Jeg har fått sparken!

Endelig begynte jeg å få dreisen på sakene og følte faktisk at jeg var i ferd med å bli ganske flink, men i helgen kom sjokkbeskjeden…

 

Jeg burde kanskje skjønt det tidligere. Da jeg så på barnehagebildene av guttungen og så at noe ikke var riktig. Jeg klarte ikke helt å sette fingeren på det, men det var noe med hodet hans. Han så litt ut som en sjakkbrikke.

Og det kunne vel kanskje gått opp et lys for meg da nakkeragget til lilletuppa vokste seg langt og fyldig som hockeysveisen til Billy Ray Cyrus.

Og hva gjelder mitt eget hår, det har blitt etterlatt til seg selv. Da jeg sist tok en titt i speilet så det ut som en påkjørt kråke. Så da fant jeg frem saksa. Og sluttresultatet ble, om mulig, enda verre. Nå ser jeg vel mest ut som en amerikansk militæroffiser fra 80-tallet.

Men det endelige beviset fikk jeg ikke før Christina i forrige uke hadde en venninne på besøk. Mens de lekte og pratet ute i stua, sto jeg på kjøkkenet og hørte at hun på høflig og diskret vis tilbød seg å ta med saksa ved neste visitt og gi barna en liten klipp.

Og det var først da jeg forsto det. Mitt 4 år lange engasjement som familiens frisør er over 🙁

Jeg kunne blitt sur, jeg kunne blitt fornærmet, men faktum er at jeg skjønner greia. Det er meg. Jeg passer ikke inn i denne jobben, jeg ser det nå. Jeg kan én sveis, og den er ikke spesielt fin. Bare én gang har jeg fått prøve meg på å klippe et annet voksent menneske, og allerede den gang burde jeg skjønt det. Da jeg samlet hestehalen i et fast grep og klipte hele sulamitten i et eneste stort jafs, og etterlot et hode som så ut som noe fra en utstilling for moderne og nytenkende kunst.

Men jeg har kloret meg fast til jobben, men nå er det altså over. Etter 4 år som familiens faste frisør må jeg se meg om etter noe annet. For i helgen kalte Christina inn svigermor til dyst og hun stilte velvillig opp med frisørsaks og teft. Jeg fulgte klippen med argusøyne og var klar for å dømme det hele nord og ned, men ganske raskt måtte jeg motvillig innrømme at det ble fint. Jeg ville aldri fått til noe sånt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så jeg sier opp. Eller… jeg går med på å gå. Eller… okei da. Jeg har fått sparken. Men én ting skal dere vite: Hvis hakkete bolleklipp med ujevnt kort rundt ørene, småkutt i ørene og pjuskete nakke noensinne skulle bli populært, er det for sent å angre. Da kan dere bare takke dere sjæl. Så det så!

 

/ Mvh, Den forsmådde frisøren

* Følg Klippehjerte på Facebook *

Små endringer for et stort resultat

For litt over en uke siden sparket jeg i gang mitt 12-ukers program for å gjøre noe med de ekstra kosekiloene som har sneket seg på meg i løpet av høsten. Og nå er det på tide med en oppdatering 🙂

Jeg er så utrolig glad for at jeg klok av skade satt i gang med dette prosjektet med realistisk lave forventninger, for ting går aldri helt som planlagt. Når man bestemmer seg for å gjøre en endring som dette, er det lett å se for seg bare oppturene. Hvor lett det vil bli å få tid til å trene og hvor greit alt vil gå. Men så blir det jo aldri helt sånn. Man lover dyrt og hellig at man SKAL rekke å trene minst så og så mange ganger, og man skal ikke spise en eneste kakebit.

Så plutselig rekker man ikke en trening, så blir man syk. Så blir barna syke, så må man jobbe overtid noen dager og brått har fire planlagte treninger blitt til 0 treninger og en kakebit. Så får man dårlig samvittighet og tenker på hvor flink man skulle være, hvor langt man er bak skjema og plutselig er man fanget i en slags negativ spiral av selvforakt. Og da er det lett å falle av. Tro meg, jeg har vært der før 😉

Jeg har alltid tenkt at store, hårete mål og vanvittige ambisjoner er veien å gå, men legger man lista for høyt kan det også være en god oppskrift på nederlag. Derfor satt jeg i gang dette prosjektet med realistiske forventninger. Jeg skal ikke delta i triatlon, få kroppen til Brad Pitt eller løfte en hest. Jeg vil bare ned noen kilo, bli litt kvikkere og føle meg bedre. That´s it. Joda, jeg har et vektmål for motivasjon, men det er ikke noen krise om jeg ikke når det, for har man for store mål og tanker er det så lett å falle av!

