Inntil ganske nylig har det vært relativt tyst fra lillesnupp. Litt gråting her, noen rare lyder der, ikke stort å skrive hjem om.

Men her for ikke lenge siden begynte hun plutselig å etterape farmor og vipps var startskuddet gått. Jeg visste det, frua visste det. Vi så på hverandre og en ny eim av konkurranse fylte luften. Nå var det på!

Kampen om det første ordet. Blir det mamma? Blir det pappa?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

 av konkurranse fylte luften. Nså på hverandre og en ny eim av konkurranse fylte luften. Nskuddet gått. JEg stort å melde hjem

Krigen er i gang.

Ba ba VS ba ba

Hver gang lillesnupp nå prøver å få bare en smule oppmerksomhet og ytrer et spakt lite “ba ba ba” kommer vi stormende mot henne, river hverandre over ende og sparer ingen midler i kampen om å komme først. Så begynner det:

– “Ma ma ma, si det da: Ma ma maaa mmmmaaa”

– “Nei nei, ikke hør på hu der. Pappa er mye bedre. Papp paaa. Pa pa paaa. Pa parra pa parra paaa!”

Så ligger hun og ser ganske dumt på oss mens hun helt sikkert tenker noe sånt som “Hva i huleste heiteste feiler det dem?!” før hun igjen kjører i samme spor.

– “Ba ba ba.”

Hvem som vinner kampen om det første ordet er så langt ikke godt å si. Frua har helt klart overtaket til nå, med tanke på at hun har mulighet til å jukse til seg mye tid på grunn av ammingen, men bare lillesnuppa holder ut en drøy uke eller to til nå, så skal fattern ut i pappaperm og da blir det andre boller.

På bloggen kommer jeg helt sikkert til å skrive om alle tingene vi finner på og folkene vi møter på vår vei, men egentlig kommer vi nok bare til å sitte i hjørnet av en kafé og terpe på våre pa-pa-pas helt til fattern stikker av med seieren eller Larvik kommune blir utsolgt for fruktsmoothier og andre bestikkelser.

For i krig, kjærlighet og kampen om det første ordet er alt lov 😉

Greit, du får med capsen på kjøpet, men da vil jeg høre “pappa” pronto!

/ Let the games begin!

* Følg Babahjerte på Facebook *

Vi lukker dørene til bilen, starter motoren og ruller forsiktig av gårde over grusen.

Stillhet.

Vi ser på hverandre.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Stillhet?

Så buser vi ut i latter, skrur opp musikken, ruller ned vinduene og oppfører oss som rotløs ungdom på road trip i en dårlig amerikansk komedie.

Vi har akkurat levert begge barna til mormor og bestefar og er på vei til Oslo. Bare vi to. Alene. Det er ikke mange timene det er snakk om, bare en svipptur inn, et lite møte, så ut igjen. Men det føles som en to-ukers på Kreta.

For det er alenetid, det er noe annet enn bare trilleturer i nabolaget. Og noen ganger er det mer enn nok. Det er selvrealisering på lavt nivå.

Jeg synes ikke det går to dager mellom hver gang jeg ser på facebook at en av mine venner uten barn reiser på et eller annet råflott opplegg; ryggsekkeventyr til Machu Picchu, surfesafari til Portugal eller guttetur til Barcelona.

Sånt får vi ta igjen senere, når barna blir litt eldre kanskje, men akkurat nå er det mer enn nok med et par timer i bil til å prate uten avbrytelser og drikke farris i fred 😉

Freeeedom!

Og bare for å virkelig toppe det hele vil jeg avslutte med et sitat. Et sitat hentet fra hvem? Barack Obama? Mor Theresa? Dalai Lama? Neida, Masha & Mishka!

For kvalitetstid og glede, selvrealisering og livsnytelse trenger ikke bare foregå på toppen av et fjell eller i et varmt land langt borte, det kan også være så kortreist som rett under nesa di. For glede handler ikke bare om store opplevelser, men også de små ting.

Det kan også være så enkelt som dette:

“Være sammen og ikke tenke på tid.”

/ Gooood helg!

