Hvilken del av rundstykket er du?

Dette er ganske utvilsomt det rareste innlegget jeg kommer til å skrive på en stund, men etter å ha diskutert dette heftig innad i familien, må jeg bare finne ut om det finnes flere.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For noen mener tydeligvis av bunnen av rundstykket er den beste halvdelen!

Og det er jo galskap?! Alle vet jo at toppen er det som gjelder. Der har man alle de herlige kornene på toppen og skorpen er langt mer knasete og sprø. Dessuten får man ofte mer innmat i toppdelen.

Samtidig er jo bunnen langt mer stabil. Man kan lesse på langt mer pålegg uten å måtte bekymre seg for at det skal velte og sende syltetøyet på fri ferd utover kjøkkenbordet. Bunnen har heller ikke all pynten som toppen har, hvis man ikke liker sånt.

Dessuten, hvis man egentlig liker pålegget best, så vil det ofte være mindre brødstoff å gnage seg gjennom i bunndelen enn toppen.

Men likevel.. det er galskap.

Det blir som å si at vanilje er den beste delen av tress-is (tricolor), at lompe er bedre enn pølsebrød, og at te er bedre enn kaffe. Og en sånn verden kan vi ikke leve i. Visse ting må være hellige, selv i et samfunn der snart ingen lenger bryr seg om å bruke “i forhold til” riktig eller skille mellom uttalen på kjede og skjede.

Men jeg har tatt feil før. Det finnes jo faktisk de som mener at dorullen skal henge med papiret inn mot veggen og at man skal smøre pålegget på forsiden av knekkebrødet.

Så bare for å ende denne debatten én gang for alle: Kan jeg få noen stemmer for hvilen del av rundstykket som er best?

Jeg mener at toppen er en soleklar vinner og at bunndelen er for lurendreiere og sjarlataner. Eller?

/ Innspill mottas med takk 😆

Det skjedde i går. På den store fridagen og greier.

Jeg som trodde vi skulle kose oss.

Skulle bli vår dag dette, men isteden skjedde det uunngåelige. Det jeg har gruet meg til en stund.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og det skjedde under en runde Villkatten.

Bare jeg og barna, alle tre på gulvet, spilt en million ganger før. Tenkte vi kunne mikse opp reglene litt, så vi spilte de to mot meg. 2 mot 1 er feigt, men jeg er tross alt stor, tøff, klok og flink. De er sjanseløse.

Men så skulle altså dette bli dagen. Dagen for det store nederlag.

Dagen da pappa tapte.

For uansett hvor hardt jeg prøvde: Jeg klarte ikke å slå dem.

I starten ble jeg bare imponert over hvor raske de var, skremmende raske egentlig, men da jeg for alvor skrudde opp tempoet for å vise dem hvor David kjøpte ølet, innså jeg raskt at jeg var som en hestekjerre i et formel-1 løp.

Jeg som skulle være så flink og smart og best, jeg var sjanseløs. Rakk ikke engang å komme lenger enn til “Jaha ja, her ser vi altså en pølse i brød. Den er lysebrun og rett i formen, så da får vi lete etter ting som er ly-“

…før jeg hørte “VILLKATTEN!” fra apegjengen.

Men det er bra det. Kjempebra! For barna skal jo helst passere foreldrene før eller siden.

Derfor er jeg bare glad på deres vegne og absolutt ikke bitter. Ikke i det hele tatt, faktisk.

Så etter barnehagen i dag tenkte jeg vi kunne konkurrere igjen. Morsomt med konkurranser da.

Men det blir nok ikke Villkatten igjen.

Nei, denne gangen tror jeg heller vi går for… benkpress.
 

✌️😅

Her en kveld satt Christina og jeg og pratet, da vi kom over en interessant tanke: Hva ville jeg likt og ikke likt ved meg selv hvis jeg var deg?

Så vi bestemte oss for å tenke litt over saken og skrive det ned. Selvfølgelig kunne vi presentert funnene våre for hverandre på en lapp, slik vanlige folk ville gjort, men siden vi begge er bloggere: Hvilken bedre måte å blottlegge sjela på enn å vise resultatet i hvert vårt blogginnlegg? 😀

Så her er min tekst om meg selv slik jeg tror jeg ville tenkt hvis jeg var Christina.

Pssst! Hennes tekst om seg selv kommer mot slutten 😉

Hvis jeg var deg..

