Pappahjerte En pappablogg for tøffe menn med myke hjerter

I dag skal det skje. I dag skal det endelig skje! Landets beste bloggere skal kåres under Vixen Blog Awards og jeg er nominert i den gjeveste kategorien!

På Snapchat hagler det nå med videosnutter fra toppbloggere som løper fra selvbruning til negldesign til manipedi og jeg vet ikke hva. Og her sitter jeg i joggebukse og tøfler, med kaffekoppen i hånda og ser på jodlevideoer på youtube. Forskjell på folk, si!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og det rare er: I kveld kan jeg bli Årets Blogger! Jeg! En mann som både i vekt og alder er rundt dobbelt så stor som mine konkurrenter 😉

Jeg er i det hele tatt usikker på hva det sier om verden at to av finalistene til Årets Blogger er voksne menn, men det gjør meg stolt. Jeg regner så absolutt ikke med å vinne, men jeg er i hvert fall blant topp fem og det er helt rått. Heeeeelt rått!!!

I dag har jeg vært på tråden med både Nrk, Tv2 og lokalavisa (ØP represent!), og stemningen er så absolutt i ferd med å bygge seg opp noe kraftig i forkant av kvelden.

Det er helt merkelig å tenke at jeg er en av de fem som kjemper om kveldens kanskje gjeveste pris, men som sagt: Det gjør meg stolt. Såpass stolt, glad og nervøs at jeg ikke klarer å skrive skikkelig, så dette innlegget tror jeg bare blir vrøvl og pølsevev.

Kort om dagen: Mens de andre finalistene nå sikkert er inne for sin femte skjønnhetsbehandling for dagen og sikkert har brent av flerfoldige tusen for å se superduperfreshe ut for kvelden, har jeg ladet opp med to dårlige netter på rad, med en liten snupp som savner pupp. Jeg har ikke brukt en krone på verken kropp eller klær, og hva gjelder skjønnet… Det skipet har seilt for mange år siden.

Så alt jeg kan gjøre nå er å få klipt det verste ragget (gjør det sjæl), stusse skjegget og ta meg et glovarmt bad etter lunsj, så er jeg klar.

Klar for å suse inn til storbyen og snappe gullmedaljen fra rett under nesa på de usannsynlig vakre og moteriktige. Det hadde vært så hensynsløst rått at jeg har ikke ord.

Men nå, altså: Legge seg til å marinere i et glovarmt bad og øve på takketale. Jeg holder vel en knapp på Sophie Elise, men det må da være lov å drømme.

Ønsk meg lykke til!!

Og du: Vil du være med på Vixen-festen?!

Jeg kommer til å kjøre Snapchat-maraton i hele dag og snappe meg gjennom eksklusive finalist-vorspiel, møte med andre toppbloggere, prisutdeling etc etc, så hvis du er klar for å bli med på fest fra sofakroken:

Følg Pappahjerte på Snapchat!

/ Hørte jeg Ååårets blogger??

* Følg Optimisthjerte på Facebook *

Drit i nyttårsforsetter og annet tullball, skal du få noe gjort i år er det ETT spørsmål du må stille deg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For man sier jo ofte at for å få til noe, må du bare ville det nok. Altså virkelig virkelig. Men det er jo bare fjas! Jeg vil lære meg å spille gitar. Virkelig virkelig. Men like fullt, her er jeg, 34 år gammel og fortsatt ikke kommet meg forbi Bæ bæ lille lam. Og det er ikke fordi jeg ikke ønsker å lære meg å spille gitar, det er rett og slett fordi jeg ikke er villig til å legge inn innsatsen som kreves for å få meg dit.

Jeg liker tanken på å sitte ved sengekanten og klimpre ut låter for barna, kanskje en dag dra av noen riff i godt lag og bli en sånn gitarfyr, men hva er jeg villig å gjøre for å komme dit? Tydeligvis ikke nok.

