Ekte eller fake?

I går skjedde det noe veldig rart. Jeg gikk bort til en dame med store pupper og spurte rett ut. Svaret overrasket meg skikkelig!

 

Jeg er egentlig ikke en sånn fyr, men i går klarte jeg ikke å dy meg. Jeg kom inn i en butikk og med en gang jeg satt skotuppen innenfor døra, la jeg merke til damen som jobbet der. Hun var relativt pen og hadde store pupper. Altså, virkelig.

Jeg hadde egentlig tenkt til å bare tasse rundt og titte litt for meg selv, men et eller annet i meg gjorde at jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før. Istedenfor å bare valse rundt i mine egne tanker og tenke mitt, gikk jeg heller bare bort til henne og spurte rett ut:

– Unnskyld meg at jeg spør altså, men… Er de ekte eller fake?

Det rare var at hun virket ikke overrasket i det hele tatt, bare smilte lurt og kontret raskt:

– Hah! Det er det faktisk mange som spør meg om. Du er sikkert den femte bare i dag!

– Hæ? Jøss. Jeg trodde kanskje bare det var meg jeg, for jeg tenkte kanskje det var litt rart å spørre om.

– Hehe, nei da, jeg får det spørsmålet hele tiden, tro meg.

Jeg pustet lettet ut.

– Så bra, følte meg litt idiot et sekund der. Det er liksom bare… Ja, hvis jeg kan si det rett ut; Jeg vet jo at de sikkert er fake, de ser bare så utrolig ekte ut!

– Ja, ikke sant?

– Også så store!

– Ja, man kan jo få de i alle slags størrelser da, men jeg liker jo at det er litt fylde på dem jeg da.

– Helt enig! Hvis man først skal ta steget, kan man jo like gjerne kline til med noen skikkelig tretopper.

– Nemlig, de er jo ikke akkurat gratis og det er noe man gjør bare én gang i livet uansett.

– Enig, lurt å gå for litt størrelse. Men seriøst, selv når jeg står helt nærme klarer jeg ikke å se at de ikke er ekte. Det er jo helt rått!

– Hehe, ja jeg ser dem jo hver eneste dag, men likevel synes jeg det er ganske fascinerende selv faktisk.

– Det var godt å høre, for jeg har egentlig alltid synes det ser litt billig ut for å være ærlig.

– Billig?

– Ja eller… du ser liksom at det bare er plast på mils avstand, men nå måtte jeg liksom komme helt innpå før jeg kunne se det.

– Igjen altså, du er ikke den første. Jeg har hatt mange innom i dag som bare har stått og stirret uten å tørre å spørre. Egentlig ganske komisk, men jeg vet jo hva de tenker.

– Hehe, ja. Men du.. kan jeg… eller altså… det er kanskje litt rart å spørre, men kan jeg ta på dem? Bare kjenne om de føles ekte liksom?

– Ja ja, selvfølgelig! Bare ta så mye du vil.

Jeg stryker hånda mi forsiktig forbi, knar litt og lukker øynene for å prøve å se for meg ekte vare. Jeg kjenner ingen forskjell.

– Wow! Det føles til og med ekte jo!

– Jepp!

– Nei dæven, det var overraskende. Også jeg som alltid har vært sånn en motstander og ment at det bare er noe drit.

– Ja nei det er utrolig hvor langt de har kommet. Man kan få dem i alle slags størrelser, former og fasonger, men det skal sies, du får jo det du betaler for da.

– Det er sant, men likevel kjenner jeg at jeg liksom ikke er heeeelt der.

– Jeg tenkte faktisk akkurat det samme, men etter at jeg slo til i fjor har jeg ikke angret et sekund.

– Men lukta da?

– Ja, den mister man jo. Men så slipper man veldig mye annet da. De er mer allergivennlig og dessuten drysser de ikke. Og i de ekte sitter det ofte små dyr og insekter også.

– Aah, det har jeg ikke tenkt på!

