Pappahjerte – Ammeslutt - første natt oppsummert

Å jasså, du tror du er sliten? Her er den komplette loggen fra alle nattens hendelser…

Det startet så bra. Så altfor bra. Da jeg la meg nydusjet, fresh og klar for min første nattevakt som puppesubstitutt, følte jeg virkelig at det kom til å gå bra. Det ordner seg! Det gjør det jo alltid. Tenk så gøy, i morgen kan jeg blogge om tidenes solskinnshistorie og natten som gikk helt uten problemer. Jeg burde forstått at det bare var en luftspeiling…

Her er den komplette loggen fra nattskiftet:

Kl. 00.07: Jeg ankommer senga, alt er stille og rolig. Jeg fisker frem mobilen og skrur på lommelykt-appen, så drar jeg med meg min nervepirrende krimbok under dyna og leser en stund. Tre gjesp melder sin ankomst, på tide å slukke lyset.

Kl. 00.29: På tide å gå stemple inn og koble ut. Jeg går til sengs med tær og fingre krysset. Godspeed.

Kl. 00.36: Varmepumpa står og blåser på en pose, det var da fryktelig irriterende. Dessuten må jeg tisse. Og lillesnupp er urolig. Jeg setter på litt musikk på øret, det burde hjelpe. Nattis!

Kl. 03.46: Midt i en herlig drøm, våkner jeg til brølet fra en bitteliten gorilla. Viser seg at det er min datter. Hun er våken, veldig våken.

Kl. 03.50: Hah, var det alt?! Asgeir kan ta seg en bolle, det er JEG som er sjefen over alle sjefer! Lillesnupp har aldri sovet med smokk før, men jeg prøvde meg i kveld, og det fungerte! På tiden det tok henne å finne ut hva smokken var for noe rart, rakk hun å bli trøtt og sovnet igjen. Og det tok meg 4 minutter maks. Herregud, jeg må ha et talent for dette.

Kl. 03.51: Faen. Hun er våken.

Kl. 04.30: Mer faen.

Kl. 05.02: Javel, så ikke helt sjefen kanskje. Jeg innser at jeg glemte å klekke ut en plan med Christina for hva jeg skulle gjøre om hun ikke sovnet igjen. Jeg var forberedt på gråting, problemet er derimot noe jeg ikke var forberedt på… Hun er i kjempeform! Smiler, prater, hopper rundt og koser seg. Nei da så…

Kl. 05:15: Jeg hører på partylåter og smådanser til “Jeg danser best når jeg er full” med lillesnupp på armen. Og jeg ler litt for meg selv, det er neppe dette de så for seg da sangen ble laget.

Kl. 05:43: Okei, er det skjult kamera? Seriøst, Thomas & Harald er det dere som har stelt i stand dette? To timer våken og ikke det spøtt trøtt. Hun altså. Jeg kunne bitt av meg en finger for en rask cowboystrekk.

Så langt har jeg rukket å se tre episoder “Comedians in cars getting coffee” på mobilen. For en utrolig kul serie! Innser at jeg digger Jerry Seinfeld. Men jeg hater folk som sover.

Kl. 05.50: Ironisk nok har jeg innsett at det jeg fryktet mest, er det jeg savner mest. Gråt. For om hun gråter betyr det at hun er trøtt eller sulten, og det kan jeg jo gjøre noe med. At hun er våken og fornøyd får jeg ikke gjort det spøtt med. Jeg prøver å ikke bære henne for mye, vil ikke vende henne til å bli plukket opp hver gang hun roper, men fasan heller, jeg er i ferd med å gå tom for triks.

Kl. 05.55: Hvorfor i svarte pungfjes spurte jeg om gråt?! Nå gråtes det tett og jeg savner stillhet. Vil det hjelpe å skjære av seg et øre? Jeg lar det gå noen minutter, så ryker det første.

Kl. 06.09: Hosianna, se i nåde! Hun sovnet! Christina våknet av gråten. Vi møttes på do. Begge tisset, så ble det en suss på truten, før vi gikk hvert til vårt. Å du herlige skaper, nå skal det soves!!

Kl. 06.39: Men for f…

Kl. 06.41: Christina kommer stormende inn, morgenpupp er visst ok. Vi bytter. Jeg lusker meg inn til G-star The Plutt og legger meg tett inntil den varme kroppen. Tror jeg har glemt å sove med dyne, jeg er iskald.

Kl. 07.13: Våkner av at plutten roper “Ædda bædda buse, du går med bleie” til meg før vi begge sovner igjen.

Kl. 07.19: Plutten pirker meg i nesa og sier at det er morgen. Jeg er motvillig enig. Han løper ut, jeg løper etter. Vakten er omsider over. Jeg er så trøtt, hvordan i all verden skal jeg komme meg gjennom dagen?

Kl. 08.18: Ligger i saccosekken foran peisen og prøver å få opp varmen. Fyrer for harde livet og må samle nok energi til å klare å få satt på kaffetrakteren, men den står helt ute på kjøkkenet. Om jeg bare kunne få sove et lite sekund. Plutten er travelt opptatt på nettbrettet, peisen varmer godt. Mon tro om ikke..?

Kl. 08.40: Våkner i saccosekken, sammenkrøllet i fosterstilling som en nypillet reke. Kaffen er innen rekkevidde, skiftet er over, jeg kommer til å overleve.