* Følg Selvrealiseringshjerte på Facebook *

Det begynner å bli flere år siden jeg var sistemann ut døra på en fest, men nå har det endelig skjedd igjen!

For etter flere år som inngrodde småbarnsforeldre føltes det helt fantastisk å endelig være på en skikkelig fest igjen. Det føltes nesten som å bli født på ny. Slippe løs håret, kaste hemningene og bare la seg rive med av stemningen. Drikke! Danse! Bli med på allsang!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Uuuuut mot havet!

Det skal jeg si, at det er ikke ofte sånne ting skjer i et vanlig småbarnshjem, så det var artig å endelig være der igjen. Se folk sitte side om side og synge som godt marinerte sjømenn med hjemlengsel.

Det var så rart å være tilbake. For det er noe befriende deilig med å bare kunne sitte der og drikke så mye man vil mens man prater tull og koser seg. Sitte igjen som de siste på festen, mens andre subber rundt og rydder i restene.

Folk hadde sølt drikkevarer overalt og matrester lå slengt både her og der. Men vi satt bare og slarvet, trengte ikke tenke på at vi måtte hjem til barna eller få tak i taxi eller noe som helst

Plutselig innså vi at vi faktisk var de siste som satt igjen og da måtte vi ta en high five, for det begynner å bli noen år siden vi var de aller siste ut døra på et nachspiel. Småbarnsforeldre, små gleder.

Det var ikke før en av de ansatte til slutt ga meg ?Nå må dere dra?-blikket at jeg innså at festen faktisk var slutt. Det var ikke mer kake igjen. Så da reiste jeg meg fra plassen, dro med meg Christina og sjanglet i vei.

Men før vi ramlet ut av porten snudde jeg meg en siste gang mot det tomme lokalet og ropte så høyt jeg klarte:

– Pluttis, nå må du komme! Festen er slutt!

Og med plutten på armen og lillesnupp i vogna labbet vi i vei alle mann som sistemann ut døra. Takk for en fantastisk fin sommeravslutning i barnehagen.

Festen är slut, dags att gå hem.

/ God sommer!

* Følg Festhjerte på Facebook *

I dag hadde frua flere viktige ærender i byen og i den anledning tenkte jeg det var en utmerket anledning å prøve seg på en liten forsmak ac pappapermen.

Så mens frua løp ærender tok jeg lillesnupp helt alene, kun armert med barnevogn og stelleveske, klar for å innta Larvik sentrum.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Larvik by day

Ikke lenge etter kom frua tilbake. Okei, så ble det ikke så lange biten jeg hadde henne alene, men like fullt hadde jeg gjennomført jobben med glans.

Trodde jeg da, inntil frua påpekte at lillesnupp satt rett i solsteiken og at solhatten var helt på halv tolv. Nå hadde vi heldigvis ikke sittet sånn i mange minuttene og som frua påpekte så hadde hun jo også minnet meg på at jeg skulle smøre lillesnupp med solkrem før hun dro.

Det hadde jeg selvfølgelig glemt.

Men kaffen husket jeg da! For jeg hadde selvfølgelig rukket å hooke opp med bestefar for å dulle med lillesnuppa, drikke kaffe, spise makroner og slarve om stort og smått, så helt alene var jeg kanskje heller ikke.

Alt i alt kan man vel si at til generalprøve å være kunne det vel ikke gått noe særlig dårligere. Men været var fint og kaffen god, så jeg er egentlig ganske fornøyd.

Men eh.. godt det enda er halvannen uke igjen til jeg skal klare meg helt alene, si 😉

/ Hvordan skal dette gå? 😉

* Følg Pappapermhjerte på Facebook *

Hahaha, denne må dere bare se!

Jeg antar at videoen treffer enda bedre på dere som har barn som er noen år eldre enn mine, men allerede nå merker jeg at gjenkjennelsesfaktoren er høy.

Plutten er nemlig såvidt i gang med sine første matteoppgaver og denne videoen belyser på en helt perfekt måte hvordan det er å prøve å lære bort noe komplisert til noen som ikke er helt mottakelig enda 🙂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Til info: Videoen består av en helt vanlig samtale mellom to barn som man senere har lagt på en video til. Resultatet er hysterisk!