– Nei, der kan du se.

– Hmmm… Vet du, jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg er solgt. Vi går for fake!

 

 

/ O jul med din glede 😉

* Følg Julehjerte på Facebook *

Gullkorn fra pluttemunn – Gaven

Vi sitter i stua, det er bursdag, det er gaver, det er glede. Jeg elsker gaver! Spenningen, forventningen, mystikken. Hva kan det være??

 

 

Jeg elsker å sitte med pakken i hendene og lure. Tenke, resonnere, kjenne og undre. Ta meg gooood tid og kose meg med den mystiske gåten i ro og mak.

Mysteriet er nesten bedre enn innholdet. For som den store 90-tallspoeten H.P. Baxxter (vokalist i Scooter) sa det så flott: “Ze chase, is better than ze catch”.

Men så glemmer man at man har en overivrig 3-åring som sitter og følger med fra sidelinjen da. Og da det var pakkekalas her tidligere og far skulle gå i gang med sitt sedvanlige, tidkrevende pakkerituale, rakk jeg ikke så mye som å få en halv finger på gavepapiret før det smalt fra sofakroken:

– “Vi har kjøpt sokker oppi der! Nye sokker!”

Og vipps, så var det mysteriet i boks 😉

 

 

/ Hipp hipp!

* Følg Sokkehjerte på Facebook *

Hvilken dag er det i dag? Det er bursdag!

Hvilken dag er det i dag? Det er bursdag!

Yes jepp jada, det stemmer – yours truly har bursdag og feirer i dag intet mindre enn 34 år med tilstedeværelse. Tenk deg det… Noen dager tenker jeg at jeg fortsatt er like ung og kul som aldri før, men så dukker det plutselig opp et grått hår i kinnskjegget, man kan se førrrr i det fjerne og antall lys på kaka er så mange at de må fordeles over to kaker…

Men men, hell i uhell, da får man i hvert fall mer kake 😉

 

Hipp hipp hurra!

 

Så langt har dagen fått en skikkelig pangstart! Jeg våknet opp til ferdig frokost, gaver, håndskrevet kort fra El Plutt og en drøss med koser – og mer enn det trenger man ikke. Okei da, en liten godbit attåt kaffen også, så er vi i mål.

 

Frua altså 🙂

 

Plutten har plukket ut kortet… hihihi

 

#yolo

 

Men nå skal jeg ut og feire dagen med brask og bram, slik en ekte toppblogger verdig. Helikopteret står klart og det skal ta meg rett til Vegas, der jeg skal feste med Hollywood-fiffen, bade i champagne og brenne av en halv mill på gullkjeder. Så skal jeg drikke meg børst, brøle “Liiiving on a pre-jah!” ut av takluka på en limousin og våkne opp på glattcella.

Eventuelt tar jeg det bare piano her hjemme. Litt som hu under her. Vi får se.

 

Pølser´n max på sofaen 😉

 

Current mood 🙂

 

Men du?

Har du lyst til å gi en gammel mann det han ønsker seg aller mest på den store dagen? I så fall: Stem på meg til Vixen Blog Awards! Ikke meningen å mase altså, men jeg har så sinnssykt lyst til å forårsake massivt hakeslipp i Oslo ved å knabbe en pris eller to foran snuta på en samlet norsk blogg-/mote-/sminke-/kjendis-/selfie-elite. Tenk så utrolig moro det hadde vært!

Men jeg innser at jeg er en underdog av dimensjoner og nettopp derfor trenger jeg din stemme. Så, hvis du synes jeg fortjener en liten oppmerksomhet på den store dagen:

Stem på Pappahjerte til Vixen Blog Awards 🙂

–> Årets GullpennÅrets Blogger Årets Bloggbusiness (Du kan stemme i hver kategori hver 12. time)

/Highfive!

Dette blogginnlegget kan redde liv!

Hvis du bare skal lese ETT innlegg på denne bloggen noensinne – la det bli dette.

