din historie fører til at flere tør å si i fra når de mistenker at overgrep skjer. Jeg tror at mange dessverre er redd for å “sladre”, og heller snur seg bort.

Jeg er ikke en person som vanligvis kommenterer på noen ting som blir lagt ut eller skrevet på nett. Men det du forteller er en virkelighet. Og det er en viktig og forferdelig virkelighet. Jeg er slev blitt utsatt for overgrep. Og jeg vil bare si at du er en utrolig modig person som har valgt å dele din historie! Dine ord kan hjelpe uendelig med andre mennesker som sitter i den situasjonen som du gjorde for noen år siden akkurat nå.
Akkurat nå er det et barn som ikke tørr å si noe, men som sitter å leser dette som kanskje sier noe om det i morgen. Alt pga din teks og dine skremmende, men modige, sanne ord!
Takk for at du delte det! 🙂

Ønsker deg alt godt Ida. En stor klem <3
Jeg opplevde noe fælt da jeg var liten også. Jeg ble seksuelt misbrukt av nabogutten som var rundt ti år eldre enn meg, noen få før jeg begynte på skolen. Det var aldri sex, men det var orale handlinger og annet som jeg den gang ikke forstod. Jeg fortrengte det og kom plutselig på det på ungdomsskolen da puberteten og hormoner kom frem. Jeg har ofte tenkt at det var synd på ham, og det angrer jeg på nå. Jeg burde tatt mer tak i det i ettertid, for det er sant som du sier at det ikke er greit. Jeg tenkte at han var jo ungdom, kanskje han ikke fikk noe oppmerksomhet av jentene og at det gikk utover meg for at han ikke skulle være den eneste "urørte". Unnskyld til deg, for at jeg tenkte det var synd på overgriperen. Jeg så ikke at han selvsagt er en overgriper. Jeg så på ham som en lost ungdom. Det er helt feil.
Uansett. Dette har gjort meg veldig oppmerksom på atferd. Jeg var den eneste i klassen som klarte å roe ned en jente når hun fikk anfall og kastet stoler rundt, jeg var hennes eneste venn gjennom hele barneskolen. Hun slet ikke med det samme som deg, men hadde familieproblemer i form av fosterfamilie og barnevern.
Nå går jeg høgskolen for å bli vernepleier, med spesielt fokus på barn. Hvorfor utagerer barn, hvorfor lyver noen for moroskyld? Dette er ting som blir tatt opp på skolen som vi lærer å SE, og utrede. En vernepleier er lik en sykepleier, men med større fokus på utviklingshemmede. De svakeste, de som ikke alltid kan snakke for seg selv.
Takk for at du deler din historie, og for at du motiverer meg enda mer til å gjøre en viktig jobb for barn med vansker. Du er en helt!

Din skildring ryster lengst inn i hjerte og sinn.Utrolig beundringsverdig at du klarer å fortelle om
dette,det hjelper forhåpentligvis de altfor mange lidende ungdommer og voksne som har blitt utsatt for fæle overgrep i barndom og oppvekst. Håper at vi alle får opp gluggene og handler,
uansett kjønn,alder,yrke og sosial status.Ønsker deg alt godt i fremtiden kjære,tapre,modige
vennen!!🌹🌹🌹

Jeg føler med deg, og har selv vært utsatt for det samme, et godt råd er å sette fra deg bagasjen for den er for tung å bære med seg om du skal komme videre i livet. Jeg har tilgitt mine overgrep ikke for det er rett, men for å gå videre i livet. Å husk Ida de siste skal bli de første, alt kommer for en dag da livets regnskap skal gjøres opp. Ønsker deg kun det beste på veien videre i livet Varme tanker fra meg<3

Sterk historie. D gjorde vondt, inn i meg <3

Mitt pappa hjerte gråter og skjelver.

Sterkt å lese slikt. Men man skal være forsiktig med å tro på alt man får servert. Opplever at mye i historien faktisk ikke kan stemme. Kun skrevet for å lage, nettopp, en historie.
Når man leser om fire-åringen som forteller så forstår jeg at historien kanskje ikke er sann.

❤️

Fy søren, så tøff du er, “Ida”!! Jeg har fått et helt nytt perspektiv på ting, og skal bli mye flinkere til å si ifra om jeg ser noe! Takk!! <3

Når fortiden stormer i hodet, er det latterlig godt å ha dette kommentarfeltet å lese gjennom. Helt rart hvordan ord fra fremmede mennesker kan ha slik en sterk betydning og innvirkning på en, men jeg er glad det er sånn. Det planter håp.

