Er det greit å gråte litt på en dag som denne?

For i dag var siste dagen du hoppet ut av den knirkete porten i barnehagen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På den andre siden av sommerferien er du skolegutt. Og jeg vet at det er en fin ting, livet som går fremover og alt det der, men likevel så sliter jeg litt med det.

Jeg husker så utrolig godt da du begynte. Det var skummelt den gangen også. Vi var så vant til å ha deg hjemme, helt for oss selv hele tiden. Plutselig skulle vi begynne å dele på deg. Mange timer av mange dager hver eneste uke. Det føltes bare så rart.

Verst av alt for deg. I starten gråt du og vi tenkte at vi nesten bare skulle hatt deg hjemme. Det var liksom så mye alt sammen. Barnehagen var et stort og skummelt sted og du var bare en liten gutt.

Nå er du større. Så veldig mye større. Snart like store sko som mamma. Og til høsten begynner du på skolen.

Vet du.. jeg tror ikke jeg er helt klar for å innse det enda.

For jeg husker så altfor godt da du først begynte i barnehagen og jeg tenkte: Her kommer du til å gå for alltid.

4 år er jo en evighet! Om fire år er det 2018. Da er det fotball-VM igjen og han er liksom.. 6 år?! Han lille bleierumpa der? Haha, nei nei, det kommer aldri til å skje. Umulig å se for seg.

Men nå er vi her.

Og jeg klarer fortsatt ikke å se det for meg.

Men jeg er utrolig stolt. Og det er fantastisk. Du er fantastisk. Bare så veldig mye større enn du var i går.

Min storelille guttemann ❤️

I natt drømte jeg om en gammel eks-kjæreste…

Jeg vet ikke helt hvorfor og det var ikke noe snuskete, men plutselig var vi bare et par igjen og alt skulle bli så bra.

Du var liksom bare ute av bildet. Barna var der da. Men de måtte jeg belage meg på å se mindre av. Ja, for det kunne tenkes at vi skulle flytte langt. Jeg vet ikke hvorfor, det var liksom bare bestemt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og det føltes så grusomt, for plutselig var jeg bare fanget i en ny hverdag jeg ikke hadde sagt ja til. Gjorde ikke vi det slutt for lenge siden? Hvordan i all verden kan vi være sammen igjen? Og ikke minst hvorfor? Det kommer jo aldri til å fungere!

Hva skjedde med hun jeg var sammen med? Og hva er dette med å flytte langt? Og ikke minst: Se barna mindre?? Hva i helvete er det som skjer?!

Da først våknet jeg til.

Omtåket, trøtt og forvirret. Fortsatt helt i ørska.

Og med en gigantisk klump i magen.

Livet mitt er i ferd med å skli ut av hendene på meg! Bli sammen med eksen og flytte fra barna – hva er det som foregår?!

Men så snudde jeg meg rundt.

Og der lå du.

Sovende, vakker, varm, god og trygg. Og da ble klumpen borte. Byttet ut med sommerfugler. Og livet falt på plass igjen.

Jeg vet ikke helt hvordan det er mulig, men jeg kan finne på å bli nyforelsket i deg igjen og igjen.

Glemmer det litt sånn i hverdagen, når ting blir mest oppussing, barneklær, middager og joggebukse, men så plutselig skjer det igjen. Skal ikke mer til enn en merkelig drøm for å innse hvor vanvittig heldig jeg er. Som har deg.

Sjeldent har det føltes bedre å krype tett inntil. Høre pusten din og kjenne varmen fra deg. Knusekose deg til du begynte å grynte som en misfornøyd gris.

Takk for at du holder ut all pappahumoren, rotet, tørrsveisen, fingerknekkelydene, de fæle crocsene og den falske plystringen.

/ Min misfornøyde gris ❤️

Klarer du å se likheten??

For etter at jeg knakk den ene fortanna på Christinas famøse kyllingsalat i helgen, har det begynt å versere rykter om at jeg visstnok ligner på en ikke helt ukjent person fra en ikke helt ukjent film.

Selv er jeg selvfølgelig helt uenig.

Kan ikke fatte og begripe hva folk snakker om.

At jeg liksom skal ligne på Jim Carrey i Dum og Dummere?!

Pøh, det er det dummeste jeg har hørt.

Og bare for å bevise hvor lite vi ligner: Her er et skjermbilde fra filmen og så et tilfeldig bilde av meg, så kan du se selv.

Dette burde raskt og effektivt på slutt på alt dette tannløse vissvasset.

Så altså..

Jim Carrey (Lloyd Christmas):

(skjermbilde: youtube.com)
 

Peter Kihlman (Pappahjerte):

/ Well, g´day, mate! Let´s put another shrimp on the barbie x-)

* Følg Jim Carrey-hjerte på Facebook*

Jeg trodde ALDRI at det kom til å skje. Helt til det skjedde.

