I dag skjedde det endelig: En av årets beste stunder. Dagen man går inn i barnehagen og blir møtt med den store overraskelsen. Man tar av seg skoene og tasser inn i garderoben for å sope sammen våte klær og raskt gå over tellekantene, men så…
Der står den.
Pent og pyntelig dandert på toppen av kurven med bukser og ull. En nitid pyntet papirpose som stråler mot deg i all sin hjemmelagde sjarm.
Den buler forsiktig og du vet den holder på hemmeligheter. Og med ett ser du for deg hva som kan finnes der inni. Små pakker laget på klumsete vis av nysgjerrige, små barnehender som brenner etter å lage det fineste i verden. Små pakker laget av ispinner og rømmebokser og doruller og rask. Små pakker laget av kjærlighet.
Det stolte blikket når du henter ned posen, et blikk som gløder av stolthet og glede. En glød som vil mangedobles når papiret en vakker dag skal av. En pakke som virkelig betyr noe. Den betyr noe å gi, den betyr noe å få. Og hva pakker angår, er vel det egentlig alt som betyr noe.
Folk må gjerne ønske seg svinedyre telefoner og jakker til inflasjonspriser, men jeg bytter det gladelig bort for et knekt rømmebeger med malingsflekker og fjær. En pakke laget med omtanke, en pakke laget med kjærlighet.
Det er årets stolteste øyeblikk for oss begge, og jeg vet at hva enn som ligger gjemt bak det krøllete papiret, vil det bli det beste jeg kan få i år. For ingen gave, stor eller liten, kan noensinne måle seg med den laget av ens eget barns klønete små fingre.
Da vi flyttet fra Oslo for to og et halvt år siden, tenkte vi det var greit å kjøpe et relativt nytt hus for å slippe problemene som gjerne følger med et gammelt hus. Vi er ikke spesielt nevenyttige noen av oss, og tenkte derfor at et nyere hus ville spare oss for en del problemer.
Men nei da, så lett skulle det jo selvfølgelig ikke være, for nå har vi jaggu fått mus i huset!
Det hele er ganske rart egentlig, for jeg har vært oppe på loftet og sjekket, ingen spor der. Ei heller har jeg hørt krafselyder i tak eller vegger om natten, og ikke en eneste muselort har dukket opp i boden.
Men like fullt, de siste dagene har vi sett en tydelig tendens og klare bevis på at det er skadedyr på ferde. For hver gang vi lar maten stå fremme etter frokost, så kommer de. Vi har aldri sett dem, bare bevisene på deres herjinger. Og som det jo er med små mus, går det aller verst utover gulosten.
Og i dag tidlig kom endelig beviset vi har ventet på! Jeg lot gulosten stå fremme etter frokost og gjemte meg bak sofaputene med kameraet klart. Ville noen gå i fella eller passe seg for den?
Akkurat som jeg hadde håpet, var min lille felle helle uimotståelig for det frekke beistet. Det tok vel ikke mer enn rundt halvminuttet før jeg hørte oppspilte små pipelyder, så da snek jeg en finger opp på avtrekkeren og fikk endelig knipset en rekke bilder av den lille røveren på tokt.
Hah, der tok jeg deg på fersken, Fersken!
Vi har også sikret oss ostetyvens fingeravtrykk.
Da jeg spratt ut fra mellom putene og gjorde det klart for henne at hun var tatt på fersken, latet hun bare som ingenting og tuslet nonchalant videre for å gå løs på inventaret i steden. Og godt var det, for nå har jeg endelig et alibi for at det er så rotete i huset hele tiden. Det er ikke meg, det er dattera 😉
Lurer du på hva du skal gi gubben, sønnen, mannen eller faren til jul? Da skal du få et knallgodt stalltips her.
/sponset innlegg
Julaften er bare en drøy uke unna og det begynner for alvor å kile i ribbemusklene. Spesielt siden jeg i år har vært rekordtidlig ute med julegaveshoppingen og allerede er helt i mål. Men jeg innser jo at det fortsatt er mange som har flere navn igjen på gavelisten, så hvis du er på utkikk etter den perfekte gaven til et mannfolk, har jeg et brennhett tips til deg!
For hva er det stort sett alle sliter med? Og kanskje spesielt oss travle småbarnsforeldre med jobb og unger og aktiviteter og middag og hurra-meg-rundt? Dårlig tid!
