Så er vi endelig her. Der barndomsminner blomstrer.
Hver gang jeg er her, slår det meg hvor fantastisk det er å ha et sted som dette. Der hvilepulsen trumfer bredbånd. Der vann hentes i brønnen og utedoen regjerer.
Det er først når jeg er her at jeg skjønner hvorfor folk mediterer. Folk som ikke har et sted som dette. For om det finnes et sted man går til i sitt innerste indre når man sitter med beina i kryss og mediterer seg tilbake til steinalderen, så må det være et sted som dette.
Innsjø, trær og fint lite annet. Dagene går med i søvnig tempo, leke med barna, plaske på vannet, tur i skogen og kaffe på terrassen. Kaffe i lange slurp mens lomen uler på vannet og småfisken spretter.
Det er som om snorene som holder skuldrene tett oppunder ørene klippes og brått faller de ned til rundt skulderhøyde igjen.
Og nå som sommervarmen har funnet mesterskapsformen, går det opp og ned av vannet i skytteltrafikk. Store som små.
Og det er magisk. Puste med magen, smile med sjela. Bare et lite avbrekk for å nyte rolige dager, finne seg sjæl og glede seg til å ta fatt på hverdagen igjen.
Men ikke enda. Først skal livet nytes i meditativ tilstand og harmonisk ro.
/ Mitt stille vann ❤️
Hva er egentlig lomen, bortsett fra ei bygd i Valdres?
Lom er en fugleart. Her oppe er det Storlom og den lager en helt fantastisk lyd når den ligger og gauker på vannet 😊
For en nydelig plass🤩❤
For en nydelig plass🤩❤
Ah ja det er helt fantastisk her 😊😊 Ha en fortsatt fin sommer!
Tenkte at dette så ut som Bæreia, men da du nevnte lomen var jeg sikker 😅 Helt enig at det er verdens beste sted, hilsen de på øya 😀
Haha, så moro! Sitter og ser på hytta deres nå, alltid vært misunnelig på den beliggenheten der 😊 Verden er jaggu ikke stor, hihi. Vært noen helt fantastiske dager her nå, men i dag slo regnet inn, så da blir det Chattaberg 😄