For dette blogginnlegget er muligens det viktigste jeg noensinne kommer til å skrive. Det kan faktisk redde liv. Ditt barns liv.

 

 

Tidligere i dag så jeg en video som satt en skikkelig støkk i meg. Og for å være helt ærlig har jeg nesten ikke lyst til å dele videoen. Den gir meg tårer i øynene, gjør meg kvalm, uvel, bekymret og redd. Men jeg gjør det gladelig for å advare alle småbarnsforeldre om en livsfarlig gjenstand som finnes i de aller fleste hjem. Og den tar livet av flere barn hvert eneste år!

Det høres kanskje banalt og overdrevet ut, men se denne videoen og du vil forstå. For si meg: Ser du gutten som blir kvalt i videoen? Det gjorde ikke jeg på første forsøk, og det er akkurat det som gjør det så utrolig skummelt.

 

(Får du sett videoen over? Den ligger også her: VG – Skrekkvideoen alle foreldre bør se)

Man tenker selvfølgelig at barn som blir kvalt vil sprelle med armer og bein og gjør masse ut av seg, men personer som blir kvalt kan ofte være helt rolige. Jeg har både sett det selv og hørt historier om barn som setter pølsebiter og eplebåter i halsen og (nesten) blitt kvalt til døde uten å lee på en finger. Ingen ting, bare stillhet.

Så etter å ha denne sett videoen bestemte vi oss umiddelbart for å gjøre noe med saken. Altfor lenge har vi tenkt på det uten å ta affære, men i dag fikk vi endelig sparket i ræva vi trengte. Og nå håper jeg å gjøre det samme for deg.

Hvis du har liftgardiner, persienner e.l. med snor: Stikk innom din nærmeste interiørbutikk og spør etter snorfester. Vi kjøpte våre på Kid til 20 kroner stykket, og utgiften på svimlende 100 kroner totalt kan muligens være den viktigste investeringen vi har gjort for barnas helse i år.

Jeg er ikke egentlig noen tilhenger av skremselspropaganda og fryktretorikk, men i dette tilfellet gjør jeg gladelig et unntak. For hvert år dør flere barn i hendelser slik som i videoen over, og det er så sinnssykt unødvendig når løsningen på problemet er så latterlig enkel!

 

Denne er alt som skal til…

For å gjøre denne potensielle dødsfellen…

 

Helt ufarlig.

 

Man kan selvfølgelig ikke beskytte seg mot alt, men visse ting er for enkelt til å ikke bare ta tak i med en gang. Jeg sier ikke at du skal klippe av persiennesnorene eller kjøpe nye persienner uten snor (men gjør gjerne det altså), jeg vil bare at alle skal være klar over faren og kanskje enda viktigere hvor utrolig lett det er å gjøre noe med. Et par snorfester kan være alt som skal til for å unngå en fatal ulykke.

Det tar deg ikke mange minutter og koster deg ikke mange kroner, men kanskje, bare kanskje, kan det en dag redde et liv.

 

 

/ Hjelp meg å spre informasjonen – del med dine venner.

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Historien om Norges farligste mann

Dette er ikke bare en bokomtale, men også en reise gjennom en virkelighet så hard og brutal at den kan få deg til å ligge våken om natta.

Men det er også noe mer. Det er også en trist historie om et nysgjerrig, lite barn som ble fylt med mistillit, skuffelse og hat.

 

 

Badboy er en slags selvbiografi hovedsakelig skrevet fra en fengselscelle av en av Norges farligste menn; Trond Einar Frednes.

Gjennom en årrekke begikk han en rekke alvorlige lovbrudd, og i boken blir man tatt rett inn i situasjonene som har gjort at han har sittet store deler av sitt voksne liv bak lås og slå. Grove ran, brutale overfall, tortur, torpedovirksomhet, horer, stoff, biljakter og drap. Alt dette og veldig mye mer. Fortalt rett fra en dønn ærlig penn fra en mann som ønsker å ta grep om livet. En mann som har gjort alt som tenkes kan på feil side av loven og nå ønsker å advare dagens ungdom mot å ramle inn i hans spor.