Dagene fyker av sted i et forrykende tempo og ofte tar man seg ikke tid til ting man egentlig burde. Slik som å dra over skjeggstubbene. Det er i hvert fall en av mine store unnlatelsessynder, og langt oftere enn jeg egentlig ønsker tropper jeg opp i viktige møter med uflide skjeggstubber.
Selv ikke da jeg skulle ta nytt toppbilde her i høst tok jeg meg tid til å dandere fjeset…
Hei, skjeggulf!
Og det er teit, for å barbere seg er egentlig fort gjort, men i blant blir det bare litt for mye org. Jeg har rett og slett ikke tålmodighet til å gå gjennom hele rutinen, spesielt ikke på dager da klokka tikker av sted i dobbelt tempo, for det eneste som er mindre kledelig enn sluskete skjeggstubber, er et ansikt som ser ut som en blodig biff.
Og derfor er det meg en sann glede å ha fått prøve en ny og veldig spennende barbermaskin
Så hva skal man gjøre? Biff eller slubbert?
Hvorfor ikke bare gå for ingen av delene?
For jeg har nemlig prøvd en kliss ny barbermaskin som fungerer akkurat like bra på tørr hud som våt! Og når jeg sier våt, så mener jeg våt som i dusjvåt.
Elektronikk og vann i skjønn forening, der altså.
Barbermaskinen Braun Series 7 740s Wet&Dry skilter nemlig med at den skal være fullt mulig å bruke i dusjen! Jeg tenkte jo selvfølgelig at det bare var bløff og tok med maskinen til dusjsåpens hjemland, men vet du hva? Det gikk som smurt! Maskinen freste i vei og brydde seg ikke det spøtt om at den ble våt.
Så da kunne jeg både starte dagen med en varm og god dusj, samtidig som fjeset fikk seg en velfortjent overhaling. Tett, fint og helt uten kutt ble det også. Tanken har egentlig aldri slått meg før, men å ta skjegget i dusjen sparer meg jo masse tid, samtidig som det gir meg noe å gjøre med den tiden man vanligvis bruker på å glo i veggen eller finlese innholdsfortegnelsen på sjampoflasker.
Her er det potensielt mer tid å spare også, for er man kyndig nok på multi-taskingen, kan man ta unna både dusj, hårvask, tannpuss og barbering på likt. Selvfølgelig ble jeg overmodig og prøvde å ta alle i ett jafs, men her trengs nok enda litt mer trening før det virkelig sitter… 😉
#fail
Selvfølgelig må man ikke bruke maskinen i dusjen, man kan også barbere seg foran speilet i ro og mak med rolig hvilepuls og Sølvguttene på radioen.
glaaa-ha-de jooool
Fiffig kantklipper til presisjonsklipp av kottiser.
Så hvorfor ikke gi mannen, sønnen, faren, bestefaren, kompisen eller kollegaen en julegave som ikke bare gir en tett og rask barbering, men som også sparer tid?
Barbermaskinen Braun Series 7 740s Wet&Dry er en sikker vinner under treet i år, spesielt til mannen som har alt (annet enn god tid).
Jeg har absolutt ikke tenkt til å kaste bensin på et døende bål eller sparke inn vidåpne dører her, men jeg må bare kommentere en sak som florerer i media for tiden, fordi det hele føles som en banal problemstilling vi voksne har skapt fordi vårt bilde på hva som er sex, nakenhet og pornografi er helt forvridd.
For altså, i hvilken verden skulle det være noe problem å bade naken med barna sine? I så fall for hvem? Er det barna som skulle synes det var rart eller er det foreldrene?
Hvis barn og/eller foreldre ikke ønsker å være nakne foran hverandre, så skal de da selvfølgelig få slippe det, men inntil en viss alder tror jeg dette faller seg ganske naturlig for alle barn. For de har ikke det samme perverterte, forvridde syn på kropp og nakenhet som vi voksne har. De har ikke fått hjernen korrumpert av kroppshysteri, media og sex som salgstriks.
“Hei du! Slutt å gni deg på sofaen – bruk Canesten” (…ikke reell reklametekst)
Bildet av den danske komikeren i badekaret er som jeg forstår en slags motreaksjon på hysteriet rundt dette med nakenhet mellom foreldre og barn. Han sier blant annet at han har snakket med en som ble anklaget for pedofili av en fremmed mann fordi han badet med sin egen datter.