… ville jeg irritert meg grønn over de lange dopausene. Jeg mener: Hva er det du driver med der inne? Spikker tregubber?! Hvis du er så desperat etter en man cave, så får du heller spørre om vi kan kjøpe båt igjen. Svaret er nei, forresten. Vi skal ikke kjøpe båt.

… ville jeg blitt utrolig lei av dårlig pappahumor. Som når jeg sier “Jeg løper en rask tur i dusjen” og du svarer: “Å jasså, jeg ville vel heller stått stille”. Det var litt morsomt én gang, men ikke to. Og definitivt ikke 58.

..ville jeg iblant stusset over om du er den eneste rette for meg. Jeg mener: 7 milliarder mennesker på jorda og jeg har fått meg en mann som ikke vet renta på lånet sitt? Det virker jo litt rart.

Drømmemannen.
 

… ville jeg irritert meg over at du av og til begynner å plystre midt i en samtale. Hvem er det som gjør sånt?? Med tiden ville jeg dog forstått at du ikke gjør det bevisst eller for å være frekk, det er bare hjernen din som veldig ofte drar på ferie.

… ville det frustrert meg at du alltid takker ja til nye ting uten tanke på konsekvenser. Du er positiv til alt som er nytt og kaster deg over det som en logrende valp, men så innser du at du allerede har 78 jern i ilden og må trekke deg fra det med halen mellom beina. Men jeg ville satt pris på optimismen 😉

… ville jeg tenkt at selv om du er ganske klønete og barnslig og uhandy og teit, så er du ganske mannete likevel. Du kan kanskje ikke skru sammen en bil, men du har sterke armer for en varm bamseklem. Og det er ganske fint, det også.

Ikke superhandy, men ganske sterk.
 

… ville jeg vært glad for at vi kan være uenige om mye, men at vi er helt enige om én ting: Barna er det viktigste i livet vårt akkurat nå. Ja vel, så blir det ikke så fryktelig mange turer til Dubai med venninnene, men som du ville sagt: “Som Åge Aleksandersen ville sagt: Lite biff og dyr champagne, men ka gjør no´ det?”

…ville jeg latt meg fascinere over at du til enhver tid kan sovne hvor som helst på under 60 sekunder.

Sovehjerte.
 

…ville det gjort meg frustrerende forbannet at du iblant har verdens verste timing. Som når jeg er stuptrøtt og utkjørt, og selv om jeg ser at du ser at det, klarer du likevel å lire av deg: – “Ja, så da har fattern tatt ut av oppvaskmaskinen og dratt over kjøkkenbenken. Ække ute etter bonuspoeng eller noe sånt, men eh… vi skulle ikke “lagt oss litt tidlig i kveld” hvis du skjønner hva jeg mener, ey? Ey?”
 

…ville jeg krevd at du slutter å bite negler. Pronto. Er du klar over hvor usexy det er? Jeg vil heller at du sleiker en bavian på tærne. Blærgh!

…ville jeg vært glad for at du er en jævel til å lukeparkere. Du er kanskje Norges dårligste på høyreregel, men lukeparkering, der er du god.
 

Og sist, men ikke minst:

Hvis jeg var deg

…ville jeg tenkt at det er mye ved deg som kanskje ikke står i den klassiske beskrivelsen av en drømmemann. Som dopausene, neglbitingen og pappahumoren, men det ville ikke brydd meg en drue.

For vi har det så bra som to mennesker kan ha det. Vi elsker og respekterer hverandre, og er enige om at barna er det viktigste i livene våre. Og jeg tenker at det er alt jeg hadde trengt for å kalle deg en drømmemann likevel. Det der med neglebitingen, til tross.

❤️🌷
 

OBS! Les også –> Christinas versjon: “Hvis jeg var Peter”

Bli med på dugnad? Nei, det gidder jeg ikke ass!

Jeg skal innrømme noe.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har alltid vært han fyren. Du vet, han som later som han ikke er hjemme når det er duket for dugnad. Han som halter inn døra og låser den bak seg uten å møte blikket ditt. Som skrur av lyset og later som han ikke er hjemme.

Du vet, han jævla dusten som ikke hjelper til.

Du trenger ikke fortelle meg at jeg er en idiot, det er jeg fullt klar over. Men det var bare min greie. Jeg trodde alle hadde det sånn. Trodde det var kult å gi effen i dugnad.

Næh, det gidder jeg ikke. Er så opptatt, hakke tid til sånt ass.

