Jeg digger at jeg aldri vet hva som venter meg når jeg henter plutten etter en lang dag i barnehagen.
Hver dag en ny historie, nye opplevelser og nye oppdagelser. Hver dag noe nytt.
Men det aller beste er å bli overrasket med en av skattene fra barnehagen. Tingene de har laget med usikre fingre, masse nysgjerrighet og skaperglede. Og kjærlighet.
Det er så jeg kan se det for meg der han sitter og lager ting, hvor mye han gleder seg til å vise det frem når han er ferdig. Først til meg og så til mamma når vi kommer hjem. Og lillesøster selvfølgelig. Se hva storebror har laget!
Jeg ser det fort i ansiktet hans når jeg kommer for å hente ham de dagene han har noe å vise frem. Noe han har gledet seg til. Glede, engasjement og stolthet.
Han klarer ikke å skjule det. Han drar meg bort til hylla si og der står den.
Kanskje en tegning, kanskje et dekorert syltetøyglass eller kanskje noe som dette:
For et utrent øye ser det kanskje ut som en gammel strømpebukse med litt gress på toppen.
Men for en mamma eller pappa er det alt annet enn det.
For noen vil kanskje betale millioner av kroner for et kunstverk av Picasso eller en diger metallklump formet som et menneske, men jeg tar gladelig heller dette. Et kunstverk helt uten prislapp. Noe helt uvurderlig.
En gammel strømpe pyntet og fylt med bomull, frø
og kjærlighet.
/ Ja til flere skatter! (ikke sånne som gjør bensinen dyr, men de som rører ved hjertet)
* Følg Gresshodehjerte på Facebook *
