Det er ganske sprøtt og absolutt ikke noe man tenker på til daglig, men tenk at hun er min. Hun søte som jeg chattet med på facebook for noen år siden, som plutselig kom en tur til Oslo og lyste opp hele byen.

Som flyttet inn og kom med rare nyheter om en voksende mage nesten før hun hadde fått av seg skoa. En helt ny start på så mange plan og starten på det som skulle bli det beste som har hendt meg.

En rar jente, en søt jente, en streng jente. En perfekt kombinasjon av alt man trenger. Og, som det skulle vise seg, en fantastisk mamma.

Og nå er hun min. Offisielt. Tatt mitt navn og greier.

Det er én ting å være sammen, det er én ting å være gift, men for meg er det å ta en annens etternavn det ultimate tegn på tillit og kjærlighet.

Nå er hun faktisk min.

Det er ganske sprøtt.

❤️