– Peter! Vet du hvilken dag det er i dag??

Typisk et sånt spørsmål som treffer deg i magen som et hestespark. For jeg hadde ingen aning. Virkelig ikke.

Den første kaffen hadde så vidt begynt å sparke inn og bare en tredjedel av hjernen var på jobb.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men der sto hun. Blid og fornøyd. Og ventet på svar.

Jeg begynte å bla gjennom min digitale kalender i superfart.

Bursdag? Nei.

Jul? Nei.

Kongens bryllupsdag? Kanskje, men nei.

Men da så jeg det. Blikket hennes. Du vet, det blikket som oser av kjærlighet. Og da kom jeg på det:

20 desember!

Minnene kom strømmende på. Til den morgenen hun satt ved spisebordet i leiligheten vår på Sagene. Liten og stor med sin runde mage. Høygravid. Hun satt ved frokostbordet og koste seg. Kaffe, rundstykker og gräddost.

Så plukket hun opp avisen og fikk se en merkelig annonse..

Så ga jeg henne ringen og spurte om hun ville gifte seg med meg.

Og hun svarte ja.

Så kom Teo svinsende med ringen rundt halsen, og så fulgte tårer og latter og glede, og nå er vi kjærester for alltid.

Jeg skammet meg selvfølgelig maksimalt der jeg nå sto med kaffekoppen i hånda og klødde meg i hodet. Jeg hadde glemt en av de viktigste dagene i året! Og nå var jeg svar skyldig.

– “Unnskyld. Det er bare… litt tidlig på dagen enda. Liksom” prøvde jeg meg.

Da fniste hun og omfavnet meg i en hjertelig klem:

– “Ikke tenk på det, gutten min. Jeg husket det bare fordi det spratt opp på facebook”

Så lo vi litt, klemte oss ferdig og slang på et kyss.

Og sånn liker jeg kjærligheten. Hverdagslig og uperfekt, men helhjertet og urokkelig. For alltid ❤️

Christina, sommeren 2011 (med pluttelutt i magen)

Kona til, 2018

2011..

2018 😆

/ Ut og kjøpe blomster 😉