Akkurat derfor har jeg ikke satt meg noe stort hårete mål på slutten av disse 12 ukene. Dette er ikke en slankekur eller kortvarig tortur, det er egentlig bare en god start på noe langvarig. Jeg ønsker ikke egentlig å prikke inn sommerkroppen 2016, men kvitte meg med noen kosekilo og finne en livsstil jeg kan leve godt med lenge, så kommer resultatene på sikt. Planen er egentlig bare å ikke se gravid ut til sommeren, så peiler vi ny kurs da 😉

Planen for disse ukene er å trene 4 økter à 15 minutter hjemme + 2 joggeturer pr uke, samt spise mindre og kutte drastisk ned på sukker og den slags. Men fortsatt ingen slankekur, bare en fornuftskur 😉

Men det krever disiplin og jobben må tross alt gjøres, så derfor er det på høy tid å takke for i kveld og komme seg ned i stua for å kjøre gjennom dagens øvelse: Statisk kvarter! 5 øvelser som trener statisk styrke, og ut ifra hva jeg har lest, kan det komme til å bli et helvete. Takk og lov for at det bare er 15 minutter.

Skulle gjerne skrevet mer om hjemmetrening og kakebiter og alt det der, men skriver jeg mer nå, er det bare en unnskyldning for å slippe å trene 😉 Så da setter jeg heller strek nå, finner frem shortsen og gjør meg klar for 15 minutter med blodslit, 90-tallstechno og svettebonanza.

OBS! Følg hele treningsøkten der en voksen mann pines til det patetiske på Snapchat –> Pappahjerte

 

 

Les også:

Kom i form på 12 uker

Hjemmetrening – første video!

Sunn, asiatisk gryte

 

/ Up up and away!

* Følg Svettehjerte på Facebook *

Trenger vi egentlig kvinnedagen?

Menn er større og sterkere enn kvinner. På alt egentlig. Det er vi som er tøffest og løfter tyngst. Det er vi som går med buksene i familien, det er vi som er det sterke kjønn.

Selvfølgelig må kvinner forvente å stå litt i skyggen av alfahanner som oss. Selvfølgelig skal kvinner få delta, men de kan ikke forvente stort når de kniver mot oss. Oss store, staute karer. Kvinnekamp er sikkert fint og flott, bare dere ikke tråkker inn på vårt domene. Da har dere gått for langt. Det har vi bestemt.

 

man and woman holding screaming faces. concept photo over grey background

 

Og slik tror jeg mange tenker fortsatt, og derfor trenger vi kvinnedagen. Nå kanskje mer enn noensinne, for stagnerer det nå vil man aldri bli helt like. Enda er kvinner på mange felt bare en god nummer to, og det er rett og slett ikke bra nok.

Hadde det vært en logisk grunn til det, så kanskje. Men det finnes jo ikke, annet enn godt befestet skjevfordeling. Og det hadde sikkert vært greit det altså, hvis det nå engang hadde vært slik at vi menn var større, smartere, tøffere og flinkere.

Men vi er ikke smartere, vi er ikke bedre. Og hva gjelder denne tanken om at menn skal være tøffere og sterkere enn kvinner, har jeg bare dette å si:

Jeg har sett en kvinne føde.

Og nå vet jeg ikke lenger hvem som er det sterke kjønn.

Men jeg er ganske sikker på at det ikke er oss.

 

 

 

/ Gratulerer med dagen <3

 

Les også:

Da Lillesnupp kom til verden

Da plutten kom til verden (gjesteinnlegg av Christina)

* Følg Kvinnehjerte på Facebook *

Herr og fru på Oslotur

I dag er det ENDELIG premiere på Bloggerne! 🙂

I den anledning har frua og jeg vært på tur til Oslo for å preike med pressen, high five John Arne Riise, mumse lunsj, svinge innom Nettavisen, susse på Karl Johan, dukke opp på Nyhetskanalen, møte verdens kuleste bergenser, og selvfølgelig, drikke smooooothie i bilen på vei hjem.