For den litt kjedelige veien som leder til resultatet jeg drømmer om, krever litt. Det koster. Det innebærer at jeg må ofre noe. Ofre tid jeg kunne brukt på andre ting. Ha en pågående dedikasjon for et mål i horisonten og legge ned time etter time med jobb og såre fingre før jeg endelig en dag er i mål. Og det viser seg at jeg ikke er villig til å gi meg i kast med den biten av drømmen. Jeg ønsker bare sluttresultatet, jeg er ikke villig til å legge inn det faktiske arbeidet som kreves eller ofre noe særlig for å komme dit.

Og det er DET det handler om: Hvor mye er du villig til å ofre?

For drømmer er billig, det er hva du er villig til å ofre for dem, som betyr noe.

Å komme hit krever veldig mange timer av…

Dette. Hardt arbeid er veien som gjør drømmer til realitet.

Alle kan drømme om å stå på toppen av Mount Everest og speide utover verden, men det er jo ikke selve jobben. Jobben er å planlegge reisen, legge ned år etter år med klatring og fysisk arbeid, spare mange tusen kroner til turen, planlegge, trene, tilrettelegge og vite at å stå på toppen bare er den siste mikroskopiske delen av det hele. Du må ønske resten. Du må ville klatre i fjellet, ønske risikoen, ville sette av penger, trene, trene, jobbe og slite.

Det er DET som definerer ditt egentlige ønske – ikke hva du ønsker på slutten, men hva du er villig å ofre for å komme deg dit.

Det er lett å forelske seg i sluttresultatet, men det er veien dit som er selve jobben. Hvis du ikke ønsker å gå den lange veien, vil du aldri komme i mål. For det er lett å drømme om å spille på landslaget i fotball, men hvis du ikke er villig til å sparke rundt på en fotball i 10-20 år for å komme dit, er det ikke egentlig en drøm, bare drømmen om en drøm.

Det er gøy å drømme, men om man ønsker å gjøre mer enn å bare drømme, handler det om å sæle på seg sekken og gjøre den faktiske jobben som kreves for å komme dit.  For drømmer uten innsats er som en bil uten bensin: Sikkert fint å ha, men teknisk sett ubrukelig.

For med mindre man er villig til å legge ned time etter time, år etter år på fotballbanen, er det ikke noe poeng å drømme om å spille på landslaget. Drømmer er bortkastet tid om man ikke gjør noe med dem, for drømmer krever innsats. Uten innsats er det bare en luftspeiling.

Dette gjelder jo selvfølgelig ikke bare for om man ønsker å lære seg å spille gitar eller klatre i fjell, det gjelder for alt. Alle ønsker seg høyere lønn, spørsmålet er om du er villig til å jobbe for det.

Det har blitt sagt at hvis man ønsker å bli god i noe, må man være villig til å legge minst 10 000 timer i det. Tenk på det. Du sier du har lyst til å lære å spille gitar, men er du villig til å sitte i 10 000 timer å klimpre? Hvis ikke, må du faktisk spørre deg selv om det er et ekte ønske eller bare en drøm om et sluttresultat du ikke egentlig er villig til å jobbe for. For i så fall er det bedre å finne noe du virkelig ønsker, noe du er villig til å ofre for, og gå for det.

Og det er DET det handler om: Hvor mye er du villig til å ofre? For drømmer er billig, det er hva du er villig til å ofre for dem, som betyr noe.

P.S. Denne teksten er inspirert av: Mark Manson – The most important question of your life.

/ Drømmer uten innsats er bortkastet tid

* Følg Drømmehjerte på Facebook *

Man hører jo ofte om hvordan par mister litt av gnisten når de får småbarn og glemmer å sette av tid til hverandre.

Det synes vi er noe skikkelig tullball og derfor var jeg såpass dristig å ta med meg kamera til sengs da vi følte for å ha en skikkelig romantisk kosemorgen i dag.

Se og nyt!

NB: Burde kanskje vært 18-årsgrense på dette, men la gå. Du er herved advart.

Kjære Peter,

Hva skjedde? Vi skulle jo på fest, du og jeg. Men du har forandret deg. Så skylder du på meg?! Helt greit det, jeg kan ta det, men Peter: Helt ærlig, hva tror du selv?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sukk. Minner.