Jeg synes jo det var helt grenseløst hysterisk når det ble så mye oppstuss i USA over puppen til Janet Jackson som dukket opp under en live-opptreden under Super Bowl i 2004. Men det var 2004. I USA. Og en mann som kledde av en kvinne foran et publikum.
Dette er Skandinavia i 2015 og snakk om helt vanlig kropp. Bak husets fire vegger. Jeg er helt enig med den danske komikeren, bare det at dette i det hele tatt har blitt en sak, positiv eller negativ, sier så altfor mye. Av den gale sorten.
Mann bader med datter. Hvor er diskursen? Hvor er uenigheten? Hvor er problemet? Og hva blir det neste? Mann klipper plen? Kvinne går tur med hund? Barn spiser is?
Heldigvis ser det ikke ut til at det har oppstått noen stor debatt rundt dette og jeg prøver heller ikke å piske opp til storm i et vannglass. Jeg synes bare at når dette bildet i det hele tatt nevnes i samme åndedrag som pedofili, blir jeg nødt til å trekke et halvt poeng for menneskeheten som helhet.
For nakenhet er ikke det samme som sex, er ikke det samme som pornografi.
Jeg vet at det kan være litt vanskelig å skille de to, sidene mediene tilsynelatende har personligheten til en 16 år gammel gutt, og til stadighet fremstiller det som to sider av samme sak, men det er altså en forskjell.
Nakenhet er naturlig og kan stå alene, trenger ikke assosieres med sex. Man er født med en naken kropp og den kan brukes til så mangt. Man kan gå med den, slå gresset med den, spille på slurva og spille tuba. En kropp er til mer enn bare sex. Barn har også kropp og en naturlig del av det å være barn og vokse opp, er å lære. Av sine foreldre først og fremst eller eventuelt andre omsorgspersoner. Om alt fra stekeplater og plastelina, til klokkeslett og kropp.
Og kanskje spesielt i tider som disse, der kroppshysteriet til stadighet når nye høyder, tror jeg det er ekstra viktig å vise og lære barna hvordan en helt vanlig kropp ser ut og hvilke deler som er hva. Det er et kne, det er en tiss, det er en hake. Man vil virkelig ikke gjøre dette til en tabubelagt greie som de senere må finne ut av selv via media 😉
Litt av problemet her tror jeg ligger i at vi har blitt så vant til å gjøre koblingen mellom sex og nakenhet, fordi sex selger. Overalt. Hele tiden.
Og sex selges gjerne helt på grensa til pornografi. Enten det være seg en reklame for en sjampo eller en bokserie med 50 sjatteringer grått eller en clickbait-sak på en nettavis, sex som salgstriks er meget potent og godt etablert.
Det er egentlig bare å gå inn på en hvilken som helst nettavis til en hvilken som helst tid, for raskt bevis. Noe som drar en linje mellom kropp og sex er aldri langt unna. La oss bare for moro skyld ta en blindtest her og nå. Jeg sjekker dagbladet.no.
Skal vi seeee. Se der ja, RETT under toppsaken finner vi dette:
Putin, kløft og sixpack. Sorry Put Put, selv ikke en billig clickbait-tittel kan vinne denne kampen 😉
Og dette tror jeg er en av grunnene til at nakenhet så ofte forveksles med noe seksuelt. Og det er ganske trist, for det er virkelig ikke noe seksuelt over en far og hans datter som tar et bad sammen. Det er nakenhet, det er helt normalt og helt nødvendig. At det i det hele tatt skal forekomme tanker om at det skal være noe annet å hente ut av et slikt bilde, sier vel heller mye mer om øyet som ser.
Jeg innser at det blir spekulativt å fidle med enkelteksempler, jeg tror bare det kan være greit å ha det i tankene at vi, gjerne påvirket av medias fremstilling, tenderer til å dra en dristig parallell fra nakenhet til sex, fra sex til pornografi. Og det er trist, for nakenhet på sitt mest vanlige, usexy og naturlige har overhodet ingenting med pornografi eller seksuelle perversjoner å gjøre. Det er bare kropp, det mest naturlige vi har.
Den dagen vi gjør nakenhet til tabu, og sidestiller kropp med sex, har vi tapt.
– “Vi tar en tur til legen så snart de åpner, så spør vi om han har noe supermedisin som kan gjøre deg bedre igjen. Hvis ikke, får vi vel bare be om å få et helt nytt hode og ører…”
Sånn atte, da har vi lært det… #plutseligtinnitus
På plussiden var det derimot et kjempetriks å stikke innom leketøysbutikken etter legebesøket. Dette er jo klassisk betinging på sitt aller beste og et kjipt stikk i fingeren er nå for ham mentalt forbundet med en påfølgende bonustur til leketøysbutikken.