Enjoy!

Da jeg var ute og labbet med Teo til morgenen og snakket spansk med språkkursappen på telefonen innså jeg plutselig at jeg savner tilbake til Spania.

Frokost ute i det fri, turer på stranda, rare frukter i butikken, nye fjes rundt hver en krok og lune kvelder på takterrassen.

Derfor begynte jeg å rufse litt rundt i bildene og innser at jeg ikke har postet et eneste bildet fra turen vi hadde til Malaga. Og det er synd, for det var en knallfin by!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så derfor ønsker jeg å gjøre det nå. Så uten videre løsprat og fjas, her er et lite knippe bilder fra da vi besøkte Malaga for drøyt tre uker siden 🙂

Plutten tar seg en liten Gro-dag mens farfar guider i det fjerne.

Lillesnupp mener Malaga bør oppleves fra armene til farmor.

Hello beautiful!

Fikk jeg ha den alene mange sekunder? Neppe.

Du vet du er turist når du tar ørten bilder av en fontene..

Som sagt 😉

Liten plutt i fullt firsprang!

Rett inn i mammas ventende armer <3

Og plutselig, helt ut av intet, dukker det opp en MASSIV kirke midt inne i byen.

Vårkåt hawaiirose / hibiskus i full vigør

Kjenner at det ikke kan bli så lenge til vi reiser tilbake, men innen da skal jeg ha lært meg litt spansk.

Og da mener jeg mer enn setninger av typen “Apen går under hesten” og “Hun spiser ris med en rød skje” som jeg lærer via spanskappen min nå for tiden.

Men jeg skal ikke love meg bort heller, har brent meg på det før..

Så ideelt sett håper jeg egentlig at den spanske apebestanden plutselig hår gjennom en periode med eksplosiv vekst, for i så fall kan jeg gjøre det rett så bra 😉

/ La mono camina bajo la caballo. Eller noe sånt

* Følg Spanskehjerte på Facebook *

Folkens, om bare få uker går jeg ut i pappaperm!

Etter snart åtte måneder med pupp og mammakos er det på tide å rive seg løs fra puppen og komme seg over i fatterns ventende armer. På tide å fylle på med litt maskuline impulser også.

Tiden der lillesnupp lærer om strikking av mor går mot en ende og endelig skal jeg få muligheten til å farge barnet og forme henne som jeg vil.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Takket være en fin dialog med vår alles NAV har jeg fått et gradert uttak over 20 uker og vil derfor være 50 % i jobb, 50 % i perm frem til den første snøen legger seg.

Det betyr at jeg i det kommende lille halvåret fortsatt vil være aktiv på bloggen og føre bloggen som best jeg kan, men bruke mer tid ute på vift med lillesnupp enn foran tastaturet. Dette vil nok bety litt lengre behandlingstid på e-poster og litt flere skrivefeil, men jeg tenker først og fremst at pappapermen skal bli en berikelse for dere leserne.

Jeg ønsker å rapportere daglig fra hvordan pappapermen brukes, hva vi finner på og hvordan det egentlig går med en far som for første gang er ute i en skikkelig pappaperm.

Sist gang jeg hadde perm ble den nemlig avbrutt etter kort tid pga jobbytte etc, så denne gangen ser jeg frem mot en laaang pappaperm med mye moro.

Spørsmålet er bare: Hva gjør man? Hvor drar man? Kafé? På langtur?

I førsteomgang tenker jeg at det virker veldig naturlig å starte med et skikkelig Seinfeld-maraton for å sikre de kulturelle verdiene og deretter saumfare kommunen i jakt på byggeplasser med store anleggsmaskiner som vi begge kan se på med store øyne.

Men deretter er jeg blank.

Så er spørsmålet: Hva synes du jeg burde gjøre i pappapermen?

Har du tips – sleng igjen en kommentar. Alle tips mottas med takk! Både for aktiviteter i hverdagen og andre forslag.

Vi er klar for alt og vil selvfølgelig følge opp så mange tips vi klarer 🙂

/ Hvordan skal dette gå??

