Lenge har vi ledd av lillesnuppa som liker å gå med to ulike sokker, men i dag følger vi i hennes fotspor. Og det håper jeg du vil også, for i dag har du mulighet til å gjøre noe stort, ved å gjøre noe utrolig lite.

Bare skift sokker.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

21. mars er nemlig den internasjonale Downs Syndrom-dagen og i den forbindelse arrangeres den veldig sjarmerende Rockesokk-kampanjen. Kampanjen går ut på noe så fint og uskyldig som at man skal gå med to ulike sokker hele dagen for å hylle mangfoldet og vise at man setter pris på at vi alle er forskjellige.

En fin liten gest, men også så utrolig viktig. Denne morsomme videosnutten viser hvordan det kan se ut i praksis, og som du ser: Selv gode gamle Kåre Willoch rocker ulike sokker 🙂

Se filmen i større format her

Så i dag blir det å speed-date i sokkeskuffen, og komme opp med artige kombinasjoner. Kanskje en hvit tennissokk og en rutete dress-sokk? Eller hvorfor ikke gå helt bananer og kombinere en meterlang fotballstrømpe med en bitteliten ankelsokk?

Kjenner jeg lillesnuppa rett, kommer hun til å gå for noe sånt som dette:

Uansett hva det blir så skriver vi tirsdag 21. mars i sokkens tegn, og jeg gleder meg til å hive på meg rockesokkene og bære dem med stolthet. Det virker kanskje ikke som stort, men jeg synes det er et kjempefint tiltak som krever så lite, men som likevel kan bety så mye for noen som virkelig trenger det.

Jeg er klar, plutten er klar, frua er klar og lillesnupp er kjempeklar.

Så er spørsmålet: Er du?

/ Del gjerne med gode venner – la oss spre kjærligheten <3

* Følg Rockesokkhjerte på Facebook *

La oss ta denne debatten én gang for alle: Hvilken side av knekkebrødet skal pålegget på?

Svaret virker kanskje opplagt, men min hypotese er nemlig at de aller fleste spiser knekkebrød slik jeg gjør det, og at det faktisk er feil!

For jeg har alltid trodd jeg satt på fasit, men jo mer knekkebrødspising jeg ser, dess mer ser jeg at folket er splittet. For meg har det alltid bare vært én løsning, men hvem sier vel at jeg har rett? Kanskje har hele livet mitt vært en løgn hele tiden?!

For når jeg ser på knekkebrødemballasjen, så ser jeg jo forsyne meg at pålegget er lagt på feil side! Eller er feil side riktig? For er det den ruglete/hullete/kornete forsiden som er ment for pålegg, eller er det den glatte baksiden?

Jeg har nemlig gjort et sveip på nettet og til min store forskrekkelse ser det ut til at knekkebrødprodusentene vil ha oss til å ha pålegget på forsiden, men det er vel ingen som har det?! Ikke bare det, men min kjære Christina gjør det også! Jeg trodde alle var enige om at baksiden var veien å gå, men nå er jeg ikke så sikker lenger.

Derfor ønsker jeg nå å finne ut av dette først som sist: Hvilken side av knekkebrødet har DU pålegget på? Legg gjerne igjen et argument for hvorfor du mener at din side er riktig 😉

Det er altså to muligheter:

1. Baksiden. Siden der melet ofte sitter. Fri for korn, frø og hull, bare en stripe rett som asfalt. Fordelen med denne siden er at den er forutsigbar. Ingen overraskelser, bare en jevn overflate å jobbe på. Dessuten kommer smaken fra frø/korn på andre siden ofte bedre frem om de får være i fred uten å bli tildekket av pålegg.

Ulempen er at den på noen typer kan være litt melete og dermed ikke fange smørbare pålegg spesielt bra. Ikke er den spesielt pen heller.

2. Forsiden. Knekkebrødets fasade og ansikt utad. Dette er siden som gjerne får mest oppmerksomhet og som ville vært knekkebrødets ansikt på forsiden av et moteblad. Fordelen her er at man kan gjemme store mengder pålegg i hullene. Dermed får man et knekkebrød som har mange små lommer av påleggsoverdose underveis. Pent er det også.