Boken er en slags merittliste over alt han har gjort, og listen er lang. Hendelsene beskrives i detalj og til tider er det så ufint og brutalt at man kan slite litt med å få sove etterpå. Som den hendelsen der en av hans bekjente bryter en æreskode om å ikke ha med våpen på et forhandlingsmøte. Behandlingen han fikk som straff holdt meg våken et par netter på rad.

Gjennom medforfatter Jørn Lier Horst får vi også bli med på katt-og mus-leken mellom politi og røver fra den andre siden av bordet. For samtidig som Trond Einar startet sin kriminelle løpebane, begynte Horst som ung politimann i samme distrikt. Og de to har fulgt hverandre siden da – på hver sin side av loven. Trond Einars innrømmelser i boken har blant annet gitt Horst innsyn og forklaringer på saker politiet aldri helt har klart å oppklare.

Men selv om boken er tøff og tidvis vanskelig å lese, så er den veldig mye mer enn bare brutaliteter. For den er også en sår og trist beretning om en turbulent oppvekst og et lite barn som vokste opp i en dysfunksjonell familie. Boken har et klart hjerte og skildrer også historien under historien. Kjærligheten bak hatet og grunnen til hvorfor Trond Einar ble som han ble.

Om hvordan han som barn var en nysgjerrig liten kar med en forkjærlighet for natur og store tanker, men hvordan livets urettferdigheter brøt ham ned bit for bit til ingenting var igjen. Flere av historiene om forholdet til hans far og mor stikker så dypt i pappahjertet og jeg blir så trist av å høre hva folk kan gjøre mot sine barn, at jeg mest bare ønsket å legge ned boka, oppsøke Trond Einar og gi ham en klem.

For selv om jeg verken fullt ut kan forstå eller akseptere det Trond Einar ble og har gjort, så er han på sett og vis et produkt av sin forhistorie, og det forklarer et og annet. For boken er ikke bare historien om en livsfarlig kriminell, men også et sterkt argument for at en ødelagt barndom skaper ødelagte voksne.

Og den som forteller dette best, er medforfatter Jørn Lier Horst:

 

“Fengslene er fulle av unge menn som gjennom oppveksten har fått grunnleggende behov truet, dårlig dekket eller ikke dekket. Forsømmelsen har gjort dem hensynsløse. Slik som med Trond Einar Frednes. For meg er hans historie enda en bekreftelse på at omsorgssvikt skaper skadeskutte mennesker, og at oppvekst i mer eller mindre dysfunksjonelle familier krever overlevelsesevner som senere baner vei for kriminalitet. Historien hans forteller meg noe om hva som former oss som individer. Gis barn en god start på livet, minsker det sjansen for kriminalitet, vold og sadisme.”

 

Jeg synes det er utrolig sterke ord, og fra et foreldreperspektiv tror jeg det er veldig mye man kan lære av dette og ta med seg videre i livet. Både i oppdragelsen av våre egne barn og i forståelsen av menneskene rundt oss. Ingen er bare det du ser.

Badboy er ikke er spekket med feiende flott fortellerkunst eller et briljerende språk, men den er ekte, rå og ærlig. Og det funker for meg. Den har også et hjerte og en underliggende historie om en radbrekt barndom, som for en småbarnsfar som meg gir det hele en ekstra dimensjon.

Så hvis du er på jakt etter en sterk, brutal og sårbar bok enten til deg selv eller som en atypisk og spennende julegave, er dette en klar anbefaling fra meg.

