Da vi flyttet fra Oslo for to og et halvt år siden, tenkte vi det var greit å kjøpe et relativt nytt hus for å slippe problemene som gjerne følger med et gammelt hus. Vi er ikke spesielt nevenyttige noen av oss, og tenkte derfor at et nyere hus ville spare oss for en del problemer.
Men nei da, så lett skulle det jo selvfølgelig ikke være, for nå har vi jaggu fått mus i huset!
Se her da!
Det hele er ganske rart egentlig, for jeg har vært oppe på loftet og sjekket, ingen spor der. Ei heller har jeg hørt krafselyder i tak eller vegger om natten, og ikke en eneste muselort har dukket opp i boden.
Men like fullt, de siste dagene har vi sett en tydelig tendens og klare bevis på at det er skadedyr på ferde. For hver gang vi lar maten stå fremme etter frokost, så kommer de. Vi har aldri sett dem, bare bevisene på deres herjinger. Og som det jo er med små mus, går det aller verst utover gulosten.
Og i dag tidlig kom endelig beviset vi har ventet på! Jeg lot gulosten stå fremme etter frokost og gjemte meg bak sofaputene med kameraet klart. Ville noen gå i fella eller passe seg for den?
Akkurat som jeg hadde håpet, var min lille felle helle uimotståelig for det frekke beistet. Det tok vel ikke mer enn rundt halvminuttet før jeg hørte oppspilte små pipelyder, så da snek jeg en finger opp på avtrekkeren og fikk endelig knipset en rekke bilder av den lille røveren på tokt.
Hah, der tok jeg deg på fersken, Fersken!
Vi har også sikret oss ostetyvens fingeravtrykk.
Da jeg spratt ut fra mellom putene og gjorde det klart for henne at hun var tatt på fersken, latet hun bare som ingenting og tuslet nonchalant videre for å gå løs på inventaret i steden. Og godt var det, for nå har jeg endelig et alibi for at det er så rotete i huset hele tiden. Det er ikke meg, det er dattera 😉
Hei døh, slutt å rote så fælt a!
Rote? Nææh… Bare sjekker værmeldinga, jeg…
/ Lille Fersken ostetyv <3
* Følg Musehjerte på Facebook *