Ulempen er at man gjerne drar med seg frø og det som er underveis. Skulle man sitte igjen med overflødig smørbart pålegg, vil det da være fullt av frø og skit som ikke egner seg å dytte tilbake i smørboksen igjen. Dessuten er det ingen som smører på denne siden uansett.. eller?

Hvis vi ender i et overveldende flertall, får vi vurdere å sende en felles klage til alle landets knekkebrødprodusenter og kreve at de tar nye bilder til emballasjen, med pålegget på riktig side 😉

/ Hilsen forvirret 35

* Følg Knekkebrødhjerte på Facebook *

I dag har vært en typisk dag man enten elsker eller hater. En dag som kan gå helt gull eller helt 100% i bøtta.

For når man våkner litt i overkant tidlig, det er søndag, været er sånn midt-på-treet, kalenderen er tom og man har maaaange timer å svi av med to fulladede barn – da gjelder det å tenke konstruktivt.

For det er lett å tenke at man bare kan holde sofaen for en dag, men man kan ikke det med barn, vøtt. Barna må aktiviseres, fattern må strekke på beina og alle trenger frisk luft. Hvis ikke, kan en sånn dag fort bli en sur affære 😉

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Heldigvis har vi blitt relativt rutinerte på slike dager nå, og derfor endte vi opp med å ha en helt super lekedag med apekattene våre!

Og istedenfor å skrive side opp og side ned med hva vi har gjort, hvorfor ikke bare ta en bildespesial? Det er tross alt søndag kveld. Så her skal du få vår lekedag i bilder 🙂

Vi har drukket sjokolademelk (lillesnupp fikk helle selv, hehe)

Vi har funnet opp en ny lek (kast gummidyrene i bøtta)

Pappa har prøvd å tegne barna sine (og feilet ganske kraftig)

Vi har vært på lang trilletur og sett på gravemaskiner

Og nytt litt medbrakt (takk til prosjektleder Christina!)

Husket

Turnet

Tatt en ørliten cowboystrekk på pappas skulder

Tatt middagen på restæurang med svigers

Tatt desserten hos mormor og bestefar

Og rett og slett hatt det som plommen 🙂

Så takk skal du ha, søndag! Vi sees igjen om en uke 🙂

* Følg Apehjerte på Facebook *

Endelig er de her! Det første av alle vårtegn og selve beviset på at vi går mot lysere tider. Hagens små soler som stiller seg først i køen for å ringe inn til vår 🙂

Jeg vet ikke om det er et alderdomstegn eller ikke, men jeg blir altså så vanvittig glad når jeg ser de første krokusene snike seg opp av den iskalde marken for å hilse våren varmt velkommen.

For da vet jeg hva som følger. Fuglekvitter, lengre dager, varmere dager, lettere klær. Flere blomster, flere fugler og grønt overalt. En verden som våkner fra dvalen og nå vil ut og leke. Sånt kan man brått bli lykkelig av 🙂

/ Snart vår <3

* Følg Vårhjerte på Facebook *

I dag var vi i 81-årsdag for barnas oldefar (Christinas morfar).

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi måtte jo ha med oss en passende gave til den gamle høvdingen, men hva kjøper man? Hva ønsker han seg egentlig? Christina ringte sin mormor, og da kom det svar: Han har alt han trenger, men han er skikkelig glad i kruspersille og tomater for tiden.

Så da kjøpte vi det. Og han ble kjempeglad!

Og det fikk meg til å tenke: Tenk så fantastisk privilegert å komme dit i livet at man ikke egentlig trenger å ønske seg noe. Man har alt og trenger ikke noe mer. Sånn bortsett fra noen tomater, kanskje.

Det må jo være så bra man kan ønske å ha det når man bikker 81. Ikke et ønske om å reise til steder man aldri fikk besøkt eller dyre duppeditter som man egentlig ikke trenger. Bare mer av det man liker best og sånn er det med den saken.