Du kan gå rundt og lure deg selv så mye du vil, men jeg vet og du vet, og du vet at jeg vet: Det er ikke meg, det er deg.

Husker du julebordet da du spiste så mye pinnekjøtt at du våknet mett dagen etter? Hva med alle tacofredagene? Eller den gangen du sa: “I år skal jeg være forsiktig på julekosen” og deretter gikk rett inn i et fire uker langt godteri-bonanza? Hvorfor kom du ikke til meg da? Hvorfor først nå? Trodde du virkelig at det ikke ville komme for en dag?

Du må gjerne skylde på meg og si at jeg ikke var der for deg, men sannheten er at jeg var der hele tiden. Lå her og ventet på deg. Kald og ensom.

Sist gang vi fant på noe sammen var den Side2-festen i mars.

Den gangen du skrev:

“(…) Ja vel, så blir man kanskje ikke festens vinner uten et par drinker innabords, så danser man ikke med alt man har og river ned drinker og blir kastet ut og sovner på nachspiel, men hva har to tomler og er kulest kl. 07 om morgenen når klokka ringer og bamsepysjen takker for seg?

This guy ;-)”

Sukk. Minner.

Husker du det? Det var gøy, det.

Nei vent, sist gang var vel konfirmasjonen til Oline. Helt ærlig, spiller det noen rolle? Det er lenge siden nå, og siden da har jeg ikke hørt fra deg. Du lovte at vi skulle finne på masse moro sammen, men du ringte aldri. Og nå er det for sent.

Du lovte at vi skulle dra på Vixen Blog Awards sammen, men nå, bare to dager før, får jeg høre at du avlyser? Du velger å ta med deg en annen? Jeg er ikke dum, jeg vet hva dette betyr. Du gjør det slutt med meg. Vi har vokst fra hverandre.

Jeg kunne pakket det inn i bomull og usannheter, men for å være helt ærlig: det er ikke meg, det er faktisk deg. For vi har ikke vokst fra hverandre, du har vokst fra meg.

Så til neste gang: Ikke kjøp deg nye venner på slutten av en slankekur.

Og du? Kos deg på shoppingtur a.

Dust.

Hilsen,

Den “bedritne” røde buksa som “plutselig har krympet i skapet”

/ Damn you, julemarsipan!

* Følg Buksehjerte på Facebook *

Det startet, som alltid, med en fatal tabbe. Frua stakk hodet innom kontordøra, la hodet litt på skakke, klistret et smil på leppene og spurte med sin søteste stemme:

– “Jeg skal bare ut og se på en kjole. Har du lyst til å bli med? Vi kan jo ta en kaffe.”

Jeg burde allerede da forstått hva som var på ferde, men i mitt dumme mannehode tenkte jeg som jeg alltid gjør: “Én kjole? Det kan jo ikke ta så lang tid. Og jeg har jo lyst på kaffe… Og hvis jeg sier ja til dette får jeg helt sikkert bonuspoeng som takk for hjelpen.”

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For hun vet at jeg ikke vil være med. Og hun vet at jeg vet. Og jeg vet at hun vet at jeg vet, og nettopp derfor skal jeg takke ja. Sjansen for en anselig mengde bonuspoeng er så absolutt til stede. Jeg går for det!

Og hva skjedde? Planen gikk bajs. Selvfølgelig gjorde den det.

For jeg tenkte jo som en mann. Finn en butikk, finn noe som passer og kjøp det. Du er nå klar for kaffe.

Det jeg helt hadde glemt å ta med i vurderingen er jo at kvinner ikke er riktig naglet. De prøver ikke klær, de flørter med klær. De skal ikke bare ha på seg klærne, de skal ha et forhold til dem. De skal bli bedre kjent og vite at sammen vil de bli et vakkert par. Det er som et mattestykke med et ukjent antall ukjente, og de går gjennom hver eneste tenkelige variabel.

