Etter ørten uker på rad med syke barn, kom det vel ikke som noen overraskelse at immunforsvaret mitt før eller siden måtte bryte sammen.

Så langt har jeg stått imot både feber, innfluensa, snørr, gørr og sånn munn-fot-hånd-syke.

Og jeg bare: Heia immunforsvar!

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Men i dag kom regninga…

Man down, man down!

Problemet er ikke at jeg er syk egentlig, sånt skjer. Absolutt ikke verdt et blogginnlegg sånn i utgangspunktet, men greia er at Christina har vært ganske dårlig en god stund nå. Tilfeldigvis akkurat sånn jeg har blitt nå. Vondt i hodet, vondt i halsen, ja egentlig vondt overalt. Og i den prosessen har jeg vært så utrolig dårlig til å gi henne nok kos, pleie og omtanke. Jeg har bare stresset videre med mitt og ikke tenkt at det sikkert kunne vært hyggelig med litt ekstra hensyn til den lille pasienten.

Og nå som jeg selv har blitt drittsjuk, er det selvfølgelig ingen sympati å få tilbake! Det er vel det de kaller karma.

Greia er at Christina er et råskinn og er så flink til å skjule sykdom og bare kjøre på uten å la den stoppe henne. Hun har vært gjennom to fødsler, for pokker, ingenting kan stoppe henne. Hun klager ikke, blir bare litt tufs, slapp og sliten.

Men når jeg blir syk derimot… STOPP PRESSEN!

TE OG SMERTESTILLENDE – PRONTO!!

Selv ikke gudenes vrede kan sammenlignes med smertene jeg går gjennom, og selvynket vil ingen ende ta. Jeg hadde vel ikke hatt vondt i hodet noe særlig mer enn 5 minutter før jeg begynte å lekse opp startet av et hastig improvisert testamente til Christina.

Så nå ligger jeg her i fosterstilling på sofaen med hånda dypt begravet i Ibux-skålen. Jeg uffer og akker og livnærer meg på salte kjeks og daff cola.

Og ingen sympati er å få.

Sukk.

Men det er greit, jeg tar selvkritikk, jeg gjør faktisk det. Jeg får bare lære meg å bli flinkere til dette med empati og sånn til neste gang frua blir syk.

I hvert fall hvis hun får noe som er i nærheten av så ille som dette. For man hører jo at en fødsel kan være ganske kjip, men du skal ikke kødde med en skikkelig manneinfluensa heller! 😉

Fortsett uten meg og snu deg ikke tilbake. Save yourself, Esti!

/ God bedring, Peter <3

* Følg Sykehjerte på Facebook *

I går leste jeg en helt fantastisk tekst om hvordan julevasken var før i tiden, og den må jeg bare dele med dere! Man kan vel trygt si at ikke alt var bedre før… 😉

Teksten er skrevet av journalist Nils-Erik Kvamme i min herlige lokalavis: Østlands-Posten

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

“Vi hadde verken dusj eller badekar hjemme hos oss da jeg var liten. Den gang hang det en vaskeklut over vasken på do, og den måtte gjøre nytten. Hvis ikke vannet var frosset, talte man til ti og skvettet det iskalde vannet et par ganger gjennom ansiktet for å våkne. Kluten fikk henge i fred. Man visste aldri hvor gamle besten hadde brukt den tidligere på morran.

Tannpussen husker jeg ikke helt om vi måtte gjennom. Det kunne jo være godt å kjenne sirupssmaken som hang igjen etter frokosten når læreren igjen begynte med Josef og Maria og det derre utslitte eselet som skulle i høyet, eller det høyeste i en eller annen stall.

Men når det nærmet seg julaften holdt det ikke lenger med oppvaskkluten over doskåla. Da skulle man bløytes skikkelig. Vi var heldig stilt siden mor var barndomsvenninne med hotellfrua. Det medførte at badekaret på rom 212 kunne gjøre nytten hvis ikke hotellet var fullt opp av forsofne bergensere som ikke ville stelle i stand jul sjøl.