Litt bortskjemt kanskje, vi får heller skru ned litt på julegaven. Dessuten fungerte det som hakka møkk, så da noterer jeg meg en pluss i margen der.
Alt i alt går jeg pluss minus i null her, og tar med meg to viktige erfaringer videre. Ikke verst for en tirsdag morgen før lunsj 😉
Jeg har mer enn nok å bekymre meg over, jeg trenger ikke dette nå. Det er bare halvannen uke igjen til jul og jeg skulle for lengst ha vasket dusjkabinettet. Jeg har prosjekter som bare ligger og slenger, jeg har deadlines og tidsfrister som henger over meg som en skokk med kråker.
Jeg er småpjusk (igjen!) og jeg har fortsatt ikke ryddet plass til bilen i garasjen. Jeg klarer visst aldri å slutte å bite negler og julesjokoladen har bygd seg hus på magen. Jeg stresser for mye og sover for lite, jeg har mer enn nok som det er akkurat nå.
Så for guds skyld og ved alt som er hellig, kunne du ikke valgt et litt bedre tidspunkt? Hvorfor måtte du komme nå? Kunne du ikke i hvert fall ventet til etter jul? Eller neste år? Eller året etter der igjen? Hvorfor nå?
Jeg er under nok press som det er allerede, jeg trenger virkelig ikke dette nå. Tallerkenen er allerede full, det er ikke plass til deg her, kan du ikke bare gå din vei? Gå din vei! Hvorfor måtte du dukke opp på døra her, kledd i grått og trist som faen? Hvorfor kunne du ikke bare latt meg være i fred?
Det er ikke meningen å være frekk eller noe, jeg har bare ikke tid til flere bekymringer akkurat nå. Jeg har nok med meg jeg nå, jeg har ikke tid til å tenke på deg. Jeg har barn som må mates og tekster som må tekstes. En jobb å gjøre, et liv å leve.
Kunne du ikke bare funnet en annen dag å plutselig bli grå?
Vixen Blog Awards er like rundt hjørnet og på flere av landets største blogger knives det nå intenst om å sikre seg en plass i finalen.
Over 60 bloggere er nominert i totalt 14 ulike kategorier, og her er det veldig veldig mange som fortjener edelt metall og skryterettigheter for å være landets beste blogg i respektiv kategori.
Under en hyggelig samtale med Norges kanskje kuleste bergenser, StyleConnection, under seminfinale-festen for noen uker siden, ble vi enige om å skrive et innlegg hver om hvem vi helt ærlig synes fortjener å vinne.
For kun én kan stikke av med seieren i hver kategori og derfor tenkte jeg å ta en rask gjennomgang av hvem jeg mener fortjener gullet og hvorfor.
Here we go!
Årets Blogger
Jeg er selv nominert i denne kategorien og skulle selvfølgelig veldig gjerne likt å vinne, men helt ærlig er det én blogger som fortjener å vinne denne prisen mer enn noen andre: Sophie Elise! Hun står alltid fjellstøtt midt i stormen og er ikke redd for å si sin mening om alt fra flyktninger, sirkus og palmeolje. Det siste året har hun virkelig stått frem som en stjerne og vist gang på gang at hun ikke er noe lett bytte for journalister. Go Sophie!
Jeg kan akkurat like mye om mote som jeg kan om gresk litteratur fra 50-tallet, så her er jeg ganske blank. Men like fullt, i en verden dominert av kvinner må vi gutta holde sammen, og det er bare én av disse motefolka som klarer å få meg til å trekke på smilebåndet hver eneste dag på Snapchat, så her går min soleklare stemme til Mr. Espen Hilton! Ikkje saaaant? 😉
Her må jeg rett og slett ta et løpefart og sparke janteloven rett i nøttepåsan, for denne prisen vil jeg ha SJÆL!
Jeg føler meg som en veldig underdog i denne konkurransen, for stort sett alle mine konkurrenter er enten moteriktige, vakre, pene, unge, kjendiser eller en god kombinasjon av alt det der. De skriver om kule fester og går med de riktige plaggene, de tar vakre bilder av sine vakre venner og ser alltid ut til å være der det skjer.