Ikke la nøkkelen stå igjen i dodøra, pleier Christina å si. Barna kan låse seg inne.

Yeah right. Hvorfor i all verden skulle de låse døra? Ikke bare det, men hvis de først har klart å låse døra, kan de vel like enkelt låse den opp igjen? Hysteri, har jeg alltid tenkt. Men viktigst av alt er husfreden og derfor har jeg alltid hengt med på notene.

Men i helgen var vi på hytta og glemte helt å tenke på det. Og da skjedde det.

Det jeg ikke hadde trodd at skulle skje på en million år eller mer.

Barn. Do. Nøkkel. Klikk. Skrik. Panikk.
 

Da først forstod jeg greia.

For når du står på utsiden av en låst dør og hører den hikstende gråten til et panisk barn, rekker du å få ganske dårlig samvittighet.

Og alt du kan gjøre er å tenke: Hva gjør vi nå? Hva i helvete gjør vi nå?!

For å besvare mitt eget spørsmål fra tidligere: Nei. Bare fordi barnet klarer å låse døra, betyr ikke det at de klarer å låse den opp igjen. For å låse opp igjen er gjerne tyngre og krever en annen teknikk. Og det er ikke alltid så lett å forklare gjennom veggen til et barn som er redd og forstyrret.

Jeg tenkte at jeg skulle klare å lose henne til å klare å låse opp døra igjen, men det tok ikke mange forsøk før jeg innså at det var nytteløst. Det gikk rett og slett ikke.

Og greia med en slik situasjon er at man sjeldent har en god plan B. Det eneste jeg kunne tenke på var å bryte opp døra. Hente et brekkjern og brekke den opp. Men jeg har brukt 7 lange år på å etablere et godt forhold til mine svigerforeldre. Jeg er ikke veldig lysten på å gjøre dodøra deres til pinneved.

Men desperate tider krever desperate tiltak. Hvis ikke..

Det var da vi kom på vinduene. Kan det virkelig være mulig? Jeg løp rundt, men haspene var på. Kunne det være mulig å be om et ørlite mirakel da?

– Hører du meg? Okei, gå bort til doen, legg ned lokket, stå på doen og åpne vinduet.. Klarer du det?

Tassende føtter..

Lyden av dolokket som smeller ned.

Planen fungerer! Men de gamle vinduene da? Lar de seg i det hele tatt åpne? Jeg løper ut og rundt hytta.

Der møter det meg et fantastisk syn:

Den klemmen mellom mor og datter da de endelig ble gjenforent, må være tidenes lengste og hjerteligste <3

Så heldigvis slapp vi unna med skrekken, men la dette være en lekse til oss selv og andre: Ta ut nøkkelen og legg den høyt når du er ferdig på potta.

Ikke bare kan det redde deg fra en skummel og vanskelig situasjon for barnet ditt, men det kan også spare deg for en kliss ny dodør 😉

Se FØR-bildene før det er for sent 😉

For endelig skal huset shines og fikses før visning og salg, og det første på agendaen er å male gjesterommet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så si farvel til 90-tallet, for nå går korken av malingsbøtta. Og det beste av alt: JEG har valgt farge!

Og det kan bli mildt sagt spennende, for er det én ting jeg er spesielt dårlig på, så er det fargevalg.

Skrev jeg spesielt? Jeg mener eksepsjonelt. Fremragende. Sensasjonelt!

…dårlig.

Jeg er ikke fargeblind eller noe, jeg har bare et øye for farger som en dypvannsfisk.

Jeg ser ikke hva som passer sammen, jeg aner ikke hva som blir stygt eller fint. Jeg ser bare farger.

Blå, grønn, rød og resten. Om noe er “et hint av okergul på en lun sommerkveld” eller “blågrønn som en lunken innsjø” sier meg ingenting.

Derfor blir det ekstra spennende når jeg nå har gått hen og valgt farge på gjesterommet. Alene.

Og kanskje ekstra spennende fordi han kisen i butikken ga meg feil farge!

Jeg hadde nemlig bestemt meg for en farge jeg hadde trua på, men i praten om farger og fargevalg må han ha hengt seg opp i det første jeg sa, som var:

– “Jeg gidder liksom ikke å ta XXX, for den har jo alle nå”.

… men den ble det x-)

Og som den mannen jeg er, så velger jeg selvfølgelig da å bruke den fargen, fremfor å kjøre hele veien ned til butikken for å bytte spann.

Men.. det har jeg ingen planer om å fortelle til Christina 😉

Det blir uansett bedre enn fargen som er der nå, som i et interiørblad kunne blitt beskrevet som: “rødvin møter pizzasaus for fyllefest”.

Kontor, treningssenter og gjesterom – alt i ett!
 

Så får det bare stå til. Briste eller bære.