Men vi måtte ikke søle med varmtvannet, og en tapping i badekaret måtte gjøre nytten. Besta som allerede i flere dager hadde tjuvsmakt på julebrygget fra kjelleren, var mest utålmodig. Med den medbrakte kluten fra hjemmedoen. Hun veltet oppi som en kobbe og halve badekaret var naturlig nok tømt før hun krabbet over kanten etter en meget nødvendig skrubb. Så sto tantene for tur. Bror min og jeg ble hysset på gangen, og måtte nøye oss med å kikke gjennom nøkkelhullet. Da det endelig var vår tur, var det knapt vann igjen og de koliforme bakteriene nærmest kappløp opp badekarkanten for å finne noen å angripe. Vi var lette bytter, og selv om grønnsåpa i håret skremte lusa bort, endte det som regel med forkjølelse og streptokokker. Besta derimot, var i praktslag så lenge ølet varte, og tantene flottet seg med eau de cologne for liksom å holde renheten ved like.

Håret mitt luktet som et nyvasket hus fram til julaften. Da tjuvlånte vi litt av brylkremen til onkel, og så riktig så sveisne ut før den store julefesten.

Men jeg må innrømme at jeg har fått et anstrengt forhold til det med bading før jul.

Så nå dusjer jeg heller hver dag.”

P.S. Tusen takk til Nils-Erik som lot meg dele denne herlige teksten!

/ Del med noen som klager over lite varmtvann i dusjen 😉

* Følg Badekarhjerte på Facebook *

Du visste kanskje ikke dette, men jeg er faktisk kjempeglad i å bake! Og den aller beste julestemningen baker man selv 🙂

/ sponset innlegg

Viktig å smake underveis…

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Jeg tror kanskje det kommer fra da jeg var yngre. Jeg synes det var så utrolig fascinerende at man bare kunne kaste sammen noen ingredienser, litt sukker, noen egg, litt kakao og noe mel, og vips så sto man der med en rykende fersk kake, et brett med boller eller lignende.

Så kan det også ha noe å gjøre med gode minner, for mamma har alltid vært helt rå til å bake. Spesielt godt husker jeg mammas magiske lussekatter. Servert rykende ferske.

For meg er nybakte lussekatter selve smaken av søte barndomsminner og julekos. Mamma er halvt svensk og i Sverige sender de på tv hvert år en konsert der svenske barnekor tropper opp lenge før hanen står opp for å synge julesanger, gjerne fremført i en koselig kirke. Og hvert år gjennom hele barndommen ble vi vekket grytidlig for å møtes i sofakroken med søvn i øynene og se på tv-sendingen, mens rykende ferske lussekatter ble servert sammen med en stoooor kopp kakao med krem.

Så satt vi der og mumset og slurpet oss gjennom de koselige julelåtene, helt til skoleklokka krevde oss tilbake til det virkelige livet igjen. Det var en magisk liten stund og en tradisjon jeg har tatt med videre til min egen familie, for jeg ønsker at også mine barn skal ha slike hjertelige minner og gode assosiasjoner til julen.

Derfor står jeg gladelig opp likt som bakeren på luciadagen for å fyre i gang ovnene og ha bollene klare til det første bustehodet kommer tassende ned trappen.

Hvis du allerede nå kjenner at det rykker litt i bakefoten, har jeg faktisk TRE kjempegode nyheter til deg!

1. Hvis du har lyst til å lage lussekatter til Lucia i år, finner du oppskriften her: Mammas Magiske Lussekatter!
   OBS: Ikke hør på de som sier at du kan bytte ut safran med gurkemeie. Det er løgn. Safran er helt avgjørende for smaken.

2. Sjekk ut Julebakeriet.no for oppskrifter på tradisjonelle julekaker og mange spennende rariteter du kanskje ikke har hørt om. Her finner du massevis av smakfulle oppskrifter, smarte tips og ikke minst: En konkurransen der tre vinnere stikker av med hver sin KitchenAid kjøkkenmaskin! Les mer og delta her:
   Send inn oppskift –> Vinn kjøkkenmaskin!

3. Sist, men ikke minst: Hele neste uke, fra 07-13. desember, setter julebakeriet opp et ekte julebakeri midt i Oslo sentrum! Der kan du stikke innom for å bli med å bake kaker, smake kaker og prate om kaker. Her blir det også muligheter til å lære seg noen triks fra en av de aller beste i bransjen. Og ikke minst kan du henge ut med meg!