Jeg synes så inderlig synd på deg, og jeg har truffet andre i din situasjon. De har vært skadeskutt for livet, ute av stand til å håndtere nærhet (men heldigvis vennskap). Vi må aldri akseptere, aldri tolerere, aldri ‘forstå’ overgriperen, men gjøre det som må gjøres for å sikre barn en trygg oppvekst. Det er lett for meg å si ‘la ikke fortiden bestemme din fremtid’, men det er en kraft du kan hente et sted for å gjøre det.

Dette er helt hjerteskjærende å lese. Ida, jeg håper at du leser dette, du er et FANTASTISK sterkt menneske! Fortsett å gå med et hevet hode, fortsett å smil, fortsett å være sterk fordi Gud tester de sterkeste! Jeg håper han får den straffen han fortjener, og jeg håper at dette en dag i fremtiden, ikke plager deg mer. Du er absolutt definisjonen av sterk, og det finnes ikke mange mennesker som deg. Vær stolt over deg selv

Tusen takk <3
Så flott skrevet og modig delt. En stemme for barna som ei skal glemmes 🙂
Varm hilsen fra Trine

Kjære Ida
forferdelig å lese ..fikk vondt langt inn i sjel og sinn
må du få fred i ditt en gang
og TUSEN takk for at du deler , dette er viktig og noe vi alle må bli flinkere til og se ..eller prøve så godt vi kan å fange opp
igjen takk for dine sterke ord , klem

Takk for at du deler ett barns verste mareritt! Håper du en dag kan få ro og trygghet. Det fortjener du så absolutt. Håper din historie kan redde alle de andre som er i samme situasjon. Og jeg håper dette kan nå ut til samfunnet rundt oss, slik at folk åpner øynene sine og blir mer oppmerksom. Barn må få være barn og ha en trygg oppvekst. Barn må få vite at ingen har lov og gjøre dem vondt på noen som helst måte. Det må bli større fokus på dette i skole, barnehage. Jeg snakker med min på 2,5 år om at ingen har lov og gjøre henne vondt. Ingen voksne, ingen barn. Barnehager må ta ansvar og begynne arbeidet tidlig
Du er sterk “Ida” og jeg håper gutten som gjorde dette mot deg er dømt. Viktigheten i og ikke tie er stoppe flere overgrep. Og da må sannheten komme fram og menneskene som utfører overgrepene bli tatt.
Ønsker deg all lykke og ro i fremtiden 💖

😢💖 har nettopp lest d innlegget her, sitter ijenn me tårer i øyan å ett knust hjerte 💔
Æ er mamman til ei nydeli jente på 18mnd som elsker livet å alle menesker hun møter 😊 æ håper så inderli hun aldri vil oppleve noe i nærheten av d du har gått jennom 💖 å att hun såm 20åring enda vil elske livet å alle mennesker i det💖
Æ låver å alti ha åpne øyne å ryggrad til å agere hvis æ ser noe som ikke stemmer 💖
Æ kan virkelig ikke begripe åssen mennesker kan jøre sånt mot små barn 😢 d er virkeli bare så fjernt fra åssen æ er skrudd sammen.
Du er ufattelig sterk! Å att ingen av di voksne i livet ditt har klart å SE er bare heilt for jævli!
Æ håper så inderli du er elsket å beskyttet av mennesker i dag som du er gla i, å æ håper virkelig att du ser vor verdifull du er💖
Æ føler virkeli så me dæ 💖 æ har lyst å bare gi dæ en stooor laaang klem 💖

<3 <3 <3

La merke til at det var i all hovedsak personer av det kvinneligekjønn som har kommentert. Jeg vil bare si at det som har skjedd er forferdelig. Ingen person fortjener å måtte gå igjennom noe slikt. Jeg som av det mannligekjønn skammer meg på vegne av det som har blitt fortalt. Ønsker deg og alle med lignende hendelser lykke til. Jeg kan ikke si at jeg forstår hvordan det føles, men jeg er ganske sikker på at alle som har lest denne artikkelen er enige om at dette er feil. Og vi alle er ved din side.