De vurderer topp mot bunn mot sko mot smykker. Så tenker de anledning, vær, dag, humør og hva absolutt alle andre på festen muligens hypotetisk sett kan ha på seg. Så tenker de pris mot nytte, temperatur og kroppsfasong. Hva hvis vi må gå fra bilen og det er sprengkaldt? Hva om det er langt varmere inne enn ute? Blir det for stramt? For feminint? For pyntet? For casual? Funker de skoene med den vesken, og den blusen til den buksa, blir det litt mye eller for lite?

Og ikke minst: Hvordan vil dette få håret til å se ut? Hva om jeg krøller håret, burde jeg kanskje ta det smykket? Jeg vet at jeg sa at jeg likte det skjørtet, men nå er jeg ikke sikker lenger, for da burde jeg vel ta de skoene, som igjen snakker best med den toppen, men da kan jeg ikke ha det smykket, som igjen selvfølgelig betyr at jeg må gå for bukse og da ryker i hvert fall den jakka!

Lite visste jeg hvor veldig langt unna “begynner å ligne på noe” vi faktisk var…

Og alt dette, absolutt alt dette, går gjennom en massiv informasjonstrakt og komprimeres ned til akkurat den størrelsen der det lar seg presse rett inn i øretrompeten til en kaffetørst stakkar som sitter uvitende og pjusk i en gubbestol og venter. Venter og fortviler. Skulle ikke vi drikke kaffe?

Mens jeg ble bedt om en fyldig tilbakemelding på nok en svart topp som lignet faretruende på svart topp nummer 1,5 og 98, begynte jeg å se for meg avisoverskrifter som: “Mann på shopping omkom i ventestol” (sikre kilder vil ha det til at han kjedet seg i hjel).

For uansett hva man som mann sier, så går jo damene bare for det motsatte uansett. Kanskje det faktisk er vår rolle opp i alt dette? Å være et slags motekræsj-filter? Alt vi liker går rett i dunken, og slik finner de sin vinner.

Og hva i huleste er “deponering?” Jeg er rimelig sikker på at det er uttrykk man ikke kommer spesielt langt med i en klesbutikk for menn:

– “Hei, jeg skulle gjerne deponert på -“

– “Unnskyld, men hva sa du? Deponere? Hva er det?”

– “Næh, jeg vet ikke helt. Tar et par med sokker, jeg.”

– “Utmerket valg, sir”

Flatt batteri? På tide med en liten bløff 😉

Til slutt kom vi faktisk i mål, men det var ikke før jeg fisket frem mobilen (som for lengst var tom for batteri) og ropte: “Å herregud, se på klokka! Vi må hente i barnehagen!”. Da våknet frua endelig fra motetåka og tok beina på nakken.

Så i dag er det MIN tur til å dra på shopping, og hun får pinadø være med. Jeg skal riktignok bare på butikken for å kjøpe noen avocadoer og filterkaffe, men tro meg… det vil ta tid.

For hva slags kaffe skal vi ha? Jeg vet at jeg sa at jeg liker filterkaffe, men nå er jeg ikke sikker lenger, for hvis vi heller går for hele bønner ønsker jeg litt fløte, men hvis den skulle bli sur, da ønsker jeg frysetørret, men hvis den ikke blir sur vil jeg heller ha filterkaffe, men da må vi ha suketter, og hvis vi ikke har suketter vil jeg heller ha frysetørret enn hele bønner, men da må vi nesten kjøpe et helt glass og det trenger vi ikke. Dessuten er filterkaffe på tilbud, men jeg liker ikke det merket de har her, men hvis vi drar videre og de ikke har det på tilbud der, så…

Og slik skal jeg fortsette helt til hun mister livsgnisten i øynene. Først da skal jeg kjøpe te og gå.

/ Fool me once…

P.S. For mer shoppemoro og annet fjas –> Snapchat –> Pappahjerte

* Følg Shoppehjerte på Facebook *

Start dagen som en blogger – her er en titt på våre frokostrutiner 🙂

/ sponset innlegg

Og det starter alltid med kaffe 😉

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her i huset er vi skikkelig frokostfolk og hver gang vi legger ut bilder av våre bugnende tallerkener på Snapchat, koker det over av spørsmål og kommentarer. Spiser vi alltid så fancy frokost? Hva spiser vi? Har jeg noen tips?