Japp, det stemmer, for når det er et julebakeri i byen, har ikke jeg tenkt til å la den sjansen gå fra meg! Derfor tar jeg med meg plutten og trapper opp på Julebakeriet førstkommende tirsdag for å bake, fjase og ha det moro. Der skal jeg blant annet lage krabbelurer med Liv, noe jeg aldri har smakt før, men som visstnok skal være helt sinnssykt godt, så det gleder jeg meg veldig til. Bli med a!

Så hvis du har lyst til å lære litt om baking, smake utsøkte julekaker og henge ut med plutten og meg: Ta med deg barna og møt oss på Julebakeriet tirsdag 07. desember fra kl. 14.00!

P.S. I en juletid full av kjøpepress synes Julebakeriet at det skal være mulig å samles bare for å bake og kose seg uten ekstra mas, så derfor er det faktisk ikke mulig å kjøpe kaker der. Bare smake og ha det gøy. For som det heter: Den beste julestemningen baker man selv 🙂

Litt sånn…

Litt sånn…

Også litt sånn (sjekk ut joggebuksa, damer!)

Og smækk bæng, så var julekosen i hus! Pleier jo å se litt penere ut enn dette da.. 😉

/ Sees på tirsdag 🙂

Les mer om Julebakeriet og delta i konkurransen!

– Sjekk ut Julebakeriet på Facebook –

Hvert år rundt denne tiden starter det: Jakten på årets julelåt. Men i år ser det ut til at jakten er over allerede før den startet!

La oss bare få dette på det rene med det samme: Jeg ELSKER julemusikk! Og når jeg først har gått og spart på den i 11 lange måneder, gjør det meg glad til beinet å kunne fyre i gang kjente og kjære klassikere igjen. Jeg har et stort arkiv med favoritter, men listen må jo også fornyes. Så hvert år er det et lite nåløye på et par ukers tid der nye kandidater kan stille seg opp på rekke og komme på audition for å bli med på den store julelista.

De inviteres så inn i varmen og får noen uker på seg til å overbevise. De siste årene har konkurransen vært har og mange nye julefavoritter har kommet ut av det. De kan være tradisjonelle, fine, triste eller morsomme – det viktigste er at de har det lille ekstra. Den lille x-faktoren. Det man gjerne kaller je ne sais quoi 😉 l Jeg nevner i fleng:

Sarah McLachlan – What child is this

Staysman – Se så glad nissen er – Som jeg for øvrig har skrevet om her: “Staysman og julefred”

Vazelina Bilopphøggers – Hem´att tel jul

Mando Diao – Christmas could have been good (trist, men fin)

Peter Auty – Walking in the air

Coldplay – Christmas lights

Radioresepsjonen – God jul

Men kun én kan trone helt øverst og vinneren pleier ikke å krones før etter en god stund, men i år ser det jaggu ut til at noen har kuppet konkurransen!

For i år har det skjedd noe veldig rart. Det ser nemlig ut til at årets julelåt kommer fra en veldig uventet figur! For man tenker jo kanskje at det er opp til klassiske smørsangere og guttekor å nøste julen inn, men ikke i år!

Jeg skal ærlig innrømme at da frua først kom bort til meg og sa:

– “Okei, du kommer ikke til å tro dette, men Freddy Kalas kan faktisk stå for årets julelåt!”, trodde jeg seriøst det hadde rablet for henne.

Misforstå meg rett, jeg har hoppet og danset til “Pinne for landet” jeg altså, men når det kommer til julemusikk er jeg ganske kresen. Det skal gi en god julefølelse og det kan godt tulles med jula, men det skal fortsatt være ektefølt julekjærlighet i bunn.

Og vel, Freddy, jeg tror kanskje du tar gullet i år. Sangen traff meg rett i gørra på første lytt og ble der. Jeg vet ikke hva det er med denne merkelige julekreasjonen, men den funker. Jovial tekst, herlig vibb, og overraskende nok, skikkelig julestemning!

Hør låta og bedøm selv 🙂

Nei og nei og nei, nå har det altså skjedd. Det som absolutt ikke skulle skje. Vi har fått MM-virus!

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Jeg skjønner jo at barna blir smittet av det meste når de går i barnehagen og det er helt greit. Influensa, feber, forkjølelse og lignende kan jeg helt fint leve med, men dette?! Vi har sett andre med symptomene i hele høst, men det er først nå den siste uka det virkelig har brutt ut hos oss. Og nå er det faktisk så ille at jeg ikke vet hva vi skal gjøre.

