Noen dager må det være lov å spise is, selv på en mandag. Spesielt når lillesnuppa har vært hjemme fra barnehagen med kennelhoste og feberpanne, og det eneste hun hadde lyst på var is. Og spesielt siden hun var med på å lage den selv 🙂
Altså, hadde folk visst hvor lett det var å lage superdigg is hjemme, ville is-produsentene gått konk på dagen. Du trenger bare en kjøkkenmaskin og noen få ingredienser for å lage is i verdensklasse.
Vi brukte en god håndfull frosne bananer, litt kokosmelk, litt fløte, et par spiseskjeer bakekakao, noen mynteblader og noen vaniljedråper. Og på 1-2-3 var det is til kvelds. Jeg nøt min med en glovarm kaffe, mens barna snek til seg røslige mengder tutti frutti-strøssel når pappa snudde seg bort 😉
Halleluja og hurra meg rundt – endelig er gjerdet ferdig!
Og vet du hva? Jeg er dritstolt! For jeg er født uten et snev av håndverkerferdigheter og hadde vel egentlig slått meg til ro med at jeg aldri kom til å bygge noe som helst. Men nå har det altså skjedd!
Så kan man vel si at å bruke halvannen uke på å sette opp et vaklete hagegjerde av stolper og netting kanskje ikke er noen kjempebragd, men for meg er det faktisk det. For jeg er like handy som en blind grevling, men likevel har jeg klart å komme i mål med et gjerde jeg har tenkt ut helt på egen hånd.
Ikke har jeg fulgt noen arbeidstegning eller kjøpt et ferdig “gjerdekit” heller. Jeg har bare tenkt meg frem til en løsning og gått for det. Og ved Odins skjegg; det fungerte!
Det er så vanvittig tilfredsstillende, for du aner ikke hvor mange ganger jeg har gått inn på Felleskjøpet, Jula, Jernia etc og tenkt “I dag skjer det. I dag skal jeg kjøpe gjerde”, bare for å stå ved hylla og bli slått av tanken: “Øy, hva gjør du her egentlig? Du aaaner jo ikke hva du driver med!”, og gått slukøret og tomhendt ut igjen.
Men nå har jeg altså bygget noe! Ja vel, så er det kanskje ikke spesielt vakkert, ei heller superstabilt, men det funker! Poenget er uansett ikke at det skal se pent ut, men at Teo skal kunne løpe fritt i hagen. Det kan han nå, fra mårra til kveld om han vil.
Dessuten har det blåst sterk vind i hele dag og gjerdet har ikke rikket seg en millimeter, og det er mer enn godt nok for meg til å slå meg på kassa og nedjustere tommelindeksen fra 10 til 8 😉
Samme livsløgn hver eneste helg. Ah digg, lørdag i morgen, da trenger vi ikke å ha på klokka, bare sove så lenge vi vil. Men vi trenger jo ikke klokke, vi har jo barn. Og de står opp nøyaktig når de føler for det. Gjerne alt for tidlig.
Og før man vet ordet av det, sitter man i sofaen med en dag som truer med å starte. Øyne som knirker og en sjel som skriver trøtte klagebrev til kroppen. Men så har jeg funnet ut at jeg faktisk elsker den tiden. Bare sitte i beroligende stillhet og vente på at kaffen skal sparke inn.
Sitte inntil hverandre i sofaen, småprat og rufsing i luggen, bare være til. Spille på nettbrettet, lese litt bok, skrive ned planer for dagen, slurpe litt kaffe og skåle i saft. Sakte men sikkert begynner kroppen å spille på lag.
Skru på ovnen, fiske frem rundstykker, ta ut litt pålegg og vente på at jentene våkner. Og når det endelig knirker i gulvet fra andreetasjen, er jeg fulladet og klar for en dag med familien. Min familie. Det er, tross litt rusk i øyet, en helt fantastisk følelse ♥
Vi skulle bare prøve én episode, men nå er vi helt hekta!
