I går var vi på sykkeltur med gjengen. Mamma, pappa, lillesøster, storebror. Og bamse.

Bare en liten tur for å kjenne litt på livet. Lukte på sommeren og strekke på beina. Og kjøpe is i kiosken på stranda.

For det er i hvert fall et av mange gode barndomsminner fra glovarme sommerdager. Få penger av mamma og tasse opp til kiosken. Knuse noen kongler under tærne underveis. Stå der og se på den store tavlen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Telle penger og steke i solen. Solkrem, iskrem og lukten av pølsegryte.

Sommer.

Men da vi kom frem til kiosken på stranden i går, var den stengt! Skandale!

Ikke bare hadde vi lovet barna is, men også pappa var blitt lovet is. Og han hadde gledet seg.

Søren. Også storebror som hadde syklet seg svett hele veien dit, med lovnaden om is hengende foran seg som den ultimate gulrot.

Hva gjør vi nå?

Ja, selvfølgelig! En rask telefon. En tommel opp. Et lunt smil mellom mamma og pappa.

Det er stunder som det man minnes hvorfor man flyttet fra Oslo til Larvik. For kiosken er kanskje stengt, men oldemor er åpen 🙂

Opp på sykkelen igjen, trille noen få hundre meter og bli møtt av et kjempestort smil.

En varm klem.

En kopp med kaffe.

Boller.

Småprat.

Og båt-is.

/ Neste gang dropper vi bare kiosken og sykler rett til oldemor 🙂

Vi sitter ved frokostbordet og spiser. Utenfor herjer uværet. Vinden hamrer på vinduene som med trommestikker.

Christina leser en sak om at folk i Bergen oppfordres til å binde fast trampolinene sine.

Vi titter ut på vår egen. Fortsatt representert i sitt hjørne av plenen, men den kraftige vinden deler ut spark og slag i tette byger.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Trampolina nekter å gi seg, men huset er i ferd med å skli av grunnmuren som et speilegg på teflon.

Vi hiver i oss frokosten og suser av sted.

Licensed from: Buckley / yayimages.com
 

På vei til barnehagen og det blåser så asfalten flagrer. Kirkespiret truer med å ta til himmels og bilen danser som et flagg i vinden.

Regn også nå. Sidelengs regn som pisker så voldsomt mot bilen så jeg synes synd på lakken.

Vi kommer over en liten høyde og da åpenbarer det seg et landskap som tatt ut av en apokalyptisk dommedagsfilm. Ravnsvart himmel og trær bøyd til bristepunktet

Det regner katter og hunder, det pisker, det blåser. Det er storm, det er orkan, det er-

– Pappa?

– Ja, gutten min?

– Nå er det skikkelig Drygolin-vær ass!
 

/ Reklame på youtube funker, si 😆

Tenk å være så stor, men likevel så liten.

For du er stor. Kjempestor! Løper som en vind på fotballbanen og rekker opp til yoghurten selv. Trenger ikke krakk for å pusse tenner og har snart tatt igjen mamma i skostørrelse.

Det har begynt å føles rart å kalle deg et barn, for du er jo ikke bare et barn. Et barn var du i fjor. Nå er du mer som et barn i et tidlig forstadium til å være ungdom. Et ungdomsbarn.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Du er stor.

Men du er også liten.

Du rekker ikke alltid helt opp og trenger hjelp med lissene. Du kommer til meg når du har vondt og du vet ikke alt. Ikke enda.

Du kan lese mange ord, men ikke de veldig lange som pappa kan.

Jeg kan fortsatt løfte deg opp og sette deg på skulderen, jeg kan fortsatte rundspille deg med en fotball. Hvis jeg vil.

Men det kommer en dag da alt det der vil snu. For du er fortsatt liten, men for hver morgen som gryr blir sokkene litt trangere.

Og det er fantastisk å få være med på reisen. Om enn mer og mer på sidelinjen.

