I dag skjedde det endelig: En av årets beste stunder. Dagen man går inn i barnehagen og blir møtt med den store overraskelsen. Man tar av seg skoene og tasser inn i garderoben for å sope sammen våte klær og raskt gå over tellekantene, men så…
Der står den.
Pent og pyntelig dandert på toppen av kurven med bukser og ull. En nitid pyntet papirpose som stråler mot deg i all sin hjemmelagde sjarm.
Den buler forsiktig og du vet den holder på hemmeligheter. Og med ett ser du for deg hva som kan finnes der inni. Små pakker laget på klumsete vis av nysgjerrige, små barnehender som brenner etter å lage det fineste i verden. Små pakker laget av ispinner og rømmebokser og doruller og rask. Små pakker laget av kjærlighet.
Det stolte blikket når du henter ned posen, et blikk som gløder av stolthet og glede. En glød som vil mangedobles når papiret en vakker dag skal av. En pakke som virkelig betyr noe. Den betyr noe å gi, den betyr noe å få. Og hva pakker angår, er vel det egentlig alt som betyr noe.
Folk må gjerne ønske seg svinedyre telefoner og jakker til inflasjonspriser, men jeg bytter det gladelig bort for et knekt rømmebeger med malingsflekker og fjær. En pakke laget med omtanke, en pakke laget med kjærlighet.
Det er årets stolteste øyeblikk for oss begge, og jeg vet at hva enn som ligger gjemt bak det krøllete papiret, vil det bli det beste jeg kan få i år. For ingen gave, stor eller liten, kan noensinne måle seg med den laget av ens eget barns klønete små fingre.
/ God jul! Hilsen stolt pappa 🙂
* Følg Rømmebegerhjerte på Facebook *