ETTER-bildene kommer så snart rommet er malt 🙂

…og Christina ikke er til stede for å arrestere gubben for hårreisende fargevalg før bildene er spredd på nett x-)

Fortanna er med!
 

/ Hei, du gamle malekost, la oss hooke 🙌

* Følg Malehjerte på Facebook *

Du vil IKKE tro hva som skjedde under middagen i dag 😆

Så der satt vi da.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I solskinnet og spiste middag.

Rester fra i går, digg nok det. Mors hjemmelagde kyllingsalat til de voksne, lomper med smeltet ost og skinke til barna.

Bare oss fire på hytta for helgen, koser oss i solen og nyter dagene i lange drag.

Livet smiler og alt er på topp. Ting er perfekt.

Nesten for perfekt…
 

Når plutselig:

KNAS!

BREKK!

Etterfult av et raskt:

– “Å faen..”

Og vips, så var den overdrevent perfekte harmonien brutt.
 

Så, kjære Christina,

Neste gang du renser kylling…

Sjekk etter bein!
 

Med vennlig hilsen,
Fortanna som knakk

* Følg Kyllinghjerte på Facebook *

Ææææsj!

Da vi skulle spise frokost i dag, oppdaget vi noe utrolig ekkelt. Vi har fått mus på hytta!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi har ikke funnet musebæsj, hørt krafsing i taket eller piping under plankene, men da jeg ba om å få osten sendt over bordet under frokosten, oppdaget jeg at det var blitt tatt et stort jafs av den nye osten.

Klassisk museoppførsel!

Sett ut feller!

Køp en katt!

Ingen stjeler av pappas ost uten å få svi for det!

Jeg skulle akkurat til å ringe skadedyrkontrollen, da jeg tok en titt på den andre siden av bordet…

/ Avbestill katten, vi har en mus med melketenner 🐭

Kom igjen, nå må vi dra!

Ta på deg skoa!

Finn sekken din, hent maten til Teo, kom her, gå dit, gjør ditt, gjør datt og KOMIGJENDA!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er avreisedag og pappa er stressa. Igjen. Som alltid.

En urealistisk forventning om å reise urealistisk tidlig, har blitt til en veldig reell forsinkelse. Hadde det vært opp til pappa hadde vi reist lenge før frokost. Men pappa har jo ikke planlagt. Pappa vil bare på hytta. Ligge og brune flesket i solen, men pappa har ikke tenkt.

Solkrem, badetøy, mat til flere dager. Hundeposer, hundemat, tannbørster og sengetøy. Ingen av disse tingene har pappa tenkt på. Men alt må med.

Og først av alt må vi spise frokost. Så må vi lufte hunden, så ringer det fra jobben, så må vi ringe mormor, så må vi pakke, så er barna ute og leker i hagen og plutselig var det tid for lunsj.

For når en liten familie skal ut og kose seg, ja da tar det tid. Selv om turen er kortvarig. 2 dager eller 2 uker har ingenting å si, hele huset må snus på hodet. Er turen kortvarig nok, kan pakkingen faktisk finne på å ta lenger tid enn selve turen x-)

Og midt oppi noe sånt står vi nå.

Og det én gang så rolige pappahjertet har blitt et turbodunkende stressehjerte. Og han svetter.

Vet ikke hvorfor, men når tiden tikker av sted, blir hvert minutt som en time. Jeg ser for meg alle som ligger og koser seg på stranda og har den beste tiden i sitt liv, mens vi sitter fast her med snuta i toalettmappa.

Så jeg stresser. Og maser. Og er generelt sett litt ugrei. Pisker opp stemningen og oppfører meg som en russisk håndballtrener. Maser på innpust og utpust.

Kom igjen, raska på, raska på! Nå må vi dra, kom igjen!!

Men når vi så endelig kommer frem..

Hva skjer da..?

/ Tar på å stresse gitt 😆

* Følg Stressehjerte på Facebook *

Mitt nye liv som handyman fikk en utrolig dårlig start…

For her skulle jeg liksom starte et nytt og bedre liv. Som handyman! Voksen nå, klare seg selv. Derfor suste jeg innom fikse-og-ordne-butikken for å kjøpe litt maling.

Ikke noe fancy, bare litt enkel hvitmaling for å male over en liten rift i en dør. Ingen stor sak, men greit å få fikset.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så jeg valset inn i butikken.

Fant malingsavdelingen.

Og der startet problemene..

For hvit, kjære leser, hvit er ikke hvit!

Å nei, du! Hvit er tydeligvis et helt slektstreff av sjatteringer og nyanser du aldri en gang har hørt om!

For der sto et spann med hvit. Perfekt, tenkte jeg. Men ved siden av hvit sto også hvit. Hæ?

Å ja, for det finnes jo selvfølgelig snøhvit og kritthvit…

Men det ender absolutt ikke der.