Før var jeg stjernespilleren i livet ditt.

Nå står jeg på tribunen og heier.

Og håper at du vil legge merke til meg.

Jeg skulle bare gå gjennom bildene fra ferien, da jeg oppdaget at det var flere bilder der enn jeg hadde trodd. Veldig mange flere.

Og da kom jeg på at jeg jo har sett barna løpe rundt med kameraet i ferien…

Trodde vel egentlig ikke at de faktisk knipset bilder, men 350 bilder kan ikke ta feil. “Noen” hadde visst tatt seg friheten til å tjuvlåne pappas kamera og knipse frenetisk som rabiate paparazzier.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå har jeg gått gjennom alle sammen og fra en bukett av bilder hovedsakelig dominert av uskarpe bein og takbjelker, kan jeg herved bringe dere barnas beste bilder fra ferien 🙂

“Øy, hva er det du..?” *knips*
 

Pappa fersket i scrolling mens storebror leker frosk x-)
 

Frosken spretter av gårde
 

Ørten vinglass senere… x-)
(Til info: Kun brukt til vann og juice altså)
 

Rumpe og sko
 

Rumpe og sko 2 (ukjent rumpe, for øvrig)
 

En fornøyd kelner
 

Jävlar, vad du är duk-tig
 

Caps-lek: Liten snupp
 

Caps-lek: Stor plutt
 

*sjekker været*
“Men i helsike, det er jo varmere i Bergen enn her?!”
 

Asså.. 😂
 

Torre Del Mar fra lillesnupp-perspektiv
 

På tur med dukka <3
 

Jeg sitter på kontoret og taster på turet. En solfin dag, en sommerdag.

Så plutselig et dunk.

Selv med hodetelefoner og høy musikk på øret, kjenner jeg det. Det rister.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så blir det borte igjen.

Sikkert ikke noe, tenker jeg og jobber videre.

Så skjer det igjen. Det rister i setet og oppover ryggen. Kaffen slår ringer i koppen og skjermen danser på pulten. Kjenner igjen følelsen fra da jeg var i Japan i for 12 år siden. Jordskjelv.

Jeg pauser musikken og river av meg headsettet. Den fryktinngytende lyden slår til igjen og denne gangen hører jeg den bedre. Et voldsomt knas som om et metallbor knuser seg gjennom stein.

Jeg sjekker nettet, ingen rapporter om dinosaurer på rømmen eller kometregn i apokalyptiske proporsjoner.

Jeg løper ut for å spørre Christina.

Og da ser jeg det.

Gulrøtter.

Sukkererter.

Knekkebrød.

Og et lyshåret bråkehue som sitter og knaser så håret blafrer og vinduene skjelver.

Selvfølgelig. Det hadde jeg glemt. Jeg er jo gift med et bråkehue.

For når min kjære, vakre, flotte, søte, lille kone, spiser mat som krever litt innsats, slik som gulrøtter og knekkebrød, er det bare å hive seg på bakken og ta dekning.

For hun har altså et hode som bråker noe så infernalsk når hun spiser at det kan få flyalarmen til å gå av!

Det er som om hver eneste tann er en forsterker og hodet er en massiv høyttaler. Sammen sprenger de lydskalaen som anlegget på en russebuss.

Og det hadde jeg helt glemt der jeg satt på hjemmekontoret og klamret meg til lamper og pc-skjermer for at ingenting skulle gå i bakken x-)

/ Love ju, lille bråkenøtt 🙈😆
(..sa han og redde opp gjestesenga for natten)

Visse ting kommer aldri til å endre seg x-)

Jeg husker det godt fra min egen barndom.

“Her har dere én flaske på deling, vær så god”

Så begynte møysommelig måling.

Litt i det ene glasset, litt i det andre. Litt mer her, litt mer der. Flasken begynte å bli lettere, nå gjaldt det for alvor å være stø på hånden.