 

Les mer, bla i boka og kjøp her

 

/ Ingen er bare det du ser

* Følg Bokhjerte på Facebook *

Naken i lokalavisa

Hvis noen hadde fortalt meg for 20 år siden at jeg en vakker dag ville dukke opp naken i lokalavisa mens jeg sitter som en gråtkvalt havfrue i dusjkabinettet og hikster gamle Celine Dion-svisker mens jeg slikker mine sår etter et forsmedelig tap i en prisutdeling for bloggere…

… ville jeg nok tenkt at den personen kom til å trenge tung medisinering. Raskt.

Men så skulle det altså vise seg å stemme…

 

 

Og selv om det selvfølgelig alltid er stas å komme på trykk, går jeg i år hardt inn for å unngå en gjentakelse av fjoråret, for verden trenger virkelig ikke flere nakenbilder av meg 😉 Jeg vet at disse prisene normalt sett er forbeholdt de vakre og usannsynlig moteriktige, men jeg har et glødende håp om at dette kanskje kan bli joggebuksens år (les: min tid). Men men, som de sier i tidenes beste norske film (Flåklypa):

 

 

Men nå som jeg nok en gang har skadet netthinnen din med bilder av meg selv i Adams drakt, får jeg vel gjøre det godt igjen også!

Vinn babycall!

Det har seg nemlig slik at i høst har jeg sittet i dommerpanelet i en konkurranse for Philips Avent. Der skulle man sende inn bilder av de rampete barna sine i kampen om en raff og innovativ babycall. Jeg har nylig kåret en vinner i konkurransen, og som takk for innsatsen har jeg fått en kliss ny Philips Avent uGrow Smart-babymonitor (som jeg skrev om i dette innlegget) til fri dispensasjon!

Og den tenker jeg selvfølgelig å lodde ut til en av dere, mine herlige, fantastiske lesere, som følger med på bloggen hver eneste dag og har tatt den hele veien til semifinalen i årets Vixen Blog Awards!

Alt du trenger å gjøre er å legge igjen e-postadressen din i kommentarfeltet under dette innlegget, så er du med i trekningen. Vinner trekkes i løpet av et par dager, så vær rask på labben!

P.S. Dette innlegget er ikke sponset, bare en hyggelig gest 🙂

/ Lykke til og tusen takk for støtten! 🙂

 

 

Stem på Pappahjerte til Vixen Blog Awards –> Årets GullpennÅrets Blogger Årets Bloggbusiness (Du kan stemme i hver kategori hver 12. time)

Gullkorn fra pluttemunn – Rumpa di

Med en 3-åring i hus er et herlig lite gullkorn aldri langt unna. Og man vet aldri når det plutselig spretter frem, like uventet og moro hver gang.

Slik som i dag.

Mandag morgen og klokken er rundt åtte. I sofaen sitter plutten med beina på bordet i en bro, på gulvet ligger pappa, klar for å kravle seg gjennom den tynne kanalen under broen, mellom sofaen og bordet.

 

Go go Pete – detta klarer du!

 

Jeg tenker først at det ikke vil gå, men jeg gir det en sjanse, blikket til plutten er altfor giret og forventningsfullt til å la sjansen passere. 

I starten går det trått og kroppen jobber mot meg. Jeg føler meg som den åttende mannen i et syvmanns-telt. Som en liten baby minuttet før fødsel.

 

It´s a boy!

 

Men så henter jeg frem ferdighetene jeg lærte i militæret. Jobber systematisk og beveger kroppen del for del for å åle meg gjennom labyrinten. Sakte, men sikkert går det fremover. Rundt hjørnet, under beina, ut mot frihet.

Jeg runder hjørnet av bordet og får overkroppen under broen. Da setter jeg knærne i gulvet for å komprimere meg i en ball og som en sommerfugl-larve skyter jeg ryggen opp i en buet ark.

Og mens jeg ligger der, svett og beklemt, tettpakket som makrell i tomat, føler jeg meg vel ikke direkte grasiøs, men som en god far tross alt. Jeg tar del i leken og han er sikkert stolt av meg nå, den lille plutten, der jeg ligger med hekken i været som en bavian.