Sånn håper jeg å bli når jeg blir 81. Fornøyd med livet i godstolen og gjerne en kopp kaffe attåt. Og litt skiskyting på tv.

Det skal sies at andre i familien hadde slått på stortromma og investert i et kliss nytt munnspill til ham, og det tok ikke 2 sekunder fra han pakket det opp til tonene av “Happy Birthday” fylte rommet. Da kom det lune smilet frem og munnspillet fikk den hedersplassen i kalaset det fortjente.

Men i kveld, etter at besøket har reist og roen har senket seg, håper jeg han fisker frem både tomater og kruspersille og koser i godstolen. Akkurat så lun og lykkelig man kan håpe å være på en dag som denne.

/ Grattis med (gårs)dagen, Odd 🙂

* Følg Oldefarhjerte på Facebook *

Da jeg var yngre, var jeg fast bestemt på at jeg en vakker dag skulle besøke Machu Picchu, den forhistoriske inkabyen i fjellene i Peru.

Kunne også være et annet sted egentlig, det var ikke så farlig hvor, jeg ville vel bare reise masse og leve som en eventyrer. Farte rundt i eksotiske land og se nye ting. Oppleve nye smaker, se nye folk, bli kjent med nye kulturer.

Det må jo være toppen av lykke.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men det var før jeg fikk barn.

Her jeg sitter på sengekanten og stryker på en liten gutt som akkurat har sovnet, mens jeg hører lyden av to gode venner som står nede på kjøkkenet, ler, prater og koser seg mens de hakker grønnsaker og prepper middag for en heidundranses helaften med tacoparty, gullrekka, spillkveld og kalas, tenker jeg.. Æh, til helvete med Machu Picchu.

Akkurat nå har jeg ikke spesielt lyst uansett. Reise langt og være lenge borte fra barna? Næh. Pakke med seg hele familien for over 20-timers flyreise hver vei og dra dem med seg opp i den peruanske fjellheimen? Nei. Takk.

Da tar jeg heller en kveld som i kveld, for vi har småbarn nå – verden kan vente.

En vakker dag vil reiselysten helt sikkert komme krypende, for jeg vil selvfølgelig vise barna verden. Tokyo, New York og kanskje Machu Picchu, men ikke nå. Nå tar jeg mye heller dette. Tacofredag, spillkveld og friske barn som sover trygt – ingenting er bedre enn det 🙂

/ Goooood hælj!

* Følg Tacohjerte på Facebook *

Her skal du få et råd som muligens virker opplagt, men som kanskje kan være litt godt å høre:

Velg dine kamper.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kanskje sier det deg ingenting, kanskje sier det deg alt. For meg har dette vært en viktig nøkkelbrikke for å takle foreldrerollen på best mulig måte. For folk vil gjerne fortelle deg ditt, belære deg datt. Barn skal sitte i ro når de spiser, de skal ikke hoppe i sofaen eller klatre i trær, men takke for maten og sette skoene på plass.

Alt det kan kanskje være fine råd, men er det én ting livet som småbarnsfattern har lært meg, så er det at det ikke finnes noen fasit. Det som funker for dine barn, kan være helt feil for mine.

Til det sier jeg: Føkk it. Gjør din greie.

Selvfølgelig er det fint å lære barna folkeskikk og alt det der, men om jeg for femte middagen på rad må sitte og krangle med 5-åringen fordi han rett og slett ikke liker kylling, ja nei da har jeg et valg. Fortsette å tvinge det på ham fordi jeg har hørt at barn skal spise maten de blir servert, eller slå meg til ro med at han virkelig ikke liker kylling og heller prøve igjen om noen uker.

Selvfølgelig høres det fint ut med barn som sitter skolerett mens de spiser middag, men det viktigste er tross alt at de får i seg mat, ikke hvor rett de sitter. Så hvis min erfaring er at barna spiser mer hvis de får danse til Marcus & Martinus mens vi spiser, kanskje vi bare skal gå for det?