For så å fyre i gang en frossenpizza og ligge på sofaen resten av kvelden. Som en verdiløs sekk med dritt.

 Der harru meg (Licensed from: txking / yayimages.com)
 

Og selvfølgelig går det greit. Selvfølgelig overlever man at noen holder seg hjemme, men det er med dugnad som det er med vaksine: Det handler ikke bare om deg, det handler om flokken. Samhold og flokkimmunitet.

I mitt underutviklede hode handlet dugnad derimot bare om å gjøre kjipe ting for andre, i bytte mot sur kaffe og tørre kaker. Det gidder jeg ikke ass.

Men dugnad får verden til å gå rundt. Ja vel, dugnad vil nok aldri sende noen til Mars, men det kan gjøre underverker for de områdene du bruker mest. Nabolaget, skolen, barnehagen og nærmiljøet.

Det handler ikke om at folk har så fryktelig lyst til å ofre timevis av sin dyrebar tid for å møtes og prate skit, det handler om å gjøre en liten innsats for et større felles gode. En time eller to for fellesskapet. Rydde uteområdet i barnehagen, sette opp en benk på skolen eller male gjerdene på lekeplassen.

Licensed from: BrunoWeltmann / yayimages.com
 

Så er det selvfølgelig ikke alltid det passer. Noen ganger er man travelt opptatt, andre ganger er man syk. Det handler om å etterstrebe å være med de gangene man faktisk kan, men egentlig ikke gidder.

For det blir så mye triveligere med 50 stykker enn 3. Man får gjort så veldig mye mer! For ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

Det høres kanskje selvfølgelig ut, men den norske dugnadsånden er ingen selvfølgelighet. Det er en frivillighetsmentalitet vi må stå sammen om å vanne, ellers vil den visne vekk. Og som tidligere ambassadør for de giddalause, føler jeg det som min plikt å stå opp for dugnadsånden.

På torsdag var det nemlig dugnad i barnehagen til barna og det var fantastisk å se hvor mange som dukket opp. Engasjerte barn og foreldre som løp rundt med river, raker, kost og spader. Noen gjorde ditt, andre gjorde datt.

Selv samlet jeg løv. Følte ikke at jeg gjorde noen stor forskjell, men da jeg leverte barna dagen etter, så jeg det: Barnehagen så ut som 1 million dollar! Da innser man plutselig hva en dugnad er til for: En liten innsats for en stor forskjell. For fellesskapet.

Og kake.

El Pluttolini representerer 🙂
 

En raka fant (100 ordspillspoeng) (sorry, not sorry)
 

/ Dugnad får verden til å gå rundt 👍

* Følg Dugnadshjerte på Facebook *

Det er søndag morgen og verden er rolig. Fyr i peisen og været er av typen som innbyr til lang frokost med alt pålegg på bordet. Kom ut om dere vil, men ikke stress. Kos dere.

Og det gjør vi.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mamma har sovemorgen og pappa bruker tiden til full harmoni. Dekker på og setter frem. I dag skal vi kose oss. Rundstykker og sjokolademelk. Barna styrer musikken mens pappa smører på. Først én med noe sunt, så én med noe søtt. Greit opplegg, det.

Idet jeg slurper i meg nok en slurp av kaffe som fortsatt er varm, slår det meg: Dette er perfekt. Nesten litt for perfekt. Hadde det vært en westernfilm, ville jeg ant at det var ugler i mosen. Stille før stormen. Banditter i bakhold.

Men nei, det er bare harmoni. Latter og smil, og to glade søsken som ikke krangler. Mat som går ned og en pappa med full kontroll.

Så plutselig må en av dem på do. Og det haster. Slår borti tallerkenen på veien. Rundstykket gjør et elegant hopp, slår flikk flakk mot bordkanten og stuper ned med nesa først. Mageplask. Pålegget ned.

Og like forbannet, det andre barnet glemmer at det sitter to stykk armer festet til kroppen. Snur seg rundt uten hensyn til nevnte armer og treffer melkeglasset med en rett venstre.

Glasset går ned.

Og det var fullt.

Sjokolademelk.

Overalt.

Sånn ja, det var bedre.

Begynte å bli mistenkelig perfekt en stund der.

/ Den beroligende følelsen når ting vender tilbake til normalen 😆👌

På vei ut i bilen, på vei hjem fra besøk.

Nå må alle huske å tisse før vi kjører, sier jeg.

Kan´ke stoppe midt på motorveien.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Har du tissa?

