Barn glemmer aldri en promp

Én gang har det skjedd, likevel får jeg høre det hver eneste dag!

 

Closeup portrait child boy with disgust on face pinches his nose something stinks bad smell situation isolated grey wall background. Negative human emotions facial expressions perception body language

 

Det må ha vært rundt to uker siden. Vi var på vei til barnehagen, bare jeg og barna. Foran satt pappa og sang med til radioen, bak satt barna og ristet på hodet.

På veien passerte vi en gravemaskin, en av lillesnuppas store diller for tiden. Uansett hvor trøtt jeg måtte tro at hun er, så fort vi passerer en stor gravemaskin, roper hun ut:

– Gavemasi!

Så går det noen sekunder før hun følger opp med.

– Kuult!

Så blir vi enige om at gravemaskiner er veldig kult og kjører videre. Men akkurat denne dagen så vi intet mindre enn TO gravemaskiner på vei til barnehagen. Og da hun så den andre, ble hun enda mer gira:

– TO gavemasi!

Og så, ikke lenge etter..

– Kuuult!

Men så skulle det altså ha seg at på denne dagen var far så uforsiktig at han slapp fra seg en øøøørliten… due. Prutt. Varm vind om du vil. Bare et ørlite blaff, men det var nok til at nesene i baksetet raskt plukket opp lukten. Og da tok det ikke lang tid før jeg hørte..

– Lukte plomp. Æssameg!

Så måtte jeg bekjenne mine synder og regnet med det at den saken var ute av verden. Men neida!

For det har seg jo sånn at små barnehjerner er noen jævler på å huske ting, så hver gang vi kjører forbi to gravemaskiner på samme turen nå, hva tror du skjer? Uansett om vi er på vei til barnehagen eller butikken, om vi er alene eller har gjester i bilen..

Den første gravemaskinen hylles uten videre dramatikk, men så kommer vi til nummer to og da lyder det fra baksetet:

– TO gavemasi. Kuult!

Og så, noen få sekunder senere…

– Pappa plompa.. Æssameg!

 

/ Små barn glemmer aldri. Dessverre.

* Følg Prompehjerte på Facebook *

Bokvinnere, live-tv og badeskum

For en rar dag.. Ikke vet jeg hvorfor, men i dag er jeg helt kaputt! Jeg måtte til og med ta meg en time på sofaen midt på dagen, som en helt vanlig pensjonist. Tøfler og kosepledd? Oh yes.

Og på en sånn dag var det helt himmelsendt at det plutselig tikket inn en melding fra svigers som lurte på om vi ville ta med ungene og komme på middag. Ja, takk! Eneste problemet var i følge Christina at jeg dukket opp med putesveis x-)

Ja forresten, angående den flotte penisen jeg malte på veggen tidligere i dag. For å besvare et par spørsmål som har tikket inn.

  1. Nei, det er ikke hobbymaling for barn.
  2. Skulle veldig gjerne hjulpet Christina med å male resten, men har ikke tid dessverre. Jeg er bare inspirasjonskilden som fikk henne i gang.
  3. Viser seg forresten at hun ikke har valgt farge enda, så… da regner jeg med at også den prosessen kommer til å gå ganske mye fortere 😉

 

 

Jeg har også trukket vinnere av signerte utgaver av boka “Dagen da Jørgen ble spist” og vinnerne er kontaktet. Én av dere har forresten ikke svart enda, så sjekk mailen din en gang til i kveld. Kanskje ligger det en bok og venter 🙂

 


Noen som koser seg med å signere bøker, si 😉

 

Men så over til en dobbel tv-spesial! I morgen dukker jeg nemlig opp i det direktesendte talkshowet Face2Face med den karismatiske stortingskandidaten Finn-Erik Blakstad. Intervjuet filmes hjemme hos oss og går live fra kl. 14 på facebook-gruppen Blakstad på Tinget, men jeg kommer sikkert til å legge det ut senere også 😉

Og som om ikke det var nok, så har jeg klart å sno meg med på en episode av Matkontrollen som sendes på TV2 førstkommende torsdag! Der fikk jeg gleden av å prøvesmake masse forskjellig mat og komme med mine meget uproffe vurderinger, men jeg tror det blir moro.