Men da kommer det fra sofaen:

– Hei!! Jeg ser rumpa di, kompis!

 

“Ja hallo ja, er det en rørlegger i salen?”

 

/ God, ugrasiøs mandag!

Liker du plutten? Stem på faren hans til Vixen Blog Awards! 🙂

–> Årets GullpennÅrets Blogger Årets Bloggbusiness (Du kan stemme i hver kategori hver 12. time)

Min første store reklamefilm!

Hurra, jeg har endelig fått spille i min første store reklamefilm – og her ser du resultatet!

/sponset innlegg

Bare en liten bildeteaser – filmen kommer under 😉

 

Reklamefilmen er produsert i samarbeid med Adams Matkasse og det er meg en sann glede å kunne samarbeide med de beste! Og det er ikke noe jeg bare sier, for i oktober 2015 ble Adams Matkasse kåret til både billigst og best i test i VGs store test.

Les mer om testen her: Billigst, best og rett på døra.

Men før du ser videoen, her kommer et par fun facts om innspillingen:

1. Legg merke til min venstre underarm. Dagen før innspilling lekte jeg og plutten med sånne morsomme leketatoveringer, men da filmteamet sto på døra hadde jeg helt glemt å fjerne den. Så da kom den seg med på film 😉

2. Store deler av filmen ble spilt inn uten manus i en og samme tagning. Jeg prøvde først å følge manus, men innså fort at det ble teatralsk og dårlig, så da kastet jeg heller papirene og pratet utifra min egen erfaring.

3. Innspillingen fant sted hjemme hos oss. Legg for eksempel merke til svart/hvit-bildene øverst til venstre på kjøleskapet, som faktisk er ultralydbilder av lillesnupp <3 Hvorfor de henger der fortsatt er det ingen som vet.

Men nok prat, snurr film! 🙂

 

 

Reklamefilmen kommer til å rulle og gå i diverse kanaler fremover, og det er med stor stolthet og glede jeg fikk lov til å være med, og på sett og vis være Adams Matkasses ansikt utad. Eller altså, det er jo forsåvidt han smellvakre Adam sin jobb da, men for denne ene gangen var det en ære å få stjele litt av rampelyset.

Men nå fikk jo jeg lov til å være med i reklamefilm og filmteamet fikk smake en uuuutsøkt skinke- og blomkålgrateng, så da skulle det jo bare mangle at ikke du også skal få med deg en godbit på veien.

Så derfor har jeg gleden av å by deg på følgende:

 

TILBUD – 25 % rabatt OG gratis fruktkasse!

Har du lyst til å prøve Adams Matkasse? Bestill en prøvekasse nå så får du 25 % rabatt på din første levering og en gratis fruktkasse med 4-5 kg frukt ved andre levering når du bruker linken under.

-> Prøv Adams Matkasse!

 

Barnas beste skinke- og blomkålgrateng. En av favorittrettene fra Adams Matkasse 🙂

 

/ Bon appetit!

–> Les mer og bestill prøvekasse

Artig kortspill når helgen blir litt lang

Selv om helgen er en perfekt anledning til å være hjemme og kose seg med barna, skal det i ærlighetens navn sies at noen helger også kan bli litt lange. Når de gamle lekene har mistet piffen og tv-en er bare døll, da er det fint å ha et ess i ermet.

Så her kommer et raskt lite tips for å korte ned tiden når helgen blir litt lang 🙂

 

Her gjelder det å holde tunga rett i munnen 😛

 

Mitt første stavespill er et forfriskende enkelt kortspill for 2-4 spillere fra 5 år (eller 3,5 år hvis man er litt ordnerd). Som vanlig vet jeg ikke hva reglene egentlig er, for vi er ikke så opptatt av sånt og lager heller våre egne. Våre regler går slik at hver spiller trekker et ordkort, så snur vi timeglasset og så må man rekke å finne alle bokstavene til ordet før tiden er ute.