Sannheten er som sagt at vi er vaskekte frokostfolk og lager søndagsfrokost nesten hver dag. En kanne med kaffe og tallerkener fullastet med alskens godsaker. Plutten kaller det “litt forskjellig”. Det passer egentlig bra, for på frokosttallerkenen kaster vi på litt av alt, gjerne noe fra alle kriker og kroker av kostsirkelen.

Så sent som i dag la jeg ut en lang snapstory om hva vi hadde til frokost 🙂

Jeg innser at mange kanskje verken har tid, ork eller matlyst til å starte dagen slik, men for meg er det helt avgjørende med et herremåltid til frokost om jeg ikke skal bli helt snappy-bitch før lunsj.

For uten en skikkelig frokost blir jeg som en diva med knekt stiletthæl i regnvær uten paraply. Og når man har to små barn, funker det dårlig. Jeg må ha skikkelig drivstoff! Så derfor prøver vi så ofte vi rekker å stelle i stand en skikkelig frokost, slik at alle går en ny dag i møte fulle av piff og energi.

Et annet pluss ved dette er at ved å tilby barna en rekke ulike alternativer og muligheter på tallerkenen, har de mye å velge mellom. Vi har erfart at hvis det ligger oppskåret frukt og grønt foran plutten, så hender det at han gnafser i seg litt. Hva han spiser og hvor mye, varierer derimot fra dag til dag. Derfor er det så fint med “litt forskjellig”, for da kan han prøve seg frem og spise det han vil. Restene spiser fattern til lunsj 😉

Har skive, trenger pålegg. Bll. mrk. <Frokosthjerte>

Til pålegg spiser vi gjerne også “litt forskjellig”. Men også her prøver vi å svinge innom de fleste avdelinger av kostsirkelen. Leverpostei, salami, gulost, brunost – du vet, typisk norsk opplegg.

Og selvfølgelig Stabbur-Makrell! For dette må jo være det sunneste pålegget på den vestlige halvkule? Masse sunn fisk i en frekk tomatsaus, som bugner av smak og næringsstoffer. Stabbur-Makrell med en stripe majones, et dryss pepper, en kopp kaffe og Petter Pilgaard på radioen – da snakker vi!

Personlig må jeg få si at jeg ble hoppende glad da jeg så det var kommet en ny variant Stabbur-Makrell med pepper, for min holdning til pepper er at det aldri kan bli for mye pepper 😉

Ingen skade, bare 3-åringen som startet dagen med å dele ut plaster til alle 😀

Akkurat nå får du også en kul og praktisk matboks ved kjøp av tre bokser Stabbur-Makrell i de aller fleste butikker. Fin å ha med på tur eller som praktisk oppbevaring av pålegg i kjøleskapet 🙂

Kjøp tre bokser Stabbur-Makrell, få med en knallfin matboks på kjøpet 🙂

En skive med Stabbur-Makrell smaker ikke bare godt, men dekker også dagsbehovet for omega-3, og inneholder også en masse vitamin D som er spesielt viktig nå i vinterhalvåret! Så smør litt solskinn på skiva og nyt en frokost full av næringsstoffer, smak, glede, energi og “litt forskjellig” 🙂

/ Bon appetit og goood morgen! 🙂

Les mer om Stabbur-Makrell

I dag tidlig leverte plutten et gullkorn så herlig at jeg holdt på å smelte pladask rett på grusen.

For mens far i huset orget og styret med å få klar bilen, sørget mor for å kle på den lille pjokken. Jeg gikk litt frem og tilbake med klær og ting mens de holdt på, og fra bak en halvåpen utgangsdør hørte jeg noe så herlig at det fikk underleppa til å slå krøll på seg:

– “Det er så deilig å ha på seg fleece om vinteren, vet du. Varmt og godt. Først tar vi ull, så fleece” sa Christina med moderlig omtanke i stemmen.

– “Den jakka her?” spurte plutten litt forundret.