Kjære Ida. Her kommer noen ord fra en som har vært igjennom nesten samme historien (ja, vi er dessverre mange). Jeg er i dag nesten 60 år og har derfor hatt god tid å bearbeide og grunne på alt som har skjedd. Det er lett å bli et sint lite menneske etter alt som har skjedd. Man har liksom bare lyst til å komme seg bort fra alle tanker og følelser som dukker opp – gjerne uten forvarsel. Som når man er på en koselig restaurant med kjæresten sin og så går det noen forbi som har på seg samme deodorant som HAM – ja, da er man tilbake til et vondt sted. Kjæresten forstår ingenting. Forstår ikke hvorfor du er helt på gråten (du har jo så lyst å fortelle ham alt) og bare vil hjem. Du er kvalm og får hjertebank. Når man har hatt mange nok slike øyeblikk, så kanskje man begynner å drikke litt for å glemme. Men alkoholen gjør jo så man blir mer følsom og husker enda mer. Ja, da kanskje man tror at noe sterkere må til. Men tro meg; det finnes ikke en sprøyte, pille eller en bygning full av alkohol, som kan ta bort hva som har skjedd med deg. Det finnes en kur da; det er den eneste kuren. Det eneste som kan gi ditt hjerte fred og din sjel litt hvile bort fra plagede tanker; Og det er deg selv! Gi deg selv lov til å elske deg selv igjen. Beste måten å gjøre det på er å ha en liksom-samtale med deg selv; du som voksen nå og med det lille barnet du var. Si til den lille piken som gråter og holder rundt sine knær, at den slemme mannen gjorde noe fryktelig galt og at DU ikke har noe som helst skyld i hva som skjedde eller hva som kom til å fortsette å skje i mange år etter det. At det var INGENTING du kunne ha gjort som kunne ha forhindret hva som skjedde. Den eneste som har ansvar her er han som skadet deg. Ta den praten med den lille tulla hver dag til du begynner å tro på det selv. Dette er viktig, vennen.
DU var et OFFER den gang, men i dag er du en HELT. Start ditt unge voksne liv med å legge det bak deg, skyv det bakerst i din hjerne og ikke gi han som skadet deg mer av ditt liv. Hver gang du skader deg selv eller lar minnene ødelegge ditt liv, så gir du HAN fortsatt makt over deg. Tilgi ham og gå videre uten å ofre han en tanke. Å tilgi ham i dette tilfellet har ingenting med å mene at du godkjenner hva han har gjort mot deg, men mer at du nå lar den delen av ditt liv ligge ‘dødt’ så du kan begynne på en ny fase av ditt liv; sterkere og vakrere enn noen gang. Tillat deg å elske en mann igjen; ikke alle er monstre – selv om det kan føles sånn når man har opplevd hva du har opplevd. Få deg et lykkelig liv, fylt med kjærlighet og omsorg. Du fortjener å gi det til den lille tulla du en gang var og også; Det er den beste hevnen du kan gi <3

Kjære Ida,
utrolig sterk og vond lesning, jeg har ikke ord for hva jeg føler og hvor vondt du har hatt det, og sikkert fremdeles har det. Jeg skammes over å være menneske på denne jorden, og dette er, som mor, mitt største mareritt.
Jeg kan love deg en ting; Jeg har aldri, og kommer aldri til å være redd for å si fra, støtte opp om de svake, og BRY meg. Det er en plikt for alle, synes jeg, i en så forferdelig verden, uansett hva konsekvensene blir.
Jeg ønskder deg ALT godt i fremtiden, og skal selvfølgelig dele historien din. Lykke til videre!
God klem fra meg

Takk Ida ❤️
Takk for at du deler denne grusomme historien som skjærer langt inn i hjertet.
Jeg kan ikke forestille meg hva du har gått gjennom og fortsatt sliter med, men jeg jeg kan si at det som har skjedd deg er så galt som noe kan bli.
INGET barn skal måtte oppleve noe slikt, jeg kan ikke på noen måte fatte og begripe at noen klarer å engang tenke på å ødelegge et uskyldig barn på den måten.
Jeg ønsker deg styrke og kjærlighet til å pleie sårene disse handlingene har gitt deg.
Takk for at du deler, takk for at du minner oss på hvorfor vi alle må passe på det kjæreste vi har, og at du minner oss på at det kanskje er noe så lite som å stille et spørsmål som skal til for å hjelpe noen. Vi må tørre å bry oss! ❤️

Trist å lese. Å ekstra vondt gjør det da jeg har nesten gått i gjennom det samme halvete sjøl. Ingen såg meg heller. Jeg fikk ikke hjelp før jeg selv hadde fått mine to barn. Å leve m en så stor hemmelighet er ufattelig vondt. Jeg levde i helvete i nesten alle mine barne år. Fra 8-17 år. Hva har du da igjen avlivet.
Fantastisk at dette nå er i fokus. For det er ikke lett å stå alene med alt.
Håper at mange overgripere nå blir tatt. For vi som er offer har også rett på et liv i fred. Stakkars alle uskyldige små som lever i denne frykten kvar dag.
Livet er urettferdig.

Tusen takk for fin kommentar. Vet at Stine Sofie-Stiftelsen har et kursopplegg ment for barnehager og håper at dette kan bli en ting som blir langt mer utbredt for som du sier, så er det sikkert ikke så lett å se signalene, men kanskje det kunne vært lettere med litt kursing og kompetanse 🙂

Det er helt sjukt at dette er ett helt år siden allerede. Kom på det da jeg så datoen, i tillegg til da Christina skrev at Gustav har bursdag om få dager, og ja, husker at du skrev om at han fylte fire et par dager etter dette ble publisert. Det føles skikkelig rart at det har gått et helt år. ❤