Jeg har vurdert å ringe fastlegen, men jeg har forstått at dette er en epidemi som går for tiden, så kalenderen hennes er helt sikkert stappfull allerede. Jeg har prøvd å lete litt rundt på nettet og ser at veldig mange andre sliter med det samme, men jeg har fortsatt ikke funnet en eneste kur. Og det er ganske kjipt, for når viruset først har satt seg, så sitter det skikkelig.

Det som gjør situasjonen ekstra uutholdelig er at det ser ut til at JEG også nå har fått smitten! Jeg var ganske sikker på at voksne skulle være immune mot MM-viruset, men så ser det faktisk ut til at plutten har klart å smitte hele familien. Til og med lillesnuppa!

Så da gjenstår bare spørsmålet: Er det noen som har kommet opp med en kur? Jeg føler meg ganske rådvill her og vet ærlig talt ikke hva vi skal gjøre. Vi har prøvd å avlede ham, men han finner alltid tilbake igjen. Jeg kan kanskje bare gå ut en rask tur på kjøkkenet, og innen jeg er tilbake står begge barna midt på gulvet og danser med musikken pumpende på full pinne mens refrenget går:

DU E ELEEEEEKTRISK! DU GIR ME STØT NÅR E TENKE PÅ DE!

DU E FANTAAASTISK, HAR E SJANGS HVIS E SMILE MOT DE?!

Og da tar det ikke mange sekundene før dansefoten til fattern går, så spretter mor opp av kurvstolen og brått står vi der hele gjengen og danser. Helsike heller, det var jo ikke dette som skulle skje! Vi har fått MM-viruset alle mann!

Er dere også smittet? Hvis du er i tvil, se videoen under. Hvis du klarer å sitte stille og det ikke rykker ørlite grann i dansefoten, er du trygg. Men, vær obs: Dette er ekstremt smittsomme greier og 5 000 000 seere har allerede blitt smittet av denne videoen. Du er herved advart.

Du har tatt puta mi du, din luring.

Men det er greit, jeg forstår. Det er min favoritt også.

Jeg kjøpte den i Tokyo for snart 10 år siden. 6 år før du ble født.

Og her ligger du. På min favorittpute. Fra Tokyo. Og sover.

Men det er greit, jeg forstår. Det er min favoritt også.

/ Nattis <3

* Følg Putehjerte på Facebook *

Vi sitter på gulvet med hver vår tekopp og snurrer tråd rundt små poser med leker og godteri. På radioen spilles gamle sanger. Julesanger og barndomsminner. Tenk så rart, i morgen er det desember.

Dagen han har gledet seg så veldig til. Dagen da han kommer til å komme stormendre ned trappen i pysj og bustehår på jakt etter bortgjemt gull. Hvor er den? Hvor er julekalenderen?

Vi vet hvor den er. Vi vet hva som gjemmer seg bak hver lille papirlapp. En gåte, en glede, en godtebit, en gode. Det kan være så mangt, men hva enn det er så er det mystikk. 24 små poser med spenningens glede og nysgjerrighetens forførelse.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Jeg husker så godt hvordan det var. Jeg vet så godt hvordan han har det, jeg kjenner det på kroppen og vet så godt hvordan det føles. Kjenne julens mysterier kile i nakken. Spenningen, gleden og frustrasjonen over dagene som snegler seg av sted én etter én mens kalenderen henger fristende, klar og bugnende. Så er det kanskje ikke min tur i år, men det er greit. På en merkelig måte litt vemodig, men likevel så fint. For det er jo ikke for oss dette.

Vi ser på hverandre og i samme øyeblikk får vi noe varmt og harmonisk over oss. Det er som om vi begge forstår det helt på likt. Vi er foreldre nå, ikke lenger barn, det er vår tur å ta skikken videre. De små pakkene vi vet vil glede et spent lite fjes er ikke til oss, men til noe langt viktigere.

Det er vi som skaper minnene nå.

Hva nå? En gåte?

Jakten fortsetter… Aha – har deg!

Dagens fangst!

Alle partikler har et indre angulært moment som er kvantisert som 

/ 23 dager igjen til jul 🙂

Les også: Dagens gullkorn – Hvem er kulest?

* Følg Julehjerte på Facebook *