Hvorfor skal man gidde å få barn?

Sett fra utsiden skjønner jeg at det virker som en dårlig idé å få barn, jeg sier ikke det.

Plutselig en dag få ansvaret for et bittelite menneske som ikke klarer å ta vare på seg selv. Sette sitt eget liv på pause i flere år for å løpe rundt med yoghurt og bæsj på genseren mens du stort sett aldri får sove en natt i fred. Stå opp tidlig hver eneste dag og snakke med babystemme, som om du var en halvt tilbakestående apekatt.

Dessuten koster barn en formue i både penger og fritid. Livet blir aldri det samme igjen. Og de roper og de kjefter og de har deg rundt lillefingeren. Også blir du en sånn som du selv alltid har hatet, en som hele tiden skal prøve å lure andre til å få barn. Og du gir deg ikke, for du blir som en innbitt støvsugerselger. Og det kan jo være fint, men kanskje ikke alltid. Spesielt ikke på fest, men du klarer ikke stoppe.

Jeg sier ikke at det bare er lek og moro å være foreldre. Det er et helvetes slit også. Du går fra å bli blå under øynene til å bli blå i hele ansiktet. Og du har aldri pause. Altså virkelig aldri helt pause. Sover med ett øye åpent og bekymrer deg alltid for noe. Hva som helst egentlig. Krig, eller at taket faller ned. Eller at de faller i trappen. Eller at de faller og slår seg når du ikke er der, og de blir redd og lei seg og skuffet over at du ikke er der. Du blir hjernevasket rett og slett. Sånne ting.

Jeg sier ikke at hver dag er bare enhjørninger og blomster, jeg sier ikke det. Sett fra utsiden virker det helt ulogisk. Jeg skjønner det.

Jeg sier bare at når det plutselig blir litt for stille ute i stua og du går ut for å sjekke, fordi du ikke har hørt lyden av stillhet siden 2011.. Og synet som møter deg er dette:

 

 

Da er det lett å bli forelsket.

Når du finner dine to barn sittende side om side i sofaen og kose seg sammen, og all jobben og nattevåk og bekymringer og rynker plutselig kulminerer i en eksplosiv lykkefølelse av ubeskrivelig kjærlighet og du føler at hele verden er her og nå og dette er meningen med alt…

Da er det lett å bli forelsket.

 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

    1. Gleder meg til vi kommer dit litt oftere. Foreløpig er det mest: “nei lillebo, bort me fingran!” og “pass dæ” med etterfulgt lav mumling: “dumming”.
      Forøvrig kan de egoistiske tingene en kan gjøre før en får barn(livet før barn om du vil), satt i en kontekst med barn, sammenlignes med ferie. Det er ikke lenger så mye av det, men du setter ufattelig mye mer pris på det enn hvis hver dag var en ferie. Vinn-vinn! Håper forelskelsen og roen varer ut helgen(hehe), og at den forøvrig blir splendid. 🙂

    2. Med en liten en som våkner i 4-tiden om dagen, har jeg tatt meg selv i å glede meg til den dagen han flytter ut… men sånn helt seriøst, hva GJØR man egentlig da!?

    3. Jeg setter pris på hver dagg med mine 4 barn som er i alder fra 6-13 år.mye kos og kunne ikke tenkt meg en dag uten de.ja det er et slit innimellom ,men mye kjærlighet og glede,latter og morro.tenk man har vært med på å forme barna.og det er en heltidsjobb men jeg elsker den jobben.ha en kjempefin helg med familien din.

    4. Så flott at du sier det som det er. Den derre “det er sååå fantastisk å få barn” bobla sprekker rimelig kjapt. Glansbildet får seg et trøkk når du sitter der i bokseren og bysser kl 02 på natta.

    5. Med tre små i hus er t.o.m et kvarter med ro og hvile i sofaen luksus. De to eldste er som hund og katt det ene øyeblikket og bestevenner det neste, og ho minsta på 9 mnd prøver å finne sin plass i søskenflokken… Ikke mye ro og hvile, men gleden og lykken overvinner det meste av trøtthet og mekling…

    6. Derfor jeg ikke ønsker å ha barn akkurat nå, og det frister lite 🙂 har ikke lyst å gi vekk friheten og alenetimer som jeg setter stor pris på. Men kanskje om ti år til? 🙂 jeg er jo ganske ung nå, og det er godt det 🙂

    7. Tenker det samme iblant. Og gledet meg til å lese konklusjonen din 😉 Det er jo en følelse man ikke kan forklare til noen som ikke har barn selv. For den følelsen av at det er ditt helt eget barn! Som du har laget og “formet” selv. Og sett utvikle seg fra hjelpeløs klump til snakkende individ… Det er slitsomt. Det er sååå mye bekymringer. Men bølgene av lykkefølelse man får av disse små observasjoner i det skjulte, og strålende, tillitsfulle barneøyne som viser med hele kroppen at du er verdens beste – for dem – det er en følelse jeg aldri ville vært foruten. Selv om det bare er noen få minutter pr dag. Jeez. Så klissete.

    8. Hittil i dag:
      – ikke ta den puta, den er min! (ingen satt på den)
      – hei, skal vi lage takknemlighetskort? Takk for at du et så snill og sparker fotball med meg, kjære lillebror.
      -vi skaffer oss hårfarge (sprayer på hele badet og seg selv med rooooosa)
      – hei, vent på meg partner! Du er jo storebror og vi er familie!
      Mhm, sånn går no dagan. 🙂

    9. Så herlig! 🙂 Vi fikk nettopp ei lita lillesøster, så vi gleder oss
      til tiden fremover. Hvilken aldersforskjell er det mellom
      deres små?