– “Ja, det er fleece”

– “Jammen, det er jo sånn vi får på verandaen om sommeren..?”

– “Hæ, hva mener du nå?”

– “Ja, i fingern… Er ikke det flis da, mamma?”

#smelt #hjertesmerte

/ Fleece i fingern <3

* Følg Fleecehjerte på Facebook *

Så har det endelig skjedd: Jeg har blitt kjendis!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Endelig kan jeg med rette si at jeg er på hils med kultureliten, og ser nå frem til både hageselskaper og klamme kjendisfester med hippe DJs og økologisk fingermat.

Jeg skal ikke gå så langt som å si at dette er en livslang drøm, men samtidig er det jo litt stas. Jeg kommer nok fortsatt til å hilse på folk i butikken og dukke opp i familiebursdager, men det er også det eneste. Ikke lenger småprate med naboer eller plukke opp hundebajs. Ferdig med sånt nå. Har folk til slikt. Det er for vanlige folk. Ikke sånne som meg.

Det høres kanskje rart ut, for hva er egentlig en kjendis? Hvor går grensen? Er det når man dukker opp i lusekofte på forsiden av Se & Hør i et bilde fra hytta med undertittel “Her koser vi oss” eller er det når man blir invitert til rekesmørbrød på slottet? Er det når man blir invitert til klam samtale hos Thomas & Harald, eller når man får sitte i sofaen til Skavlan og bli avbrutt en halvtimes tid?

Næh.

Det er selvfølgelig når man får egen fanpage på Instagram!

Jeg skal innrømme at jeg ikke trodde mine egne, slitne briller da jeg oppdaget dette, jeg mener, hallo, jeg er en skjeggete og sliten kis på 34 år. Fanpages og den slags er for de som ligger på rundt en tredjedel av min alder, men like fullt: Veldig stas.

Så nå tenker jeg å bruke resten av kvelden på ringe rundt til ymse folk på A-lista og spørre hva som skjer.

Førstemann på lista: Aksel Hennie. Hørte han var blitt nevnt i en tale under Golden Globe-utdelingen i går. Det må jo ha vært litt stas og sikkert sånt vi kjendiser prater om.

…og han bare “Kom igjen, ketchup!” Haha! Tog du ´an?

P.S. Aksel Hennie har ikke fanpage på Insta forresten. Just sayin´… 😉

* Følg Kjendishjerte på Facebook *

Etter tre netter som puppe-substitutt har jeg bare én ting å si…

Puppen! Puppen! Puppen!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Min tredje natt som pupp-avløser er over, og i natt gikk alt så utrolig mye bedre enn fryktet. Jeg våknet bare én gang, tittet på lillesnupp, sa “så så”, strøk henne på ryggen, og så sovnet vi begge igjen. Deretter våknet jeg kvikk og pigg halv åtte, klar for en ny dag!

Glad var jeg for det, for jeg var fortsatt helt kjørt etter den første natta. Og helt seriøst: Hvordan i huleste heiteste overlever ammende kvinner??

Jeg tenker tilbake på da jeg i helgen lå i en svart saccosekk og gråt fra sjelen etter bare ÉN natt som puppeslutte-vakt. ÉN NATT! Hvordan i all videste verden er det mulig å stå opp flere ganger om natta, hver natt i pluss minus et år?! Etter ett forsøk var jeg helt ødelagt! Hadde det blitt dårlig stemning bare en natt eller to til, måtte jeg tatt inn på et spa-hotell alene, for noen dager med hvalsang og aromaterapi.

Jeg tror kanskje dette er en av grunnene til at kvinner føder barn og ikke menn, for kvinner er seige som tusan! Vi menn liker gjerne å si at vi er tøffe og barske, men ingen mengde push-ups kan konkurrere med livet til en ammende kvinne. Ikke engang i nærheten.

For etter denne helgen innser jeg at jeg rett og slett må ta av meg hatten for ammepatten. Og det verste er at dette innser jeg først nå! Alle de gangene Christina har klaget sin nød over hvor trøtt og sliten hun er, og jeg har svart “Ok”, men inni meg tenkt “I dag igjen? Var da vakent til klaging på den dama…”.

