Så går man også på et par smeller mens hjernen ikke helt har klart å omstille seg til den nye hverdagen. Man prøver å skru på lyset flere ganger og tenker ting som:
“Okei, shit, vi får bare klare oss uten internett en stund da. Ingen krise, får vel bare se på tv så lenge”.
Det er ikke før man innser at også kaffemaskinen går på strøm at panikken kommer krypende.
Så tenner man et par stearinlys og heller seg et glass vann, ikke fordi man har så lyst på vann, men fordi man bare måtte teste om vannkranen fortsatt fungerer. Som tidligere nevnt, hjernen går litt i krøll.
Da strømmen gikk ble vi sittende i stua og prate, og vi innså at under et strømbrudd er det egentlig bare tre ting som fungerer som de skal:
Peisen
Vannkranen
Og puppen 🙂
Og det er fint, for strømbrudd eller ei, lillesnupp skal ha sitt.
– “Hehe, godt at puppene fortsatt funker selv uten strøm da!”, sa Christina da lillesnupp begynte å grynte etter en påtår.
– Hehe, ja er du sikker? Ellers kan jeg godt skru litt på dem for å sjekke altså …” prøvde jeg meg.
Men da fikk jeg fort “Garasjeblikket”. Og da innså jeg at det er en annen ting som ikke funker under et strømbrudd: Hjernen til pappa 😉
Må bare dele dette bildet fra da vi skulle ut på tur i dag tidlig.
For det er så rart når man plutselig ser et bilde og innser at ting skjer. Tiden går. Barna blir større!
Det er så lett å glemme det i hverdagen, men så ser man plutselig et bilde eller en situasjon eller noe som gjør at det plutselig går opp for deg at ungen har endret seg. Noe har skjedd! Den lille tasseladden har blitt større!
Spesielt ser jeg det på lillesnupp nå som hun har bikket halvåret godt og vel og tar nye hopp i utviklingen hver dag.
Hun begynner å få et større arsenal av lyder, kommunikasjonsformer, bevegelser og uttrykksformer. Hun er i forsvinnende liten grad bare en liten trolldeigklatt av en baby lenger. Hun begynner å bli en liten jente.
Og som far er jo selvfølgelig det like deler fantastisk og skremmende.
Heldigvis er det enda lenge til hun kommer pruttende hjem etter leggetid bakpå knallerten til en eller annen spinkel dunbart fra nabolaget.
Inntil videre er hun bare pappas lille jente.
Men ikke lenger bare en baby.
Og Fersken bare: Yo!
Tok for øvrig bildet under med mobilen mens vi var ute og gikk.
Må jo være tidenes symbolikk på gang her, ref. baby/larve, jente/sommerfugl 😉
Jeg digger at jeg aldri vet hva som venter meg når jeg henter plutten etter en lang dag i barnehagen.
Hver dag en ny historie, nye opplevelser og nye oppdagelser. Hver dag noe nytt.
Men det aller beste er å bli overrasket med en av skattene fra barnehagen. Tingene de har laget med usikre fingre, masse nysgjerrighet og skaperglede. Og kjærlighet.
Det er så jeg kan se det for meg der han sitter og lager ting, hvor mye han gleder seg til å vise det frem når han er ferdig. Først til meg og så til mamma når vi kommer hjem. Og lillesøster selvfølgelig. Se hva storebror har laget!
Jeg ser det fort i ansiktet hans når jeg kommer for å hente ham de dagene han har noe å vise frem. Noe han har gledet seg til. Glede, engasjement og stolthet.
Han klarer ikke å skjule det. Han drar meg bort til hylla si og der står den.
Kanskje en tegning, kanskje et dekorert syltetøyglass eller kanskje noe som dette:
For et utrent øye ser det kanskje ut som en gammel strømpebukse med litt gress på toppen.
Men for en mamma eller pappa er det alt annet enn det.
For noen vil kanskje betale millioner av kroner for et kunstverk av Picasso eller en diger metallklump formet som et menneske, men jeg tar gladelig heller dette. Et kunstverk helt uten prislapp. Noe helt uvurderlig.
En gammel strømpe pyntet og fylt med bomull, frø
og kjærlighet.
Kanskje ingen hit på Tinder, men en vinner i vinduskarmen 🙂
/ Ja til flere skatter! (ikke sånne som gjør bensinen dyr, men de som rører ved hjertet)
Det fine med barn er at de gir deg alibi til å gjøre akkurat de tingene du faktisk vil, og ikke bare de tingene du må.