* Følg Pappapermhjerte på Facebook *

Noen ganger blir jeg overrasket over egen egen reaksjon på spørsmål fra plutten. Overrasket og litt skuffet.

Vi sitter midt på gulvet og leker.

Eller, rettere sagt, han leker. Jeg styrer med telefonen. Prøver å få lagt ut et raskt bilde på Instagram.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så kommer det:

– Pappa?

– Mjaaa?

– Hva er 4+1?

Overrasket og glad over læreviljen spretter jeg bort og setter meg helt inntil ham, fortsatt med mobilen i hånda. Fortsatt med mobilen i hodet.

– Ja det var et godt spørsmål, gutten min! Skal jeg vise deg det? Se her, sier jeg og holder frem mobilen.

Ivrig etter å lære bort flikker jeg gjennom sidene for å finne kalkulator-appen og gjør meg klar til å innta rollen som mattelærer.

Men på den tiden det tar meg å finne frem riktig app, har han brukt tiden på å tenke.

Og før jeg rekker å åpne kalkulatoren ser han på meg, strekker fem fingre i været og spør ydmykt:

– Fem?

Og det var først da det slo meg at det var på høy tid å legge bort mobilen for resten av dagen.

 Å velge kalkulator fremfor å telle på fingrene… #hjernestreik

/ God mandag!

* Følg Mattehjerte på Facebook *

Kjenn litt på denne følelsen:

Du sitter i bilen en varm sommerdag. Litt for varmt egentlig. Bilen er tettpakket fra gulv til tak og mens du sitter der og småsvetter, titter stresset på klokka og prøver å holde skjemaet, begynner trafikken rundt deg å tetne til. Først litt, så mye, så helt stopp.

Rundt deg står bilene og freser, tettpakket som sild i tønne så langt øyet kan se. Feriekøen er et faktum.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Og DA først har babyen i baksetet fått nok. Hun begynner å grine så mye at lakken på bilen flasser, trommehinnen smeller som en smellbongbong og hvert eneste brøl senker stemningen i bilen med 10 hakk. Og det er langt igjen.

Langt.

Deilig da!

I sånne stunder tror jeg faktisk det er helt normalt å tenke: “Nei, jeg bare setter på håndbrekket og går meg en tur jeg. Eller hiver meg i havet, alt ettersom”.

Men det er jo ingen som sier det. Nei da, for hva sier man når man endelig kommer frem? “Jo da, kjempefin tur. Det blir jo litt livlig i baksetet til tider, men det går så fint så”. Eller enda verre: “Barna våre elsker å kjøre bil de.”

Hvorfor kan ikke noen bare for en gangs skyld si det som det er?

Hei, vent nå litt, jeg har jo en blogg, jeg kan jo si det som det er. Og det gjør jeg gladelig! Så, here goes:

Det er helt balle! Man blir sittende og angre på at man dro og forbanner at man ikke bare løy på seg en dobbeltsidig høysnue og ble hjemme.

Jeg tenker gjennom alle tingene jeg har hatt lyst til å gjøre det neste halvåret og setter et eneste stort rødt kryss over hele kalenderen.

For mens jeg satt der langs E6 i går og stampet, slo det meg: Det blir ikke så mange flere slike bilturer i sommer. Om mulig, ingen. For når ingenting funker og man blir sittende å høre på grining og skriking mil etter mil, begynner man å spørre seg selv: Er det egentlig verdt det?

6 timer med dette for å møte Kaptein Sabeltann? Kjøss meg!

Sorry mate, ikke i år. (bilde: Dagbladet)

Men folk er forskjellig. Mange barn elsker å kjøre bil, andre ikke. For oss var det aldri noe problem med førstemann, men andremann derimot … not so much. Hjelper ikke å stoppe heller, fortsatt like langt til mål. Og da er det ikke så mye man kan gjøre. Eller jo, man kunne jo bare holdt seg hjemme fra start.

Jeg innser at å foreslå noe sånt får meg til å høres ut som verdens kjedeligste person, men den som ikke har sittet et par timer i saktegående kø med et utrøstelig barn i baksetet som skriker så man får tinnitus, hjerteflimmer og stressflass vil aldri forstå.