Og alt dette i en eneste stor kladd uten pusterom i mellom. En rar dag med mange høydepunkter. Ikke hver dag vi får så mange timer til oss selv uten barn, er jo nesten så man kan bli litt nyforelsket midt oppi det hele! For jeg må si, når alt kommer til alt, det er jo lett å drukne litt i denne småbarnstilværelsen, men når man først kommer seg ut av huset og møter hverandre uten barn og grøt og bleier – så ser man hverandre plutsselig i et nytt lys.

Og jeg liker det jeg ser <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

… kan også ha vært spraytanen, for jeg har aldri så mye som rørt en sminkekost, så da jeg fikk både sminke og spraytan(!!) før jeg skulle inn på teppet for å si noen ord på direkten, kan det være at det ble for mye for kroppen og at den rett og slett ble ruset på alle stoffene 😉 Hva enn det var, fint var det.

Nå har det akkurat vært premiere på Bloggerne og jeg gleder meg skikkelig til hele sesongen!! Tror ikke frua og jeg er med så mye i starten, men vi dukker opp etter hvert 😉 Uansett blir det artig å følge med på alle de herlige folka som er med i årets sesong.

Og en av dem må jeg bare få gi en stor high five til her og nå: John Arne Riise. Det er ikke så lett å vite hva man skal tro om folk man aldri har møtt, men som har hørt veldig mye om i media. Og da er det bare så utrolig gøy når de viser seg å være verdens triveligste folk! For det tok meg ikke mange sekunder å forstå at John Arne er en tvers igjennom supertrivelig, kul og morsom fyr 🙂

 

 

Og StyleConnection, herved erklært som verdens kuleste bergenser! Den dama får meg ALLTID i godt humør og jeg elsker å møte henne for litt sladder, high fives og god stemning.

 

 

Og selvfølgelig: Kona Til 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og alle de andre som dukker opp i den kliss nye sesongen av Bloggerene, som har hatt premiere nå i kveld 🙂

 

 

#squadgoals

 

/ Husk Bloggerne, TV2 Livsstil, mandag-torsdag kl.21.30

For mer moro –> Følg Spraytanhjerte på Facebook

Små barn og nye tepper

Jeg sa det jo, jeg skjønner ikke hvorfor du gidder?

Og nå står du her. 5 dager senere med et kliss nytt teppe som allerede stinker kaffe og yoghurt. Skulle bare hørt på meg. Vi har to små barn nå, det er ikke meningen at vi skal eie noe nytt eller fint før om pluss minus 14 år.

Men for all del, fortsett å kjøpe, du. Tepper, lamper og kopper. Jeg sier bare at de ikke er ment for oss. De kommer til å bli ødelagt før du har gått lei dem.

Så vet du det.

 

cleaning and home concept - close up of male cleaning stain on carpet with cloth

 

Hilsen han med ny mobil.

Med knust skjerm.

For mer moro og foreldrefjas –> * Følg Pappahjerte på Facebook *

Dagens gullkorn: Idol-dommeren

Nå som plutten har bikket 4 år, har han blitt et ustanselig maskineri av herlige gullkorn, og i dag var intet unntak 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

I dag startet dagen på best tenkelig vis. Stor frokost, god tid og fire glade bustehoder i sofaen. Rundstykker, grønnsaker, peanøttsmør og kaffe. Perfekt. Til vanlig pleier vi å spise på kjøkkenet, men akkurat i dag ble det sofakroken. Og da det viste seg at vi jaggu hadde en usett episode av Idol på boksen, steg stemningen til takhøyde.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det har blitt en artig greie det der, å se Idol sammen. Vi hører på sangene, og så stemmer vi. Tommel opp eller tommel ned. Plutten er overraskende nok den strengeste av oss, og ytterst få kan forvente en himmelvendt tommel fra ham. Da må det i så fall være tempo, for han like bare sanger som går fort. Går det for sakte eller skrikes for mye, er det umiddelbart stryk i boka.

Et ganske lettfattelig system, men i dag tok han det plutselig til et helt nytt nivå!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Vi sitter i sofaen og glaner. En ivrig semifinalist synger for fulle mugger og dommerne sitter nølende og vurderer. Jeg gjør det selv, klarer ikke helt å bestemme meg hva jeg synes. Så jeg spør vår egen hoveddommer. Jeg ønsker ikke å legge noen føringer, så jeg holder frem armen og tar tommelen vekselsvis opp og ned, før jeg spør hva han tror.

– “Tommel opp eller tommel ned? Hva tror du?”

Han tenker seg om et lite øyeblikk, før han svarer helt alvorlig og uten å fortrekke en mine:

– “Hmm… liker stemmen, ikke sangen.”