For når én flaske skal deles på to, må ikke en millimeters millimeter av en dråpe være skjevt fordelt.

Og det har ikke noe å si om det er 30 grader ute og den iskalde drikken blir lunken i prosessen; det MÅ være likt.

For gud forby at man heller i to glass, også viser det seg at den andre får en halv dråpe mer enn deg.

Gud. Forby.

Så det helles. Først en del, så litt, så bittelitt og helt til slutt: Én dråpe av gangen. Helt til begge glassene er helt identiske. Da først er det greit.

Sånn var det da jeg var liten, sånn er det i dag.

Fra bror til søster, fra venn til venn.

Vi kan godt dele, går kjempefint det, men får du én dråpe mer enn meg…

da blir det et helvete x-)

Da vi dro fra Norge var det sydenvarmt.

Hver dag var en stor oppvisning i sol og sommer. Aldri vært så varmt før, ingen forsto noe som helst.

Da vi landet i Spania, var det.. kaldere.

Skyer på himmelen, mye vind og behov for lange klær. I Spania.

Og hele ferien har forløpt seg sånn. Mens vi har klamret oss fast til palmer og parasoller for ikke å blåse bort, har nettavisene vært fylt med svette fjellaper langs norske strender.

Hver dag. Glovarmt. Rekordvarmt. Folk har regelrett smeltet bort i solen!

Samtidig har vi hatt typisk norsk sommer i Spania, der vi har stått i langermet genser og snakket med vår trofaste vaktmester Juan, som kunne fortelle oss at i hele hans 70 år lange liv, har han aldri opplevd maken. Eller som han sa:

– El tiempo es loco!

Jeg klager ikke altså, vi hadde tross alt et stort basseng å baske oss i, men bare to økter på stranda og en badetemperatur som hadde vært helt perfekt om det var snakk om temperaturen på kule-is, er jo ikke akkurat noe å skrive hjem om.

Men igjen, takket være det halvveise været, har vi fått gjort mye annet isteden. Vært på fjelltopper, utforsket huler, besøkt nye byer og gjort spennende ting.

Men etter to og en halv uke på ferie, var vi klare for å hoppe på flyet. Det har vært fantastisk på tur, men nå skal det bli deilig å endelig ta del i den norske rekordvarmen.

Men da vi endelig landet på norsk jord, kjente vi allerede idet døren til flyet åpnet seg at varmen hadde pakket sakene og reist på partytur.

Og som om ikke det var nok: Idet vi tok det første steget ut på den vinglete trappen fra flyet ned mot bakken..

… begynte det å regne x-)
 

/ God ny uke! 😊

Reklame | Unik

Sitte på stranden med tærne i sanden og spise deilig mat i varmen. Kan det bli bedre?

Det var vel egentlig et retorisk spørsmål, men svaret er nei. Det kan faktisk ikke bli bedre.

Kose seg på stranden, hytta, fjellet eller hvor enn man vil. Mat i det fri med folk man liker.

En brødbit her, en oliven der, litt brus i glasset og søl på teppet. Sånt skjer. Det er sommer det. Bryte brød og skravle, nyte livet i lange drag.

Frisk bris i fleisen og toner fra lystige fugler.

En sulten gribb går inn for landing 🙂
 

Iskald gazpacho fra frysebagen på en glovarm dag – ikke feil!
 

Trenger absolutt ikke være fullt så idyllisk heller, for en av våre rareste sommertradisjoner hjemme er å spise lunsj på en parkeringsplass. Kjøpe noe godt i butikken og spise der og da. På en gresstust i det bakre hjørnet av parkeringsplassen. Sommeridyll det også.

Men i dag var vi så heldige å ha både hav og strand til fri disposisjon.

Mens noen jobber med tænen…
 

…tjuvstarter andre på lunsjen 😉
 

Til den deilige strandlunsjen hadde vi med praktiske produkter fra Unik.

