Så her står vi på vei til å reise til mitt barndoms ferieparadis. Hytta i Kongsvinger.

Der hvilepulsen lever og kroppen kan lade.

Rolige dager uten vann og strøm. Internett finnes bare 200 meter opp i skogen, oppå en stor stein.

Skog, vann, stille.

Sjelepleie av ypperste sort.

Men først må det pakkes. Og for et rotehue som meg, så er det som å dra en rusten ostehøvel opp og ned langs sjela.

Ikke bare skal vi pakke for hyttetur, vi vet ikke helt hvor lenge vi blir borte, vi skal overnatte et annet sted etter det igjen og så skal vi på Tusenfryd! Asså, det blir tre pakkinger i én og jeg vet knapt nok hvor huet mitt sitter.

Så akkurat nå vurderer jeg å ramle i trappa og ljuge på meg på et par skader, bare så Christina kan ta all pakkingen for meg. Og så blir jeg brått mirakuløst frisk igjen og kan si at jeg har møtt Jesus. Vinn-vinn!

Christina får ryddige bager og full kontroll, jeg slipper å pakke og Herr Christ får en ny følger på facebook 😆

Bah.. Okei da. Jeg får vel bare krype til korset (pun intended) og gjørra det sjæl. Kom igjen Peter, dette klarer du, barndomsparadiset venter 😊

/ Vi blogges! (fra hytta steinen oppi skævven) 😄