For i lang tid har Christina og jeg snakket om at det hadde vært moro å ha en tv-serie vi kunne fulgt med på. Det er jo så gøy å bli superhektet på en tv-serie, men de siste årene har det blitt lite tv-tid sammen.
Så tidligere denne uka bestemte vi oss for at vi må bli flinkere til å prioritere litt rolig kjærestetid i sofaen, og bestemte oss for å prøve en episode av en tv-serie vi begge har hatt lyst til å se på. Valget falt på “Orange is the new black” og nå er vi heeeelt hekta!!
Duket for en helaften 🙂
Vi har jo såvidt startet, men serien virker kjempebra og vi er så gira at det nesten er som å være nyforelsket. Vi går og snakker om hvem vi liker, hvem vi ikke stoler på, hva som har skjedd og hva vi tror kommer til å skje. Og den følelsen er helt nydelig. Glede seg til neste episode og kjenne det krible når det nærmer seg tv-tid for de voksne.
Etter at barna er lagt. Og kjøkkenet er ryddet. Og trampolina ryddet. Og man har fjernet det klisne greiene ute på verandaen som ingen vet hva er. Og rotet i stua. Og klærne på badet. Og alt annet som står på hodet i et helt vanlig småbarnshjem.
Men det som blir igjen av tid etter det, ja det skal gå med til å kose seg glugg i hjel med tacofredag, joggebukse, sofakrok og jenter bak lås og slå. Og det skal vi nå i kveld og jeg gleder meg så veldig. Sprett jalapeñoen og snurr film!
Den følelsen når kjæresten din bruker evigheter på å finne den perfekte sofaen, men glemmer én avgjørende ting…
For Christina har brukt flere måneder på å finne den perfekte sofaen. Hun har saumfart hver eneste nettbutikk og oppsøkt alle byens møbelbutikker for å se, titte og kjenne. Hun har lest seg opp og fulgt med på tilbud. Sett på typer, farger og stoff.
Hele denne tiden har hun ikke ønsket noen innblanding fra meg, for dette har liksom vært hennes lille prosjekt. Og i dag, etter mye frem og tilbake, og åtte ukers ventetid, kom endelig den massive stoffklumpen. Det er bare ett lite problem…
For det tok meg bare to sekunder å innse at Christina har oversett en ganske vesentlig detalj: Vi har trapp. En smal trapp. Og det finnes ingen sjanse i verden for at vi får den opp der. Det er ikke meningen å virke pessimistisk altså, men å få presset den gigantiske sofaen opp gjennom den bittelille trappen, blir som å føde en storspist 3-åring.
Får den ikke opp første trinnet engang..
Og så fort sofaen skal opp trappen, ja nei da er det plutselig min jobb. Men selv etter iherdige forsøk er det bare å innse: Det går ikke. Virkelig ikke. Så inntil videre må vi rett og slett bare la den stå. Midt i gangen og veldig i veien. Selv Teo må åle seg sidelengs for å komme forbi den.
Mest av alt har jeg bare lyst til å la den stå og håpe at den smelter inn i omgivelsene som en mammut i et tomannstelt.
Mr. Ikke-spesielt-imponert.
Logistikksjefen innser at hun har lagt en kabel i skuffen..
Men vi kan ikke gi oss uten en real kamp, så akkurat nå lukter det Plan B: Balkongen. Kjøpe alt tauverket i hele Larvik og heise den opp som en elefant.
Dette blir en kjempejobb for ingen ringere enn svigerfar og meg, for Christina selv har gitt opp for lengst og holder vel egentlig bare pusten frem til problemet løser seg selv. Så får vi bare krysse fingrene og håpe at sofa, tauverk, rekkverk og rygger holder.
I morgen er det fredag og derfor synes jeg det er på sin plass at jeg én gang for alle lærer deg hvordan du lager verdens beste tacokrydder. Seriøst. Du kan sikkert finne andre oppskrifter og du kan kjøpe ferdigkrydder, men dette er det aller beste.
