Kjære deg,

Hvorfor?

Hvorfor akkurat nå?

Jeg har mer enn nok å bekymre meg over, jeg trenger ikke dette nå. Det er bare halvannen uke igjen til jul og jeg skulle for lengst ha vasket dusjkabinettet. Jeg har prosjekter som bare ligger og slenger, jeg har deadlines og tidsfrister som henger over meg som en skokk med kråker.

Jeg er småpjusk (igjen!) og jeg har fortsatt ikke ryddet plass til bilen i garasjen. Jeg klarer visst aldri å slutte å bite negler og julesjokoladen har bygd seg hus på magen. Jeg stresser for mye og sover for lite, jeg har mer enn nok som det er akkurat nå.

Så for guds skyld og ved alt som er hellig, kunne du ikke valgt et litt bedre tidspunkt? Hvorfor måtte du komme nå? Kunne du ikke i hvert fall ventet til etter jul? Eller neste år? Eller året etter der igjen? Hvorfor nå?

Jeg er under nok press som det er allerede, jeg trenger virkelig ikke dette nå. Tallerkenen er allerede full, det er ikke plass til deg her, kan du ikke bare gå din vei? Gå din vei! Hvorfor måtte du dukke opp på døra her, kledd i grått og trist som faen? Hvorfor kunne du ikke bare latt meg være i fred?

Det er ikke meningen å være frekk eller noe, jeg har bare ikke tid til flere bekymringer akkurat nå. Jeg har nok med meg jeg nå, jeg har ikke tid til å tenke på deg. Jeg har barn som må mates og tekster som må tekstes. En jobb å gjøre, et liv å leve.

Kunne du ikke bare funnet en annen dag å plutselig bli grå?

Å kjære dustete skjegghår, hvorfor akkurat nå?

Mvh,

Plutselig midtlivskrise

* Følg Grånissen på Facebook *