Ja.

Har jeg tissa?

Ja.

Har du tissa?

Nei.

Da må du tisse nå.

Må ikke tisse.

Jo, du må faktisk tisse før vi drar.

Må ikke, sa jeg jo.

Da får du prøve.

Det går ikke.

Prøv da vel.

Men jeg må jo ikke!

Jaha, nei vel, er du helt sikker?

Ja.

Du må ikke litt tisse engang?

Nei.

Ikke bittelitt?

Nei.

Ikke en bitteliten pitteliten dråpe?

Nei, pappa!

Okei, greit. Men da sier jeg det nå, vi stopper ikke. Jeg gidder ikke å pakke alle ut i bilen og kjøre i vei, bare for å høre at noen holder på å tisse på seg om 2 minutter, okei?

Ja da, pappa.

Så bare så vi er helt enige: Siste sjanse for å tisse før vi reiser er nå.

Jaaaaadaaaa.

Okei, hei og hadet!

Smækk,

bæng,

klikk,

vrooooom

av sted med oss.

Ut av oppkjørselen, første kryss til venstre.

Kjøre forbi pizzaen og rett gjennom rundkjøringen.

Alt vel, baki der?

Ja da, pappa.

Flott! Så da måtte de faktisk ikke på do. Supert.

Neste til venstre gjennom lyskrysset, så rett ut på motorv-

Pappaaaaaaa?

Ja?

Ehmmmm…

Ehm, hva da?

Ehm…

Jeg holder på å tisse på meg!!

* Følg Tissehjerte på Facebook *

Det startet faktisk allerede til frokost. Og det er rart, for det skjer jo ALDRI lenger! Etter to barn og mange våkenetter har liksom litt av gnisten blitt borte..

Men plutselig kjente jeg det. Akkurat idet jeg hadde fått klar kaffen og begynt på grøt til ungene.

Et klyp i rumpa. Og der sto Christina.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

– “Hva tenker du i kveld da, kjekken?” spurte hun og smilte lurt.

– “I kveld.. Tenker?” svarte jeg forfjamset.

– “Nei du vet, det må jo være minst to uker siden sist”, begynte hun, før hun ble avbrutt av en liten stemme som trengte hjelp med et vannglass i stua.

Jeg satt nesten kaffen i halsen. What?! To uker siden sist? Kunne det være antydninger om..?

Christina var tilbake på kjøkkenet, og fortsatte:

– “Jo, hadde ikke det vært digg da? Det er jo sjukt lenge siden sist!”

Licensed from: BDS / yayimages.com
 

Jeg kunne ikke si det høyt, men hun hadde jo helt rett. Ofte blir det sofakrok og joggebukse på fredagskvelden, altfor sjeldent biff og dyr champagne..

Men jeg måtte være sikker på at jeg ikke hadde misforstått.

– “Jasså, er mor litt klar plutselig?”

Og hun gliste med et sånt smil som ikke kan misforstås.

– “Ja! Skikkelig også. Vet ikke hvorfor, bare våknet opp og kjente at nå er det jaggu på tide! Skulle vi seriøst tatt det før vi legger ungene eller?

Gulp! FØR vi legger ungene?

– “Tjaaa.. gjerne for meg, men hvordan skal vi få til det liksom? Sette på en film i stua eller noe?” spurte jeg forvirret.

– “Nei herregud, vi kjører jo bare kjøkkenet da?”

Dobbeltgulp! Den famøse kjøkkenbenken?! Jeg har hørt om at det kan skje, men aldri trodd jeg skulle få oppleve det selv. Dette begynner å høres ut som starten på en dårlig pornofilm.

– “Kjøkkenet? Dæven, nå snakker vi. Kjenner jeg blir litt forelska i deg nå, hehe.”

– “Hehe, du da” svarer hun kokett, før hun fniser og går ut i stua igjen.
 

Jeg skrur opp musikken, begynner å smådanse mens smilet strekker seg fra øre til øre. Dæven steike, denne dagen har akkurat fått tidenes beste start!

Så kommer hun tilbake, fortsatt et lurt smil om munnen.

– “Men du?”

– “Jaaaaa, kjære?” svarer jeg med en forelsket glød i kinnene.

– “Jeg fikk akkurat en melding av mamma, og de kommer innom etterpå. Det er jo perfekt, da kan vi jo spørre om de vil være med!”

Verden bråbremser.