Så hvis man for eksempel heller vil være innendørs og danse som en sjøsyk pelikan til den nye låta til Sandra Lyng og rope “Play mai drøøøm, play my drø hø høm”, så kan man faktisk det, i steden for å stå ute i full orkan og vaske bil.
Og jeg vet hva du tenker, men det er en forskjell… For nei da, det er ikke helt innafor at en godt voksen mann på 30 + står og danser til en sang av Sandra Lyng midt på dagen, i bare sokkelesten, helt edru…
I dag var en av de dagene der verden smiler, vinden dytter deg støttende i ryggen og gresset står under deg som et tettpakket publikum og heier deg videre.
En sånn dag der landet viser seg fra sitt beste og man får ganske dårlig samvittighet om man bruker tiden utendørs på å glo ned på en mobilskjerm. En dag man bare skal nyte.
På dager som dette husker jeg hvorfor vi flyttet til Vestfold, hva jeg først forelsket meg i.
Den lune roen, de lave skuldrene. En gård rett i nærheten med ferske grønnsaker, hytta som ligger 5 minutter unna, der kaffekoppen og bygdeskvalder venter. Grønt overalt, lunt overalt, kos overalt.
Så i dag blir det rett og slett en liten bildespesial fra en usedvanlig vakker sommerdag her i Larvik 🙂
Selvbetjening, rare agurker og penger i konvolutten – Sommerglede!
Mormor og bestefar har fått trampoline på hytta? Litt over middels populært 😉
Humle på pub-til-pub-runde.
Bare en skare skrikende måker unna perfekt sommeridyll (+ en bøtte med reker).
Frua ute og jakter favorittblomsten. Liljekonvall <3
Har bjeller, søker likesinnet. Bill. mrk: “Bjelleklang?”.
Lillesnupp prøver å finne ut hvorfor isen smaker plast …
Mens en sommerfugl prøver å få på litt sårt etterlengtet brunfarge.
Og dermed setter vi faktisk punktum både for uken og måneden. Takk mai, du var fantastisk! Som alltid.
Og du, i morgen er det en kliss ny uke på gang og vet du hva? Det er ganske fint det.
Skulle du derimot ikke få den pangstarten på dagen som du ønsker, men heller starter dagen med den kjipe mandagsfølelsen… Kaffe. Husk det. Kaffe 😉
Alle stemmer i og enes om at en tur ut er en veldig god plan. Der venter det sikkert en is til plutten også. Det blir bra!
Timingen er helt perfekt, for reiser vi nå så er det fortsatt lenge til lillesnupp skal sove igjen, vi har akkurat spist lunsj og alt ligger til rette for en fin formiddagstur.
La oss komme oss av gårde!
Mamma skal bare dusje først …
Å ja, pappa må bare en tur på do. Med mobilen …
Å søren, kanskje vi bare raskt skulle luftet Teo først?
Hei vent, hva er den lukten? Great! #bæsjebleie.
Okei, NÅ må vi være klare … eller?
Hæ? Du også?! #bæsjebleie #igjen
Yes, da er vi klare!
Skal bare pakke stelleveska.
Hvor er støvlene hans egentlig?
Må bare ta et raskt knekkebrød før vi drar. Ble litt fysen.
Har du gitt mat til Teo? Bah, okei, jeg tar det.
SÅNN! Nå er vi …
… at det var?
Bare en liten påtår med pupp før avreise?
Okei, greit.
Sånn, da er vi –
Gulp ja … flott.
Calmaaa…
Når vi så endelig kommer frem rekker vi akkurat å hilse, sette oss ned, fylle på kaffen og spise en halv vaffel før lillesnupp gnir seg i øynene og begynner å grynte som en irritert bøffel. Trøtt. Stuptrøtt.
Og hvor er vogna? Nei, den la vi igjen hjemme. Vi skulle jo bare en rask tur.
Og det ble det.
2 timers kaos og omorganisering for 5 minutters reisevei og et kort lite kaffeslaberas.
I kveld hadde vi egentlig ingenting på tapetet. Tacoen ble skyflet unna mens barna var våkne og i det siste har vi falt ut av gullrekka, så plutselig sto vi overfor den uvanlige situasjonen å faktisk ha tid til overs!
Ingen planer! Ingen arbeidsoppgaver!