De andre vil forstå. Så altfor godt.

Og til dere vil jeg si: Nei, det er ikke bare dere som har det sånn. Nei, det er ikke sånn at alle andre får det til. Det er bare sånt man ikke snakker så høyt om.

Så får man velge om man skal trosse barnets hat til bilen og hardnakket stå på sommerens reiseprogram, eller vurdere å kutte det ned til kun det mest nødvendige. Etter helgens strabaser går vi for sistnevnte. Så sorry Herr Sabeltann, vi blir nok ikke fullverdige medlemmer av sekta di før neste sommer. Eller neste etter der igjen.

Det var litt av et tankekors forresten. At det sitter tusener av barnefamilier i Kjuttavika hver sommer som har hatt en helt forferdelig reise, angrer på at de dro og gruer seg til turen hjem igjen. Men det er det jo ingen som vil fortelle deg, kjære kaptein, for samme hvor ille kjøreturen er, så er jo svaret uansett alltid det samme:

– “Gikk kjøreturen fint da? Mye trafikk eller gikk det greit?”

– “Jo da, kjempefin tur. Det blir jo litt livlig i baksetet til tider, men det går så fint så.”

For sånn er det jo for alle… yeah right.

/ God tur!

* Følg Trafikkhjerte på Facebook *

I går var det endelig tid for et storinnrykk til storbyen med hele gjengen.

Full av optimisme og iver gåsestappet vi bilen og feis i vei. Ja forresten, hva er greia med at bilen blir akkurat like stappfull uansett om man skal være borte i 3 uker eller bare 5 timer? Eneste forskjellen er jo mengden bleier og reservebodyer.

Før kunne man på fem minutter gå fra å sitte i sofaen uten planer til å være ute av døra, i bilen, på vei til en spontan opplevelse til hvor som helst i verden. Nå tar det jo halve dagen bare å komme seg på butikken.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men okei, samme det, hvor var vi? Jo, Oslo!

Klar for nye eventyr!

Både jeg og frua har begge bodd i Oslo i mange år i de glade studiedager, men etter at vi flyttet ut har vi liksom mistet den vibben. Jeg kjenner at jeg ikke har den samme Oslo-coolheten lenger og blir stresset bare jeg nærmer meg Ring 3.

Og når vi endelig kommer oss inn i bykjernen føler jeg meg som en av de indianerne som aldri har sett andre folk før og kaster spyd etter fly.

That being said så er det herlig å komme seg ut av huset også, spesielt på en dag som i går når Oslo viser seg fra sitt aller flotteste. Grønt og frodig overalt, lukten av nytrukket kaffe på hvert et hjørne og en hærskare av hippe skjegg, Elton John-briller og rare hatter som hilste oss blidt velkommen. Og en tur i Mathallen er aldri feil!

Pulled Chicken-burger og rabarbralimonade – YUM!

..og selvfølgelig ei kaffitår.

Fersken hanket inn litt ost for å kose seg på fredagskvelden.

Mens plutten var mest interessert i is. Bombe.

Turen i går handlet egentlig mest om å reise inn for å feire en som virkelig fortjener det og derfor må jeg legge inn et par skrytebilder her i honnør til tante T som nå er vaskekte arkitekt og imponerte fletta av alle som kom for å heie på i går.

Bare laget et helt kvartal i papp.. Im. Po. Nert!

.. og disse minimøblene (typ 5 cm). Ser jo helt ekte ut!

Og etter seremonien var det opp til tante og onkel for fest og feiring. Og kubb!

Men etter en lang og hyggelig dag i Oslo var det endelig på tide å sette snuta hjemover og.. vel.. Selv om besøket i Oslo var trivelig, kan jeg ikke si det samme om verken kjøreturen til eller fra. Fyf…

For nei, det er ikke nødvendigvis bare hyggelig å være på biltur med barn. Noen ganger er det rett og slett helt jævlig.

Og DET kommer det eget innlegg på i kveld 😉

/ God lørran!

* Følg Oslohjerte på Facebook *