Jeg er stort sett aldri der det skjer. De gangene det skjer noe er jeg enten travelt opptatt med å skifte bleier eller hente i barnehagen. De få gangene jeg prøver å være moteriktig, kjøper jeg meg en hatt på HM, som jeg ender med å aldri bruke fordi jeg raskt innser at jeg ikke er en hattefyr.
Men jeg elsker å skrive! Og jeg kan ikke engang begynne å beskrive hvor mye det ville betydd for meg om jeg vant denne prisen! Men jeg tenker på det hver eneste kveld og hver eneste gang gir det meg frysninger.
Hah, lett! Her går jeg for Kong Halvor. Bloggen hans har en helt fantastisk humor og videobloggene hans kan ingen matche. Dessuten har han den naturlige kulheten man bare kan bli født med. Du vet, den kulheten som gjør at du kan gå med hva du vil og si hva du vil, så blir det bare kult uansett. Sånn er Kong Halvor. Utrolig irriterende for alle oss andre egentlig, men like fullt en gullmedalje verdig.
Igjen en kategori der jeg er som et neshorn på skøyter. Men jeg har en favoritt!
Jeg har av uviss grunn lenge fulgt med på MyStoryen til Rockstar Charlie på snap og har på grunn av det rukket å bli glad i henne og hennes lune humor. Hennes siste bilde på snap nå er av et slitent fjes med teksten “Poser under øynene, sa du?”. Sånn selvironisk selvinnsikt liker vi. 12 points!
Dommen min har vel forsvinnende lite med beauty å gjøre, men skomaker bli ved din lest 😉
Her er det mange sterke kandidater til tronen, men jeg synes Ørjan Burøe fortjener edelt metall for å ha knivet seg vei rett opp til bloggtoppen på rekordtid og blitt der! Han leverer stadig innlegg som sender sjokkbølger gjennom befolkningen og får de virale parameterne til å gå i fistel. Big up!
Nok en kategori der jeg selv er nominert, men denne prisen kan bare gå til én dame: StyleConnection.
Der snakker vi om en dame på en misjon! Hun har øynene godt siktet inn mot stjernene, jobber knallhardt og har investert sinnssykt mye tid og penger i sin helt særegne kleskolleksjon. Dessuten tar hun helt vanvittig bra bilder og tør å snakke rett fra levra. Altså, virkelig. Gi den dama edelt metall! Selv om hun er fra Bergen. Og det sier litt.
Nok en kategori der jeg er som en elg i en partilederdebatt. Så her blir det å skyte fra hofta. Som sagt var jeg jo på fest for noen uker siden og møtte der hun som skriver Moseplassen, så jeg stemmer for henne, rett og slett fordi hun tar helt fantastiske bilder av blomster og dyr. Vet ikke hva det har med interiør å si, men som sagt: Jeg er en elg 😉
Jeg var selv nominert i denne kategorien i fjor og husker at jeg tenkte hvor velfortjent jeg synes det var å ha en forelder her. For er det noe som virkelig er en livsstil, så er det livet som småbarnsforelder. Og ingen gjenforteller og deler flere øyeblikk, både gode og vonde, og lar leseren komme tett innpå sitt eget liv, enn Casa Kaos. Min stemme går absolutt til deg!
Det er ikke så ofte jeg leser matblogger, men de gangene jeg gjør det så er det gjerne fordi jeg blir lurt inn av et fristende bilde eller en spennende oppskrift. Og er det én ting jeg er virkelig svak for så er det søtsaker. Og der er det én dame som virkelig utmerker seg: Anne Brith. Tidligere kjent som Villa Perlesukker har hun tatt steget for å rebrande seg og skrive om mer enn bare søøøøtsaka, og godt er det, for denne søtsaken av en dame sprudler over av energi og fortellerglede. Og for det fortjener hun noe fint til peishylla 😉
Oj, her var det mange sterke kandidater! (#badumtss). Sorry.
Her har jeg ikke egentlig noe annet valg enn å stemme på (min og) fruas favoritt hvis ikke jeg har lyst til å ta en natt i garasjen, så derfor går min klokkeklare stemme til: Fitfocuse!
Hun har kommet veldig langt det siste året og er virkelig en fitnessblogger å følge med på! Hun virker dedikert og ambisiøs, og dessuten er hun en skikkelig friskus som hele tiden oppdaterer både snap og blogg med fristende mat og smarte treningstips. Go go gorilla!