Det føles som så lenge siden sist at jeg ble litt uvel av tanken. Hva skal vi fylle tiden med?
Men heldigvis, etter at lillesnupp hadde sovnet for kvelden kom frua ned i stua med verdens største smil og tydeligere tendenser til lattertårer rundt øynene.
Ny app.
En app som sminker ansiktet ditt i flere ulike stiler …
Og vipps var fredagskvelden reddet! #lol #rofl #dævver
Uansett hvor sexy eller fjasete jeg prøver å gjøre meg, ender jeg bare opp med å se ut som en helt vanlig seriemorder eller en utrolig sliten prostituert.
Men heldigvis er det ikke bare jeg som så mitt snitt til å freshe opp utseendet litt …
Så vær så god, bare å kaste fjernkontrollen og få på sminken!
Appen heter for øvrig Makeup Genius, selv om jeg er veldig usikker på akkurat det navnet… 😉
Alle som noensinne har vært i et jobbintervju kjenner følelsen. Man prøver å se seg selv fra utsiden, dra frem alt det positive, skyfle det negative under teppet. Ute av syne, ute av sinn.
Rette litt på slipset, sjekke skjorta for svetteringer, tygge raskt og motorisk på tyggisen, angre på at man spiste hvitløk kvelden før.
I det døren går opp til lokalet føles det som om man akkurat har kastet meg ut fra et fly og svever i fri flyt mot jorden. Ingen vei tilbake.
Dette er heldigvis ikke et jobbintervju, men følelsen er ikke helt ulik, for dette er dagens aller viktigste møte.
I hele dag har jeg hatt det i bakhodet mens jeg har jobbet i herdig for å rekke å bli ferdig. Ønsker å stille i møtet godt forberedt og helt uten forstyrrende støy på hjernen.
Og jeg rakk det. Så vidt. En rask sjekk på mobilen, ingen nye mailer, ingen nye varsler eller meldinger. Jeg er klar.
Skrur av lyden og legger vekk mobilen. Hit, men ikke lenger, kjære venn. Nå må jeg klare meg uten deg en stund.
Døren knirker åpen og til min store overraskelse er det ingen der for å ønske meg velkommen. Bare en stor og tom ankomsthall. Bare meg.
Jeg trekker blå plastsokker over skoene og åpner neste dør. Og der skjer det.
Jeg går målbevisst gjennom en horde av mennesker som farter hit og dit, som aksjemeglere på en travel dag. Hit og dit, høyt og lavt.
Kjøp, kjøp, kjøp, selg, selg, selg!
Jeg hilser høflig, men går videre, har ikke tid til å bli forsinket nå, må rekke møtet i tide.
Plutselig durer det i lomma.
Søren heller, jeg trodde jeg hadde slått av lyden. Hva gjør jeg? Skal jeg bare raskt sjekke?
Det kan jo være jobb, kanskje tidenes mulighet, kanskje noen som ringer for å tilby meg noe som bare er her og nå. Om jeg ringer tilbake senere kan det være for sent.
Nysgjerrigheten tar livet av meg, men jeg stryker hånden over bukselommen, finner lydknappen gjennom fôret og trykker. Duringen opphører.
Så titter jeg opp igjen, og der sitter han.
Akkurat i det jeg ser på ham er det som om han kjenner blikket mitt prikke ham på skulderen. Han snur seg rundt og ser rett på meg.
Så sitter han stille et lite mikrosekund før han eksploderer av glede, hopper opp fra stolen, kommer løpende mot meg med åpne armer og roper oppspilt:
– “Pappa!”
<3
Mobilen durer fra nede i lomma igjen, men den har mistet all sin kraft. Plutten henger i armene mine og det store smilet veier mer enn resten av den glade kroppen.
Han begynner umiddelbart å fortelle om alt han har opplevd i løpet av en lang dag i barnehagen og jeg gjør mitt beste på å følge med og sy sammen lappeteppet av historier kastet sammen i en lang rekke bi-setninger.
Mobilen durer fortsatt, roper desperat på min oppmerksomhet. Jeg lar den bare holde på, som en bjeffende hund i det fjerne.
Resten av dagen kan jeg være litt overalt; litt på tastaturet, litt på mail, litt på telefonen og litt på farten.
Men akkurat nå er jeg bare pappa, travelt opptatt med dagens viktigste møte.