Tommel ned.

Litt usikker på hva jeg selv ville stemt, for resten av sangen gikk med til høylytt gapskratt 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Les også:

Dagens gullkorn – Godteri

Dagens gullkorn – Grøten

For flere gullkorn og mer moro –> * Følg Idolhjerte på Facebook *

Lørdagskveld og kosemat

Når trollfar har lagt sine to små troll, er det på med kokkehatten for en lørdag kveld med kosemat og koseprat 🙂

/ sponset middag

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Livet som småbarnsforeldre er en evig runddans av klesvask og ting som går i bakken. Det er kos, kaos, lek og gråt i skjønn forening. Og det er hele tiden. Dagen går i ett fra man blir vekket tidlig om morgenen, til barna snorker seg inn i natten med harmoniske puff fra kaninnesa.

Og kanskje derfor setter man også ekstra pris på de rolige kveldene. De kveldene ingen hoster og alt er ryddet. Når man rekker å komme dit at man faktisk kan se seg fornøyd med dagens mange arbeidsoppgaver og skru av verden for noen timer.

Og her i huset betyr det tv-tid i sofakroken. Med to små barn og to aktive blogger, blir det jobbing gjerne morgen og kveld, og litt for ofte ryker tv-kvelden. Men minst én kveld i uka MÅ far i huset få på seg joggebuksa, koble ut verden og nyte hjernedød underholdning på boksen. Aller helst Idol.

Men viktigst av alt er å få nyte en bedre middag i ro og mak. Mat som fortsatt er varm. Ingen unger som kaster maten rundt eller snikfôrer hunden. Ingen telefoner eller folk på døra. Bare frua, meg, en bedre middag og Gunnar Greve på opptak.

I går fikk vi endelig tid til en sånn kveld og lagde noe jeg aldri har smakt før: Kjøttfylt squash gratinert med ost og ovnsbakte cherrytomater.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
#Omnomnom

 

Å gå du hjem, dette smakte jo helt himmelsk! Morsom variant å bruke squashen som et slags tacoskjell, og med litt couscous attåt ble det et perfekt og annerledes måltid. Sammen med en rekke flotte sangprestasjoner og et “godt jobba, gutten min” fra frua, var lørdagskvelden i boks 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kjøttfyll in the making.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Squash-kano på gang.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Servert på en seng av økologisk couscous.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Servert med en stor dose Idol!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Da er det lørran 🙂
 

Middagen fikk vi levert i denne ukens “Sunn&Lett-kasse” fra Adams Matkasse. Sammen med soyaglasert ørret og kyllingbryst med økologisk byggotto, utgjorde den treenigheten som har blidgjort våre ganer denne uken.

Middager som dette er noe av det jeg liker aller best ved Adams Matkasse. Råvarene og oppskriftshefte kommer pakket og klart på døra, og alt man selv trenger å gjøre er å stå klar for nye smaksopplevelser. Det er noe nytt og spennende hver eneste uke, og plutselig dukker det opp retter man aldri ville tenkt over å lage selv, men som smaker helt fantastisk. Og brått har man fått seg en ny favoritt!

 

PRØV NYHETEN FAVORITTKASSEN, FÅ KNALLTILBUD!

Adams Matkasse har mange ulike matkasser, tilpasset ulike ganer og behov. Ekspressen for de med dårlig tid, Barnekassen for de med barn, Sunn&Lett for de med krympende bukser med mer. Men nyheten Favorittkassen er kanskje ekstra spennende, fordi den er stemt frem av fornøyde kunder, slik som meg. Dette er altså en kasse fylt med deres mest populære retter og oppi der finner du MANGE godbiter!

Og akkurat nå har Adams Matkasse et knalltilbud på Favorittkassen! Bestill nå, så får du 50 % rabatt på den første kassen OG en gratis fruktkasse! Anbefales varmt til alle som ønsker å prøve en uke med kosekvelder, utsøkt mat og Gunnar Greve på opptak 😉

–> Bestill Favorittkassen nå, få 50 % rabatt + gratis fruktkasse!

 

/ Vett du ka? Det var rrrrren magi!

Les mer om Adams Matasse

Hvorfor skal man gidde å få barn?

Sett fra utsiden skjønner jeg at det virker som en dårlig idé å få barn, jeg sier ikke det.