Det betyr ikke at de blir uregjerlige apekatter av den grunn, for det handler selvfølgelig om grensesetting og her kommer foreldrerollen inn. Det er vårt ansvar som foreldre at de forstår hvor grensene går, og at det som er greit her kanskje ikke er greit hos farmor og farfar.

Jeg synes faktisk det er bedre å oppdra dem slik, fremfor å forby en hel rekke ting jeg egentlig synes er ok, bare fordi det kanskje ikke er greit andre steder. Som å hoppe i sofaen. Så får jeg heller ta på meg ansvaret for å lære dem at det ofte ikke er greit hos andre. Det er faktisk min jobb som forelder. Ta bevisste valg og sette grenser. Min erfaring er at selv veldig små barn forstår seg på sånt.

Så får man heller være snill der man vil og streng der det trengs. For det er lov å være streng også, kjempestreng om man må. For å være foreldre handler ikke om å være mest populær blant barna, men å velge sine kamper og ta de valgene man mener er best for seg og sine barn.

Så stol på deg selv. Ikke stol på google, kvinneguiden, venninna di eller svigermor. Hør på magefølelsen og stol på deg selv. Ta gjerne råd fra andre og lytt til hva de har å si, men hvis det ikke funker for deg og dine barn – føkk it. Ikke tenk at du gjør noe feil eller at du er en dårlig forelder – folk er forskjellig. Også barn. Spesielt barn.

Ikke la andres råd styre dine valg. Lytt til magefølelsen, stol på deg selv – velg dine kamper.

/ God helg 🙂

* Følg Hoppehjerte på Facebook *

I kveld hadde jeg egentlig tenkt til å skryte av at jeg satt ny personlig rekord i markløft i går, men det var før jeg fant frem vaskebøtta.

For i dag har jeg for første gang på evigheter hatt en god gammeldags vaskedag, og fytti hæljeroa så slitsomt det er!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Altså, glem hvem som kan løfte mest eller løpe raskest: Husarbeid er jo den ultimate trimmen! Etter 45 minutter med støvsuger, rydding, kluter og vaskevann, svettet jeg som en sil og lurte et lite øyeblikk på om jeg hadde forvillet meg inn på en spinningtime.

For mens Christina var hos frisøren i dag, hadde jeg bestemt meg for å legge inn en liten innsats for å få det litt ålreit her hjemme. Jeg er nemlig en sånn fyr som helt fint kan leve i en svinesti, og det hater Christina. Hun sier det kanskje ikke, men jeg vet det. Derfor tenkte jeg å slå på stortromma og vise meg som en noenlunde brukelig husbond når jeg først hadde huset for meg selv.

Men at det skulle være SÅ slitsomt, det hadde jeg helt glemt! Og mens jeg beinfløy fra rom til rom med skåldende varmt vaskevann i bøtta og en støvsugerledning som hele tiden prøvde å spenne bein på meg, tenkte jeg på alle kvinner, mødre og bestemødre som i generasjoner har vasket trapper, gulv, hyller, dasser og kjøkken uten å klage.

For noen heltinner! Ikke bare det, men de må jo også ha vært blodtrente og gjemt både sixpack og massive biceps under vaskeforkleet.

Etter noen timers rundvask var jeg helt kake og måtte ta meg en velfortjent pause. Det fikk meg til å tenke på en ganske genial businessidé. For glem Zumba, spinning, yoga og pilates – alt du trenger er en gammel lagerhall og noen vaskebøtter. Jeg skal kalle det “HouseFit”, så kan folk betale 599,- i måneden for å løpe rundt og vaske gulv, tørke støv, flytte på sofaer, løpe opp og ned trapper med støvsugeren, vri opp kluter og gnikke fuger.

De kommer til å renne ned i vekt, strutte med muskler og komme i sin livs beste form! Eventuelt kan man bare starte opp sitt eget treningssenter hjemme. Alt man trenger er litt støv og en vaskebøtte. Men husk å tøye ut etterpå 😉

Denne vaskeerfaringen har liksom satt den nye rekorden min i markløft litt i skyggen, for hvem bryr seg om hvor tungt du kan løfte, hvor høyt du kan hoppe eller hvor fort du kan løpe? Hvor god form du er i, burde måles i hvor fort du rekker å gjøre rent et helt hus og hvor mange kaffepauser du trenger underveis.