    10. Haha, ja det er forferdelig hvor klissete og cheezy man blir av de små rakkerne, men det er jo umulig å ikke bli sånn, haha! Husker før jeg fikk barn, det SISTE jeg skulle var å bli en sånn klissete småbarnsforelder…
      Well… x-)

    11. Da synes jeg bare du skal kjøre på og nyte alenetiden nå og la livet sortere ting i den rekkefølgen det faller seg 🙂 Enjoy! Om få år kan du måtte stå opp kl. 05.30 på lørdager du også 😉

    12. Haha! Ja du kan tro jeg har hatt mine tanker i blant også. Mens man sitter der i bokser og bysser og tenker “Hvor i all VERDEN skrev jeg et blogginnlegg om hvor magisk det er å ha barn? Det her er jo helt dritt!”. Men så sovner den lille og alt er tilgitt 😉

    13. You tell me.. Jeg pleier å rope på Christina 😀
      Men ja, akkurat i de stundene der, føles vel magien litt svakere. Men så sovner de og man ser på den lille kaninnesa og så er alt plutselig bra igjen. Hvis ikke = kaffe 😉

    14. Å så søtt❤️ Alt strevet blir nok glemt i sånne stunder ja. Et klapp på skulderen til dere. Vi har mer en nok med en som er midt i tre års trassen lyst å rive av meg håret.
      Aron ikke gjør ,sånn aron
      Ikke smell i døra ikke gjør ,ditt ikke gjør datt. Ungen gjør alt han ikke får lov til haha

    15. Fin historie, men litt dumt at det er en ipad som får dem til å sitte stille og kose seg “sammen” (?). Hva tenker du om det?

    16. Absolutt ikke. De koser seg med så mye rart i løpet av dagen og dette bildet ble tatt rett etter vi hadde vært ute og kost oss i snøen 🙂 Synes det er helt greit at barna roer ned med litt nettbrett og sofakos mellom slagene 🙂

    17. vent til de blir store. blir syke. du må slåss mot nav i 6 år før de får det de her rett til. ikke får arbeid, du må hjelpe dem med flere hundre tusen hver i ek for å få banklån.
      Mora du ikke lenger bor sammen med ikke har 5 øre å bidra med for å hjelpe til. Du har blitt flådd i barnebidrag siste 12 år før de er 18, og har brukt flere hundre tusen på advokat for å få ha samvær med dem pga steingal mor og ett sinnsykt feministisk lovverk.
      Da blir småbarnsalderen rene drømmetilværelsen.

    18. De dagene du er utslitt fordi du virkelig har shina kåken, og mini “bare” skal bygge hytte på stua. Selvsagt skal han ha med ALLE de 150 bamsene sine, pluss dyner, kjøkkenstoler osv. Eller hvis man har en dårlig dag og ALT er feil. Ingenting du gjør er bra nok og det er bare sutring og klaging og hyling. Da hender det jeg tenker at jeg godt kunne tenke meg å kaste han ut av vinduet. Når han omsider sovner, og du sitter igjen å føler på dårlig samvittighet. Se på han da! Han er jo den fineste i heeeeeele verden. Eller hvis du har en dårlig dag, så kommer mini: “Jeg syns du er den fineste mamma’n i heeeeele verden jeg mamma! Jeg elsker deg helt opp til verdensrommet!” DA blir man så uendelig takknemlig og fylt med kjærlighet! Å være mamma er fantastisk, men det er jammen meg enormt krevende til tider også.

    19. Godt poeng! Anbefaler alle å få minst 2-3 barn, så har man noe å blogge om. Og hvis det ikke funke, kjøp en hest. Eller minst 3 katter, funker det også.

    20. Slik sett er jo nettbrettet en fantastisk oppfinnelse.
      For når du ført får den gnagende følelsen av at noe er forferdelig galt (du oppdager stillheten), så sørger nettbrettets inntog for at sjansen er vesentlig høyere for at de ikke ligger livløse i bunnen av trappa. Så i moderne dager kan man faktisk slappe mer av å nyte den før fryktede stillheten. =)

    21. Pappa pleier å si; da du var baby var du så søt at vi kunne spise deg opp. Men da du ble tenåring angret vi på at vi ikke gjorde det!!

    22. Det er sånn det er, man må like å være forelder. Jeg er av den oppfatningen at man ikke har kjent på ekte lykke før man har barn, og de slitsomme stundene hjelper oss å sette pris på de gode stundene 🙂

    23. Yes, helt enig med deg! 🙂 Husker jeg hatet å høre det der før jeg fikk barn selv, men det stemmer jo faktisk. Kjærligheten man får til barna, trumfer det meste 😉

    24. Så hyggelig for deg 🙂 Men det er jævli provoserende å høre på folk som skal overtale en om å få barn. Tenk at man faktisk selv kan vite hva som gjør en lykkelig… Og at det ikke nødvendigvis er det samme som gjør deg lykkelig! Selv om du har vært på “den andre siden”. Som jo egentlig ikke stemmer, siden du endte opp med barn likevel. 😉

    25. Helt enig! Utrolig provoserende og hater de folka, selv om jeg har blitt den verste selv, haha! Jeg sier bare at barn kanskje kan gjøre mange lykkeligere enn de tenkte var mulig, men langt ifra alle. Mange er ikke skapt for å ha barn og det synes jeg man skal respektere 🙂 Og isolert sett ser jeg jo at det virker som et langt mer spennende og artig liv å bruke tiden på seg selv, reiser og hva enn man vil, jeg sier ikke det. Jeg bare sier at det er lett å bli forelsket i de små kreka 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg