Kjære leser, det er spennende tider!

For en uke siden kunne vi endelig slippe nyheten om at Christina og jeg har valgt å forlate Egmont og Side2 til fordel for de fantastiske folka i AdLINK. Dette er et samarbeid vi ser veldig frem til, for AdLINK er en fantastisk gjeng med mennesker!

Det merket vi allerede første gang vi møtte dem. Sjeldent har jeg følt meg SÅ hjemme med folk jeg egentlig ikke kjenner. Det var som å henge med en gjeng gamle venner, og sånne folk vil man virkelig ha på laget 🙂

Men det er ikke alt..

For i kveld slipper Christina og jeg “bomben”.

Da kommer en nyhet vi har holdt hemmelig noen dager nå og det blir sååå gøy å fortelle dere!

Kan allerede nå avkrefte at det er noe nytt barn på vei, men det er derimot noe veldig spennende som jeg tror kan bli kjempemoro både for oss og dere i lang tid fremover.

Et stort prosjekt, en hårreisende impulsiv beslutning og et valg som kommer til å endre vår hverdag totalt. Så også hva vi vil skrive om i lang tid fremover 🙂

Men nå kommer det snart en dresskledd fyr hit som vi må by på kaffe og snakke med, så jeg må løpe.

“Bomben” slippes i kveld og jeg håper dere blir like gira på nyheten som vi er 🙂 🙂

Når alt er kaos, liker jeg å løpe.

Bare snøre på seg skoene og legge det bak seg. Regninger, hodebry, mailer, telefoner, deadlines, unger, kone, hund, verden. Bak meg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ingen andre enn meg og joggeskoene. En befriende følelse det er vanskelig å beskrive. Som om alt stress og mas i verden bare gir slipp. Én fot foran den andre, om igjen og om igjen til man kommer i mål. Bare løpe fra alt.

De første minuttene, mens kroppene er kald og knærne klager, er noe dritt. Da tenker man at i dag var det kanskje en dårlig dag for løping likevel. Men så blir man litt varm og kommer over den første bakketoppen, og da føles det orgasmisk.

Bekymringer slipper taket og skuldrene mister en tung elefant. Man føler seg fri og hjernen får kreativt spillerom. Plutselig renner det inn med nye tanker og spennende ideer.

Så det er mitt tips til deg. Når alt i verden bare knyter seg rundt deg og veggene kryper innpå deg og du føler for å brøle – løp.

Løp som vinden.

Hvis du ikke kan løpe, gå deg en tur. Hvis du ikke kan gå, kjør deg en tur. Rull ned vinduet, kjenn på vinden, se på verden.

Bekymringer og fastlåste problemstillinger blir som dugg for solen og plutselig kan du puste og tenke klart igjen. For noen ganger trenger man bare å få store bekymringer litt på avstand for å se hvor små de egentlig er.

Kom deg ut av huset, kjenn nye lukter, se nye trær – verden er klar for å dra deg opp av søla 🙂

Det er stunder som dette vi vil leve på resten av året. Når vinteren kommer og alt blir iskaldt og snøfreseren slutter å funke og pappa banner en hel regnbue av ord han ikke vil at dere skal høre.

Da vil vi tenke tilbake på dager som i dag. Da fønvinden kilte oss kjærlig i nakken mens vi syklet mot butikken for å kjøpe is. I shorts og t-skjorte.

Også kommer vi til å si: Det var vel ikke shorts og t-skjorte, vel? SÅ varmt kan det ikke ha vært. Må ha vært bukse og t-skjorte. Kanskje en tynn genser. Sikkert bare hukommelsen som lurer oss.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men det er ikke det.

Så varmt og deilig var det faktisk. For i dag var en sånn dag man lever på resten av året. Et Norge så varmt som man nesten aldri får det.

Og når gradestokken kryper ned mot 20 blå og man fryser ballene av seg hver gang man prøver å få hentet posten, vil si se tilbake på disse dagene og tenke at vi savner dem. Og det har vi god grunn, for akkurat nå er det fantastisk 🙂

For all del, vinteren har sin sjarm den også, men spør du meg så blir det ikke bedre enn når man kan sykle til butikken i bare shorts og t-skjorte og tro man er i Syden 🙂

/ Sommer i Norge <3

I dag skjedde det noe rart. På sykkeltur i varmen med hele familien. Shorts og kjoler som blafret i vinden, solen som stekte på nesa. Vinden som flagret lunt i håret, fuglene som heiet oss frem.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lykke. Sånn idyllisk lykke man hadde forventet å se i en reklame for Danmark. Se på denne lykkelige familien som er ute og sykler i det flotte været. Se som de smiler. Det er deilig å være norsk i Danmark, og hele den greia der.

“Jeg er en motorsykkel!” brøler 6-åringen i ekstatisk sykkel-lykke, mens han leder an i løypa.

Bak følger pappa med hjertet i halsen og bøtte på nøtta. Bakerst kommer jentene på samme sykkel. Én tråkker, den andre holder på kosedyrene. Et merksnodig lite følge, en klassisk familie på tur.

Og det er akkurat mens vi tråkker oss gjennom det varme landskapet, der korn og kirsebær vokser, og jeg kjenner at den varme sommersolen gjør meg glad langt inn i sjela, at det slår meg:

– “Hey, det er 24 juni. Bare 6 måneder igjen til jul”

Og det er ganske sprøtt å tenke på der man sykler rundt i shorts og basker seg i sommerlykke. For enn så varmt og grønt og vakkert og fint det måtte være… så er vi allerede halvveis til julegaver og gløgg 😉

Når du får en flue i munnen midt i fotoshooten x-)
 

/ Bare 6 måneder igjen – God jul! 🎅

Hva er det som skjer med meg?!

Jeg husker tiden før barn, jeg. Da jeg hadde et hjerte av iskald stein. Jeg kunne se de tristeste filmer og høre på den tristeste musikk, uten så mye som et hint av skjelving i underleppa.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var før barn, det.

Nå skal det derimot ingenting til! Kan ikke så mye som å tenke på en rørende youtube-snutt før øynene blir våte, leppa begynner å danse og knærne blir til bringebærgelé.

Og på vei til barnehagen i dag skjedde det igjen..
 

Vi nærmer oss en kirke og på avstand kan jeg se at de flagger. Jeg roper til baksetet at nå må de følge med. Sier noe sånt som at:

– “Du vet det blir en bra helg, når kirken flagger bare fordi det er fredag.”

Men så kommer vi enda nærmere og jeg ser at flagget er på halv stang. Åh..

Licensed from: Stocksnapper / yayimages.com
 

Så må jeg til å forklare at når vi feirer noe fint, da heiser vi flagget helt opp. Men når vi minnes noen som har gått bort og ting er litt trist, da er flagget bare halvveis oppe.

Da flagger vi på halv stang, for å vise respekt og fordi vi er litt lei oss.

Og da kommer det fra baksetet, ettertenksom og rolig med en barnlig undring i stemmen:

– “Når noen dør… da blir man trist.”

Og det er alt tårekanalene trenger for å sveives så smått i gang..
 

Det skyldtes ikke bare ordene, men kombinasjonen med det triste flagget som sto og signaliserte noens bortgang i nasjonens stolte farger. Også denne tynne, melankolske stemmen fra baksetet.

Peter anno 2010 ville ikke brydd seg så mye som en kvart drue, men Peter 2018 feller en tåre og klamrer seg til rattet. For det er akkurat sånne rare ting som kan bringe det tidligere så tøffe mannehjertet ned i knestående.

Jeg prøver selvfølgelig å riste det av meg og late som ingenting, de kan tross alt ikke se ansiktet mitt fra der de sitter. Men et forrædersk lite snufs avslører hele greia.

– “Går det bra, pappa?” hører jeg fra en bekymret liten stemme i baksetet.

– “Ja da”, svarer jeg, “bare blitt litt sånn.. forkjøla.”

Så går det noen sekunder og jeg tenker jeg har klart å ro det i land.

Helt til en bekymret liten stemme svarer igjen:

– “Da må du love å ta på deg en varm genser i dag. Okei?”

…og brått var forkjølelsen tilbake x-)

/ Er det vanlig å bli myk som romtemperert pudding når man får barn? Spør for en venn 😆

Jeg har en venn.

La oss kalle ham “Øyvind”.

Øyvind er hyggelig nok han altså, men det er ett stort problem med ham: Øyvind er ikke på Facebook.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvem er det som ikke er det i 2018?!

Licensed from: MaryHathaway / yayimages.com
 

Selv mine ufødte barnebarn er på Facebook!

Men okei.

Selvfølgelig må man jo ikke, men når man først skal ha tak i folk, arrangere ting, sende morsomme videoer eller finne ut når folk har bursdag – ja, da er Facebook genialt.

Men nei da, “Øyvind” trenger ikke Facebook han, for livet hans er liksom helt fint uten.

Og sånn har det seg at livet mitt, per veldig overfladisk i-landsstandard, har blitt et helvete.

For jeg har nemlig TO kompiser jeg har daglig kontakt med.

La oss kalle han andre for “Trond”.

Trond er flink, Trond er bra. Trond er på Facebook.

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

Så når vi skal kommunisere, tar vi det direkte på messenger.

Sender beskjeder, svarer med morsomme gifer og livet er topp.

Men så skal vi koble på “Øyvind” på samtalen da. Og hva skjer da? Jo, jeg må kontakte ham på WhatsApp!

Det er som å være tilbake til gamledager med fasttelefon igjen.
 

Meg:
– “Hei Øyvind. Snakker med Trond på Facebook. Klar for kino i morgen?”

Så svarer han, og da må jeg over på facebook-messenger igjen.
 

Meg:
– “Hei Trond, Øyvind er klar for kino, men kan ikke før på torsdag. Funker det for deg?”

Svar.

Over til WhatsApp igjen.
 

Meg:
– “Trond kan på torsdag, men har sett Deadpool 2. Hva tenker du om Jurassic World?”

Tilbake til Facebook.

Tilbake til WhatsApp.

Tilbake til Facebook.

Tilbake til WhatsApp.

Og sånn er det hver gang! Bare fordi han ene kjøttfransen ikke bare kan gi etter for presset.

Så, kjære “Øyvind” og alle dere som er som ham, hør min bønn:

Jeg vet at du bare tenker på deg selv, men tenk på foreldrene på fotballaget til barnet ditt. De som prøver å invitere dere på grillfest og moro.

Tenk på svigermor, som endelig har lært seg Facebook (men sliter tungt med øvrig teknologi).

Tenk på kjæresten din, som prøver å tagge deg i en sak om en romantisk tur til Paris (en tur som aldri blir noe av fordi du ikke får sett det).

Tenk på alle oss, vennene dine og familien din, som er nødt til å hoppe mellom apper hver gang vi prøver å prate med deg.

Tenk på landet ditt.

Tenk på flagget.

Tenk på Erna.

Kom deg på Facebook.

Da du snudde deg for å se på meg.

Bare sånn for å sjekke. Jeg så deg da.

Og det er jeg utrolig glad for.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg vet ikke om det betydde stort for deg. Kanskje var det stort, kanskje var det lite. Men det var noe.

Det så jeg i blikket ditt, der du sto på rad og rekke med de andre gutta. Klar for din tur til å sparke ballen. Så tittet du opp på tribunen for å se om jeg så deg.

Og det gjorde jeg.

Evig takknemlig for at jeg ikke satt med snuta klint inn i mobilskjermen akkurat da. Jeg skal ikke være skinnhellig, det kunne skjedd. Det skjer vel oftere enn jeg liker å innrømme.

Men ikke i går, heldigvis ikke akkurat da.

Ikke sikkert at det betyyde himmel og stjerner, måne og sol for deg, men det var noe med blikket ditt. Noe som sa meg at det var en del likevel.

Bekreftelsen og gleden.

Jeg var der akkurat da. Ikke opptatt med andre ting, ikke et helt annet sted.

Bare der og da, idet du snudde deg for å se om jeg var der.

Var jeg det.

Dagens stalltips: Skaff deg en kone som ikke veier mer enn du klarer å bære.

Da virker du dritsterk 😆

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

/ Kjerringa ❤️

Det er utrolig hvor lite som skal til iblant. Også så uventet! Bare et lite hint av et smil, en kommentar, et vink, hva som helst kan sette det i gang. Et snøskred av følelser som plutselig bare velter innover deg.

I går var det tennis.

Vi var egentlig bare innom hytta til svigers en rask tur for å spise søndagsmiddag à la svigermor. Nystekte kjøttboller. De beste i verden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men på vei ned til hytta ligger det en tennisbane. Den så barna og den ville de spille på. Og vi er jo lekne konkurransemennesker og ikke spesielt vonde å be, så ikke lenge etter var vi på plass. Hvite såler og flotte shortser.

Anyone for tennish?

Og jeg vet ikke helt hva som skjedde, men det var noe. Kanskje var det fordi barna elsket det. Kanskje var det fordi det er lenge siden jeg har sett Christina så sprelsk og levende. Kanskje var det fordi hun var langt flinkere enn jeg hadde trodd og faktisk kunne tenkes å gi meg mer konkurranse i en kamp enn jeg liker å innrømme.

Men noe var det.

Som plutselig gjorde meg litt forelsket.

Du vet, hverdagen er så veldig hverdagete. Opp og stå, lage frokost, kjøre barn, jobbe, hente, middag, kveldsmat, legge, rydde, natta. På´n igjen.

Så når man endelig gjør noe helt annet, ser man liksom ting i et helt nytt lys. Og det var kanskje det som skjedde. Lenge siden jeg har sett Christina sprade rundt i en fjong shorts og smelle til den stakkars ballen som om den hadde snakket dritt om moren hennes.

Og det satt av en liten sommerfugl eller to i magen. Og det er fint, for livet som småbarnsforeldre byr jo ikke nødvendigvis på sommerfugler i overflod. Det er lett å ta ting for gitt og fokusere på alt som skal gjøres.

Så da er det litt fint å se at sommerfuglene fortsatt bare kan oppstå av seg selv, fremfor å måtte jage dem frem. Og alt som skulle til var en søndagstur på hytta.

Ingen romantisk middag med store blomster og en større diamant. Bare et uventet øyeblikk i raske shortser og brått var det både tennisballer, lukten av kjøttboller og kjærlighet i luften 🙂

❤️

Etter nesten 5 år er det kroken på døra 😮

Licensed from: phovoir / yayimages.com
 

Jeg husker så utrolig godt den første gangen de ringte. Det var i slutten av september 2013.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg var på kurs i Oslo og kunne ikke tro mine egne ører.

Det er Nettavisen..? Og de ønsker å signere meg..? Som deres potensielt nye toppblogger..?!

Jeg var i sjokk. Jeg hadde blogget i litt under et år og på en eller annen måte dukket opp på radaren deres.

Det var smigrende forbi fatteevne, men en liten stemme i hodet mistenkte at det måtte være noe lureri på gang. Dette kunne vel ikke være mulig?!

Men jo da, uka etter troppet jeg opp på kontoret, ble servert kaffe og lovord, og så var man plutselig signert. Med kontrakt og agenter og hele pakka. Det var stort. Vanvittig stort!

Men nå er det altså over. Dette er min siste kveld som Side2-blogger.

Licensed from: Volodymyr Melnyk / yayimages.com
 

Det er litt trist og det er litt rart, men det er også litt fantastisk. For dette er nemlig starten på noe helt nytt!

Men akkurat det kan jeg dessverre ikke si noe mer om før nyheten slippes offsielt i morgen 😉

For deg som bloggleser vil det ikke bety stort, men i kulissene skjer det store ting. Bloggen vil gå gjennom en design-endring, så ting vil muligens bli litt hulter til bulter noen dager, men det ordner seg.

Det viktigste er at det er nye tider på gang. Og jeg gleder meg!

/ Tjoppadoodledoo!