 

 

Men nok om det, nå må jeg senke meg ned i badekaret, få på noe hvalsang og lade opp til live-tv i morgen, en avtale jeg selvfølgelig hadde glemt helt til jeg fikk reminder i kveld. Så i morgen må alle planer strykes og byttes ut med panikkrydding av hus, haha! #bombethorehus

 

 

/ Tjallabais!

* Følg Hvalsanghjerte på Facebook *

Se min penis

I ganske lang tid har Christina gått rundt og mast om at vi må få malt stua oppe. Hun har kjøpt inn prøvemaling, pensler og utstyr, men kommer liksom aldri helt i gang. Og det er først i dag jeg innså at tross hennes gode intensjoner, så trenger hun bare litt starthjelp.

For det kan være vanskelig å komme seg over dørstokkmila, men til helgen får vi besøk og jeg tror at hun egentlig har skikkelig lyst til å bli ferdig innen da.

Så derfor har jeg tatt saken i egne hender og gitt henne en skikkelig dose motivasjon for å komme i gang så fort som mulig 🙂

 

 

 

/ Elsker deg også <3

* Følg Malehjerte på Facebook *

Den siste sjokoladebiten

Du sa du ikke likte kokesjokolade engang, så hvorfor stjal du den siste biten? Er du klar over hvor mye jeg hadde gledet meg? Spinket og spart, ventet og ventet. Som en avstandsforelskelse, bare mer patetisk.

 

Chocolate heart on wooden background

 

Og jeg tenkte: “Jeg skal klare å holde meg. Ikke spise sjokolade nå, du er sterkere enn dette”. Men så kom kvelden og jeg klarte ikke vente lenger.

Jeg løp til skapet og rev opp døren, men det var ingen der. Jeg rotet gjennom alt jeg fant, men alt jeg fant var skuffelse. Jeg trodde jeg rørte ved gull da jeg fant et hvitt papir brettet under en boks med frokostblanding.

Et øyeblikk ble jeg glad, men det var før jeg dro ut papiret og innså at det jeg trodde var en bit med fløyelsesmyk sjokoladeglede, i realiteten var en halvspist pose med linsechips. Linsechips! Kan du tenke deg noe verre?

 

 

Og bare tanken på at du har spist den siste biten med min vakreste sjokolade uten engang å nyte den… Kanskje du til og med hatet det litt. Spiste den motvillig fordi du egentlig ikke liker kokesjokolade, men det var da i hvert fall bedre enn ingenting. Kanskje spyttet du den ut. Bare tanken på å se deg stå der og gumle… det sårer.

Hvordan skal vi komme oss forbi dette? Hvordan skal vi kunne fungere som par? Vil ting noensinne bli som før? Jeg vet ærlig talt ikke.

Kanskje, bare kanskje kan det gå seg til en vakker dag. Hvis du sitter på do en gang jeg har fjernet alt dopapiret. Og du roper på hjelp, og jeg åpner døren. Bare for å skru av lyset. Så kan du sitte der i mørket og småprumpe mens minuttene tikker og panikken stiger. Akkurat som når man innser at den siste sjokoladebiten er vekk.

Etter det kan jeg kanskje tilgi deg. Men ikke før.

 

/ Hilsen, NM i fysen

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *

Plutselig dukkegenser

– “Æh, det er sikkert ikke ull, tenkte du”

Men der tok du feil.

Og vips, så har favorittgenseren til sønnen vår, den han fikk i julegave fra farmor, den hun har strikket i favorittfargen hans, strikket med store doser glede og kjærlighet, i time etter time…

Blitt en dukkegenser.

 


Genser, størrelse gutt 5 år, der altså..

 


Jaha ja..

 


Neida så..

 

Bra jobba, Christina. Den naila du 😉

P.S. Dette får du fortelle svigermora di sjæl. Jeg sier ingenting.

* Følg Genserhjerte på Facebook *

Barnearbeid og bonuspoeng

Jeg vet fortsatt ikke hva som gikk av meg. En hel søndag formiddag til å bare kaste bort tid, men jeg sparker den i gang med å gjøre noe fornuftig?!

 

 

Kanskje var det kroppens forsvarsmekanisme som prøvde å fortelle meg noe. For etter en kort natt og altfor tidlig morgen, er jeg ganske sikker på at hvis jeg hadde slengt meg ned på sofaen, ville putene slukt meg rå og holdt meg gissel til langt etter lunsj i morgen.

Derfor tok jeg heller tyren ved hornene og kastet i meg to doble kaffer, før jeg satt i gang med en etterlengtet kjøleskapsvask! For du skjønner… Vi har hatt en flekk av ukjent opprinnelse i kjøleskapet vårt så lenge jeg kan huske. Eller flekk.. Det ser vel mer ut som en scene fra Dexter.

Og ikke vet jeg hvorfor, kanskje var det kaffen som pratet, men noe i meg innså at nok fikk være nok. Kan jo ikke ha et kjøleskap som ser ut som et åsted! Jeg måtte uansett holde meg i aktivitet for å ikke ende i sovende fosterstilling under kjøkkenbordet.

Så derfor lurte jeg barna inn på kjøkkenet, ga dem hver sin vaskefille, skrudde på litt musikk og satte i gang. For med to små apekatter i hus, gjelder det å sysselsette dem også, ellers får man aldri gjort noe. Da går det bare 10 sekunder, så har de teipet bikkja til taket.

Dessuten går det mye fortere! For barn virker kanskje som en barnslig gjeng, men de er utrolig undervurdert som arbeidsjern. Gi dem en arbeidsoppgave og de går på med fullt fokus.

Så mens jeg ryddet i glassflasker og råtne agurker, fylte barna kjøkkengulvet med ketchupflasker og gulrøtter. Og når kjøleskapet endelig var tomt, tok vi ut hyller og skuffer, skrubbet ned det snuskete skapet og ga innmaten en skikkelig julevask. Så ble maten gruppert og sortert, før mat og hyller ble satt tilbake.

Og wæm, bæm, thank you mam, så var kjøleskapet så godt som nytt 😀

 


Ting tar litt mindre tid med gode hjelpere 🙂

 


Ting man finner bakerst i kjøleskapet…

 


All maten ute, nå skarre vaskes!

 


Do you feel lucky, flekk? 

 


Vasket og klart, på tide å hoppe inn igjen.

 


Se det var noe til skap!

 


Se så vakkert!

 


Ka blæm! Det er gutten sin, det.

 

/ Ringer fastlegen i morgen, bare for å være sikker 😉

* Følg Ryddehjerte på Facebook *

Lett å la seg lure

Når man sitter der på sengekanten og ser på sin perfekte lille kreasjon. Som puster fredfullt og stille, som fyller hjertet med kjærlighet. Som lukter svakt av karamell, som får deg til å tenke at livet er en fantastisk ting. Da er det lett å tenke at det å få barn, er den største velsignelse et menneske kan be om.

Men når flomlyset står på soverommet klokken 05:25 en søndag morgen. Når du ikke rekker å gløtte på gluggene før en liten kropp står og gauler om morgen som en overivrig bønneutroper. Når du klamrer deg til kaffekoppen mens det fortsatt er bekmørkt utenfor. Da er det lett å tenke..

Æææh, not so much.