Ingenting er viktigere enn dette.
/ Skrevet for å minne meg selv og andre på å legge vekk mobilen før dagens viktigste møte i barnehagen.
I dag mottok jeg en mystisk pakke, men fra hvem? Og med hva? Da jeg pakket den opp fikk jeg meg mildt sagt litt av en overraskelse! 🙂
For sent i går kveld landet vi endelig på norsk jord og traff senga med et drønn.
Etter halvannen uke med fint vær, solkrem og utefrokost var det litt uvant å våkne til klassisk norsk sommer med bortoverregn og gufs i stua, men det er helt greit. Det er noe hjemmekoselig over det også.
Så i dag startet dagen med å gjøre ærender for å hente inn tiden vi har vært på ferie. Så etter at plutten var levert i barnehagen, startet jeg på runden med å ta en tur innom postkontoret. Mens vi hadde vært borte hadde jeg mottatt en pakke.
Tung var den også.
Jeg tok den med meg hjem og åpnet den spent på kjøkkenbenken med frua og lillesnupp som nysgjerrige bivånere.
Og innholdet var vel mildt sagt overraskende! 😀
Spenolorama!
Haha, dere som leser bloggen fast husker kanskje at jeg for to uker siden skrev innlegget Tosidig manneproblem der jeg fortalte om da jeg kjøpte en svinedyr hudkrem til 500 flis, selv om jeg like gjerne kunne gått for noe langt billigere, som f.eks en flaske Spenol.
Dette var det tilsynelatende noen som fikk med seg og derfor, som plaster på såret for å kjøpe den svinedyre kremen jeg helt sikkert aldri kommer til å få brukt, sendte de meg et helt årsforbruk av Spenol!! 😀
Hahaha! Problemet er jo selvfølgelig at jeg aldri i verden kommer til å få brukt opp en pall med Spenol, så nå vurderer jeg å kjøpe meg ku.
Jeg har nemlig hørt at man også kan bruke sånt som fett til å gnikke på såre spener, så da ville jo en ku vært midt i blinken!
Hei, vent nå litt …
Når jeg tenker meg om …
Såre spener?
Melkeku?
Jeg HAR jo en sånn allerede!
#ammeku
Hahaha, det løste seg fint!
Så gjelder det bare at frua ikke leser dette innlegget, for da blir det vel garasjen igjen i natt 😛
I morgen går finalen av årets Eurovision av stabelen og jeg er selvfølgelig klar som et hardkokt egg!!
Jeg gleder meg allerede som et lite barn i en voksen manns kropp til å sitte med hjemmelagde skjemaer og skrible ned kommentarer, terningkast og rangeringer etter hvert som alle de merksnodige bidragene rulles opp.
Jeg vet ikke hva det er med Eurovision, men det fyller meg med nostalgiske minner, ungdommelig glede og musikalsk iver. Det er en rar blanding av forbrødring over landegrensene og et supergrelt kostymeparty helt uten hemninger. Og jeg digger det!
Men Eurovision er jo ikke noe nytt påfunn, men har faktisk blitt arrangert i hele 60 år! I den anledning har jeg satt opp en liste over mine topp 10 Eurovision-favoritter gjennom tidene!
Og der er det mange rariteter, såpass mange faktisk at jeg blir nødt til å ha 11 sanger på min topp 10 liste. Jeg klarer ikke å file det ned noe mer nå.
Så spenn deg fast og hiv deg på, for nå kaster vi oss inn i tidsmaskinen og gjør en musikalsk rundreise gjennom 60 år med europop, paljetter, kostymer og rariteter.
Take it away, Åse! En mollstemt og tristvakker sang, og bare SE på den gitarføringen! Og hvis du nå sitter der og tenker: “Men hæ? Hu der ligner da veldig på politikeren med samme navn?” så stemmer det. Åse Kleveland er ikke bare en rev på gitar, men også et råskinn bak talerstolen.
Er det for mye å håpe på at Erna Solberg stiller i neste års finale med munnspill og banjo? Da hadde hun fått min steme i hvert fall!
Dette må jo være tidenes kvikkeste sang?! Såpass kvikk faktisk at den kun kan spilles av på dager med sol og medvind, ellers kan man få flass på hjernebarken. Men Making your mind up funker faktisk som treningsmusikk den dag i dag, selv om dansen, klærne og sveisene nok ikke har tålt tidens tann like godt.