– “Hei vent nå litt, hva f…? Mamma og pappa? Hva i helvete er det du prater om?!“

– “Taco vel, hva trodde du?”

Licensed from: leeser / yayimages.com
 

Licensed from: dragon_fang / yayimages.com
 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

Licensed from: dragon_fang / yayimages.com
 

Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com
 

/ Nei.. Hva trodde jeg… natta.

* Følg Skuffahjerte på Facebook *

Fuck the system, sang vi.

Take the power back!

Vi var sinte, i opposisjon og nei til alt. Vi skulle ikke være en del av systemet. Vi skulle ikke være som alle de andre sauene, bare usynlige tannhjul i et gigantisk maskineri. Føkk systemet. A4-livet er for idioter. Vi skulle ta ned systemet, vi skulle være fri.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sånn var det å være ungdom. Brennende engasjert og alltid i opposisjon. Mot voksne, lærere, politi og autoriteter. Dere eier ikke oss. Vi er frie sjeler, vi gjør som vi vil. Take the power back!
 

Så går det noen år…

Plutselig står man der på kjøkkenet med mel på snuta og plystrer, mens man baker boller til dugnad i barnehagen. Og synes det er helt topp.

For A4-livet er fint det. Trygt og godt og fullt av sol. Fugler som plystrer og årstider i endring. Barn som blir eldre og boller som hever.

Bli kalt pappa hver eneste dag og kjenne at det varmer. Være en del av systemet, for systemet er et fellesskap. Et godt sted å være. Alle vi som uvitende jobber på lag for å gjøre livet godt for oss selv og hverandre.

Hvitt stakittgjerde, det ultimate symbol på et A4-liv satt i system. Det bør vel males igjen neste sommer.

Og jeg kjenner jeg gleder meg litt allerede.

/ A4-livet er undervurdert 😊✌️

Det er ganske sprøtt og absolutt ikke noe man tenker på til daglig, men tenk at hun er min. Hun søte som jeg chattet med på facebook for noen år siden, som plutselig kom en tur til Oslo og lyste opp hele byen.

Som flyttet inn og kom med rare nyheter om en voksende mage nesten før hun hadde fått av seg skoa. En helt ny start på så mange plan og starten på det som skulle bli det beste som har hendt meg.

En rar jente, en søt jente, en streng jente. En perfekt kombinasjon av alt man trenger. Og, som det skulle vise seg, en fantastisk mamma.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og nå er hun min. Offisielt. Tatt mitt navn og greier.

Det er én ting å være sammen, det er én ting å være gift, men for meg er det å ta en annens etternavn det ultimate tegn på tillit og kjærlighet.

Nå er hun faktisk min.

Det er ganske sprøtt.

❤️

Se på dette bildet:

En glisende kis blant to smilende damer. Ja vel, tenker du, ikke noe spesielt med det, vel? Men det er akkurat det det er.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For de damene der er ikke noen hvem som helst. For de representerer noe viktig.

De jobber nemlig for Stine Sofies Stiftelse og står på hver eneste dag for noe av det viktigste i hele verden: En barndom uten vold og overgrep.

Lenge har jeg gått med en drøm om å få til noe helt spesielt med dem og i dag ble det endelig klart at et prosjekt vi har snakket litt frem og tilbake om, blir en realitet.

Og det er så kult! Det er så fantastisk! For det blir et prosjekt jeg kommer til å skrive litt om på bloggen fremover og som jeg tror dere virkelig kommer til å like. I hvert fall håper jeg det.

For samtidig som jeg mener at Stine Sofies Stiftelse jobber for en av de viktigste sakene i verden, så er det også et sårt og vanskelig tema å skrive om. Men tidligere i vinter kom jeg opp med en idé for hvordan jeg kan hjelpe til med å fremme deres sak uten at det skal bli så trist og vondt å lese om.

For det handler også om å vekke håpet til livet. Vise at vi er voksne der ute som bryr oss. Spre viktig informasjon på en positiv måte. Kan ikke bare gå rundt og kaste dårlig samvittighet på folk heller, men tenne lys i mørket.

Jeg gleder meg til å fortelle mer, og det kommer så fort ting har landet litt, men for nå ville jeg bare si at jeg er hoppende glad for endelig å kunne gjøre noe jeg virkelig har lyst til for noen jeg virkelig har lyst til å hjelpe. De som hjelper barna <3

Licensed from: Pakhnyushchyy / yayimages.com
 

/ Hold på hatten, dette blir spennende!