Jeg brukte nærmere 3 timer..

På én etasje.

* Følg Vaskehjerte på Facebook *

De fleste liker sommer best, men jeg vet ikke jeg. Om sommeren blir man liksom aldri fornøyd. 16 grader og et lite skydekke kan være himmelsk i april, men midt i fellesferien blir man liksom sur for sånt. Det er ikke bra nok. Nå som det endelig er sommer, gi oss sol. Sol og is og ingenting annet.

Men så er det tilløp av magi også, selvfølgelig er det det. Når lukten av grillkull sprer seg, når kjøttet knitrer på glovarm rist, når vannmelonspruten står helt opp til ørene, når solen prikker på nesen og kroppen avkjøles i havet under en glovarm himmel. Da er sommeren magisk, men bare da.

Ofte tenker jeg at jeg liker høsten best, for den har utvilsomt noe forlokkende over seg. Som en mollstemt ballade. Sår og vakker på samme tid. Tanken på kubber i peisen, mykere jakke, varm kakao og fargespillet av dalende løv mot en gnistrende høstsol.

Men høsten er også mye regn, kaldt regn og en kropp som på ingen måte er akklimatisert. Det er hutring og den uomtvistelige skuffelsen av å vinke farvel til sommer og sol for i år.

Så kommer vinter. Jeg liker vinter altså, jeg gjør det, bare ikke så mye som før. Fyre i peisen, spille brettspill, dra på langrennstur med sjokolade i sekken, base i snøen med ungene. Få ting er bedre enn det, men det er så liten del av det hele. Det kan liksom ikke gjøre opp for et halvt år med mørke.

Kulde, mørke og venting. Venting på bedre tider. Og slaps da, en uproduktiv tilstand der hele verden blir bedriten. Det er liksom så lite som skal til for å vippe en vinter av pinnen. Enten er det for kaldt eller så er det ikke kaldt nok. Uansett er det for mørkt.

Men så kommer våren. Jeg blir forelsket bare av tanken. Det skal bare et gryende vårtegn til før jeg kjenner sommerfuglene i magen. Lyden av en fugl som traller lystig fra tretoppene eller den første fliken av en krokus som sniker seg opp for å hilse våren velkommen. Tørre veier, gress, lys, en verden som våkner fra dvalen.

Farger. Varme, optimisme, håp og et frampek om at nå er årets beste halvår på vei. For våren leder inn i sommer og er på en måte sommerens oppvarmingsband. Nå skal det blomstres, nå skal det leves. Kast vinterjakka, gjør deg klar for livets fest.

Våren bringer også regn og sure dager, men da er koppen liksom halvfull. For regnet tjener jo bare som næring til en verden i blomstring. Ikke som på høsten, der regnet bare er søle på toppen av en haug med søle. Det har en mening, som for å si: Gled deg menneske, en ny vår kommer. Farger og glede er på vei.

* Følg Vårhjerte på Facebook *

Om noen tidligere i livet hadde sagt til meg: I 2017 skal du ha et live talkshow i din egen stue med en lettbeint politiker og dere skal prate om livet som pappa og blogger, ville jeg svart:

– “Unnskyld meg, herr/fru, men jeg tror De har glemt å ta medisinene deres”

Men det skjedde altså i dag!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Norges mest karismatiske og kanskje eneste politiker/talkshowvert kom på besøk for å spille inn Face2Face, et lettbeint talkshow som går direktesendt på facebook. Det er selvfølgelig kjempeskummelt å gjøre ting live, spesielt når det filmes i sin egen stue, men også utrolig morsomt.

Så svarer man kanskje litt borti natta i blant, men det er jo bare endel av moroa 😉

OBS: Hvis videoboksen over ikke funker (eller du vil se i et et større vindu), kan du også se intervjuet her 🙂

/ Tjallabais!

For mer Talkshowmoro –> Følg Blakstad på Tinget