 

 

/ Hilsen trøtt i sofaen 😉

* Følg Søndagshjerte på Facebook *

Pølser, slush og pokémons

For en dag! Med fare for å virke frekk: Christina, du må gjerne ta deg mer egentid fremover 😉

 

 

For da hu mor børstet snø av bilen og vinket farvel på morgenkvisten, var jeg fryktelig usikker på hvordan denne dagen skulle gå. En hel lørdag å brenne av, ville det bare bli rot, løk og mas etter mamma, eller ville fattern levere varene?

Men jeg kan med hånden på hjertet si at vi har hatt en av våre beste dager på lenge! Selvfølgelig uten riper i lakken, for flere glass har gått i bakken og stua ser ut som et bombet bordell, men hva gjør vel det så lenge man har storkost seg alle mann?

Jeg tror mye av æren må tilskrives at jeg hadde skrevet ned en liste med aktiviteter og planlagt dagen i hodet, slik at vi hele tiden hadde noe nytt på agendaen, fremfor å sitte og glo i veggen.

Og når jeg går over lista nå, har vi rukket over stort sett alt, til og med en liten ryddeøkt! Vi har vært på lekeland og kost oss glugg i hjel, vi har sett på gravemaskiner, vi har fanget pokemons, laget pizza, tatt et bad, spist smågodt og hatt det ball fra ende til annen.

 


Starter friskt med frokost og Molang.

 


Første gang på lekeland og lillesnupp var selvfølgelig ikke redd for en ting. #hardhaus

 


Barn + lekeland = Ubegrenset batterikapasitet.

 


Fattern derimot…

 


Påfyll!

 


Angrip!

 


Så var det hjem for å hjelpe pappa med å snekre pizza.

 


Hei til alle dere som tar denne referansen 😀

 


Stooore maskiner og lillesnupp er i himmelen.

 


Altså… Snakker vi mindreverdighetskompleks her eller? x-)

 


Et ørlite bad for å se ut som folk når mamma kommer hjem, før…

 


Selve indrefileten.

 

Det eneste vi ikke rakk på lista, var å se Frost. Det ble rett og slett ikke tid til å benke seg ned med en film, og et bedre bevis på en godt gjennomført dag får man vel ikke 🙂

Etter en dag som denne var det heller ingen overraskelse at begge apekattene sovnet på null komma svisj, og der garantert de garantert til å ligge og snorke som steiner hele natten gjennom. Så nå skal far klappe seg på skulderen for en jobb vel utført, før han sklir på seg tøflene, sniker seg ned i joggebuksa og inntar sofakroken for kveldens finale i norske Melodi Grand Prix.

 

/ Blir´e bedre nå, så dæver jeg 😀

* Følg Pølsehjerte på Facebook *

Drømmedag med barna

– Ha det, mamma!

Og vips så var vi tre. For i dag er Christina på kostholdkonferanse hele dagen og i den anledning er fattern alene med begge barna. Fra morgen til kveld. Det tror jeg faktisk ikke jeg har vært før, og derfor må vi selvfølgelig gjøre det meste ut av det. Så derfor: Kjør drømmedag!

 


Men først: Frokost.

 

Jeg har spurt barna hva de ønsker å gjøre, samt ført opp et par egne ønsker, så i dag blir det en herlig miks av ting. Vi startet med en laaang frokost og sjokolademelk, så blir det en runde med maling og plastelina nå, før vi tar en tur til lekeland! Der blir det selvfølgelig muligheter for både pølser og slush. Så bærer det hjemover for å lufte Teo mens vi stikker bort på byggeplassen for å se på de spennende gravemaskinene.

Så fiser vi av gårde til butikken for å kjøpe lørdagsgodteri (og “nissegrøt” i følge lillesnupp), før vi drar på oss kjøkkenforkler og snekrer hjemmelaget pizza. Og siden det er lørdag, tror jeg jaggu vi skal nyte maten i sofaen med en god film. Kanskje Frost?