Folkets favoritt bør være en person som både gleder, motiverer og inspirerer. En som ikke er redd for å by på seg selv og vise begge sidene av medaljongen, i tillegg til å være folkelig, sosial, omgjengelig og likandes. Skikkelig likandes. Og det er Komikerfrue i bøtter og spann! Hvis jeg ikke husker helt feil, så vant hun denne prisen i fjor og fortjener den absolutt like mye i år.
For på fredag kveld satt jeg på et hotellrom i Oslo og leste på macen med vantro i blikket. I mitt fravær hadde frua postet et innlegg på bloggen sin der hun skrev om hvordan hun hadde fått ånden over seg og blitt en “Miss fix it”. En sånn som tar raske småjobber med én gang, fremfor å utsette og la det ligge.
Og på bare en liten kveld hadde hun ryddet i rotestolen, renset luftfilteret i varmepumpa, skrudd fast et løst dørhåndtak, støvsuget bilen og utført flere slike irriterende småjobber som jeg elsker å utsette.
Og ikke bare det, men mot slutten av innlegget utfordret hun meg til å ta stafettpinnen videre! Nå ønsket hun at også jeg skulle bli en sånn friskus som tar ting i forbifarten.
Greia er at jeg er jo ikke en sånn fyr i det hele tatt! Altså virkelig ikke. Men nå satt jeg der altså, på et hotellrom 15 mil hjemmefra og så svart på hvitt hvordan frua ropte desperat etter endring og hjelp.
Og det var da det slo meg at det er sånne øyeblikk som definerer en. Sånne øyeblikk der man ser livets harde realiteter rett i hvitøyet og innser at man blir nødt til å endre seg. For jeg mener, mitt hat til slike småjobber skal ikke få overgå min elsk for min kjære. Jeg ønsker å endre meg for henne og vite at hun har det bra, så derfor gjorde jeg nettopp det.
For i tillegg til å legge ut bilder av ting hun hadde fikset, la hun også ut et bilde av en planke på kjøkkenet med en knekt plastdings som hun ikke fikk fikset.
Så mens frua var oppe for å se til en gråtende liten snupp i går kveld, kastet jeg meg over oppgaven uten å si et ord til henne. Jeg gikk rett ut på kjøkkenet og rett i arbeid.
Jeg kan ikke tro hvor fort sånne ting faktisk går når man først bare setter i gang. Man kan gå i ukesvis og grue seg, men så setter man i gang og vips så er det over på under et minutt! I tillegg føles det så bra når man endelig har tatt litt ansvar og faktisk fått fikset ting i huset, og innen frua kom ned igjen var jeg ferdig!
Så nå, min kjære Christina, kan du endelig bruke kjøkkenet som normalt igjen.
For jeg har fylt på zalo!
Du husker sikkert at denne var tom? Nå er den full. You´re welcome!
/ Mr Fix It fikser biffen!
P.S. Den ødelagte plastdingsen har jeg ingen anelse hvordan vi skal fikse. Til helgen, kanskje.
3-åringer og sjarmerende gullkorn altså, vil det ingen ende ta? Det er som et overflødighetshorn av fantastiske sitater, og dagens gullkorn holdt på å smelte fattern rett gjennom gulvplankene 🙂
I går var litt av en dag! Etter en lang frokost hjemme, var det pakkemaraton helt til jeg måtte ta plutten under armen og løpe til bussen. Så var det inn til storbyen for å bake lussekatter og ha det moro, før vi fartet videre for å se hva Oslos gater hadde å by på. Og i disse glade juletider, var det masse!
Vi var innom et julemarked, vi hilste på nissen (#starstruck), vi var innom et par butikker, vi kjøpte hårspenner til lillesnupp, ny sekk til pluttelutt og et par godsaker som far har med seg hjem i sekken.
Så begynte klokka å tikke, og videre av sted vi pilte. Selv om det teknisk sett var fredag, hadde far lovet seg bort i over en ukes tid, så godteri sto så absolutt på menyen. Godteri og sushi. Så med hendene fulle av fortsatt lunkne lussekatter, smågodtposer, sekk og gaver og sushi og mer, satt vi kursen tilbake til hotellet.
Vel fremme kunne vi endelig slenge oss ned på sengen for å nyte selve indrefileten av en god fredagskveld: Sushi på senga med Julekongen på TV. Altså, snakk om gull-kombinasjon! Etter maten var det rett over på dessert, og mens barne-tv rullet og gikk, mumset vi oss gjennom skumsopper og sjokoladefugler.
Og så var tiden endelig kommet for å bysse lalle. Vi tok oss en dusj og pusset tenner. Vi tøyset med vasken og fant frem pysjen. Og da vi endelig traff senga med et klask, var vi helt utslitt begge to.
Såpass slitne og oppspilt etter en lang dag med opplevelser og gleder var vi, at plutten helt glemte at jeg skulle lese for ham. Så lå vi bare der på hver vår kant av senga og lot inntrykkene skylle over oss. I stillhet. Bare være for en liten stund.
Jeg så bort på ham, og han lå der på sin myke seng og så rett opp i taket med stjerner i øynene.
For det var et intenst øyeblikk som ventet da ovnsdøren åpnet seg for første gang. Ut veltet dampen og luften fyltes av lukten jeg har savnet i et helt år. Den fortryllende duften av nystekte lussekatter med safran og rosin. Lukten av jul og barndomsminner.
Men ville de leve opp til forventningene? Rundt om i lokalet kretset kundene som gribber som ventet på at bollene skulle bli klare til innhogg. Og det tok ikke lang tid før vår første kunde sirklet seg inn på byttet og gikk til angrep.
Han snappet til seg en lussekatt og holdt den i et fast grep, selv om den nok fortsatt var litt for varm. Han så på den, luktet på den, betraktet den. Så på meg, bort på plutten, ned på lussekatten og tilbake igjen. Vurderte oss alle tre. Nøye. Kunne han virkelig stole på oss?
Så tok han en bit. Mens han tygde så jeg at øynene romsterte rundt i analyserende villfarelse. Han lette etter ord og han lette grundig. Han skulte bort på oss igjen, så på oss med vantro. Med ett følte jeg meg avkledd og naken. Men så stoppet han opp, lukket øynene og smattet varsomt. Han nikket svakt for seg selv og så på meg igjen. Dommen var klar.
Og med et blikk som var både skarpt og direkte, så han meg rett i øynene, mens han triumferende heiste restene av den fortsatt rykende lussekatten høyt til værs og utbrøt med fullt volum og begeistring i stemmen:
– “Dette er verdens BESTE lussekatter!”
Kanskje ikke så vakre å se på, men smaken… Smaken!
Så brølte han ut i latter og tok oss begge i hånda, mens han fortsatte å mumse på lussekatten og hylle dens tilstedeværelse.
Og da tok det ikke lang tid før resten av lussekattene gikk samme skjebne i møte. De ble regelrett revet ut av hyllene, og innen ovnen var kald var kurven tom.
Heldigvis er Julebakeriet fullt av engasjerte, bakeglade bestemødre som raskt fyller opp hyllene igjen, slik at alle som kommer innom skal få smake både ferske bakervarer og en rykende kopp kaffe. Eller saft. Helt gratis!
Selv fikk jeg gleden av å møte og bake med helt fantastisk hyggelige Liv Gregersen Kongsten, som har bakt kaker i en mannsalder. Hva Liv ikke kan om matlaging er det ikke godt å kunne, og i dag fikk jeg en drøss med smarte tips til hvordan jeg kan ta mammas legendariske lussekatter til helt nye høyder.
Så muttern: Watch out 😉
Så utrolig slitsomt å elte for hånd! Men hva gjør man ikke for å lære noen gamle triks og hemmeligheter 😉
Seriøst, dette må faktisk være verdens beste lussekatter!
Julebakeriet ligger i Pløens gate 2 i Oslo og er åpent ut uka. Alle som stikker innom får ikke bare en smakebit av julens mange fristelser, men også oppskriften, slik at man kan gjenskape den gode julestemningen hjemme. For den beste julestemningen lager man selv. Så stikk innom for å få deg en god dose julestemning helt gratis.
Det kan jeg love deg at varmer godt i vinterkulda 😉
Hvis du har lyst på oppskriften på verdens beste lussekatter allerede nå, finner du den her: Mammas magiske lussekatter.
Inne på Julebakeriet.no finner du også oppskrifter på en drøss andre julekaker, dessuten kan du være med i konkurransen om en KitchenAid-kjøkkenmaskin! Finn smakfulle oppskrifter, delta i konkurransen og la julegleden herje: –> Besøk Julebakeriet.no.
Og du, når du skal bake kaker i julen: Gå for Melange. Så kanskje du også ender opp med verdens beste lussekatter 😉