For ved siden av der igjen sto et spann med hvit spesifikt for vinduer. Men da fantes det plutselig bare én type: Hvit. Så for vinduer er det bare vanlig hvit som gjelder, men er vindu-hvit det samme som dør-hvit? Og er det da snakk om vinduer utendørs eller innendørs?

Jeg mistet umiddelbart alt av selvtillit og gjorde hva enhver mann i min situasjon ville gjort: Jeg ringte kjæresten.

– “Skal jeg ha snøhvit eller kritthvit, mon tro?” spurte jeg frustrert.

– “Men Peter, har du ikke sjekket dette før du dro..?” spurte en lettere oppgitt stemme på den andre enden av linjen.

– “Nei, selvfølgelig ikke, jeg skulle jo bare ha hvit!” svarte jeg langt mer oppgitt tilbake. Og la på.

Tilbake i hyllene og nå var rådyrene gode. Så slo det meg: Dette er jo en alt-mulig-butikk. Kanskje jeg bør oppsøke en skikkelig byggevarekjede som har spesialisert seg på maling? Ja, god plan.

Så jeg tasset til butikken noen hundre meter ned i gata.

Det skulle jeg aldri gjort.

For der åpnet det seg en helt ny verden av maling og muligheter. Klok av skade gikk jeg derfor rett til betjeningen denne gangen.

– “Skulle hatt hvit, jeg”, sa jeg.

– “He he, sa hun, det finnes mange slags typer hvit.”

– “Ja du veit.. hvit”, svarte jeg. Som en huleboer.

– “Ja, altså tenker du kritthvit?” spurte hun.

– “Øh.. veit ikke?” svarte jeg, som en ganske alminnelig apekatt.

– “Men altså, snakker vi innendørs, utendørs, mur, vindu, lister, våtrom, dør, tak? Tenker du klassisk hvit, Chi, letthet, egghvit, bomull og eggeskall, eller mer mot greige, altså type kaldgrå, tudor, sommersne, hvit lin, teblomst og refleksjon?”

– “Greige? Chi? Tudor? Det er ikke en snakk om teateroppsetning, jeg vil bare ha hvit! Hvit som i føkkings hvit! Ikke snøkrystall, morgenfis eller isbjørnflass ? bare hvit! Hvit som i mal-den-jævla-døra-hvit! Har dere det?!”

– “Dør ja, hvorfor sa du ikke bare det med en gang? Da skal du nok ha bomull.”

…

/ Neste gang sender jeg bare Christina x-)

Hva i all verden har vi gjort?!

For plutselig sto vi der. Telefonen i hånda og SMS fra megler. Gratulerer, du har vunnet budrunden. Den ene mer sjokkskadet enn den andre. Vi har kjøpt oss hus! Hva i all verden har vi gjort?!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi har riktignok vært inne på tanken før, men vi har bare slått oss til ro med at vi har det fint der vi bor nå. Vi blir bare her.

Samtidig har vi lenge hatt behov for et skikkelig hjemmekontor. For med to surrehuer som sitter hjemme og skriver dagen lang, trenger vi en egen plass til skrivebord, stoler, regnskapspermer, printer og hele sulamitten. Gjerne også en kaffemaskin.

Så når det plutselig dukket opp et sjarmerende hus til salgs, med plass til hjemmekontor, søt hage med frukttrær, stort vaskerom, stor plass, flotte detaljer og alt vi var på leting etter, ja nei da hadde vi egentlig ikke noe valg.

Men det er galskap da. Man bruker jo lenger tid på å bestemme seg for hva slags frossenpizza man skal kjøpe til middag enn man bruker på å kjøpe hus!

Det morsomme er at vi nå plutselig har helt utrolig mye å skrive om fremover. Nå har vi jo et kjempeprosjekt på gang!

Ikke bare må vi flytte, som i seg selv er en kjempejobb med tanke på alt man har av barneleker, barnevogner, klær, møbler, bøker etc, men vi må jo klargjøre huset, vi må finne megler, vi må holde visninger, vi må selge, vi må flytte, vi må komme i gang i nytt hus.

Og det blir I HVERT FALL spennende, for huset vi flytter til er et kapittel for seg!

Til nå har vi jo bodd i et relativt nytt, nærmest vedlikeholdsfritt hus, men nå flytter vi til et eldre hus med stor tomt og en hel botanisk hage av busker og trær.

Så nå må vi bli hagefolk. Og fikse-litt-på-huset-folk. Og verst av alt: Jeg må bli handy! Kan jo ikke ringe snekker hver gang det faller ut en spiker. Så nå sitter man plutselig og leter på finn etter gode tilbud på tilhengere. Og vi har ikke hengerfeste en gang!

Så dette kan bli mildt sagt spennende 🙈😂

🎉