Tro det eller ei, den filmen har vi faktisk ikke sett enda. Vi har prøvd et par ganger, men barna blir alltid rastløse og begynner å gjøre andre ting underveis. Problemet er bare at selv om de kanskje ikke er så gira, så har jeg jo jeg lyst til å se den, haha! Men etter en dag med lekeland, herjing, pizza og lørdagsgodteri, tenker jeg det blir poppis å synke ned i sofaen for å se om Anna og/eller Elsa blir lykkelig gift til slutt.

Uansett, en helt fantastisk dag venter. På tide å løpe ut og kapre den 🙂

 


Sjokomelk til frokost, da er det lørran 🙂

 


Starter bra.. 😉

 

P.S. Bildespesial kommer 🙂

/ Tjolahopp tjolahei – lua på snei!

* Følg Pizzahjerte på Facebook *

Endelig er navnet klart!

Det har vært en lang jakt, men endelig har jeg funnet navnet på hovedpersonen i barneboka mi!

 

Close-up Of Fingers With Smiley Face Isolated On Green Background

 

Det er snart tre uker siden jeg utlyste en konkurranse om å komme opp med forslag til hva jeg kan kalle gutten som skal ha hovedrollen i barneboka jeg skriver. Det haglet med gode forslag og lenge trodde jeg at jeg hadde funnet en vinner, men likevel… det satt liksom ikke helt.

Med årene har jeg blitt en fyr som lener meg tungt på magefølelsen, spesielt på ting som dette. Jeg kan synes et forslag er så godt det bare vil, men hvis jeg ikke kjenner det i magen, vet jeg at vi ikke er i mål.

Jeg har vært innom mange navn i prosessen og hatt noen hete poteter, men likevel… ikke helt. Men det var inntil i dag, for i dag kjente jeg det! Den varme gnisten i magen som spontan-antenner og forteller meg at DER satt´n!

 

 

Det skjedde faktisk i barnehagen. Jeg hadde plutten på armen mens vi pratet litt om løst og fast. Vi har snakket sammen om barneboka noen ganger og jeg har vist ham et par illustrasjoner. Til nå har han kommet opp med et par forslag til tittelen på boka, men ikke navn på karakterene.

Jeg har tenkt at det hadde vært artig om han helt plutselig skulle komme opp med et navn, men jeg har jo hundrevis av gode forslag å velge mellom på bloggen. Hvis jeg bare kunne klart å bestemme meg for et av dem snart.

Så jeg satte ham fra meg, tenkte ikke noe mer over saken, og gikk for å henge opp regntøyet på knaggen. Da ble han plutselig stille og tankefull, og før jeg visste ordet av det kom det som lyn fra klar himmel:

– Han kan jo hete Aldo!

– Hæ? Aldo?

– Ja, Aldo. Det er et fint navn.

Så hoppet han lystig ut av støvlene og løp inn på avdelingen. Og der var det. Navnet jeg hadde lett etter. Valgt av plutten for en karakter løselig basert på ham selv, det kan jo ikke bli bedre enn det.

Jeg har ingen anelse om det er et typisk hestenavn, om det betyr “fleinsopp” på spansk eller om det i det hele tatt er et navn, jeg vet bare at det er riktig. Jeg kjenner det i magen 🙂

 


Aldo <3

 

P.S. Tuuusen tusen takk til alle som bidro med navnforslag! Selv om tilfeldighetene skulle ha det til at jeg ikke gikk for et av deres forslag, skal dere selvfølgelig ikke gå tomhendt hjem. Jeg har derfor kåret en verdig vinner av signert bok + invitasjon til boklanseringsfest, og det ble: Ann-Kristin! Takk og grattis 🙂

P.P.S. Jenta i lilla pysj på bildet over har enda ikke fått noe navn… Ny konkurranse og nye vinnermuligheter dukker opp når den tid kommer 😉

 

/ Gooooooood helg!

* Følg Barnebokhjerte på Facebook *