Du sa du ikke likte kokesjokolade engang, så hvorfor stjal du den siste biten? Er du klar over hvor mye jeg hadde gledet meg? Spinket og spart, ventet og ventet. Som en avstandsforelskelse, bare mer patetisk.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Og jeg tenkte: “Jeg skal klare å holde meg. Ikke spise sjokolade nå, du er sterkere enn dette”. Men så kom kvelden og jeg klarte ikke vente lenger.

Jeg løp til skapet og rev opp døren, men det var ingen der. Jeg rotet gjennom alt jeg fant, men alt jeg fant var skuffelse. Jeg trodde jeg rørte ved gull da jeg fant et hvitt papir brettet under en boks med frokostblanding.

Et øyeblikk ble jeg glad, men det var før jeg dro ut papiret og innså at det jeg trodde var en bit med fløyelsesmyk sjokoladeglede, i realiteten var en halvspist pose med linsechips. Linsechips! Kan du tenke deg noe verre?

Og bare tanken på at du har spist den siste biten med min vakreste sjokolade uten engang å nyte den… Kanskje du til og med hatet det litt. Spiste den motvillig fordi du egentlig ikke liker kokesjokolade, men det var da i hvert fall bedre enn ingenting. Kanskje spyttet du den ut. Bare tanken på å se deg stå der og gumle… det sårer.

Hvordan skal vi komme oss forbi dette? Hvordan skal vi kunne fungere som par? Vil ting noensinne bli som før? Jeg vet ærlig talt ikke.

Kanskje, bare kanskje kan det gå seg til en vakker dag. Hvis du sitter på do en gang jeg har fjernet alt dopapiret. Og du roper på hjelp, og jeg åpner døren. Bare for å skru av lyset. Så kan du sitte der i mørket og småprumpe mens minuttene tikker og panikken stiger. Akkurat som når man innser at den siste sjokoladebiten er vekk.

Etter det kan jeg kanskje tilgi deg. Men ikke før.

/ Hilsen, NM i fysen

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *