Var på shopping med frua på onsdag og innså mens vi labbet rundt at jeg trengte krem. Fjeskrem.
Ansiktet er for tiden tørt som en vits fra Rorbua og derfor så jeg meg nødt til å gå til innkjøp av en krem som kunne fikse biffen. Jeg er jo en mann av typen som verken liker å bruke kremer eller innrømme at jeg bruker dem, men i disse væromslagstider måtte jeg stikke fingeren i jorda.
I klassisk mannestil foreslo jeg først den billigste skiten jeg fant i en resthylle på HM, men fikk streng beskjed fra frua om at jeg måtte kjøpe meg noe skikkelige greier. Så da labbet jeg bare inn på første og beste parfymeri, huket tak i den første tuppa jeg fant som jobbet der og ga henne klar og enkel instruks:
– “Jeg trenger en krem. Hjelp.”
Etter en serie vanskelig spørsmål som jeg umulig kunne svare på, guidet hun meg i retning av kremland. Tørr hud? Fet hud? Oljete hud? Hæ? Fjeskrem kjerring, fjeskrem!
Jeg burde jo forstått greia da hun gikk rett bort til en krem uten prislapp på hylla og skrøt kremen opp i skyene, men hun var jo relativt søt og så ut til å ha greie på sakene og ja, jeg hadde jo ikke akkurat gitt noen rammer, så da sa jeg bare “Ja. Den.” som en middels tilbakestående apekatt.
So far so good, men SÅ kom det. Manneproblemet. Tosidig sådan.
For da jeg skulle betale for kremen fikk jeg bakoversveis, sjokkflass, kjeven ut av ledd og hjerteflimmer. 500 SPENN?! Fem. Hundre. Maddafakkings flis?!
Og der kommer manneproblem nummer 1: Si fra at dette var aaaltfor dyrt eller bare lukke øynene, betale, ta påsan og gå rolig ut og late som ingenting? Jeg gikk for mannevarianten. Latet som ingenting, betalte og gikk min vei. Jeg ble så sjokkert over prisen at jeg holdt på å si: “Bare 500 spikk? Ja ja, nei meg gi meg to da!”.
Men utenfor butikken ville jeg aller helst legge meg på gulvet, krølle meg sammen i fosterstilling, få på noe Celine Dion og gråte en skvett. Jeg kunne gått for en flaske Spenol jeg, ikke en krem laget på englevinger, dragestøv og enhjørningtårer.
Men det var først da jeg kom hjem, hadde fått ungene i seng, spist middag og var klar for kveldsstellet at jeg innså at dette var et tosidig manneproblem.
Manneproblem nr. 2: Egentlig ønsket jeg å ta skjegget og bruke min kliss nye luksuskrem, men ikke fasan om jeg tar meg råd til å bruke en så dyr krem! Ikke på en hverdag i hvert fall. Kanskje i forbindelse med et bryllup eller noe, men ikke på en helt vanlig onsdag! Og når jeg tenker meg om, det trøtte trynet mitt, er det egentlig verdt pengene? Niet!
En sånn krem burde brukes til å massere smilehullene til Astrid Smeplass eller noe, ikke til å flørte med de sure skjeggstubbene mine..
Så nå står den der da. Ubrukt.
Og sånn kommer den til å stå til dagen den endelig går ut på dato. Da kan jeg endelig kjøpe en flaske Spenol og få dreis på ansiktet igjen.
Inntil da får kremen bare stå der den gjør seg best:
Se så, da løste det seg fint likevel.
Jeg fikk meg ansiktskrem og frua fikk litt nytt interiør. VInn-vinn, der altså.
/ God freddan!
* Følg Pappahjerte på Facebook *
Ble den brukt da?
Haha, ja den ble faktisk brukt opp! Men har fortsatt en haug med Spenol-flasker igjen fra det brettet med Spenol jeg fikk som plaster på såret 😂