Vel, jeg trekker det tilbake. Alt. Med renter! Du har holdt på med dette i to perioder, hver seg på rundt halvannet år. Det er mange netter det. Rundt regnet 1000! Jeg har hatt tre og føler meg godt fornøyd med det, for allerede etter første natt var jeg villig til å betale en anselig mengde kontanter for å slippe en eneste natt til. Så bare tanken på å skulle holde på sånn hver natt i et helt års tid…

/ Av med hatten for ammepatten 🙂

Les også:

– Ammeslutt, natt 1

– Ammeslutt, natt 2

* Følg Pattehjerte på Facebook *

Husarbeid og kjøkkentjeneste kan fort bli kjedelig, men ta med barna, så blir det brått både moro og interessant 🙂

/sponset innlegg

Så gjør vi så.

Jeg er en svoren tilhenger av å inkludere barna i hverdagslige aktiviteter, slik som rengjøring, rydding og matlaging. Man tenker jo at små barn ikke vil finne mye glede i sånt, men ofte synes de det er stor stas å få være med på det vi voksne anser som kjedelig.

I går hadde jeg blant annet med barna på å måke snø, og i dag har de vært med på kjøkkenet. Det tar kanskje litt ekstra tid, men de digger det! Dessuten er det langt morsommere å gjøre kjedelig husarbeid med barn på slep 😉

Sjokoladepålegg in the making!

Spesielt moro er det kanskje med ekstrahjelp på kjøkkenet. Så går det kanskje litt over stokk og stein i blant, men det er jo sjeldent noen stor krise om gulrøttene er kuttet skeive og mengden kakaopulver ikke er helt etter boka. Sånt retter man bare opp når de ser en annen vei 😉

I dag har jeg for eksempel fått god hjelp av plutten til å lage hjemmelaget sjokoladepålegg (som for øvrig ble helt himmelsk) og fra bæresela fulgte lillesnuppa nøye med mens bananpannekakene ble pisket sammen og stekt. Og deretter klint utover hele kjøkkenbordet 😉

Gimme gimme gimme!

Også til middag var det god hjelp å få i dag. Jeg vet ikke om det er maten som er god eller om det er bare flaks, men det virker som om barna spiser mer hvis de er med på å lage den! Da er det liksom ikke så skummelt lenger og plutselig er det litt stas med middag likevel.

… og selvfølgelig kan mamma og pappa bekrefte at det må være den beste middagen vi noensinne har smakt 😉

Du vet det er bra når barna spiser som ulver.

Det skal sies at middagen faktisk var utrolig god også: Saftig kylling i pitabrød med salat og tzatziki. Yum!

Maten var faktisk så god og sommerlig frisk, at den fikk fattern til å fyre opp litt gresk musikk midt i middagen, for å virkelig sette stemningen. Og med ett begynte vi å lire av oss gamle røverhistorier fra den gang vi var festglad ungdom på Hellas-ferie, men det får bli en helt annen historie.. 😉

Jamas!

Middagen ble levert av Adams Matkasse og smakte som sagt helt fortreffelig!

Maten fra Adams leveres på døra, klappet og klart med komplett meny og råvarer. Perfekt opplegg, spesielt nå i den verste snøstormen 😉 Som den første og eneste kasseleverandøren i Norge leverer dessuten Adams Matkasse nå kylling fra Ytterøy Kylling helt uten narasin.

Så hvis du også har lyst på forfriskende enkel og smakfull middag på 1-2-3 – prøv Adams Matkasse.

KNALLTILBUD!

Akkurat nå får du hele 50 % rabatt på din første bestilling fra Adams Matkasse! Husk å bruke rabattkode: BLOGG_PETER (tilbudet gjelder i hele januar). Sleng i vei en bestilling og prøv en matkasse, så er du klar for rask, enkel og smakfull matlaging på null komma svisj. Og du? Husk å ta med barna da 🙂

–> Les mer og bestill (50% rabatt)

/ God ny uke!

Les mer om Adams Matkasse