Unik er en serie praktiske og billige non-food-produkter til nesten alle formål. De har et vanvittig sortiment av forbruksvarer for alt fra klesvask og husvask, til bordpynting og lunsj på stranden. Dessuten har de nærmest alt man måtte trenge til kjøkkenet.

De har vaskekluter, tørkeruller, klesklyper, kubbelys, mikrofiberkluter, vaskebøtter, kjøkkenspray, plastfilm og mye mer.

Og for en finfin lunsj på stranden, har de blant annet papptallerkener, smoothiebeger, engangsbestikk, kopper, fruktbeger og servietter 🙂

Pappkopper, -beger, -tallerkner og trebestikk fra Unik.
 

Sjekk de raffe flamingoene!
 

Jeg liker spesielt godt at Unik har lansert engangsbestikk i tre, fremfor plast. Emballasjen er riktignok i plast, men den legger man jo bare igjen hjemme eller tar med seg når man går 🙂

Produkter fra Unik finner du hos Kiwi, Meny, Spar, Joker, Bunnpris og Nærbutikken.

Engangsbestikk i tre – smart! Kan selvfølgelig skylles og brukes flere ganger = enda smartere.
 

For tips, triks og smarte produkter –> Sjekk ut Unik på Facebook

Dette er Christina:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Christina har nå vært 2 strake uker i Spania.

Uten å dyppe så mye som en tå i vannet. Ikke i havet, ikke i bassenget.

Frisk bris, vindstille, overskyet eller sol – Christina holder seg på land.

Vurderer ikke engang å hive seg uti, bare krøller seg bare sammen som en katt på teppet og myser lumsk på alle som bader.

Dette er lillesnupp:

Hun har nå gått 2 timer uten å bade, og det må nesten være ny rekord. For hun elsker å bade! Kan ikke få nok.

Vi må regelrett fiske henne opp av vannet med håv for å få henne ut.

Og så fort hun har blitt litt tørr i luggen, er det ut igjen.

Lillesnupp elsker å bade.

Og det slår meg: Kan dette virkelig være mor og datter? Den tørre katten og den badeglade badeløven?

Det er nesten så jeg ringer Sykehuset i Vestfold og får dobbeltsjekket at Christina faktisk er barnets mor.

Men så kommer jeg på at hun har jo tross alt to foreldre…

… og da faller brikkene plutselig på plass igjen 😉

For en del år siden var jeg på guttetur i Ios. Drakk oss pære kanakas hver eneste kveld og festet hele natten lang. På dagtid lå vi utkjørt på stranden som strandede hvaler. Så var det å presse i seg noe dårlig middag og kjøre på igjen. Hver. Eneste. Dag.

En tur til Spania med familien er selvfølgelig mye det samme.

Eller ikke 😉

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For nå har vi blitt hekta på kryssord! Mine egne foreldre løser nemlig en del kryssord her nede, gjerne sammen, gjerne på stranden, og her for noen dager siden ble Christina og jeg nysgjerrig.

Så vi fant frem et uløst kryssord og skriblet i vei. For moro skyld. Kan jo ikke begynne med kryss på denne siden av AFP.

Men så skjedde det..

Instrument på 7 bokstaver.

Eksisterer på 2.

Prins Sverre (…)?

Og plutselig var vi hekta! Så nå ligger vi på teppet, skulder mot skulder, vifter med tærne og krysser i vei. Sammen. Slik gamle ektepar gjør. Og det er så trivelig!

Blir for det mest lek og moro med barna når solen steker og livet leker, men når farmor og farfar tar over som lekekamerater, hiver vi oss over pennen igjen. Plante på 3 bokstaver, Entertainer på 6.

Og vi koser oss.

Blir lite vodka red bull og skumparty til morgengry, men hva gjør vel det når man kjenner den forløsende følelsen av å endelig spikre Transaksjon på 20 bokstaver 😉