Oppskriften har jeg laget selv, gjennom nøye prøving og feiling, så påstanden om verdensherredømme er kanskje en anelse subjektiv, men prøv selv. Jeg lover deg at du kommer til å bli forelsket.
Du trenger:
En morter (kjøpes i jernvarehandel eller lignende)
½ potte koriander
½ – 1 rød chili
2 fedd hvitløk
3 ts korianderfrø
2 ts spisskummenfrø
et dryss pepperkorn
½ ts oregano
1 ts salt
½ lime
* Mengde og type krydder kan selvfølgelig varieres i det uendelige, men jeg anbefaler å prøve dette først 😉
Slik gjør du:
Varm opp pepperkorn, spisskummen- og korianderfrø i en stekepanne/gryte til de begynner å ryke. OBS: Skal bare varmes opp, ikke brennes.
Kvern frø til fint pulver i morter.
Fjern frø fra chili og del i mindre biter.
Ta skallet av hvitløk og del i mindre biter/skiver.
Kutt ned halve potten med koriander. Fjern stilkene, ta vare på bladene.
Hiv chili, hvitløk og korianerblader i morter og mos sammen med pulveret som ligger der.
Spe på med øvrig krydder.
Tilsett en skvis limesaft når krydder og urter er most til en klump med “tacokrydder-paste”.
Du er nå ferdig og klar for tidenes taco-opplevelse.
OBS: Dette er “rolls royce”-varianten for de som virkelig vil slå på stortromma. Ønsker du å gjøre det litt enklere kan du også lage en variant med bare vanlig krydder fra krydderhylla. Bruk ferdigmalt krydder, så hiver du det sammen på 1-2-3.
For Verdens nest beste tacokrydder, bruker du:
1 ts salt
2 ts spisskummen
¾ ts hvitløkspulver
½ ts oregano
½ ts paprika
¼ ts pepper
¼ ts chilipulver
Blander sammen og smækk i gryta. Kan tilpasses og justeres fritt etter egne smaksløker. Hva med f.eks ingefær, kanel, sukker, cayenne, gurkemeie eller muskat? Smak deg frem til tacohimmelen 🙂
I dag følte vi for å overraske barna, så etter barnehagen i dag kjørte vi rett til Stavern for årets første uteis!
For det er så lett å tenke at sommeren er rett rundt hjørnet. Skal bare vente til helgen, da skal vi nyte sommeren. Skal bare vente til fellesferien, vente til det blir enda varmere og enda mer perfekt. Kan jo ikke spise is sånn helt uten videre.
Men dagene går fort og regnet skal også ha sitt, og plutselig kan man ha ventet for lenge.
Så derfor tok vi heller sommeren ved hornene og gjorde en super sommerdag ut av en helt vanlig ettermiddag. Så var vi også såpass rutinerte at vi pakket med nistemat til barna som de kunne nyte i bilen, slik at de ankom iskiosken relativt mette 😉
Og da vi ankom Stavern lå den idylliske lille sommerbyen og badet i sol. Skyfri himmel, blått hav, fugler som jublet og en iskiosk full av fristelser. Gjett om det ble populært!
Ingrid skuffer aldri 😉
Salt karamell-is er seriøst det beste jeg har smakt! (bare så synd den var Christina sin..).
En god nummer 2 😉
Møtte en rusa blekksprut.
A mor sitter med fars caps våker over lekeplassen som en hauk x-)
Overskyet og utrygt for regn. Skuff ass 🙁
Så i dag scoret mamma og pappa rundt 50 000 bonuspoeng og gikk dermed kanskje forbi mormor på rankingen for en stund 😉
Hele livet har jeg hatt lyst til å ta backflip på trampoline, men så har jeg liksom aldri hatt baller til å prøve.
Og nå som jeg har bikket 35 år, kan man spørre seg: Er det for sent å lære en gammel hund noen nye triks? Kan en pappablogger flippe? Og vil de gamle håndballknærne holde?
(Musikk: “Bummin on Tremelo” Kevin MacLeod (incompetech.com). Licensed under Creative Commons: By Attribution 3.0 License http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/)