Plutten elsker det, og mens sanden renner gjennom timeglasset kan jeg se at konkurranseinstinktet gløder! Og hvis han i tillegg rekker å finne alle bokstavene i tide, står jubelen i taket. God stemning!

Spillet kan kjøpes i de fleste lekebutikker og på nett. Jeg tror vi betalte 139 kroner for det, som jo gjør spillet til en perfekt julegave! Læring og moro i perfekt harmoni. Dagens anbefaling 🙂

 

Aaait mate, here we go!

 

Tic toc, Clarice!

 

 Kom så fattern, nå brenner det på dassen!

 

Mitt første stavespill – mye moro for store og små 🙂

 

/ God søndag!

Likte du dette? Stem på Pappahjerte til Vixen Blog Awards 🙂

–> Årets GullpennÅrets Blogger Årets Bloggbusiness (Du kan stemme i hver kategori hver 12. time)

Mine beste minner fra Paris

Jeg har flere fine minner fra Paris – og dette er dagen for å minnes vakre og håpefulle stunder.

Som den gangen vi kjørte gjennom Paris med familiebilen og ble stående fast midt i et virvar av kø og parade. Det var Musikkens Dag og folk overalt. Det var fest i gatene, og plutselig lå en voksen mann på panseret av bilen vår. Jeg skjønte ingenting, men han smilte, unnskyldte høflig og beklaget. Mamma og pappa forstod. Så danset han videre. Ingen dag for bagateller, det var fest, og glede. Det var Paris.

Eller den gangen jeg var på språkreise i Paris på vei mot de engelske Kanaløyene, og våknet opp midt på natten av at 30 ansikter sto og stirret sjokkert på meg. Og jeg innså at jeg ikke lå i min egen seng, men at jeg midt på natten i søvne hadde stått opp, gått ut av rommet, tvers gjennom gangen, inn på et annet rom og lagt meg ned i sengen til en svensk gutt.

Den gangen jeg fikk dra på jobbreise for å reise rundt hvor jeg ville for å gjøre hva jeg ville i tre deilige dager. Da jeg gikk meg vill i ghettoen og fikk kjenne litt på frykten av å gå seg vill i ukjent farvann, bare for å komme hjem styrket og lykkelig for å ha sett sider av byen man aldri ellers ville sett.

Og den gangen jeg satt på en kafé og nøt den klisjéromantiske storbystemningen jeg trodde eksisterte kun på film. Lukten av en dekadent gammel frues syv lag med parfyme, lyden av en skranglete sykkel på brostein, synet av en erkefransk kelner med arroganse i nesa og fransk stolthet i blikket. Smaken av den sprøskarpe skorpen på en baguette, forførelsen i blikket til de franske mademoiseller.

Eller den kvelden jeg satt på en jazzklubb og lot meg forelske i de mange parene som danset så helhjertet til musikken. De var så ekte, så ulikt noe annet jeg noensinne hadde sett. Som om de visste noe jeg ikke visste. Som om de bar på en slags hemmelighet, en kjærlighet til dansen og livet jeg ikke kunne forstå.

Eller første gangen mamma og pappa tok meg med til toppen av Eiffeltårnet – følelsen av å være større enn alt. Over takene, rett under himmelen. Se ned på fuglene, ut mot verdens ende.

Og neste gang. For neste gang skal jeg sette pris på deg for alt jeg har savnet.

Jeg kjenner det sterkere nå enn noensinne.

#jesuisparis

 

 Den gamle mannen og parken.

 

Paris for fugler.

 

Francois Hollande på en av sine første dager i ny jobb.

 

Syndebukken for Hellstrøms sexylubb.

 

Santé!

 

Cité des Sciences et de l’Industrie.

 

Paris´ parker <3

 

Mye sies om parkeringskulturen i Paris. Dette er grunnen.

 

Jazzdanserne som har brent seg fast på netthinnen.

 

Mye Paris i et lite bilde.

 

/ Paris <3

* Følg Parishjerte på Facebook *