Plutselig en dag få ansvaret for et bittelite menneske som ikke klarer å ta vare på seg selv. Sette sitt eget liv på pause i flere år for å løpe rundt med yoghurt og bæsj på genseren mens du stort sett aldri får sove en natt i fred. Stå opp tidlig hver eneste dag og snakke med babystemme, som om du var en halvt tilbakestående apekatt.

Dessuten koster barn en formue i både penger og fritid. Livet blir aldri det samme igjen. Og de roper og de kjefter og de har deg rundt lillefingeren. Også blir du en sånn som du selv alltid har hatet, en som hele tiden skal prøve å lure andre til å få barn. Og du gir deg ikke, for du blir som en innbitt støvsugerselger. Og det kan jo være fint, men kanskje ikke alltid. Spesielt ikke på fest, men du klarer ikke stoppe.

Jeg sier ikke at det bare er lek og moro å være foreldre. Det er et helvetes slit også. Du går fra å bli blå under øynene til å bli blå i hele ansiktet. Og du har aldri pause. Altså virkelig aldri helt pause. Sover med ett øye åpent og bekymrer deg alltid for noe. Hva som helst egentlig. Krig, eller at taket faller ned. Eller at de faller i trappen. Eller at de faller og slår seg når du ikke er der, og de blir redd og lei seg og skuffet over at du ikke er der. Du blir hjernevasket rett og slett. Sånne ting.

Jeg sier ikke at hver dag er bare enhjørninger og blomster, jeg sier ikke det. Sett fra utsiden virker det helt ulogisk. Jeg skjønner det.

Jeg sier bare at når det plutselig blir litt for stille ute i stua og du går ut for å sjekke, fordi du ikke har hørt lyden av stillhet siden 2011.. Og synet som møter deg er dette:

 

 

Da er det lett å bli forelsket.

Når du finner dine to barn sittende side om side i sofaen og kose seg sammen, og all jobben og nattevåk og bekymringer og rynker plutselig kulminerer i en eksplosiv lykkefølelse av ubeskrivelig kjærlighet og du føler at hele verden er her og nå og dette er meningen med alt…

Da er det lett å bli forelsket.

 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hjemmetrening – første video!

Vel vel, kjære leser, jeg antar at det siste du ville trodd at du skulle se i dag, var meg i treningstights, men nå er du bare ett lite klikk unna å se hvordan det gikk da undertegnede prøvde seg på 15 minutters hjemmetrening i dag. I ført herlig frekk treningstights. Jeg er ganske sikker på at det vil få meg i form fortere 😉

Og det må jeg bare få si: Jeg har alltid vært skeptisk til hjemmetrening, det føles jo liksom ikke nok. Trening må foregå i et rådyrt treningsstudio med jernstenger og scooter og folk som brøler: “KOM IGJEN, GI MEG EN TIL!!!!”. Det skal da ikke være mulig å komme seg i form i sin egen stue? Eller?

 

Jeg la merke til en som kommenterte her på bloggen at hun slet så veldig med den klassiske dørstokkmila, og det tror jeg de fleste kan kjenne seg igjen i. Det er SÅ vanskelig å komme seg over dørstokken og ut på trening, og det er jo nettopp det som gjør hjemmetrening så genialt! Ingen dørstokk, bare på med treningstøy, så er du i gang. Ingen tid brukt på å kjøre til treningssenter eller stå og vente på apparater. Easy, peasy, japanesy! 🙂

I dag trente jeg i stua mens lillesnupp lå oppe og sov. Jeg startet ca. 12.30 og 12.45 var jeg ferdig.

Og resultatet? Vel, la oss bare si at videoen under ganske effektivt besvarer spørsmålet: “Hvor svett rekker en pappablogger å bli på 15 minutter?”

 

 

/ God helg! 🙂

For mer treningsgalskap –> * Følg Svettehjerte på Facebook *

Lekedag med verdens beste!

I dag har frua en lang rekke ærender på tapetet, blant annet en tur til frisøren. I følge mine kalkulasjoner vil det ta et sted mellom 3 til 48 timer, og derfor har jeg satt av dagen til å henge ut med tuppelupp.
 

Jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre enda, men jeg ser for meg en dag full av dans, fjas og haraball. Det som derimot er helt sikkert er at fattern nå skal legge fra seg macen et par timer og kose seg på lekedag med verdens beste lillesnupp.

 

 

P.S. Dette lukter Snapchat lang vei, så bli med på lekedagen der (Pappahjerte) 🙂

 

/ Let the games begin!

* Følg Ferskenhjerte på Facebook *