For et støkke! Men France Gall er ikke bare en het potet, for hun har også en helt nydelig stemme. Selv om hun synger med en innlevelse og mimikk som en frossen gulrot er dette en søt sang som fortsatt svinger, selv 50 år senere!
Åh Boaz, du Boaz. Det gutteaktive smilet og den litt vaklende fremførelsen din vil alltid ha en spesiell plass i GP-hjertet mitt. Det er noe søtt ved denne sangen og den har så absolutt noe spesielt ved seg.
For kvinner og menn som liker menn er det heller helt sikkert ikke noe minus at Boaz har brukt rett så mange timer på treningssenteret i forkant av konkurransen. Sølvvesten er jeg litt usikkker på, men igjen: Jeg kan gå i tøfler ute blant folk, så hvem er jeg til å dømme.
Har man et hjerte av stein kan det være at denne sangen blir for sukkersøt, men spesielt for oss småbarnsforeldre går denne rett hjem når man vet at sangen handler om et lite barn. Og den knedansen rundt 01:00 er bare helt genial. Hvorfor gjør ingen dette lenger? Håper at Mo, Omer Bhatti eller Adil Khan tar oppfordringen.
At Brotherhood of man har sett litt for mye på ABBA-videoer og kopiert.. tja.. alt, ser vi glatt forbi.
Stol alltid på Tyskland for å levere saker helt utenfor boksen! Dette er en verdenskjent GP-slager som sent vil gå i glemmeboken. Dansingen og kostymene alene er nok til å løfte denne høyt opp på GP-listen. Sangen er dessuten langt over middels fengende.
Hver gang jeg ser denne videoen blir jeg sittende å tenke på hva Djengis Khan selv ville tenkt om han hadde blitt vekt til live og fikk se dette makkverket av en hyllest til en av tidenes aller mektigste og hensynsløse erobrere. Jeg tror ydmykelsen ville tatt livet av ham fortere enn du kan si: “Hva fa-“.
Ingen Johnny, Ingen Eurovision. Sånn er det bare. Litt som Jahn Teigen, bare med poeng. Hold me Now er en udødelig klassiker som fortsatt er klineverdig til tusen. Jeg liker sangen og frua mener han ligner på Patrick Swayze, så da er jo alle fornøyd.
Dette må være tidenes mest sexy, vampete og motiverende låt for oss som vurderer å rote frem sommerkroppen. For denne sangen gir klare assosiasjoner til en varm sommerdag på en strand i Syden, en strand der absolutt alle er ubehagelig veltrente, solbrune og sexy. Og den stranden, ja den vil man være på.
Dette er faktisk min egen fars favoritt og jeg må si meg enig: Dette svinger. Jeg skal visstnok være 75 % norsk og 25 % svensk, men når jeg hører denne våkner også en indre tysker til live, med ompa, jodling og svingende skjørt lukter dette veldig av skålende seidler, pølser og lederhosen. Og jeg liker det.
Sanna har fortsatt evnen til å få meg til å krølle meg sammen til en liten ball, og sånt må det bli pallplass av. Første gang jeg hørte det veldig særegne refrenget tok det meg med storm og jeg ser ikke ut til å bli lei med det første. Når man får live-versjonen med folkehavet som synger med i tillegg, ja da kjennes det godt i rygghårene.
Ingen over, ingen ved siden. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å ta med denne, men 3 minutter med youtube så var tårer og frysninger tilbake. Kvelden Rybak tok Europa med storm var rett og slett en folkefest av de helt sjeldne. Ikke siden Norge slo Brasil 2-1 i fotball-VM i 1998 har jeg opplevd maken.
Det var magi og Rybak var mannen med tryllestaven. Folk gikk mann av huse og jeg var en av dem. Man jublet i gatene, klemte helt ukjente mennesker og brøt ut i allsang. Det var rett og slett ekstase i det ganske land og DET lukter GP-greatness lang vei. En soleklar ener på min liste over tidenes beste Eurovision-sanger.
(skjermbilde: youtube.com)
Så der har du dem, hele rekka i all sin prakt. Klikk deg gjerne innom kjente og kjære favoritter, eller gi ukjente skatter et forsøk. Mye GP-greatness er å finne i disse linker 🙂
Så krysser vi fingrene og heier på lusekofter, pizza grandiosa, elgkarbonader og alt annet hva Norge måtte stå for i morgen. Heia den som vinner!
